Det korte tidsspennet- og de store sammenhengene Ungdomsskolekonferansen 2014 Line Tyrdal
Vurdering i ulike tidsspenn (Olga Dysthe) Det lange (halvår, år) Det mellomlange (bolk, 1-4 uke) Det korte (time for time)
The formative assessment hijack Long-cycle: Span: across units, terms Length: four weeks to one year Impact: Student monitoring; curriculum alignment Medium-cycle: Span: within and between teaching units Length: one to four weeks Impact: Improved, student-involved assessment; teacher cognition about learning Short-cycle: Span: within and between lessons Length: day-by-day: 24 to 48 hours minute-by-minute: five seconds to two hours Impact: classroom practice; student engagement ( Dylan Wiliam )
Hva med den generelle delen? prinsipper for opplæringen? fagets formål? grunnleggende ferdigheter?
Hvilke 7 «mennesketyper»? Et litt ubehagelig spørsmål? Meningssøkende Skapende Arbeidende Allmenndannede Samarbeidende Miljøbevisste Integrerte
Mål satt i en sammenheng Den generelle delen Det miljøbevisste menneske Formål Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling Kompetansemål observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
Mål som kjennetegn på god praksis Læreren som har en detaljert plan både for den enkelte timen og det overordnede kursforløp eller periode, og med dette har oppstilt klare og eksplisitte mål for undervisningen,oppnår økt elevlæring. ( Dansk Clearinghouse) Clarifying, understanding and sharing learning intensions ( Black/Wiliam, 1998) Del læringsmål med elevene slik at de forstår dem og vet hvordan suksess ser ut ( Hattie, 2003) Tydelige mål for timen gir elevene tro på at de kan nå dem ( Shunk, 1996) Timer med henvisning til læringsmål hadde et sterkt og vedvarende fokus på elevenes læringsarbeid ( NIFU)
Samtidig er mål muligens et av de mest misforståtte undervisningsprinsippene de siste årene? «En for sterkt målstyrt undervisning står altså i fare for å overforenkle utfordringer tilknyttet pedagogisk praksis, og kan også bidra til å redusere elevenes læringsutbytte» ( Nordahl, 2012)
Mål for timen
Mål Tenkning, refleksjon, læring Kriterier/ kjennetegn Line Tyrdal 2013
Hvor kommer målene våre fra? fra LK 06? fra hodet og tidligere erfaringer? fra den lokale læreplanen?
De viktigste læreplantolkerne......er de som lager disse. Kilde: SMUL-rapporten
Hvor detaljert? Plassere tidlege elvekulturar på kart og tidsline og presentere sentrale trekk ved dei. ( Kompetansemål i samfunnsfag 7.trinn) Mål: Plassere elvekulturene ved Eufrat, Tigris og Nilen på kart og tidslinje Presentere sentrale trekk ved elvekulturene Mål: Kan fortelle hvordan egypterne brukte vann fra Nilen i utviklingen av jordbruk Kan fortelle hav en farao var Kan forklare hvorfor religion var viktig for egypterne Kan fortelle om de noen av de viktigste gudene Kan fortelle om balsamering Kan beskrive hvordan pyramidene ser ut og hvordan de ble bygget kan skrive med hieroglyfer
LUKKEDE LÆRINGSMÅL kan gi eksempler på virkemidler i reklame kan forklare hva taushetsplikt er kan nevne eksempler på land som tilhørte Østblokken og Vestblokken under 2 verdenskrig are able to explain what the British Empire was lettere å vurdere kan nås i korte tidsspenn, kjappere tilbakemelding mer overkommelige for de elevene som sliter mest? ÅPNE LÆRINGSMÅL kan drøfte framveksten av engelsk som verdensspråk. kan lytte til og vise respekt for andres argumentasjon. kan skrive en drøftende tekst ved å bruke fagbegreper nærmere kompetansemålet kan nås på ulike nivåer mer fokus på dybde og sammenhenger unngår fragmentering og oppdeling
Å gjøre målene forståelige Omformulere ved å bruke enklere begreper Dele opp i delmål/læringsmål ( bryte ned) Å pakke ut målet ( et kompetansemål eller et delmål/læringsmål) Å gjøre det forståelig ved hjelp av kriterier/kjennetegn Modellering Ikke enten eller, prosessene kan kombineres.
Å pakke ut mål tolke sammen drøfte verdien av likestilling gjøre rede for religionenes regionale utbredelse
Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare Line Tyrdal 2010
Kjennetegn på måloppnåelse På flere nivåer? På ett nivå, utgangspunkt for tilpasning? Hva står om kriterier og kjennetegn i forskriften?
Kjennetegn på måloppnåelse På flere nivåer? På ett nivå, utgangspunkt for tilpasning? Hva står om kriterier og kjennetegn i forskriften? Det skal være kjent for elevene hva som er måla for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av deres kompetanse.
PRESENTASJON Over middels 5-6 Middels 3-4 Under middels 1-2 Du snakker fritt og uavhengig av manus. Du har god kontakt med tilhørerne. Du snakker tydelig; stemme og tempo er tilpasset situasjonen. Du er stort sett uavhengig av manus Du har stort sett kontakt med tilhørerne. Du snakker stort sett tydelig og med en stemme og et tempo som er tilpasset situasjonen. Du er avhengig av manus. Du har lite kontakt med tilhørerne. Du snakker utydelig, stemme og tempo er ikke tilpasset situasjonen. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som styrker presentasjonen Du har en variert og kreativ presentasjonsform. Du har en tydelig og godt oppbygd disposisjon av presentasjonen. Du viser deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar hensyn til de andre. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som stort sett er tilpasset presentasjonen. Du har en noe variert og kreativ presentasjonsform Du har en hensiktsmessig disposisjon av presentasjonen. Du viser noe deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar noe hensyn til de andre. Du har en lite konstruktiv bruk av tekniske hjelpemidler. Du har en ensformig og lite variert presentasjon. Presentasjonen virker tilfeldig og har en mangelfull disposisjon Du deltar lite i par- /gruppesamspillet og tar lite hensyn til de andre.
Viktig apropos til vurderingsrubrikker But the most basic error is the use of rubrics without models. Without models to validate and ground them, rubrics are too vague and nowhere near as helpful to students as they might be. Knowing the criteria is better than nothing, for sure, but it is nowhere near as helpful as having both rubric and models. (Intelligent vs. thoughtless use of rubrics and models, Grant Wiggins)
Vi kan presentere boka på en måte som gjør at tilhørerne forstår hva den dreier seg om og blir nysgjerrige på å få vite mer snakke engasjert og med entusiasme til tilhørerne kommunisere med tilhørerne med blikk-kontakt og i dialog velge utdrag som fenger og lese med innlevelse dramatisere på en måte som er relevant for innholdet og vekker interesse
Bevis på læring Når? Hvordan? Hvorfor?
Bevis på læring- i det korte tidsspennet Dialog Observasjon Kroppsspråk Oppsummeringer av timen Logg/exitlapp/miniwhiteboard gode spørsmål
Kilder http://grantwiggins.wordpress.com/2013/01/17/intelli gent-vs-thoughtless-use-of-rubrics-and-models-part-1/ Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring, NFrapport nr 4/2012 Den gode timen, NIFU 3/2013 Synlig læring, John Hattie 2013 Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole, Dansk Clearinghouse, 2008 Inside the Black Box, Paul Black og Dylan Wiliam, 2008