Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Transkript

1 Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

2 Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske læreplaner Utfordringer i forhold til læreplanene

3 Læreplanens utgangspunkt Fagets premisser? Barnas premisser? Samfunnets premisser?

4 Kjemifaget i naturfag Læreplanen for trinn har 6 hovedområder Kjemi finner vi i hovedområdet Fenomener og stoffer

5 Etter 4. trinn (utdrag) beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger (makroskopisk beskrivelse)

6 Etter 7. trinn (utdrag) beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene

7 Etter 10. trinn vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes

8 Etter Vg1 Ernæring og helse beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling

9 Vg 1 Energi for framtida forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde gjøre rede for hydrogen som energibærer

10 Veiledning til læreplanen Kompetansemål brytes ned til: læringsmål Som har forslag til læringsaktiviteter og vurdering

11 Utfordringer Kompetansemål er krevende Lærerkompetanse er heller svak i grunnskolen Det vanskeliggjør Progresjon og valg av lærestoff

12 Fagbakgrunn i lærerutdanningen Biologer (80) Fysikere (12) Kjemikere (<10)

13 Grunnskolelærer-utdanning trinn (kurs 1) har kunnskap om navnsetting, oppbygning og egenskaper hos vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette har kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå har kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser har oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene

14 Lærerutdanning påbygning (kurs 2) har kjennskap til næringsstoffer og kan sette disse i sammenheng med kosthold og livsstilsykdommer har kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå har kjennskap til sentrale laboratorieteknikker og tester med relevans til kjemi i hverdagen og miljøet har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag har kjennskap til oppbygning av viktige organiske stoffgrupper og egenskaper, samt deres betydning for levende organismer og miljøet

15 Ambisjonsnivået Komparativ studie av læreplaner i Sverige, Danmark, Finland, Skottland og New Zealand

16 Funn: Norske læreplaner har i all hovedsak et høyt ambisjonsnivå, men det er store variasjoner både innen fag og mellom fag. Det kan også tolkes slik at fordi de norske læreplanene er relativt åpne og generelle forplikter de i mindre grad og at de derved har et lavt ambisjonsnivå. Når en ser formålet i læreplanen i sammenheng med kompetansemålene er den endelige konklusjonen at læreplanene har høyt ambisjonsnivå.

17 Ambisjonsnivået Noen land har detaljerte innholdsbeskrivelser som fungerer begrensende og styrende for det som forventes at elevene skal kunne. En kan si at de norske læreplanene har lite presise innholdsformuleringer og dette bidrar til at de oppfattes som ambisiøse på vegne av elevenes læringsutbytte. Liten presisjon overlater imidlertid også mer til lærer og elev, og gir således rom for ulike tolkninger av forventet bredde i faginnholdet.

18 Metodeføringer De fleste læreplaner i fag, som for eksempel den danske, finske og skotske, stiller større krav til undervisningen. Norske læreplaner beskriver i liten grad metode Læreren kommer ikke til syne i norske læreplaner, men det betyr ikke at profesjonelle sider er underordnet, bare mer implisitte og kanskje også mer krevende fordi læreplanmålene forutsetter fortolkning og konkretisering.

19 Nordisk sammenlikning Norske og svenske læreplaner synes i stor grad å likne hverandre. Finske læreplaner vektlegger forutsetninger for å kunne lykkes snarere enn krav om resultater i den andre enden. Den finske læreplanen er den mest inputorienterte av samtlige læreplaner, og dersom en vurderer ambisjonsnivå ut i fra taksonomi i verbbruk, har de finske læreplanene et lavere ambisjonsnivå enn for eksempel de norske.

20 Forskjeller oppsummert Generelt viser den komparative analysen at reseptive verb (forstå, reflektere, utvikle), metodeføringer, og føringer for læringsstrategier kommer tydeligere frem i noen av de andre landenes læreplaner, og spesielt i de finske læreplanene. Noen land har også en tydeligere ansvarliggjøring av læreren i læreplanene.

21 Timetall Norge ligger høyt i timeressurser til samfunnsfag og religion, mens Danmark satser på morsmål, fremmedspråk og kunstfag. Finland bruker prosentvis mer tid på matematikk, naturfag og kunstfag.

22 Hvor åpen og hvor eksplisitt er læreplanen? Innhold Progresjon Helthet og sammenheng metoder: pedagogiske og fagets egne metoder Kan vi snakke om en skjult læreplan som noen avdekker og andre ikke?

23 Utfordringer Er det grunn til å endre læreplanen? I så fall: i hvilken retning? Er det grunn til å gjøre noe med timetall? Er det grunn til å gjøre noe med lærerkompetansen? Hva vil bety noe for nivået i undervisningen?