Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Like dokumenter
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Risiko miljøtilstand 2021?

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Jo Halvard Halleraker

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Overvåkingsveileder for vann

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand

Overvåking av vann og vassdrag

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Overvåkingsveileder for vann

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

Norsk vann i en Europeisk ramme

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Karakterisering arbeid og resultater så s langt. Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Vannforskriften i sedimentarbeidet

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

De ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides.

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Fylkesmannen og vannforvaltningen

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen

Damtjern i Lier Dialogmøte

Fysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand

Økologisk klassifisering og miljømål

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Dokumentasjon av karakteriseringsvurderingane. Kjell Hegna Fylkesmannen i Hordaland

intern evaluering i direktoratene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Karakterisering Kvitsøy

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Karakterisering Rennesøy

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Overvåking som følge av Vannforskriften

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

HANDLINGSPROGRAM 2017

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.

Lokale tiltaksanalyser

Planteplankton og støtteparametere

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Karakterisering Suldal innsjø

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken

Miljøtilstand og miljømål i planene

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen

Vannforskriften i en kortversjon

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

Påvirkninger, tilstandsanalyse og risikovurdering av kystvannsforekomster

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Karakterisering Hjelmeland

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Transkript:

Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes - 20.-21. oktober 2009.

Miljøtilstand (2010) Klassifisering Tilstandsvurdering Standard miljømål Karakterisere Inndeling Type og kategori Belastning Påvirkninger Økonomisk analyse Utvikling 2021 Nye inngrep? Igangsatte tiltak? Endret belastning? Risiko 2021?

Inndeling av vannforekomster Kategori Vanntype Belastning Påvirkning Dagens miljøtilstand ift mål Vurdering basert på påvirkninger, belastninger og tilgjengelig overvåkning Endringer fram mot 2021 Vurdering av igangsatte og vedtatte tiltak, sektorvis utvikling, befolkningsutvikling og klimaendring Risiko for ikke å nå miljømålet i 2021 Alle vannforekomster skal deles inn i gruppene: 1. Ikke risiko 2. Mulig risiko 3. Risiko

Inndeling av vannforekomster ift: - Vanntype og belastning Justering av vannforekomstinndeling ut fra typifiserings-kriterier Typifiserte vannforekomster -Referansetilstand -Standard miljømål Typifiseringskriterier Ferskvann: Marint: Økoregion Økoregion Klimasone Salinitet Kalsiumholdighet Bølgeeksponering Humusinnhold Vannutskifting Størrelse på elvers Strømhastighet nedbørsfelt og innsjøers areal Justering av vannforekomstinndeling ut fra belastninger og tilstand Homogene vannforekomster mht. typifiseringskriterier og tilstand Vesentlige belastninger: Forurensninger Fysiske inngrep Biologiske belastninger Påvirking av miljøtilstand Kvalitetselementer Prioriterte stoffer

Miljømål for overflatevann ( 4 i vannforskriften) Risiko ift standard miljømål (Vedl V) { Tilsvarer uberørt { Lite { SVÆRT GOD GOD Moderat { MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG

God tilstand - ferskvannsfisk (Def. Vannforskriften, vedl. V) Det er små endringer i artssammensetningen og mengdene sammenlignet med typespesifikke samfunn. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser tegn på forstyrrelser - noen få tilfeller er tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos enkelte arter, i den grad at enkelte aldersgrupper kan mangle

Klassifiseringsveilederen Klassifisere Tolke overvåkingsdata Finne miljøtilstand Nåtilstand Interkalibrerte grenser Gir standard miljømål (jmf vannforskriften) Miljøtilstandsvurdering Nå ift 2021? Bruk av modeller Ekspertvurdering

Eks. fisk og vanntype spesifikke klassegrenser Aure - produksjon Sterk bestand Tynn bestand Planteplankton Chl.a (µg/l) Kalkfattig, klar Kalkrik, humøs SG/G 5% reduksjon 5 % reduksjon 2,5 7,0 G/M 40% red 25 % red 4,0 10,5 M/D 75% red 75% red 7,0 20,0 D/SD 15,0 40,0

Karakteriseringsveileder Offisiell versjon 1.0 (18.08.07) Veileder under revisjon Oppdatering Endret struktur Stokking av kapitler Nye klassegrenser Ny Vann-nett Endringer belastninger i WISE Tilpasses nettbasert veiledning om miljøtilstand Metodikk for karakterisering og risikovurdering av vannforekomster i Norge iht vannforskriften Videre prosess Innspill fra brukere (innen 15.11.09) Godkjennes av Dir gr

Metodikk for karakterisering og risikovurdering av vannforekomster i Norge iht vannforskriften Kapittel Innhold Ansvarsperson 0 Sammendrag Jo Halvard Halleraker 1 Bakgrunn og formål Andres Iversen 2 Karakteriseringsprosessen Kristina Myrvang 3 Inndeling i vannforekomster Lars Stalsberg 4 Vann nett Lars Stalsberg 5 Typifisering og fastsettelse av Steinar Sandøy naturtilstand 6 Identifisering av sterkt modifiserte Anja S. Ibrekk vannforekomster 7 Vurdering av dagens tilstand Steinar Sandøy (tilstandsklassifisering) 8 Analyse av belastninger Kristina Myrvang 9 Økonomisk analyser og trendvurderinger tom 2021 10 Vurdering av risiko for ikke å nå god/svært god tilstand Jo Halvard Halleraker

Tilstandsklassifisering Vann-nett Oppdateres jmf foreløpig nytt klassiseringssystem Klassifisering (overvåking) ift miljøtilstandsvurderinger

Karakterisering Vann-nett Oppdateres jmf revidert karakteriserings- og risikoveileder Ny gjennomgang av belastninger og påvirkninger Ift WISE Tydeliggjøre begreper, belastninger som mangler?

SENTRALE BEGREPER Som vil bli mye brukt i dette kurset.

Hvordan måle økologisk tilstand? Kvalitetselement (KE) Planteplankton Elver Innsjøer Kystvann Fastsittende alger Makrovegetasjon Bunnfauna Fisk Dyreplankton + Fysisk-kjemiske Hydro-morfologiske

Miljøtilstand Overflatevann: Økologisk tilstand Miljøtilstand Biologiske KE Hydromorfologiske KE Fysisk kjemiske KE Kjemisk tilstand Grunnvann Kjemisk tilstand Kvantitativ tilstand Kjemisk tilstand (presisering) Overflatevann miljøgifttilstand 31-41 prioriterte miljøgifter som EU skal fase ut! (øvrige inngår altså i økologisk tilstand) Grunnvann De prioriterte miljøgiftene + andre forurensende stoffer

Miljømål risiko 2021 Standard miljømål Finner dere i Vedl V (relatert til vannfasen) Klassifiseringsveilederen Øvrige miljømål Vannforskriften gir minimumskrav Andre krav, grenser den strengeste bestemmelsen legges til grunn ( 13) Beskytta områder SMVF og godt økologisk potensial (GØP) Risiko dersom ikke god/svært god miljøtilstand nås Gir ikke risiko (men kan nødvendige tiltak kan omtales i tiltaksprogram) SMVF = risiko (selv om GØP nås)

Hva med mulig risiko? Ønskelig før planene skal vedtas å avklare Risiko Ingen risiko Mulig risiko Ukjent belastning? Ukjent miljøtilstand? Manglende klassegrense Usikker utvikling Mulig risiko 22 % Prioriteringer: Få satt i gang problemkartlegging Finne lignende vannforekomst med bedre data Bruk av modeller Videreutvikling av klassifiseringssystem og nasjonale retningslinjer Fremmede arter Risiko* 27 % Ingen risiko 51 % * Innenfor

Fullkarakteriseringen og risikovurdering av alle vannforekomster (2010-12) Kontrollere riktig vanntype og avgrensing ift vesentlige belastninger Kvalitetssikre vurderinger knyttet til belastninger og miljøtilstand Vurdere risiko for ikke å nå god/svært god miljøtilstand Endringer i belastningsbildet innen fristen for måloppnåelse (2021) Manglende miljøforbedrende eller forebyggende tiltak Sentralt grunnlag for utforming av Overvåkingsprogram Tiltaksprogram Vesentlige utfordringer

Lykke til med fullkarakterisering og riskiovurdering Se mer om vanndirektivet på: www.vannportalen.no