Vurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer

Transkript

1 Vurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September 2011 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer

2 Konferansen MÅL Enda bedre kvalitet i konferansedeltakernes arbeid med å sikre læring og utvikling av framtidens voksne. Vurdering 1. Ingen læringsprosesser følges opp med vurderingsarbeid som hemmer læring 2. Alt vurderingsarbeid underveis fremmer læring

3 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)

4 Alle elever har behov for: Mestringsfølelse Å komme videre Å medvirke Å bli satt krav til Å bli trodd på

5 Tidligere: to vurderingsregimer Målrelatert vurdering: - Knyttes til prestasjoner i fag - Vekt på karakterfastsettelse Individrelatert vurdering: - Knyttes til tilpasset opplæring - Vekt på elevens framgang Den målrelaterte vurderingen knyttes ikke klart nok til elevens læring, til individets forandring, og den individrelaterte vurderingen rettes ikke tilstrekkelig mot oppnådd kompetanse.

6 3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i faget = VEKST Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget = RETTFERDIGHET

7 3 ulike tidsspenn Det korte (enkeltøkter) Det mellomlange (emner) Det lange (hele kompetansereisen i faget)

8 Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering

9 LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver på en rekke områder i: - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan

10 Kompetanse Kompetanse kjennetegnes av å ha vilje og evne til å bruke kunnskaper, til å anvende dem i en gitt situasjon som grunnlag for handling. Kompetanse viser klarere til grunnlaget for kreativitet, etiske avveininger og utøving av skjønn enn det kunnskapsbegrepet gjør. Jarl Inge Wærness

11 Hva vil det si å kunne: Beskrive Tegne Gjøre rede for Planlegge Forklare Beregne Drøfte Lese Eksperimentere etc Reflektere Analysere Jarl Inge Wærness

12 Eleven skal kunne: Beskrive: skildre, framstille Gjøre rede for: forklarende framstilling Forklare: å gjøre forståelig Drøfte: behandle en sak, et problem under forskjellige synsvinkler; utveksle meninger om; diskutere Eksperimentere: gjøre forsøk Reflektere: Tenke over, overveie Analysere: dele virkeligheten opp gjennom å fastholde ulike deler av den; forenkle informasjonen som finnes i dataene slik at mønstre avdekkes Jarl Inge Wærness

13 Innhold og kompetanse Det er forskjell på læreplaner som viser progresjon i innhold med aktivitetsangivelser og læreplaner med kompetansemål som viser hva eleven skal kunne etter endt opplæring Men: i begge tilfeller forholder vi oss til en faglig substans

14 Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Jarl Inge Wærness

15 Grunnleggende ferdigheter er: Både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag Viktige redskaper for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv Viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse Jarl Inge Wærness

16 Dannelse i kunnskapssamfunnet Med informasjon menes det som er nytt og som en ikke har hørt før. Kunnskap er knyttet til elevens evne til å sette informasjonen i en sammenheng, slik at denne sammenhengen inngår i en kognitiv struktur hos eleven. Eleven er inne i en læreprosess. Men eleven utvikler ikke kompetanse før eleven er i stand til handle i lys av den nye kunnskapen. Elevene må lære å analysere og stille kritiske spørsmål til sine egne handlinger og den samfunnsmessige konteksten de vokser opp i. Dette er vesentlige dimensjoner i dannelsen. Jarl Inge Wærness

17 Dannelse Kritisk og kreativ tenkning Selvstendighet Ansvar - medansvar Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

18 Kompetansemål naturfag Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Å foreslå tiltak dreier seg om å komme med anbefalinger og berører ansvarsdimensjonen Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

19 Vurderinger av holdninger? Eleven skal ikke få karakter på sine holdninger som ansvarsfølelse, men en kan vurdere elevens anbefalinger og hvilken naturfaglig kompetanse vi gjenfinner i elevens forslag til tiltak. Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

20

21 Læringskurver i mellomlangt og Enkeltemner langt perspektiv Ferdigheter/kompetanse

22 Underveisvurdering i emner Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

23 Underveisvurdering i det lange løp Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

24 Halvårlig vurdering og samtale Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

25 Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

26 Taksonomi Nivå Kunnskapsmål (kognitive) Ferdighetsmål Høyt Lavt Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp Utviklede ferdigheter: Mestre, kombinere, fornye, improvisere, videreutvikle Komplekse ferdigheter: Bearbeide, tilvirke, vise presisjon, utføre med flyt Vanemessig handling: Gjennomføre, tilpasse, rette feil, utføre selvstendig Imitasjon: Gjenta, etterlikne, prøve, utøve under veiledning Handlingsberedskap: Forberede, vise interesse, benytte, delta i Persepsjon: Iaktta, være oppmerksom på, registrere

27 Høy måloppnåelse langs hele vurderingsskalaen 5-6 Finne informasjon: Bruker flere kilder og avgjør hvor relevant informasjonen er Forstå og tolke: Tolker dilemmaer, tvetydigheter og motsetninger i oppgaven Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til å kritisere og videreutvikle også egne oppfatninger 3-4 Finne informasjon: Bruker flere kilder og trekker ut informasjon Forstå og tolke: Ser sammenhenger mellom ulike deler av oppgaven og tolker sammenhenger som ikke er tydelige Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til begrunnede vurderinger 2 Finne informasjon: Bruker en eller få lett tilgjengelige kilder Forstå og tolke: Oppfatter hva oppgaven dreier seg om og trekker enkle slutninger Å reflektere over og vurdere: Uttrykker personlige meninger og erfaringer Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

28 Må vi begrense pensum for å jobbe mer med kompetanse?

29 Etter samtale/vurdering skal elevene vite: 1) Hvor skal jeg? 2) Hvor er jeg? 3) Hva er neste skritt? 4) Hvordan skal jeg komme dit?

30 Halvårlig vurdering/samtale Poenget med faget Status Neste skritt Hvordan komme dit?

31 Sluttvurdering vs Underveisvurdering

32 Et grunnleggende prinsipp er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom hele opplæringsperioden. Fra udir-brosjyre februar 2010

33 Et grunnleggende prinsipp er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom hele opplæringsperioden. [L]æreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. Fra udir-brosjyre februar 2010

34 Hvordan oppfatter elevene lærerens rolle i vurderingsarbeidet?

35 Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

36 Læreren som trener og dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

37 Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse

38 Utilfredshet kan skape læring Eleven ønsker seg vekk fra utilfredsheten som ligger i ubalansen mellom dagens kompetanse og ønsket mål Alternativ 1: Økt innsats Bedre læringsstrategier Alternativ 2: Senke ambisjoner Bortforklare

39 Indre motivasjon - Elevene finner glede i selve læringsprosessen og i å konstruere ny kunnskap Ytre motivasjon - Elevene stimuleres av belønning (eller straff?): Karakterer Ros Premie (ting/aktivitet) Økt anseelse Penger

40 Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007) For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig

41

42 Seth Priebatsch the education system, for example, is a badly designed game: students compete for good grades, but lose motivation when they fail. A good game, by contrast, never makes you feel like you've failed: you just progress more slowly. Instead of giving bad students an F, why not start all pupils with zero points and have them strive for the high score?

43 Underveisvurdering handler om at lærer og elev: 1. Klargjør hvor eleven skal 2. Finner ut hvor eleven er (kartlegging) 3. Finner en vei mot målet (hvilke gap skal tettes først)

44

45 Underveisvurdering handler om at lærer og elev: 1. Klargjør hvor eleven skal 2. Finner ut hvor eleven er (kartlegging) 3. Finner en vei mot målet (hvilke gap skal tettes først) Avgjørende: - Rollefordeling - Timing - Balanse mellom ros og råd

46 Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

47 Mål - Aktivt - Formulert som tilstand når du er i mål - Gjerne 1.person - Informasjon om hvordan det skal måles Eks: Jeg kan forklare prinsippene for lys som virkemiddel i visuell kommunikasjon Trengs det videre spesifiseringer? Kriterier Kjennetegn Modeller og eksempler Viktig hvis målet i seg selv ikke er tydelig nok

48 KRITERIER TIL MUNTLIG PRESENTASJON Over middels 5-6 Middels 3-4 Under middels 1-2 Du snakker fritt og uavhengig av manus. Du har god kontakt med tilhørerne. Du snakker tydelig; stemme og tempo er tilpasset situasjonen. Du er stort sett uavhengig av manus Du har stort sett kontakt med tilhørerne. Du snakker stort sett tydelig og med en stemme og et tempo som er tilpasset situasjonen. Du er avhengig av manus. Du har lite kontakt med tilhørerne. Du snakker utydelig, stemme og tempo er ikke tilpasset situasjonen. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som styrker presentasjonen Du har en variert og kreativ presentasjonsform. Du har en tydelig og godt oppbygd disposisjon av presentasjonen. Du viser deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar hensyn til de andre. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som stort sett er tilpasset presentasjonen. Du har en noe variert og kreativ presentasjonsform Du har en hensiktsmessig disposisjon av presentasjonen. Du viser noe deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar noe hensyn til de andre. Du har en lite konstruktiv bruk av tekniske hjelpemidler. Du har en ensformig og lite variert presentasjon. Presentasjonen virker tilfeldig og har en mangelfull disposisjon Du deltar lite i par- /gruppesamspillet og tar lite hensyn til de andre.

49 Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) (men ikke for mange samtidig!) Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)

50 Hva var bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan? -

51 Kan målorienteringen gjøre det vanskeligere for elever å ta egne valg?

52 god vurdering = god veiledning = god rådgivning? Veiledning handler om å tilrettelegge for elever slik at de blir bedre i stand til å hjelpe seg selv utnytte sitt potensiale takle utfordringer ta selvstendige valg

53 Krav til lærers oppfølging av egenvurdering Stor ydmykhet for elevens egne meninger Ingen fasit må holdes adskilt fra faglig prestasjon Utfordring: Realitetsorientering

54 Alle elever har behov for: Mestringsfølelse Å komme videre Å medvirke Å bli satt krav til Å bli trodd på

55 Tell me and I will forget Show me and I will remember Involve me and I will understand Step back and I will act Chinese proverb cited in Korthagen et al. Linking Practice and Theory, The Pedagogy of Realistic Teacher Education, 2001, p 32

56 Lykke til med kombinasjonen av realitet og motivasjon!