Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Transkript

1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget som anbefalte innføring av begrepet i 2003 la denne definisjonen til grunn: «..evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter effektivt og kreativt i menneskelige situasjoner». Kompetanse kommer fra kunnskaper og ferdigheter på den ene siden og holdninger og verdier på den andre siden og omfatter både sosiale, yrkesmessige- og faglige sammenhenger 2. Det handler om elevens, lærlingens/lærekandidatens evne og vilje til å bruke kunnskap i forskjellige situasjoner som et grunnlag for kreativitet, etiske avgjørelser og utøving av skjønn 3. Kunnskapsdepartementet løfter fram elevenes evne til å møte vanskelige og sammensatte utfordringer. Dette kan tolkes som utfordringer knyttet til arbeidsliv og hverdagsliv i et vidt perspektiv. For å møte disse utfordringene trenger elevene både kunnskaper, ferdigheter og 1 En skjematisk oversikt over Kunnskapsløftets deler med lenker til opplæringslov. En helhetlig forankring. 2 (Fjørtoft 2006:19) 3 (Dale og Werness 2006:18) 1

2 forståelse. Både eleven, fellesskapet og faget skal ivaretas og samtidig gi elevene et grunnlag for utvikling. Det er kompetanse og ikke løsrevet kunnskap eller enkeltferdigheter som er målet for opplæringen 4. Modell 2 En arbeidsdefinisjon på kompetanse 5 kunnskaper Ferdigheter Forståelse Hva er kunnskaper, ferdigheter og forståelse? Når en sier at en arbeidsdefinisjon på kompetanse består av kunnskaper, ferdigheter og forståelse er det nødvendig å se nærmere på disse tre områdene. Kunnskaper handler om informasjon og bruk av sikre kilder. Kunnskap kan være fast eller i endring. Kunnskap handler om hva elevene husker, hvordan de finner, håndterer og vurderer informasjon. Hva er grunnleggende kunnskap i ditt fag? Ferdigheter er knyttet til både motoriske, sosiale og tankemessige ferdigheter. Mange av fagene i skolen krever ferdigheter det ikke undervises i. I alle fag kreves det for eksempel skriveferdigheter. Læreren kan se og høre hvordan eleven planlegger før han/hun skal skrive eller hvordan eleven omarbeider og retter på det som er gjort når skrivingen først er i gang. Men læreren kan ikke se hva som foregår inne i hodet til eleven, det er det bare den som skriver som kan gjøre. Ofte er verken eleven, lærlingen eller den ferdige utlærte klar over hva som skjer med en selv når en skriver eller gjør arbeidsoppgaver. I stor grad dreier dette seg om ubevisste prosesser. Det en i yrkesfagene ofte vil kalle taus kunnskap. 4 (Nilsen og Sund 2008) 5 (etter Fjørtoft 2009:33) 2

3 I Kunnskapsløftet er det seks grunnleggende ferdigheter som skal synliggjøres i alle fag. Disse er: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale hjelpemidler Forståelse vil si å kunne se ting i sammenheng. Det er ikke nok å ha kunnskaper og ferdigheter. Elevene må kunne være aktive å kunne stille spørsmål som: «Hva skjer hvis?», «Hvordan er dette forskjellig fra?», «Hvordan kan jeg løse dette?» Planlegging bør derfor inneholde tre forskjellige kompetanseområder. For å gjøre arbeidet med dette lettere kan det knyttets til bestemte verb. Se modellen under 6 Model 3 Kunnskaper - Å vite Ferdigheter - Å gjøre Forståelse - Å skjønne Når vi bryter ned læreplanen gjør vi ikke det bare for å kunne finne sentrale byggesteiner i hvert enkelt mål. Det gjelder også å gjøre fagets innhold håndterbart for elevene. Når kompetansemålene er vanskelige for læreren å bryte ned, kan en tenke seg hvor vanskelig det kan være for elevene å forstå hensikten med opplæringen. For å kunne gjøre opplæringen forståelig for elevene må læreren også kunne utvide læreplanmålene slik at de inngår i større sammenhenger, både i og utenfor fagområdene. Det kan derfor være lurt å tilføye for å forstå - etter kompetansemålene i læreplanen. Det kan være med på å øke muligheten for å kople sammen flere fag, og å se sammenhenger mellom eget og andres fag. Som et eksempel på dette vises det her til et eksempel på kompetansemål tatt fra Felles programfag VG1 Teknikk og Industriell Produksjon, Dokumentasjon og Kvalitet. Når vi føyer til for å forstå- etter kompetansemålet sier det noe om hvorfor vi har et slikt mål : Bruke digitale verktøy til å utarbeide enkle to- og tredimensjonale tegninger og prosessflytskjemaer for å forstå 6 Basert på Erickson i Fjørtoft 2009:22) 3

4 Finne fram til og følge produktdatablad og HMS- datablad for å forstå.. Søke etter nødvendig informasjon for å kunne utføre arbeidsoppgaver for å forstå. Det er viktig å finne de grunnleggende ideene i faget og kunne svare på spørsmål som: Hva er kjernen i faget? Hva er den sentrale ideen? Nedbryting av kompetansemål For at kompetansemålene i Kunnskapsløftet skal bli forståelige for elevene brytes de ned til læringsmål og arbeidsoppgaver med konkrete kjennetegn på måloppnåelse. Nedbrytingen av målene i Kunnskapsløftet er nødvendig for å gjøre opplæringen forståelig for elevene, og for at lærerne kan gjøre en rettferdig vurdering.. Dette gjøres ved å utarbeide kjennetegn på måloppnåelse på høy, middels og lav kompetanse. Kjennetegn på måloppnåelse kan brukes i både den skriftlige og muntlige tilbakemeldingen til elevene. Det skal være tydelig hva elevene skal lære. Nedbryting av kompetansemål til læringsmål er en vanskelig prosess, som krever mye av den enkelte lærer og samarbeidspartnerne. Når kompetansemålet er delt opp i de tre områdene kunnskaper, ferdigheter og forståelse er det lettere å planlegge opplæringen og lage tilpassede læringsmål og arbeidsoppgaver. Hvilke metoder som brukes for at elevene skal lære dette blir også avgjørende. Hvordan lærer man kunnskaper, hvordan lærer man ferdigheter og hvordan får man forståelse? Utvikling av kompetanse handler om at kunnskaper og ferdigheter kan anvendes til å løse bestemte oppgaver. (fra Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner. ). Denne definisjonen av kompetanse passer godt i yrkesfagene, der konkrete arbeidsoppgaver i klasserom og verksted skal stå i sentrum for læringsprosessene. For eksempel sier et kompetansemål fra automatiseringsfaget at lærlingene i lærebedriften skal kunne feilsøke og rette feil på automatiseringssystemene og loggføre og dokumentere arbeidet. Kompetansen til å feilsøke og rette feil knyttes opp mot de automatiseringssystemene som finnes i lærebedriften, og de dokumentasjonsrutinene bedriften har. Videre krever feilsøking at lærlingen har forståelse for både systemene og sikkerhetsrisikoen, samt kunnskaper om de enkelte elementene i systemet og om framgangsmåten ved feilsøking og feilretting. Det handler om å bruke hodet og hendene samtidig. Dette eksemplet fra automatikerfaget er hentet fra Utdanningsdirektoratets etterutdanningsmateriell til bruk i lærebedrifter. ( Forskning viser at læring skjer når læreren gir konkrete faglige tilbakemeldinger til elevene. 7. Elevene skal vite hva de vurderes ut i fra. Når elevene kjenner igjen egen grad av måloppnåelse involveres de i vurderingsarbeidet og tilegner seg lettere et eierforhold til lærestoffet. Elevene får ikke lenger bare en karakter; de må selv være aktive i prosessen. Kjennetegn på måloppnåelse skal være positivt formulert, det vil si at skal beskrive hva elevene skal kunne på ulike nivåer og ikke hva de ikke kan. Selvtilliten styrkes og veien mot en høyere måloppnåelse tydeliggjøres på denne måten. 7 Hattie

5 Kunsten for læreren er for det første å forstå hvordan den nasjonale læreplanen kan omsettes og bli oppfattet på egen skole for deretter å planlegge lærings- og arbeidsoppgaver for elevene basert på kompetansemålene. 8? Hvordan går vi fram? Modell 4 I all undervisning må vi forholde oss til elevforutsetninger, mål, innhold, metode og vurdering. Her kan vi bruke forskjellige redskaper som didaktisk relasjonsmodell, rubrikker, skjema o.l. Når en har identifisert kompetansemålene i læreplanen, må en videre velge ut arbeidsoppgaver elevene skal arbeide med mens de lærer. Her må en kunne beskrive de ulike nivåene for måloppnåelse (lav, middels, høy). Når dette er gjort planlegges opplæringen - det du som lærer og det eleven skal gjøre for å forsterke læringen. Modell 5 8 Engelsen

6 Steg 1: Idenifiser kompetansemålene du vil oppnå Steg 2: Bestem hvordan elevene skal dokumentere læringen og hvordan deke skal dokumenteres Steg 3: Planlegg undervisningen 6

7 En helhetlig yrkesutøvelse Det er nødvendig å forankre opplæringen til de yrkene elevene skal utdanne seg til. Dette er et viktig prinsipp. Oppgaver bør hentes fra reell yrkesutøvelse, og refleksjon over eget arbeid/ yrkesutøvelse skal stå sentralt i opplæringen. Gjennom læringsarbeid som utfordrer både tanke, kropp og følelser, må eleven jobbe med sin personlige og faglige utvikling. Dette skal gi grunnlaget for elevenes mulighet til å vurdere seg selv og sitt læringsarbeid. Likeså er det viktig at eleven lærer å planlegge arbeidet før det skal utføres, og å kunne dokumentere og reflektere over resultatet underveis og i etterkant. I modellen under framgår denne læringsprosessen Modell 6 Læring og kvalifisering til en yrkesutøvelse krever ordentlige arbeidsoppgaver og arbeid som utføres i et praksisfellesskap. Vurderingen må være knyttet til praktiske oppgaver og handlinger Denne helhetlige yrkesutøvelsen omhandler både yrkesretting av fellesfag og yrkesforankring av programfag. I Europass fagbeskrivelse( Certificate Supplement) vises en kortfattet forklaring av innholdet og nivået som ligger i et fagbrev, svennebrev eller vitnemål på yrkesfaglig utdanning. Dette er et godt utgangspunkt for å finne hva som er kjernen i de ulike fagområdene. Dette finner dere en beskrivelse av på 7

8 Litteraturliste: Dale, Lars Erling og Wærness, Jarl Inge (2006) Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget Elstad, Eivind og Turmo, Are (red.) (2006)Læringsstrategier. Søkelys på lærerens praksis. Oslo: Universitetsforlaget Engelsen, Britt Ulstrup (2006) Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner Hva, hvordan, hvorfor? Oslo: Gyldendal Norsk forlag. Fjørtoft, Henning (2010) Effektiv planlegging og vurdering. Bergen: Fagbokforlaget (LNU) Hattie, John (2009) Visible Learning. A synthesus of over 800 meta- analyses relating to achievement. London: Routledge Nilsen, Egil Sigmund og Sund, Grete Haaland (2008) Læring gjennom praksis. Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. PEDLEX Norsk Skoleinformasjon UFD (2004) Stortingsmelding nr. 30: Kultur for læring UFD ( ) Stortingsmelding nr. 31: Kvalitet i skolen Utdanningsdirektoratet div. læreplaner 8