Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Transkript

1 Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

2 Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling

3 Mål for økta om vurdering (kl ) Denne økta handler om hvilke knapper knyttet til vurdering vi kan og bør trykke på i arbeidet med svake elever. Det langsiktige målet er at dere trykker på de mest hensiktsmessig knappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever. Kortsiktig mål: Klokka skal du kunne forklare til en Ny GIV-kollega noen av vurderingens viktigste på-knapper (Hva er status nå? førtest)

4 Hvordan skal vi nærme oss målet? Alternativ A: Jeg forklarer, dere følger med Korte summeoppgaver Egenvurdering til slutt Alternativ B: Jeg forklarer, dere følger med innimellom, men lar også tankene vandre mot egen praksis (egne fag, egne trinn, egne elever) Korte summeoppgaver Egenvurdering til slutt

5 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)

6 Alle elever har behov for: Mestringsfølelse Å komme videre Å medvirke Å bli satt krav til Å bli trodd på

7 3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget

8 Hvilke knapper skal vi trykke på? Om på-knapper og av-knapper

9 Tre hovedprinsipper Egenvurdering Underveisvurdering God feedback

11 3 ulike tidsspenn Det korte (hver dag: detaljer) Det mellomlange (noen uker: emner) Det lange (år: den lange kompetansereisen)

12 LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver på en rekke områder i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet? Hva er egentlig målet med Ny GIV????

13 Hva er det aller viktigste i faget engelsk?

14 Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

15 Læringskurver i mellomlangt og Enkeltemner langt perspektiv Ferdigheter/kompetanse

16 Engelsk -å kunne snakke Jeg kan uten anstrengelse delta i alle former for samtaler. Jeg kan uttrykke meg flytende og formidle meningsnyanser på en presis måte. Jeg kan beskrive, drøfte og argumentere på en klar måte, bruke et språk og en stil som passer i sammenhengen, og strukturere det jeg sier på en hensiktsmessig og logisk måte slik at den som lytter, kan legge merke til og huske viktige poenger. Jeg kan bruke språket flytende og spontant og holde en samtale i gang over tid. Jeg kan bruke språket fleksibelt og effektivt i ulike sammenhenger. Jeg kan formulere meninger presist og forholde meg til samtalepartnere på en hensiktsmessig måte. Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser av komplekse emner med en passende konklusjon. Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor et vidt spekter av emner. Jeg kan forklare et synspunkt på en gitt problemstilling og gjøre rede for fordeler og ulemper ved ulike alternativer. Jeg kan bruke språket flytende, holde samtalen i gang, og tilpasse språket til sjanger og situasjon. Jeg kan delta aktivt i diskusjoner, og jeg kan uttrykke og begrunne synspunktene mine. Jeg kan samtale om egne og andres tekster og presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer. Jeg kan snakke med god uttale og intonasjon. Jeg kan gi en kort muntlig presentasjon av et emne og uttrykke meninger om ulike emner. Jeg kan fortelle en historie eller gjenfortelle handlingen i en bok eller film og gi uttrykk for egne meninger om innholdet. Jeg kan bruke høflighetsuttrykk tilpasset ulike situasjoner. Jeg kan delta i samtaler om kjente emner, emner av personlig interesse eller som er viktige i dagliglivet. Jeg kan bruke grunnleggende regler og mønstre for uttale og intonasjon. Jeg kan bruke setninger for å beskrive familie, andre mennesker og nærmiljøet. Jeg kan uttrykke meg gjennom drama og rollespill. Jeg kan bruke noen høflighetsuttrykk og delta i enkle dagligdagse samtaler. Jeg kan bruke enkle muntlige fraser for å få hjelp til å forstå og bli forstått. Jeg kan uttale typiske engelske lyder. Jeg kan delta i en samtale på en enkel måte med noe hjelp. Jeg kan bruke enkle uttrykk og setninger for å beskrive stedet der jeg bor og mennesker jeg kjenner. Jeg kan hilse, stille og svare på enkle spørsmål og bruke tall i samtale.

17 Taksonomi Nivå Høyt Kunnskapsmål (kognitive) Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Lavt Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp

18 Taksonomi Nivå Kunnskapsmål (kognitive) Ferdighetsmål Høyt Lavt Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp Utviklede ferdigheter: Mestre, kombinere, fornye, improvisere, videreutvikle Komplekse ferdigheter: Bearbeide, tilvirke, vise presisjon, utføre med flyt Vanemessig handling: Gjennomføre, tilpasse, rette feil, utføre selvstendig Imitasjon: Gjenta, etterlikne, prøve, utøve under veiledning Handlingsberedskap: Forberede, vise interesse, benytte, delta i Persepsjon: Iaktta, være oppmerksom på, registrere

19 Underveisvurdering i emner Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

20 Underveisvurdering i det lange løp Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

21 Kan vi begrense pensum og jobbe mer med det som er viktig? Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

22 Hvordan oppfatter elevene lærerens rolle i vurderingsarbeidet?

23 Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

24 Læreren som trener og dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

25 Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse Leksehjelp-historien

27 Den største forglemmelsen i skolen: Å fortelle elevene hvor de skal Planlegge baklengs

28 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

29 Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

30 If you don t know where you re going - Any road will take you there (George Harrison)

31 Målformulering Hva er best? Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne fortelle hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.

32 Tillegg til målformulering Kriterier Kjennetegn på måloppnåelse Modeller og eksempler

33 KRITERIER TIL MUNTLIG PRESENTASJON Over middels 5-6 Middels 3-4 Under middels 1-2 Du snakker fritt og uavhengig av manus. Du har god kontakt med tilhørerne. Du snakker tydelig; stemme og tempo er tilpasset situasjonen. Du er stort sett uavhengig av manus Du har stort sett kontakt med tilhørerne. Du snakker stort sett tydelig og med en stemme og et tempo som er tilpasset situasjonen. Du er avhengig av manus. Du har lite kontakt med tilhørerne. Du snakker utydelig, stemme og tempo er ikke tilpasset situasjonen. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som styrker presentasjonen Du har en variert og kreativ presentasjonsform. Du har en tydelig og godt oppbygd disposisjon av presentasjonen. Du viser deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar hensyn til de andre. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som stort sett er tilpasset presentasjonen. Du har en noe variert og kreativ presentasjonsform Du har en hensiktsmessig disposisjon av presentasjonen. Du viser noe deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar noe hensyn til de andre. Du har en lite konstruktiv bruk av tekniske hjelpemidler. Du har en ensformig og lite variert presentasjon. Presentasjonen virker tilfeldig og har en mangelfull disposisjon Du deltar lite i par- /gruppesamspillet og tar lite hensyn til de andre.

34 Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)

35 Konkrete og gangbare skritt Vurderingen skal gi elevene hjelp til å kunne redusere gapet fram mot full måloppnåelse.

36 Vygotskij Utnytte elevens nærmeste utviklingssone: Det han kan oppnå alene ZPD Det han kan oppnå under voksen veiledning eller sammen med medelever

37 Viktigste på-knapp: Utvikling! Hvilken vurderingstilnærming skal vi da velge? - Normorientert eller - Målorientert eller - Individorientert?

39 Elevmedvirkning Samtale om læringsmål Samtale om vurderingskriterier (kjennetegn på måloppnåelse) Samtale om hvilke arbeidsformer som fører til målet Egenvurdering Hverandrevurdering Black&William (1998 metaanalyse ut fra 250 forskningsartikler)

40 Alltid egenvurdering?

41

42 En sannhet som man oppdager med sine egne øyne, om den enn er ufullkommen, er verdt ti sannheter som man får fra andre, for foruten å øke ens erkjennelse, har den også økt ens evne til å se Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer

43 Krav til egenvurdering Må kobles til mål og kriterier/kjennetegn Må skilles fra prestasjon (metaperspektiv) Eleven må ha eierskap til egne meninger Må være underveisvurdering

44 Hattie, metastudie uønsket.70 Ønsket effekt

45 Metastudie Hattie 2009: Ulike tiltaks innvirkning på læring Egenvurdering > 1.44 God feedback praksis > 0.72 Vise eksempel på gode prestasjoner > 0.57 Lekser > 0.30 Gi elever ros > 0.14

46 Målsjekk: Forklar vurderingens viktigste på-knapper til den en som sitter ved siden av deg. Kortsiktig mål: Klokka skal du kunne forklare til en Ny GIV-kollega noen av vurderingens viktigste påknapper Langsiktig mål: Du trykker på de mest hensiktsmessig knappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever.

47 Egenvurdering - Autonomi - Metaperspektiv Underveisvurdering - Råd i prosessen - Lærer som trener -Sammenheng mellom tidsspenn God feedback - Målorientering - Ros bakover (mestring/utv) - Råd framover (krav/tillit)

48 Alle elever har behov for: Mestringsfølelse Å komme videre Å medvirke Å bli satt krav til Å bli trodd på

49 Interessefaser (Hidi&Renninger, 2006) Legge til rette for situasjonsinteresse Ivareta situasjonsinteresse Begynnende læringsinteresse Velutviklet læringsinteresse Sterkere krefter i læringsinteresse!

50 Kontaktinfo: Egil Weider Hartberg Senter for Livslang Læring (SeLL), Høgskolen i Lillehammer (HiL) egil.hartberg@hil.no tlf:

51