Oppdragsgiver: Flora kommune Oppdrag: 526416 KDP Florø - Tema 2 - grønstruktur/hamn/trafikk Del: Hesteneskaia Dato: 2011-05-27 Skrevet av: Jan Petter Laugen Kvalitetskontroll: Guro Steine, Kristin Sommerschild NOTAT HESTENESKAIA 1 INNLEDNING I forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen for Florø sentrum er Asplan Viak as engasjert for å se på mulighetene for å utvide kaien på Hestenes. Utvidelsesområdet er avgrenset til eksisterende kai i vest, mot øst skal kaien utvides i sjø mot Felleskjøpet og krysset Fjordgata/Hjellegata. Kaifront skal ligge så langt mot nord som mulig i forhold til dybdeforhold i sjø, og så langt sør som mulig i forhold til Fjordgata. Fjordgata skal fremdeles betjene alle boliger som har adkomst fra gata. Det må være tilstrekkelig plass til eventuelle støyskjermingstiltak mot ny kai. Felleskjøpet Fjordgata Figur 1 Område for mulig utvidelse av Hesteneskaien Videre har kommunen lagt følgende føringer for oppdraget og kaiutvidelsen: - Kaifront 430m med minst 10m dybde i sjø - Maks utnytting av areal inn mot Fjordgata - Det skal vurderes om det er mulig å komme ned på kaien med ny veg fra Hjellegata i øst og ev konsekvenser av dette - grovt masseoverslag - Mest mulig av eksisterende bygningsmasse skal beholdes - Ytre/vestre del skal reserveres fiskeri ( Fiskebas ) - Havna skal eie og styre selve kaien/kaifronten Spesielt er det aktuelt å legge til rette for å etablere en liggekai for taubåt, supplybåter, fiskebåter og andre fartøyer på dette stedet. I dag ligger slike fartøyer i stor grad ved Fugleskjærskaia, som med fordel kan frigjøres til andre formål. Sommers tid er anløp av Asplan Viak AS - Fabrikkgaten 3 - Postboks 2304 Solheimsviken - 5824 Bergen - Tlf 55596700 - Faks 55596750 asplanviak.no
cruiseskip viktig for havna og for kommunen. Ved bygging av en ny, felles kollektiv- og trafikkterminal ved Fugleskjærskaia vil det bli viktigere å ha kaiarealet her disponibelt for transport av passasjerer og gods. Det kan også være aktuelt å flytte andre funksjoner til Hestenes. Bunkersanlegget i Stranda og Solheim diesels servicevirksomhet for småbåtflåten er virksomheter som kan være aktuelt å vurdere i den sammenheng. Med sin sjøtilknytning er Hestenes et viktig og verdifullt område for virksomheter med behov for lettvint adgang til sjøen. Med bygging av en kaifront vil området også være kostbart å opparbeide. Det er derfor viktig at området disponeres av virksomheter som har behov for en slik lokalisering. Andre bør henvises til næringsarealer andre steder. 2 DAGENS SITUASJON Havnevesenet disponerer en liten del av dette området på Hestenes, mens resten eies av flere private firma, de fleste med større eller mindre behov for sjøtilknytning. Området består av et flatt areal på ca k+3 som er begrenset i sør av en opptil 13 m høy og til dels bratt skråning. Arealet har en bredde, målt mellom skråningsfoten og sjøkanten, på 20 70 m over en lengde på ca. 300 m. Langs deler av sjøkanten er det anlagt kai, men dybden langs disse kaiene er ikke større enn 2 5 m. I tillegg til en del eldre industribygninger i tre, finnes det i området noen plasthaller som benyttes av de næringsdrivende på stedet. Hovedadkomst til området er fra Hestenesgata. I tillegg går det en mindre, bratt adkomstveg fra Fjordgata og ned til kaiens østre del. Kommunen ønsker en vurdering av om det er mulig å komme ned fra Hjellegata, hovedsakelig for å redusere transporten inn mot sentrum /Amfi dersom det er mulig. 3 ADKOMST Det er sett på to muligheter for adkomst til området; fra Hestenesgata eller Hjellegata. Alternativet med adkomst fra Hestenesgata anbefales som adkomst for hele området. Her går en vesentlig del av trafikken også i dag, og det er fullt mulig å oppnå kravene i vegnormalene for adkomstvei til nærings- og industriområder. Adkomsten fra Hjellegata vil belaste eksisterende boligområde i Fjordgata på en uheldig måte, i tillegg til at det må anlegges en lang og brattere vei ned til området. Vegen vil i tillegg legge beslag på et relativt stort areal som ellers vil kunne benyttes til kai- og næringsformål. Tegning TC 005 viser skisse av vegalternativ fra Hjellegata lagt i skråningen parallelt med Fjordgata. Vegen er vist med 7m bredde og 6% stigning over ca 200 m lengde, som er maks stigning for adkomstveg til industriområde jf vegnormalene (Statens vegvesen Hb 017, vegklasse A2). Alternativet er forkastet. notat hesteneskaia 2
Figur 2 Forkastet alternativ til adkomstveg fra Hjellegata 4 PRINSIPPLØSNINGER Adkomst legges fra Hestenesgata og dimensjoneres iht til vegklasse A2, adkomstveg til industriområder, fartsgrense 50 km/t. Det er mulig å etablere en kaifront på 10 m dyp langs hele strekningen frem til Felleskjøpets kaianlegg helt i øst, noe som vil medføre at det disponible nærings- og kaiarealet totalt vil bli 5 40 m bredere. Det er ikke foretatt grunnundersøkelser på sjøbunnen, så fundamenteringsforholdene er ikke kjente. Før en nøyaktig plassering av kaifronten kan fastsettes, må slike undersøkelser være gjort. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at det vil være spesielt problematiske fundamenteringsforhold på stedet. Mot Fjordgata i sør kan arealet utvides ved at dagens skråning sprenges ut og avsluttes med en bratt fjellskjæring, eventuell med en mur på toppen for å støtte opp løsmasser. Området kan videre planeres i en lengde på ca. 100 m frem til Felleskjøpets anlegg helt i øst. Totalt vil det være mulig å få etablert et flatt areal med 400 m lengde og med en bredde som varierer mellom 60 og 100 m, i alt ca. 35 daa, som kan benyttes til adkomstvei, næringstomter og kaianlegg. Steinmasser fra området legges i fylling ut i sjøen, med fot fylling på ca 10m dybde, dvs under kaifronten. Fyllingen legges med helling maks 1:1,5. Selve kaien kan utformes som en betongplate liggende på betongbjelker, understøttet av søyler av stålrør fylt med armert betong og festet med en friksjonsplate i massene i bakkant. Grov masseberegning av skjæringen mot Fjordgata viser et overskudd på 153500 m³, som kan benyttes til utfylling av kai. notat hesteneskaia 3
Figur 3 Prinsippsnitt av høy fjellskjæring mot Fjordgata 5 AREALUTNYTTELSE Det kan i prinsippet tenkes to alternative løsninger for arealutnyttelsen. I det ene alternativet legges adkomstveien helt i søndre kant av i området, i foten av fjellskjæringen, mens byggesonen, hvor bygninger, utelager, lasteareal og parkering tenkes plassert, legges på nordsiden av veien. Kaiarealet kommer så like på nordsiden av byggesonen. Dette alternativet medfører at næringsvirksomhetene får god kontakt med kaiarealet, mens kaiarealet får dårlig kontakt med kjøreveien til området. Det andre alternativet forutsetter at byggesonen legges inntil den bratte fjellskjæringen mot sør, kanskje slik at bygningene legges inn mot terrenget, og bare får sin adkomst på nordsiden. Adkomstveien blir i dette alternativet lagt mellom byggesonen og kaiarealet. Dette medfører en god kontakt med veien for både bygninger / tomter og for kaiarealet. En ulempe kan være at transport av gods fra næringstomtene til kaiarealet må krysse veien, og at det kan bli vanskelig å få merket opp hvor selve veitraseen går. Trafikken her vil imidlertid være svært begrenset. notat hesteneskaia 4
Figur 4 Prinsippskisse, utvidelse av kai med adkomstveg i bakkant og bygningsmasse mot kaifront Figur 5 Prinsippskisse, utvidelse av kai med adkomstveg mot kaifront og bygningsmasse i bakkant mot fjellskjæring Havnestyret og kommunen har foreløpig gått inn for løsningen med veien plassert mellom byggesonen og kaiarealet. På den foreløpige arealdisponeringsskissen for området er kaiarealet tegnet inn med en bredde på 20 m på hele strekningen. Dybden på næringstomtene (byggesonen) vil i tilfelle variere mellom 20 m og 40 m. Avhengig av det lokale behov, kan det være tilstrekkelig med en bredde på f. eks. 10 m på kaiarealet, og at byggesonen utvides tilsvarende. Endelig plassering av kaifront avhenger av mer detaljerte grunnundersøkelser i sjø. I kommunedelplanen anser vi at det er tilstrekkelig å vise utvidelsen som framtidig havn og næringsareal. Tegning TB003 viser mulig framtidig kaiutvidelse til k-10 og byggeareal. notat hesteneskaia 5
Figur 6 Framtidig kaiareal 20m fast bredde (rødt) og framtidige byggeareal (blått) Hesteneskaien Figur 7 Adkomstveg og snuplass dimensjonert for vogntog notat hesteneskaia 6
For å ta hensyn til eksisterende bebyggelse i vestre del av kaiområdet, avviker den viste adkomsten fra Hestenesgata gjeldende vegnormalkrav når det gjelder minste horisontalkurveradius og dimensjonerende kjøremåte. Minste horisontalkurveradius er redusert fra 50 til 20 ved innkjøringen til kaien. Sporingsanalyser viser da at vogntog må benytte kjøremåte B. Dvs. at vogntog må benytte deler av motgående kjørefelt i den veg/gate kjøretøyet svinger inn, og må påregne å ha lavere fart enn fartsgrensen. Vegnormalene legger til grunn at vogntog og buss bør kunne trafikkere vegen etter kjøremåte B, mens andre kjøretøytyper bør kunne trafikkere etter kjøremåte A 1. Dersom noe av eksisterende bebyggelse kan fjernes/flyttes, kan adkomst legges iht. til vegnormalkravene. Vegtype Krav A2, 50 km/t I plan, TB 003 Fartsgrense(km/t) 50 km/t Ok Skulder bredde 0,5 m Ikke lagt inn skulder, se kjørefelt. Kjørefelt 3 m 3,5 m Minste horisontalkurveradius 50 20 m i innkjøringen til kaien, og 25 m i kaiområdet. Stoppsikt 45 Ikke kontrollert. Minste vertikalkurveradius, høy/lav 400 Ok Maks stigning 6 % Ok Dim. kjøretøy Vogntog, VT Ok Dim. kjøremåte B Ok, knapt med plass i svingen. Figur 8 Avviksoversikt, adkomst til kaien 1 Jf. Hb017 Veg- og gateutforming, del E: Kjøremåte A forutsetter at dimensjonerende kjøretøy kan trafikkere veg-/ gateanlegget kun ved bruk av eget kjørefelt. Dette betyr at kjøretøyet, inklusiv overheng, kan bevege seg innenfor sitt eget kjørefelt. Kjøremåte B forutsetter at i kryss kan dimensjonerende kjøretøy bruke deler av motgående kjørefelt i den veg/gate kjøretøyet svinger inn i. Kjøremåte C forutsetter at dimensjonerende kjøretøy i kryss kan bruke hele kjørebanebredden både i den veg/gate kjøretøyet svinger ut fra og i den veg/gate kjøretøyet svinger inn i. notat hesteneskaia 7
6 STØY Et kaianlegg og næringsområde på Hestenes vil åpenbart medføre en del støy. Ankomst og avgang av fartøyer, bruk av hjelpemotorer om bord i skip som ligger ved kai, transport innenfor området, lasting og lossing og annen aktivitet i et slikt område vil være typiske og dominerende støykilder, til dels også om natten. Avstanden til kaifronten fra rekken med bolighus langs Fjordgata er 70 m 100 m. Langs nordsiden av Fjordgata bør det vurderes støytiltak. Det bør foretas støyberegninger og vurderinger for å finne gode løsninger for støyskjermingstiltak. notat hesteneskaia 8