Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune.

Like dokumenter
SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Godeset skole KVALITETSPLAN

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Bygge kultur bygge bygd!

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Skolens strategiske plan

Bygge kultur bygge bygd!

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Løpsmark skole Utviklingsplan

Strategiplan for Vadmyra skole

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

GI TRYGGHET TA ANSVAR VISE RESPEKT

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

GI TRYGGHET TA ANSVAR VISE RESPEKT

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

Strategisk plan Garnes skule

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

INFORMASJONSHEFTE. Glede ved å mestre! GI TRYGGHET TA ANSVAR VISE RESPEKT

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

Innhold. Vedlegg

Tiltaksplan Varden skole

TILTAKSPLAN MIDTUN SKOLE SKOLEÅRET

Kvalitetsplan

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Strategisk plan for Fridalen skole

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Strategisk plan Hellen skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole

GI TRYGGHET TA ANSVAR VISE RESPEKT

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Utviklingsplan for Buvollen skole

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Trygge barn i et godt læringsmiljø

GLEDEN VED Å MESTRE!

Tilstandsrapport 2017 med utviklingsmelding Kroer skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Haugesundskolen. Strategiplan

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

HANDLINGSPLAN 2011/12

Handlingsplan for skoleåret

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Kjelsås skole

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Virksomhetsplan 2016

Sammen for kvalitet. Strategisk plan for Kringlebotn skole

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE. Mal for skoler. Del A. Status - vurdering av fremdrift og måloppnåelse

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018

PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Transkript:

Virksomhetsdokument 2016-2017 Gaupen skole, Ringsaker kommune rev.01.09.16 Gaupen skole Skolens visjon: Glede ved å mestre! Gaupen skole Ringsaker kommune. GI TRYGGHET TA ANSVAR VISE RESPEKT

INNHOLDSFORTEGNELSE: Pedagogisk plattform og verdigrunnlag 3 Om undervisning og læring 4 Målsettinger og tiltak 1. LESING 1.1. LESING I ALLE FAG 1.2. SYSTEMATISK LESEOPPLÆRING 1.3. SYSTEMATISK LESE- OG LÆRINGSSTRATEGIER 2. LÆRINGSPARTNER 3. VURDERING FOR LÆRING 3.1. HÅLVÅRSVURDERING 3.2. EGENVURDERING 3.3. LÆRINGSMÅL OG KRITERIER 4. REGNING 5. SAMARBEID HJEM-SKOLE 5.1. FORELDRESKOLE 5.2. INFORMASJON 6. LEDELSE 6.1. PALS Vedlegg Virksomhetsplanen ble satt fra 2013 til 2016. Våren 2014 og 2015 er planen justert. Målsettinger og tiltak synliggjør ønsket satsing og progresjon. Det skal også være tydelig hva målet er, dato og hvem som har ansvar. 2

PEDAGOGISK PLATTFORM OG VERDIGRUNNLAG Skolens visjon: Glede ved å mestre! GJENNOM Å: GI TRYGGHET, TA ANSVAR OG VISE RESPEKT GI TRYGGHET - Et godt læringsmiljø med tydelig læringsledelse, gode fagplaner, klare læringsmål og gode regler for hvordan vi skal ha det sammen. - Gode arenaer for samarbeid for elever, ansatte og foreldre. - TA ANSVAR: - Voksne og barn som følger skolens ordens- og trivselsreglement. - Elever som er delaktige i egen læring. VISER RESPEKT: - Behandle mennesker rundt seg slik du selv ønsker å bli behandlet. - Erkjenne og berømme hverandres forskjellige egenskaper. Videre har Ringsaker kommune uttrykt mål og strategier for Ringsakerskolen. Disse skal også synliggjøres i skolens virksomhetsplan: HOVEDMÅL FOR RINGSAKERSKOLEN: SKOLENE I RINGSAKER SKAL VÆRE LIKEVERDIGE OG FRAMTIDSRETTEDE LÆRINGS- OG OPPVEKSTARENAER. Ringsaker kommune skal gi alle elever likeverdig og framtidsrettet grunnskoleopplæring av høy kvalitet. Skolene skal prioritere opplæring i de grunnleggende ferdigheter; som å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Resultatene skal være på høyde med eller bedre enn landsgjennomsnittet. Elevene skal gis tilpasset opplæring. Elever med spesielle behov skal om nødvendig gis kvalifisert spesialundervisning. Alle skoler skal ha tilfredsstillende lokale, innemiljø og uteområder i hht gjeldende lovverk. Skolefritidsordningen SFO skal holde god kvalitet og være et reelt tilbud til alle som ønsker det. 3

OM UNDERVISNING OG LÆRING Undervisning og læring er ikke det samme. Elevenes egeninnsats i læringsarbeidet er avgjørende for at læring skal skje. Lærerne må ha en aktiv og tydelig rolle i å veilede elevene i deres læringsprosesser. Lærerne må hjelpe elevene til å lære seg å lære. Undervisning er alt læringsarbeid og omfattes av alle metoder og arbeidsformer. Undervisning består av varierte og målrettede arbeidsformer og metoder. Forholdet eleven har til sin lærer har stor betydning for læringsutbyttet. Læreren må utøve tydelig klasseledelse og etablere et godt samarbeid med foresatte og barn. Kommunikasjonen skal være preget av likeverdighet. Den sosiokulturelle læringsteorien fremhever at elevene lærer best når de selv er aktive i læringsprosessen og konstruerer sin kunnskap. Gaupen jobber som en PALS skole. PALS står for Positiv Adferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling, og er et forskningsbasert program for å styrke elevenes læringsmiljø gjennom positiv forsterkning av elevenes positive adferd overfor hverandre. For å øke læringsutbyttet er det satt i gang et systematisk arbeid for å bedre resultatene på sikt. Dette arbeidet tar utgangspunkt i statlige føringer, forskning på området samt erfaringer fra utviklingsarbeid på skoler i og utenfor kommunen. Satsingen er konsentrert rundt fagene norsk, matematikk og engelsk. Alle Ringsaker skolene har fått kompetanseheving knyttet til SOL. Dette er et dynamisk kartleggingsverktøy. Ringsaker kommune setter fokus på Foreldreskolen, og Gaupen skole har for skoleåret utarbeidet en plan for 1.til 7.trinn. Gaupen skole har etablert god praksis for å jobbet etter et Læringspartnerprinsipp. Alle elever har læringspartner og aktivitetene bidrar til økt samarbeidsevne og aktive elever. Læringspartnerprinsippet knyttes tett opp til Vurdering for læring. Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende i enhetsskolen. Alle elever skal tilhøre en gruppe og et fellesskap. I hovedsak tilpasses undervisningen denne gruppa. Men skolen må også ha et fleksibelt system der ulike gruppesammensetninger kan få tilpasset opplæring innenfor ulike fag. 4

MÅLSETTINGER OG TILTAK: områder: 1. LESING K06 «elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet.» Lesing er dermed forstått som en aktiv, målrettet og funksjonell handling som brukes i en rekke situasjoner for ulike formål. Ordforrådet beskrives ofte som en av de faktorene som er av størst betydning for elevenes leseforståelse. Å lese for å lære i ulike fag innebærer å tilegne seg de fagspesifikke ordene og faguttrykkene som ikke alltid finnes i elevenes muntlige vokabular. Derfor understreker forskningslitteraturen betydningen av å arbeide bevisst med å øke elevenes ordforråd både i bredde og dybde. 1.2 LESING I ALLE FAG Hver elev utvikler sin lesekompetanse i tråd med evner og forutsetninger. Alle lærere er ansvarlige for dette arbeidet i alle fag. Lærere jobber bevisst med å øke elevenes ordforråd i norsk både i bredde og dybde Elever bruker aktivt det engelske språk. Kriterier Bruker Kverndokkens 101 måter å lese leseleksa på. Bruker lese- og læringsstrategiene til hjelp i leseoppdrag Får leseoppdrag hjemme som bidrar til økt mestring. Kriterier Det jobbes ukentlig med «nye faguttrykk» og «vanskelige ord» (jmfr. forståelse). Snakker seg til ordforråd og forståelse. Koble ord til innhold. Lesing gjennom å skrive og skape tekster. Leseforståelse i engelsk gjennom veiledet lesing og felles lesing. Legge ut lydfiler på FRONTER Bidrar til at skolen har god skjønnlitteratur tilpasset de forskjellige trinn i engelsk. Hele året: Lærere og ledelse Hele året: Lærere Lærere ukentlig i møte med elever Lærere ukentlig i møte med elever Lærere Lærere og rektor 1.3 SYSTEMATISK LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Hver elev utvikler sin lese- og skrivekompetanse i tråd med evner og forutsetninger. Alle lærere er ansvarlige for dette arbeidet i alle fag. Kriterier Tilpassing: Vi organiserer læringsøkter i ulike grupperinger tilpasset elevenes behov. Skolen bruker SOL. Kvalitetssikring v. ledelse Hele året: Lærere og ledelse 5

1.4 LÆRINGSSTRATEGIER GODE LESESTRATEGIER GIR MER MÅLRETTET LESING Forskning viser at norske elever ser ut til å bruke et begrenset repertoar av læringsstrategier og arbeidsformer. Gode lesere kjennetegnes av å være strategiske, og de benytter seg av strategier for leseforståelse som verktøy for å forstå teksten de leser. Videre vurderer de hvilke strategier som er nyttige, de systematiserer informasjon i teksten, de stiller spørsmål til teksten når de leser, og de kontrollerer om de har forstått det nye de har lest. Elevene viser frem i læringsarbeidet sitt at de har kompetanse i å bruke ulike læringsstrategier. Kriterier Innføre de ulike læringsstrategiene trinnvis. Deler erfaringer og videreutvikler kvaliteten underveis. Lærer og elever kontinuerlig. Skolens plan evalueres hvert år. 2. LÆRINGSPARTNER Læringspartner brukes didaktisk for å involver elevene i eget og/eller hverandres lærings- og vurderingsarbeid. Læringspartner brukes som en naturlig del i vurderingshandlinger. Lærere kontinuerlig 3. VURDERING FOR LÆRING 3.1 HALVÅRSVURDERINGER Skal være forberedt av både elev og lærer. Eleven skal bidra aktivt inn i vurderingen. 3.2 Eleven skal selv være aktiv i egen læring og i vurdering av egen læring. 3.3 Vi har læringsplaner med; LÆRINGSMÅL I tilknytning til flere læringsmål har vi TYDELIGE KRITERIER som er utarbeidet av/i samarbeid med elever. Elevene har i forkant fått gjøre en egenvurdering av eget arbeid basert på konkrete kompetansemål, læringsstrategier etc. Elevsamtalen preges av faglig underveisog framovermeldinger samt sosiale mål (jmfr. Generell del av læreplanen/pals) I samtalen viser eleven skolearbeid han/hun er spesielt fornøyd med og hvorfor. Målene skal være målbare læringsmål. Læringsmålene for uka er synlig i klasserommet. For å vite om eleven er i «mål» utarbeides tydelige kriterier for måloppnåelsen. Elevene er/kan være delaktige i dette arbeidet. Til læringsarbeid kan det være en «bank av kriterier» som er utgangspunktet for å utforme kriterier (eks. framføringer skriftlig og/eller muntlig, forsøkslogg,.) Lærere og elev høst og vår Lærere og ledelse i fellestid, team-tid. Lærere og elever Lærere 6

3. REGNING Bruke resultater for å tilpasse hvilket læringsmål og matematisk ferdighet det må trenes ekstra på. Gjennomføre korte kurs i grunnleggende regneforståelse ut fra resultater fra blant annet Alle teller. Bruke Matematikkuka til å øve på det vi ser gjennom nasjonale prøver, tester og kartlegginger, at elever trenger å øve mer på. Bruke UTESKOLE til å arbeide praktisk med matematikk Bruke aktivt hjelpearket Lærere Team Felles tid Kontinuerlig 4. SAMARBEID HJEM-SKOLE 4.1 FORELDRESKOLE Foreldre erfarer at de er viktige i eget barns læringsutvikling. Skolen og foreldrene samarbeider i tråd med planen om foreldremedvirkning. Evalueres hvert år i felles/teamtid Teorigrunnlaget for Foreldreskolens innhold bygger på professorene Thomas Nordahl og Charles DeForges sin forskning 4.2 INFORMASJON Skolen har gode rutiner informasjonskanaler Foreldrene deltar i relevant evaluering. 1. trinn gjennomfører en Foreldreskole med to kvelder i august/september. Aktive foreldre som blir kjent med hvordan elevene jobber. Hvordan vi gir for får informasjon «på huset» evalueres. Endringer/forbedringer gjøres. Leder samler opp i ressursperm. Foreldreskolen er utviklet som en felles skoleplan som evalueres og videreutvikles. Hvert år Rektor 7

5. LEDELSE Ledelse gjennom planleggingsdager, fellestider, møtevirksomhet, i medarbeider samtaler og fortløpende. Ledelse stimulerer til relevant videreutdanning. Ledelse sørger for tilbakeføring i kollegiet når noen har vært på kurs. Lærere: Arbeider jmfr. PALS Ledelse i resultatmøter og evt. Oppfølgingsavtaler. Ledelse er en i en kontinuerlig utvikling. Det evalueres og endres/forberedes fortløpende hele året. 5.1 PALS Lærere jobber bevisst forhold til PALS. PALS står for Positiv Adferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling. Skolen setter av tid i felles utviklingstid og i team tid til å jobbe i forhold til PALS. Lærere styrker elevenes læringsmiljø gjennom positiv forsterkning av elevenes positive adferd overfor hverandre. Skolen bruker SWISS aktivt som bakgrunnsdata for oppfølging av elever. Ledelse gjennom avsatt tid fast i fellestid, i PALS gruppe og på team. Ha egen PALS uke på høsten i regi av lærere og 7.trinn. Ledelse Team arbeider samlet om satsingsområder innenfor regelmatrisen i et årshjul. Team VEDLEGG: For deg som leser den digitale utgaven finner du vedleggene som egne filer. ORDENS OG TRIVSELSREGELEMENT VEDLEGG 1 LESE- OG LÆRINGSSTRATEGI VEDLEGG 2 PROSEDYREHÅNDBOK - KARTLEGGING OG PRØVER VEDLEGG 3 INFORMASJONSHEFTE FORELDRESKOLEN VEDLEGG 4 LÆRINGSPARTNER VEDLEGG 5 ÅRSPLAN FOR UTESKOLE VEDLEGG 6 IKT-PLAN VEDLEGG 7 8