Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING

Like dokumenter
HISTORIEN OM TEKNOLOGI I UTDANNING

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

kidsakoder.no Tekst LAER KIDSA KODING fremtid, innovasjon, empowerment, demokrati, kompetanse, etc

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Informasjonsteknologi i skolen en historisk oversikt. Blir litt «a personal journey» Edgar Bostrøm, avd. for informasjonsteknologi

Digitale kompetanse et begrep i endring

IKT STRATEGI NES - SKOLEN

Digitalisering krever kompetanse

Digitale kompetanse et begrep i endring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER

Digital kompetanse for en grunnskolelærer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Forslag til studieår GLU 5-10 per

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

VELKOMMEN ww w w w. w ikt k se t n se t n e t r e e r t e.tno n

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

Fra forskning til praksis

Forskning om digitalisering - en innledning

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Program - Studentenes Innovasjonsseminar 2014: Learning by Googling?

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Last ned Interaktive tavler i skolen - Tor Arne Wølner. Last ned

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Studieplan 2018/2019

8/20/2012 DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER. Innhold

læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget

Studieplan 2016/2017

DIGITALISERINGS - STRATEGI. for grunnskolene i Skaun kommune

Studieplan 2016/2017

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

Studieplan 2017/2018

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena

Fra forskning til praksis

Digital kompetanse for en grunnskolelærer på trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS

Strategiplan pedagogisk IKT

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

Digitalt sårbare elever. Fredrik Manne Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?

Studieplan 2019/2020

Monica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver.

Fra forskning til praksis

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning?

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer


«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN

Advania Skolepartner Sammen utvikler vi Norges viktigste rom!

IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring. Versjon 2

THE EUROPEAN WERGELAND CENTRE

Lærerutdanning og IKT

Forslag til studieår GLU 5-10 per

Bruk av IKT i spesialundervisninga

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Skoleeiers mulighetsrom -

Oslo kommune Utdanningsetaten. Læringsbrett Ruseløkka skole

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg. Eng, Halvorsen & Løkkeberg

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum til styringsdokument 01/2013

Digitale ferdigheter i videregående skole

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I RINGSAKER KOMMUNE

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november Dosent Marit Allern

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Fremtidens klasserom og bruk av IKT i undervisningen

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Kunnskapsdepartementet. Dato: 14. november 2013 Thon Hotel Arena Lillestrøm

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

Digital tidsalder også i skolen?

Verktøy og fellesskap i små skoler

Grunnleggende ikt-kompetanse - Store muligheter for testsentre. 29. oktober 2017 Bernt Nilsen Datakortet as

Transkript:

Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING

IKT I SKOLE OG LÆRERUTDANNING

IKT i norsk utdanning St.meld. 39 (1983-84) Datasekretariat Pedagogisk programvare Forsøksskoler St.meld. 24 (1993-94) Ansvarsdeling

Norske IKT-planer Planen 1996-99 B ru ke fo r å l æ re L æ re ru td a n n i n g Org a n i s e ri n g L æ re fo r å b ru ke Te kn i kk

IKT i R94 IKT og økonomifaget på grunnkurs allmennfag

IKT i L97 Ikke IKT som eget fag IKT i fagene Økonomiske og praktiske begrensninger

Lærerutdanning: Rammeplaner for IKT for lærere IKT for lærere 1 Grunnleggende IKTkompetanse IKT for lærere 2 Utvikling av IKTsystemer, valgfag

Program for digital kompetanse 2004-2008 Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.

Nytt, enhetlig gradssystem Studiepoeng, Karaktersystem Rammeplaner Videreutdanning - lærerikt

IKT i LK06 5 grunnleggende ferdigheter IKT i fagene IKT er i alle fag og ingen steder

Rammeplan for barnehagen 2006 Diskusjoner om bør skal byttes ut med skal

Ny lærerutdanning IKT integrert i alle fag

Noen store prosjekter PILOT 93-03 læringsutbytte, systematikk LærerIKT 02-05 Lærende nettverk 04-08 InnsIKT 02-13 Osloskolene + mange små

Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.

FORSKNING OM IKT I UTDANNING

Skolefagsundersøkelsen 2009 Undersøker læringseffekten av IKT. Undersøkelsen er utført ved Høgskolen i Stord/Haugesund I undersøkelsen hevdes det at teknologibruk har mindre betydning for elevenes læringsutbytte enn lærernes fagkunnskap, og at lærernes kompetanse i de enkelte fag er viktigere enn deres digitale kompetanse.

SMIL-undersøkelsen 2013 Rune Krumsviks sammend

Monitor Undersøkelser foretatt av Senter for IKT i utdanningen siden 2003 Alle skoleslag Mest kvantitativt Viser utvikling

Vitenskapelig antologi basert på konkrete erfaringer fra Animasjonsfilmproduksjon, spill, interaktive tavler, nettbrett, blogg, wiki Omvendt undervisning, vurdering av digitale verktøy, digital dømmekraft, klasseledelse, kultur for digital kompetanse Vitenskapelig antologi med ulike faglige perspektiver på Filosofi, norsk, flerspråklighet, skriving, pedagogikk, matematikkk, musikk Tre artikler knytta til teknologi: Dia(b)log(g) som didaktisk speil Sosial tilstedeværelse i digitale læringsomgivelser Digitale didaktiske dialoger

Internasjonale effektundersøkelser Tamim et al (2011) oppsummerer 40 års forskning og hevder at teknologibruk kan forbedre både læringsutbytte og effektivitet. Lee et al (2013) trekker fram 58 studier som viser positiv læringseffekt av teknologibruk. Journal of computer assisted learning, JCAL (2013) er et spesialnummer der de peker på hvilke betingelser som må være oppfylt for at teknologibruk skal ha god effekt på læring.

Noen kritikere Geir Haugsbakk: Satsing på teknologi går på bekostning av lærerens rolle Digital skole på sviktende grunn, om nye muligheter og dilemmaer Gyldendal akademisk, 2010 Kåre Skagen: Satsing uten faglig gjennomtenkning, kontroversielt blant lærere. IKT-ideologiens fortrenger undervisningsbegrepet og lærerens fagansvar og formidlerrolle Digitalisering som statlig avdidaktisering av klasserommet, Norsk pedagogisk tidsskrift 06/2014

Bildet er henta fra P21, Partnership ofr 21 st Century learni Virker det? Du lærer ikke nødvendigvis mer norsk med word eller matte med excel Variasjon (Imsen), ulike læringsstiler (Dunn & Dunn), oppdatert info 21st century skills

TENDENSER, MOTER?

ntnu Omvendt klasserom

BYOD NMC Horizon Report: 2015 Higher Education Edition Time-to Adoption Horizon: One Year or Less Reduce overall technology spending Reflect the contemporary lifestyle and way of working Security concerns, technology gap issues, platform neutrality Users are saved from the effort and time needed to get accostumed to new devices and can therefore accomplish tasks with more ease and efficiency Less about the devices and more about the personalized content that users have loaded onto them

Spill, edutainment Educational entertainment is content designed to educate and to entertain. It includes content that is primarily educational but has incidental entertainment value, and content that is mostly entertaining but contains educational value.(wikipedia)

Lær kidsa koding Frivillig bevegelse som jobber for å lære barn IT og programmering. Nettverk av lokale grupper, privatpersoner, biblioteker, myndigheter, skoler, vitensentre og bedrifter. Målet er å øke rekrutteringen til IT-yrkene og at barn skal få mulighet til å bli skapere, ikke bare forbrukere, av digitale tjenester. Et viktig steg på veien er å få innført undervisning i informatikk i skolen. Kodeklubben er navnet på aktivitetene som barna er med på, mens Lær Kidsa Koding er hele bevegelsen som arrangerer konferanser, støtter skoler og sørger for kontakten på tvers av landet. Lær Kidsa Koding og Kodeklubben har grupper over hele Norge.

MOOC

Viktige institusjoner Senter for IKT i utdanning NJDL - Nordic Journal of Digital Literacy NKUL - Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring NOKOBIT Norsk konferanse for organisasjoners bruk av IT NERA Nordic Educational Research Association NOFA Nordisk fagdidaktikk-konferanse