Vurdering for læring og Ny GIV Sogndal 30. oktober Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
|
|
- Brit Pettersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurdering for læring og Ny GIV Sogndal 30. oktober 2012 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
2 Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven/lærlingen arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget 3. på en lærerik måte
3 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)
4 Om påknapper og avknapper i vurderingsarbeidet Langsiktig mål Du treffer påknappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever.
5 Om påknapper og avknapper i vurderingsarbeidet Langsiktig mål Du treffer påknappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever. Kortsiktig mål Du skal kunne forklare noen av vurderingens viktigste påknapper - til en kollega KUNNSKAP HANDLING
6 Aktuelle læringstilnærminger A) Følge med på alt som blir sagt B) Følge med på det meste, men også la tankene vandre til muligheter i egen undervisningspraksis C) Følge nøye med for å lete etter det som ikke kommer til fungere med egne elever (eventuelt lete etter skrivebordsteori som ikke kan omsettes i praksis) D) Hviske jevnlig med en ved siden av
7 Alle elever må oppleve: å mestre å komme videre å medvirke å bli satt krav til å bli trodd på å bli sett (faglig)
8 3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget = VEKST Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget = RETTFERDIGHET
9 Læringslabyrinten MÅL
10 Kierkegaard, 1864: Hvis det i sandhet skal lykkes at føre et bestemt menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på at finde ham hvor han er og begynne der. Dette er hemligheten i al hjelpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i inbildning når han mener at kunne hjelpe en anden. For i sandhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mer end han men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, da hjælper min merforståelse ham slet ikke.
11 Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold
12 3 ulike tidsspenn for faglig læring Det korte (enkeltøkta: detaljer) Det mellomlange (noen uker: emner) Det lange (hele fagløpet)
13 Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering
14 LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet?
15 Hva er det aller viktigste i faget engelsk?
16 Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?
17 Læringskurver i mellomlangt og Enkeltemner langt perspektiv Ferdigheter/kompetanse
18 Underveisvurdering i emner Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
19 Underveisvurdering i det lange løp Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
20 Deliberate practice Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009
21 Hvordan oppfatter elevene lærerens rolle i vurderingsarbeidet?
22 Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
23 Læreren som trener og dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
24 Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse
25 Et grunnleggende prinsipp er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom hele opplæringsperioden. [L]æreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. Fra udir-brosjyre februar 2010
26 Viktigste på-knapp: Utvikling! Hvilken vurderingstilnærming skal vi da velge? - Normorientert eller - Målorientert eller - Individorientert?
27 Halvårlig vurdering og samtale Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
28 VURDERING på 80-tallet
29 Klasse 1a 79/80 Norsk m/ skriftforming: Andrè greier seg bra i norsk muntlig og i norsk skriftlig Matematikk: Han greier seg også bra i matematikk Andre fag: Og dette gjelder også i de øvrige fag
30 Klasse 2a 80/81 Norsk m/skriftforming: Andrè greier seg fortsatt bra i norsk muntlig og i norsk skriftlig Matematikk: Han greier seg også bra i matematikk Andre fag: Og dette gjelder også i de øvrige fag
31 Klasse 6c 84/85 Kristendomskunnskap: Meget aktiv i timene. Viser stor interesse Norsk m/skriftforming: Andrè er en levende utøver av det norske språk, gjennom diktskriving, lesing, samtaler og ikke minst dramatisering. Han har virkelig en stor evne til å levendegjøre sitt morsmål. Han kan skrive meget godt og har en lett penn. Han har vært litt ustabil i det siste. Dette merkes spes. i rettskriving. Skriften: bra. Matematikk: Andrè viser god forståelse i matematikk, men han kan være unøyaktig og litt lettvint. Føring er bra.
32
33 Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold
34 Den største forglemmelsen i skolen: Å fortelle elevene hvor de skal
35
36 If you don t know where you re going - Any road will take you there (George Harrison)
37 Målformulering Hva er best? Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne forklare hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.
38 Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare Line Tyrdal
39 Hva mangler? Huske Vite Gjenfortelle Kjenne til Lære
40 Taksonomi Nivå Høyt Kunnskapsmål (kognitive) Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Lavt Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp
41 Sluttprøve Hva er samsara, trisanara og aryasatya? Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn? Nevn de fire hellige sannheter. Osv Osv Osv Osv
42 eller Forklar særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro, og sammenlikn livstolkningen med andre religioner.?
43 - CO2-innholdet i atmosfæren varierer med årstida. Når på året er innholdet størst, og når er det minst? - Hva slags menneskelige aktiviteter kan føre til en økning i temperaturen på jorda? - Hvorfor sier vi at fossile energikilder ikke er fornybare? - Hvor mye antar man at gjennomsnittstemperaturen vil stige fra 1990 til 2100 som følge av menneskeskapte klimagasser? - Osv - Osv eller - Forklar hva drivhuseffekt er og gjør rede for og analyser hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.
44 Underveisvurdering i selve emnet må foregå i starten, midtveis eller en viss tid før emnet avsluttes. Hvordan overlever læreren? Flervalgsprøver Levering av utkast Egenvurdering Hverandrevurdering Film: Hasle skole Mindre rettferdighetsarbeid på slutten av emnet?
45 Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de skal Deler opp ulne, kompliserte og sammensatte mål i konkrete størrelser Film: Brobygging Pass på: - Skal være støttesystem, ikke mål i seg selv - En analytisk tilnærming til læring kan gi instrumentalisme
46
47 Virkemidler for helhetsbalanse Å bruke modeller og eksempler på gode prestasjoner? Dynamisk vurderingssystem?
48 Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold - Målorientert - Ros og Råd
49 Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)
50 Hva var bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan? -
51 Konkrete og gangbare skritt Vurderingen skal hjelpe til å redusere gapet fram mot full måloppnåelse. Gapet må mates!
52 Vygotskij Utnytte elevens nærmeste utviklingssone: Det han kan oppnå alene ZPD Det han kan oppnå under voksen veiledning eller sammen med medelever
53 Etter feedback skal eleven vite: 1) Hvor skal jeg? 2) Hvor er jeg? 3) Hva er neste skritt? 4) Hvordan skal jeg komme dit?
54 Fokus på vekst og mål: Balansen mellom ros og råd kommer av seg selv Fokus på rettferdighet, dokumentasjon og prøver: Umulig å balansere ros og råd
55 Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold
56 Eksempel til etterfølgelse?
57 Gjennomsiktighet - alle vet hva som vurderes, hvordan det skal vurderes og hvorfor det vurderes slik
58 Metarefleksjon
59 Alltid egenvurdering?
60 En sannhet som man oppdager med sine egne øyne, om den enn er ufullkommen, er verdt ti sannheter som man får fra andre, for foruten å øke ens erkjennelse, har den også økt ens evne til å se Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer
61 Krav til egenvurdering Må skilles fra prestasjon Eleven må ha eierskap til egne meninger + de andre prinsippområdene - Innhold (målorientering, ros+råd) - Tidspunkt (underveis)
62
63 Tell me and I will forget Show me and I will remember Involve me and I will understand Step back and I will act Chinese proverb cited in Korthagen et al. Linking Practice and Theory, The Pedagogy of Realistic Teacher Education, 2001, p 32
64
65 Tre prinsippområder Roller (involvere elevene) Tidspunkt (Underveis) Innhold (Målorientert, ros og råd) Du skal kunne forklare noen av vurderingens viktigste påknapper - til en kollega
66 Om påknapper og avknapper i vurderingsarbeidet Langsiktig mål Du treffer påknappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever. HANDLING Kortsiktig mål Du skal kunne forklare noen av vurderingens viktigste påknapper - til en Ny GIVkollega KUNNSKAP
67 Hvorfor fungerer Ny GIV?
68 Hvordan passer kunnskapen om Ny GIV sammen med andre satsninger på bedre opplæring (klasseledelse, vurdering for læring, læringsstrategier osv)?
69 Rapport fra NOVA november 2011 Flertallet av NY GIV-elever opplever at de har blitt bedre på skolen Halvparten sier at motivasjonen for skolearbeid har økt Lærerne: Tiltaket kom for seint i skoleløpet
70 Karakterutvikling 8 fag Ny GIV-elever vs samme elevgruppe andre skoler: Begge grupper har framgang (0,10 0,15) Ny GIV-elever best i matematikk Likt i norsk, naturfag og engelsk skriftlig Ny GIV-elever dårligere i RLE, samfunnsfag og engelsk muntlig OBS: Betydelig bedre for de som hadde Ny GIV mer enn 13 uker
71 Opplevd utbytte Lærerne har større tro på meg 80 % Lærerne er flinkere til å forklare 79 % Jeg er mer aktiv 78 % Lærerne krever at jeg jobber hardere 43 % Jeg har fått mer lyst til å jobbe med skolearbeid 48 % Jeg har ikke fått noe ut av det 29 %
72 Sammenfattet Lav karakterutvikling Høy motivasjonsutvikling Hva er viktigst for å fullføre og bestå vgs?
73 Ulike kjennetegn på god opplæring - Psykologi (motivasjon) - Klasseledelse - Vurdering - Regning - Lesing - Læringsteori/forskning
74 Alle elever må oppleve: å mestre å komme videre å medvirke å bli satt krav til å bli trodd på å bli sett
75 Klasseledelse Læreren må: Forstå sitt lederansvar og klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventninger til elevene Motivere elevene
76 Vurdering for læring Roller Tidspunkt Innhold
77 Prinsipper for god regneopplæring Sett klare mål, og form undervisningen deretter Vær bevisst i valg av oppgaver Varier mellom arbeid i hel klasse, grupper og individuelt Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før Bruk det matematiske språket aktivt Benytt hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet
78 Lesing Elevene må ha: mål/intensjoner for lesingen aktive forkunnskaper forventninger til teksten spesifikke leseinstruksjoner mulighet/krav til å stoppe opp underveis for å systematisere og for å sjekke forståelse
79 How people learn (Bransford m.fl. 2001) Elevene kommer til den nye kunnskapen med forforståelser Elevene må forstå i en helhetlig ramme - organisere kunnskapen på en måte som muliggjør gjentakelser og ny informasjon Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring ved å definere læringsmål og overvåke progresjonen i retning av dem.
80 Kan dette oppsummeres?
81 Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget 3. på en lærerik måte
82 Lykke til!
Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV 2011/2012, 1. samling Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er lærerens hovedkompetanser? Klasseledelseskompetanse? Relasjonskompetanse? Didaktisk kompetanse? Fagkunnskap? Vurderingskompetanse?
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerNy GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling
DetaljerVurdering for læring i norskfaget. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Vurdering for læring i norskfaget Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer 3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring
DetaljerNy GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget
DetaljerNy GIV 2012/2013, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV 2012/2013, 1. samling Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative
DetaljerKompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er -metodikk? Det handler om god opplæring Hva er felles? - Ny GIV og FYR
DetaljerFeedback og vurdering som fremmer elevenes kompetanseutvikling Stavanger, 19. februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Feedback og vurdering som fremmer elevenes kompetanseutvikling Stavanger, 19. februar 2013 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Forelesningen gjør rede for prinsipper for læringsfremmende feedback,
DetaljerNy GIV, februar 2011. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling
DetaljerNy GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV, april 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 (Holdninger) PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer -Teori
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 2
UiU ressurslærersamling pulje 2 Arbeid med klasseledelse, grunnleggende ferdigheter og VFL - i organisasjoner og lærende nettverk 21. oktober 2015 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor
DetaljerVurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
Vurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September 2011 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Konferansen MÅL Enda bedre kvalitet i konferansedeltakernes arbeid med å
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerMål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt
Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt 9. september 2015 Egil Weider Hartberg Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Alice spurte: - Kan du være så snill å si meg hvilken
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
Detaljer22.01.2013 v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerOppstartsamling pulje 5 i Oppland
Oppstartsamling pulje 5 i Oppland Organisasjonsutvikling og VFL Egil Hartberg, HiL Mange satsninger Hvordan får vi plass til alt sammen? Hvorfor er elevene på skolen? Hvorfor er lærerne på skolen? LK06
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 4
UiU ressurslærersamling pulje 4 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL 5. september 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er elevene på skolen? Å ta i bruk profesjonelt
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
Detaljerv/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerNy giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringelevmedvirkning og egenvurdering Ny giv 03.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Line Tyrdal 28.01.11
DetaljerNy GIV, februar 2011. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling
DetaljerVurdering for læring
Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah
DetaljerVurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger
Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 20.04.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerVurdering som virkemiddel i utviklingen av selvregulert læring. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Vurdering som virkemiddel i utviklingen av selvregulert læring Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Mål for økta Etter økta har du kommet et lite trinn lenger i din tenkning rundt selvregulert
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 3
UiU ressurslærersamling pulje 3 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL - i klasserom, organisasjoner og nettverk 14. mars 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Plan
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerVURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole
VURDERING FOR LÆRING Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli Privat videregående skole 1 NTG Lillehammer - «En skole på idrettens premisser» 250 elever / 9 klasser
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 3
UiU ressurslærersamling pulje 3 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL - i klasserom, organisasjoner og nettverk 5. april 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Plan
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerVurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i
Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen
DetaljerStandpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november 2014. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Standpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november 2014 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Dagens program 09.00-09.30: Kanonbra innledning v/fylkesmannen 09.30-10.30: Forholdet mellom underveisvurdering
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be
DetaljerRegionsamling, Nea. Vurdering for læring. Erfaringer fra Malvik kommune. Malvik kommune
Regionsamling, Nea Vurdering for læring Erfaringer fra 14.11.2011 1 Bakgrunn for satsningen Målsetting Målgrupper Organisering Føringer som ligger til grunn: Opplæringslova Forskrift til opplæringslova
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerVurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter
Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
DetaljerVurdering for læring - framovermeldinger
Vurdering for læring - framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune Marianne Dahl Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerMål Elevene forstår underveis hva de skal mestre i etterkant av læringen
Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre i etterkant av læringen 8. september 2016 Egil Weider Hartberg Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Alice spurte: - Kan du være så snill
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne
DetaljerVurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no
Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn.
DetaljerLEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID
LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerMål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir
Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerDet første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes
DetaljerVURDERING I SKOLEN 08. oktober 2013. Vegard Meland Senter for livslang læring Høgskolen i Lillehammer
VURDERING I SKOLEN 08. oktober 2013 Vegard Meland Senter for livslang læring Høgskolen i Lillehammer Program 09.15 Vurdering AV, FOR og SOM læring ( Black & Wiliam og John Hattie Grunnprinsipper for læringsfremmende
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerVurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen
Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på
DetaljerNyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING
RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn
DetaljerVurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund
Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerUnderveisvurdering og VFL
1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerFremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen
Fremovermelding Diologkonferansen Stord 17.03.03 Tjalve Gj. Madsen 17.04.2013 Mål for økten Deltakerne skal kunne Drøfte egne fremovermeldinger i et læringsteoretisk perspektiv Drøfte muligheter og utfordringer
DetaljerBedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar
Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Stjørdal 11.2.2009. Copyright Roar Engh HVE 1 Motstridende paradigmer Vurdering av læring Vurdering for læring Copyright Roar Engh HVE 2 Hyppig bruk av tester
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerHvordan vurdere kompetanse? Forholdet mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter
Hvordan vurdere kompetanse? Forholdet mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Gyldendal 20. september 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Elevene lærer best når de - forstår hva de skal
DetaljerEn av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre
En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerUnderveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø
Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke
DetaljerINNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.
INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse
Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging
DetaljerFemte samling for pulje 1
Satsing på Vurdering for læring Femte samling for pulje 1 6. og. 7. september 2011 Utdanningsdirektoratet Vurdering i norsk skole Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring
DetaljerVurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013
Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar
DetaljerELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING
ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING Vurdering for læring Pulje 6 17. januar 2017 4 prinsipper ( udir.no) 1.Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2.Elevene får tilbakemeldinger
DetaljerOvergang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse
Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer
DetaljerVurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no
Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn
DetaljerFORMÅLET MED OPPLÆRINGEN
Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva
DetaljerRevidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerVurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen
Vurdering modul 1 og 2 Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen Vurdering - dokumentasjon Deltakeren skal kunne få vurdering og dokumentasjon etter hver fullførte modul. Meld.St. 16 Fra utenforskap til ny sjanse
DetaljerVURDERING FOR LÆRING I MATEMATIKK
VURDERING FOR LÆRING I MATEMATIKK Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli Privat videregående skole 1 NTG Lillehammer - «En skole på idrettens premisser» 250 elever
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerVurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober Jarl Inge Wærness
Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn.
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerProsjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?
Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerFra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober
Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober 1 Program Torsdag 20. oktober 10.00 10.15: Åpning ved fylkesmann Sigurd Tremoen
DetaljerKunnskapsløftet. Den europeiske språkpermen
Kunnskapsløftet Den europeiske språkpermen For lærerne er det avgjørende at de får et godt verktøy til hjelp i elevvurderingen. All erfaring tyder på at ingen forskrifter i seg selv er tilstrekkelig til
DetaljerTilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,
Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger
DetaljerGrødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole
1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film
Detaljer