Vurdering for læring i arbeidslivsfag

Transkript

1 Vurdering for læring i arbeidslivsfag trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Tydelig mål for elevenes læring Læringsmål, vurderingskriterier, kjennetegn og sjekklister Ulike former for underveisvurdering Dokumentasjon Elevens egenvurdering 2 1

2 Faglig kunnskap Ferdigheter Læringsstrategier Hva skal elevene lære/kunne? 3 Kompetansemål i arbeidslivsfag Tjenester og produkter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre aktuelle arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre også digitalt bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene bruke relevante faguttrykk i det aktuelle fagområdet dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp av digitale verktøy 4 2

3 Kompetansemål i arbeidslivsfag Yrkesetikk og arbeidsmiljø Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler holde orden på arbeidsplassen yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon 5 Fra kompetansemål til læringsmål Fra Kunnskapsløftet til lokal læreplan 6 3

4 Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam Mulige temaer 8. Trinn Produksjon og salg av varer: såpe, sjokolade, matpakker, kantine, julebakst 9. Trinn Produksjon og salg av produkter: fuglekasser, blomsterkasser, hagebenker, kompostbinger, modellhus, kunst og håndverksprodukter: strikking, keramikk 10. Trinn Produksjon og salg av tjenester: forestilling for barneskole/barnehage/eldresenter, skidag, aktivitetsdag SFO, 8 4

5 Elevbedrift Ansvarlig Arbeidsoppgaver: Daglig leder Økonomisjef Markedssjef Produksjonssjef Personalsjef Å lage en plan Å lage et budsjett Å lage et markedsføringsopplegg Holde orden på økonomien Følge opp arbeidet Følge opp medarbeidere Å oppsummere arbeidet 9 Eksempler på læringsmål Eleven skal utvikle, produsere og selge matpakker/konfekt/såpe kompostkasser/blomsterkasser/benker/dvdskap/modellhus mønsterborder/tallerkener og fat i keramikk Eleven skal utvikle og produsere småbiler i tre 10 5

6 Eksempler på læringsmål Eleven skal planlegge og gjennomføre halloweenfest på fritidsklubb/gjestebud/klassefester kantinedrift salgsmesse/kafe/utstilling 11 Gode læringsmål Er forståelig og relevante for alle elevene Kan nås av alle elevene Inneholder minst ett output-verb (hvordan eleven skal vise at han/hun kan) Inneholder kunnskaps-, holdnings- eller ferdighetselementer Kan nås på ulike måter og til ulik grad av måloppnåelse Kan være laget med utgangspunkt i flere av kompetansemålene i faget Formuler forslag til læringsmål i arbeidslivsfag 12 6

7 Vurderingskriterier Vi kan også utarbeide noen sentrale kriterier (og for hvert kriterium utarbeider vi kjennetegn på måloppnåelse). Eksempel på kriterium: Å planlegge Kriterium Lav Middels Høy Å planlegge Jeg gjør enkle oppgaver etter Instruksjon. Jeg deltar i planlegging. Jeg tar initiativ, kommer med ideer. Jeg er aktiv i planlegging. 13 Vurderingskriterier hva skal vurderes? Å planlegge Å utvikle nye produkter Å gjennomføre Å vurdere prosess Å vurdere resultat Å delta i Formuler forslag til kriterier for læringsmålet(ene) dine Å vise punktlighet Å bruke verktøy/utstyr Å samarbeide Å holde orden Å formidle/presentere Å reflektere Å produsere 14 7

8 Fra kriterier til kjennetegn på måloppnåelse Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det (Clarke m.fl 2006) 15 Kvantitet eller kvalitet? Kvalitet Blooms taksonomi Utvikling av kjennetegn - kvalitet eller kvantitet? Kvalitet Simpsons taksonomi Kvalitet Kratwhols taksonomi Kvalitet (fra Lesesenteret) Lav Middels Høy reprodusere anvende vurdere følge velge utvikle lytte handle Initiativ, ansvar med modellering sammen med selvstendig Kvantitet av og til ganske ofte alltid Kvantitet noen mange Alle 16 8

9 Blooms taksonomi for kunnskap Lav Middels Høy Reprodusere. Eleven har mottatt og oppfattet. Eleven gjengir, beskriver og lister opp det han eller hun har lært. Anvende. Eleven har forstått og kan bearbeide kunnskap. Eleven kan forklare med egne ord, og bruke kunnskapen i ulike situasjoner. Vurdere. Eleven har integrert kunnskap og kan analysere. Eleven kan sammenlikne, rangere og trekke konklusjoner med begrunnet vurdering og kritisk sans. 17 Simpsons taksonomi for ferdigheter Lav Middels Høy Følge. I en aktuell arbeidssituasjon benytter eleven en metode som er foreslått av andre, eller som eleven har lært seg å bruke. Eleven følger metoden og har vansker med å finne alternative metoder for å nå målet. Velge. Mellom ulike metoder velger eleven den eller de som han eller hun mener er mest egnet for formålet. Eleven kan gi relevant begrunnelse for valget. Eleven viser vilje til å forsøke å løse oppgaven på en annen måte, dersom han/hun får det dårlig til på den første. Utvikle. Eleven løser oppgaver der han eller hun må bruke ulike metoder for å nå målet. Eleven viser evne og utholdenhet til å komme i mål, selv om oppgaven er krevende. 18 9

10 Krathwohls taksonomi for holdninger og verdier Lav Middels Høy Lytte. Eleven viser evne til å lytte og vise toleranse overfor andres overbevisning. Eleven henger ikke ut andre som har andre oppfatninger enn de selv har og fremhever ikke seg selv på bekostning av andre. Handle. Eleven handler ut fra et gitt, anerkjent verdisett. Eleven følger regler som er satt opp og tar ansvar for de oppgaver som blir pålagt. Initiativ, ansvar. Eleven viser evne til å sette seg inn i andres situasjon og tar initiativ til engasjement og relevant handling til beste for fellesskapet. Se ark taksonomier 19 Eksempler på kjennetegn på måloppnåelse i arbeidslivsfag Kriterier Karakteren 2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Å planlegge Jeg gjør enkle oppgaver etter Instruksjon. Jeg deltar i planlegging. Jeg tar initiativ og kommer med ideer. Jeg er aktiv i planlegging. Å bruke utstyr Jeg bruker enkelt utstyr med noe hjelp. Jeg velger stort sett riktig utstyr. Jeg kan stort sett bruke utstyr på riktig måte. Jeg velger riktig utstyr. Jeg bruker utstyret på korrekt måte. Jeg hjelper andre. Å vise punktlighet og pålitelighet Jeg er tilstede og deltar. Jeg kommer stort sett til avtalt tid. Jeg gjør som regel det vi har avtalt. Jeg kommer til avtalt tid. Jeg gjør det vi har avtalt. Jeg hjelper andre. Å vurdere resultat Jeg kan gjenfortelle noe av det jeg har gjort. Jeg kan si noe jeg er fornøyd med. Jeg kan forklare hva jeg har gjort. Jeg kan forklare og begrunne hva jeg er fornøyd med. Jeg viser vilje og evne til kritisk refleksjon, vurdering og analyse

11 Lag kjennetegn på måloppnåelse til noen av vurderingskriteriene dine Se vedlegg: Midlertidig veileder til læreplanen i Arbeidslivsfag Undervisningsopplegg med vurdering 21 Sjekkliste - egenvurdering Læringsmål: Eleven kan utvikle og lage kompostkasser Ja Delvis Nei Jeg kommer til avtalt tid. Jeg kan lage en arbeidstegning. Jeg velger riktig utstyr. Jeg kan bruke utstyret på riktig måte. Lag forslag til sjekklister ut i fra kriteriene eller kjennetegnene Jeg hjelper andre. Jeg kan fortelle om noe jeg har gjort. Jeg kan forklare hvorfor noe har gått bra evt. ikke så bra

12 Vurdering for læring Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring. Wiliam 2008 Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni Vurderingssituasjoner i arbeidslivsfag Klassesamtale Gruppesamtale Samtale en til en Observasjon Skriftlig tilbakemelding Egenvurdering Kameratvurdering Hva er god vurderingspraksis i faget? 24 12

13 Vi lager vurderingskriterier sammen Vi lager kjennetegn sammen Vi lager sjekklister sammen Underveisvurdering av lærer: oppstart - underveis - avslutning Elevens egenvurdering Kameratvurdering 25 Dokumentasjon Vi lager et informasjonsskriv om vurdering i faget Vi forklarer på hvilken måte vi skaffer oss vurderingsgrunnlag Vi datofester større vurderingssituasjoner, men presisere at elevens kompetanse viser seg kontinuerlig 13

14 Årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon Underveisvurdering jevnlige samtaler Kartlegging - oppstartsamtale Elevsamtalen/ Foreldresamtalen Underveisvurdering jevnlige samtaler Halvårsvurdering/ halvårssamtale Skolestart Kartlegging - oppstartsamtale Underveisvurdering jevnlige samtaler Elevsamtalen/ Foreldresamtalen Kartlegging - oppstartsamtale Underveisvurdering jevnlige samtaler Kartlegging - oppstartsamtale Halvårsvurdering/ halvårssamtale 27 Egenvurdering

15 «Hva har du i godmappa di?» VØSL - egenvurdering Dette kan/vet jeg fra før Dette ønsker jeg å lære Slik vil jeg lære Dette har jeg lært 30 15

16 Sosiale mål Bevare Komme presis Ha arbeidsro Forbedre Ha med bøker og annet utstyr Rydde opp To stjerner og et ønske 16

17 Elevens egenvurdering Hva er jeg god til? Hvorfor? Hva kan jeg bli bedre til? Hvordan? Læringspar En som hjelper å lære En samtalepartner En å samarbeide med En å få tilbakemelding/framovermelding av Tilfeldige partnere som byttes ut jevnlig 17

18 Elevens egenvurdering Jeg vet hva jeg kan Jeg vet hva jeg skal lære Jeg vet hvordan jeg lærer best = Jeg mestrer = Jeg vil lære mer! 35 Mappe - egenvurdering og dokumentasjon av underveisvurdering Mappen kan inneholde læringsmål kriterier kjennetegn på måloppnåelse sjekklister elevens egne mål egenvurderinger/refleksjoner om måloppnåelse knyttet til ulike arbeider, for eksempel: Produkter Oppgaver Prøver Tegninger Bilder Filmer Osv

19 Sluttvurdering i praksis «Baklengs planlegging» Oppgaver og prøver er klare ved skolestart fungerer som kartlegging, underveisvurdering og sluttvurdering Elevmedvirkning eleven bestemmer i noen grad hva, når og hvordan Egenvurdering eleven vurderer egen faglige utvikling 37 Sluttvurdering Kriterier Karakteren 1-2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Å presentere arbeidet med produktutvikling Å demonstrere arbeidsoppgaver Å ta initiativ og samarbeide Å velge og bruke relevant utstyr/verktøy Å velge og benytte råvarer Å vurdere prosess og resultat Å beskrive, forklare og reflektere Vekting? 38 19

20 Vurdering for læring Oppsummering: Ved hjelp av læringsmål, kriterier, kjennetegn og sjekklister blir det tydelig for elevene hva de skal lære (kunnskap, ferdigheter og holdninger). Ved hjelp av elevmedvirkning og egenvurdering øker elevenes forståelse av hva de kan og hva de skal lære. Ved hjelp av jevnlige samtaler får læreren informasjon om elevenes faglige utvikling, og kan tilpasse opplæringen, og elevene får viktige tilbakemeldinger og framovermeldinger. 39 Å ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig! 40 20

21 Sentrale kilder: Black and William (1998) Inside the Black Box Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom Engh og Dobson (2011) Vurdering for læring i fag Gustafson og Sevje (2010) Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse Hattie (2008) Visible Learning Hattie (2011) Visible Learning for Teachers 41 21