Kvam Herad INDUSTRIAREAL ÅLVIK. Utgåve: 2 Dato:

Transkript

1 INDUSTRIAREAL ÅLVIK Utgåve: 2 Dato:

2 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: INDUSTRIAREAL ÅLVIK Utgåve/dato: 2 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsskildring: Forprosjekt industriareal Ålvik Oppdragsleiar: Morten Henriksen Fag: Veg Tema Leveranse: Rapport Skriven av: Morten Henriksen

3 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 3 FØREORD Asplan Viak har vore engasjert av Kvam herad for å utarbeide et forprosjekt for mulig opparbeiding av nytt industriområde i Ålvik. Per Øyvind Tveiten, Kvam herad og Roald Johansen, ÅlvikVekst KF har vore kontaktperson for oppdraget. Morten Henriksen har vore oppdragsleiar for Asplan Viak. Bergen, Morten Henriksen Oppdragsleiar

4 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 4 INNHALDSLISTE 1 Innleiing Planeringsnivå og masseberekning av området 6 3 Vidare utfylling mot Vikadal 7 4 Ny tilkomstveg Traseval for veglinje fram til kaianlegg ved Bjølvefossen Innløysing av eigedom 11 7 Mulig masseuttak 13 8 Oppsummering 14

5 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 5 1 INNLEIING Det er behov for nye næringsareal i Ålvik, og i den forbindelse har Kvam herad og Ålvik Vekst KF vurdert nye område for industriutvikling. Og etter en vurdering står en igjen med Kåskjær som det mest aktuelle området for å kunne opprette og utvikle et nytt næringsareal. Multiconsult AS har i 2008 utarbeidet en rapport i forhold til geotekniske undersøkingar og eventuell vidare utfylling i sjø for å utvide området. Konklusjonen frå rapporten er at en tilrår vidare utfylling i sjø mot vest. Kvam herad og Ålvik Vekst KF har derfor sett i gang et forprosjekt for å gi et grunnlag for vidare planprosess for området. I forprosjektet vil en vurdere på planeringsnivå, massebehov/ massebalanse, vidare utfylling mot vest, tilkomstveg til området og innløysingskostnader for berørte eigedommar. Planeringsnivået er med utgangspunkt i eksisterande terrenghøgder på Kåskjær. Det er også sett på massebehovet for vidare utfylling i vest, med utgangspunkt i planeringshøgda som er lagt inn på Kåskjær. Det er også vurdert tilkomstveg til området både i forhold til kun opparbeiding av Kåskjær og i forhold til vidare utfylling mot vest. Når det gjeld innløysingskostnader for berørte eigedommar er det lite grunnlag for vurderingane. Eventuell verdi av eigedommane er helt avhengig av blant anna arbeidssituasjonen i Ålvik, og det er forholdsvis lite grunnlag å samanlikne med. Massane som er oppgitt i rapporten er faste masser, utan omrekningsfaktor, dersom det ikkje er sagt noe anna.

6 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 6 2 PLANERINGSNIVÅ OG MASSEBEREKNING AV OMRÅDET Det aktuelle arealet på Kåskjær er på ca. 35 dekar. Ut i frå dei ulike høgda terrenget ligg i i dag, har vi berekna det optimalt planeringsnivå for arealet på Kåskjær i forhold til å gi massebalanse for dette området. Nivået som er lagt inn er basert på det digitale kartgrunnlaget, hvor dagens ulike nivå er jevnet ut til en planeringshøgde. For å gi en massebalanse ut frå dagens terrengutforming må nivået på hele arealet legges på kotehøgde Dette er det nivået som vil gi massebalanse for området på Kåskjær. Massebalansen er under føresetnad at alle dagens masser kan brukast ved utfylling av området. Det er i dag totalt m3 av massane i området som ligger over dette nivået på Dette er masser som må graves opp og fylles ut på det arealet som ligger under planeringsnivået. Dersom det er aktuelt å fylle ut vidare vestover, mot Vikadal, vil det være et betre alternativ å legge planeringsnivået lågare, og bruke overskotmasser frå Kåskjær til utfyllinga mot Vikadal. Massebehov og planeringsnivå ved vidare utfylling mot vest er omtalt i neste kapitel. Den røde markeringen illustrerer planeringshøgda på kote +11,30. Den ligg ca. 1 meter lågare enn det planeringsnivå som ligg på deler av området i dag. Den gule markeringen illustrerer planeringshøgda på kote +8,00.

7 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 7 3 VIDARE UTFYLLING MOT VIKEDAL Ved eventuell vidare utfylling mot vest er det først tatt utgangspunkt i å ligge med same planeringsnivå som gir massebalanse på Kåskjær. Utfyllinga i sjøen og massane som er berekna er på grunnlag av de høgder vi har frå målingane til Multiconsult, og data vi har henta frå sjøkart for området. For å fylle ut hele området med same planeringshøgde som gir massebalanse på Kåskjær, kotehøgde + 11,30, er det behov for et massetilskot på m3. Dette vil være masser som må hentes utanfrå og dermed være kostbare å få lagt ut. Illustrasjon av planeringen av området Ved å legge seg på et lågare planeringsnivå på Kåskjær, tilpasset utfyllinga mot vest, har vi sett på planeringsnivået en må legge seg på for å få en total massebalanse for hele området, inklusiv Kåskjær og utfyllinga mot vest. Leggast planeringsnivået på kote +8,00 for hele området, både på Kåskjær og for utfyllinga mot vest, vil en totalt sett oppnå massebalanse i prosjektet med å bruke overskotsmassane frå Kåskjær til vidare utfylling mot vest. Med denne planeringshøgda må det tas ut

8 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 8 m3 med masser frå Kåskjær for vidare utfylling m3 av disse fylles ut på Kåskjær, mens m3 leggast ut på fylling mot vest. Med dette planeringsnivået må også vegen ned frå riksvegen leggast på en kraftig fylling. Her er det behov for ca m3. Dersom en legg til grunn at alle massane på Kåskjær kan brukast i vidare utfylling mot vest, vil det med denne planeringshøgda på +8,00 ikkje være behov for å hente masser utanfrå. Det som eventuelt kan komme i tillegg her er innhenting av noe sprengstein i forbindelse med fyllingen i sjø. Utfordringa med å legge seg på denne planeringshøgda vil være høgdeforskjellen frå riksvegen og ned til planeringsnivået. En må legge seg på en høy fylling frå riksvegen og ned mot planeringsnivået. Når det gjeld vurdering av massane er dette omtalt i Multiconsult sin rapport, datert Den tilrår også en utfylling i området vest for Kåskjær, med en legging av skråninga ut i sjøen slakare enn 1:1,3. Masseberekninga er basert på at det ikkje er noen problem i forbindelse med utlegging av massane på sjøbotnen. 4 NY TILKOMSTVEG Det er lagt inn to alternative trasear for tilkomstveg. - Alternativ 1 viser veg inn i området ved utbygging/planering av det eksisterande området på Kåskjær. - Alternativ 2 viser vegen inn i området ved en eventuell utfylling vidare vestover mot Vikadal. Tilkomstvegen er planlagt etter krava til en A1-veg, adkomstveg til industriområde, i Statens vegvesen sin handbok 017. Vegen dimensjonerast i forhold til store kjøretøy, vogntog (VT), og det settes blant anna krav til minimum kurveradius på 50 m og maksimal stigning på 6 %. Kryssløysningen med riksvegen må også dimensjonerast i forhold til vogntog (VT). Vegen er lagt på fylling ned frå riksvegen til planert nivå, og vidare herfrå ned til eksisterande veghøgde ved innkjøring til Statkraft. Alternativ 1. Vegen anbefalast lagt på same sted og med same kryssløysning mot riksvegen som i dag. For å kunne utnytte næringsarealet best mulig er veglinja lagt ned i utkanten, mot sjøen, av området. Dette er også nødvendig for å få minst mulig stigning på vegen. En vil også stå friare til å disponere og utforme arealet. For å ta høgdeforskjellen frå riksvegen og ned til planeringsnivået, og vidare frå dette nivået og ned til brua ved Statkraft, må vegen leggast på fylling. Vi har i dette alternativet problem med å oppfylle krava til stigning. Frå riksvegen og ned til det planeringsnivået på m kan vegen leggast med 6 % stigning, men vidare ned mot området til Statkraft vil vegen ha en stigning på 7 %, noe som altså er litt brattare enn det

9 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 9 som ligger i vegnormalen, handbok 017. Vi knytt oss da til eksisterande veghøgde som er vi innkjøringa til parkeringsplassen ved Statkraft sitt bygg. Men dette er en kort strekning og vi meiner det ikkje vil være noen problem med å legge denne delen av vegen med en stigning på 7 %. I linjepålegget som er vist i teikninga for alternativ 1 er planeringsnivået på +11,30 lagt inn. Ved og eventuelt å senke planeringsnivået ned til kotehøgde +8,00 vil vegen bli ført lengre inn på området, austover, før den treffer på planeringsnivået. Eventuelt må en gå med noe kraftigare stigning enn 6 %. Vegalternativ 1 - Planering kun på Kåskjær

10 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 10 Alternativ 2. I alternativ 2 er det lagt inn en trase i forhold til at området vidare mot Vikadal fylles ut. Det er da lagt inn et nytt kryss med riksvegen. Vegen er som i alternativ 1 lagt på fylling ned mot utfylt/planert område, vidare på utsida av hele området fram til nedkjøring mot Statkraft og Bjølvefossen i austre del av området. Den er også her lagt på utsida av hele området for at en i størst mulig grad skal stå fritt i forhold til disponering av industriarealet. Det må etablerast et nytt kryss med riksvegen noe lengre vest enn dagens avkjøring. Frå kryss med riksvegen må vegen leggast på fylling i 250 m før den kommer ned til planeringshøgda på m. Den leggast da med en stigning på mellom 5 og 6 %. Vidare kan linja ned mot Statkraft og brua leggast med en stigning på 6 %. Vegalternativ 2 - Veglinje ved utfylling mot vest

11 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 11 5 TRASEVAL FOR VEGLINJE FRAM TIL KAIANLEGG VED BJØLVEFOSSEN Traseen frå område på Kåskjær kan følgje eksisterande veg frå brua og fram til kaianlegget ved Bjølvefossen. Det er i dag grei tilgang frå brua til kaianlegget dersom denne traseen kan disponerast. Utforminga av vegen vil være avhengig av kor stor trafikk som skal trafikkere her. Med stor trafikk her bør det vurderast å definere kjørearealet litt tydeligare enn det som er her i dag. Det må også vurderast om det er mulig å opne opp traseen litt fram mot kaien ved for eksempel å fjerne en av hallene som ligger ned mot arealet ved kaien. Dette er også litt avhengig av aktiviteten på sideareala av vegtraseen. Dette vil kunne gi en betre trase for de største kjøretøya. Brua ved Statkraft i traseen mot Bjølvefossen 6 INNLØYSING AV EIGEDOM På Kåskjær er det i dag to rekkehus som må innløysast for å planere ut heile området. Det er to rekkehus med fire bueiningar i kvar av dei. Bustadene går over 2 etasjar. For den vidare utfyllinga mot vest, vil 2 eller 3 eigedommar bli berørt. Dette er bustader som ligg på nedsida av riksvegen, mot sjøen. Det er lite samanlikningsgrunnlag i forhold til omsette eigedomar i området dei siste åra. I prisvurderinga er det tatt omsyn til beliggenhet og størrelse. Verdien av eigedomane vil og være veldig avhengig av ytre påvirkninger, blant anna av arbeidsmarknaden lokalt og bustadmarknaden generelt.

12 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 12 Eigedom Kåskjær. Eigedom 77/ m2 Eigedom inneheld 4 bustader i rekke. Eigedom 77/ m2 Enderekkehus Eigedom 77/ ,6 m2 Rekkehus Eigedom 77/ ,8 m2 - Rekkehus Eigedom 77/ ,4 m2 - Enderekkehus Dei to rekkehusa på Kåskjær Eigedom mot Vikadal. Eigedom 77/ ,4 m2 Enebolig, garasje/anneks Eigedom 77/ ,9 m2 Enebolig, naust, garasje/anneks Dei berørte eigedomane ved utfylling mot vest Eigedom 77/ ,5 m2 Enebolig Grovt kostnadsoverslag for planering av Kåskjær og vidare utfylling mot vest. - Uttak av masser på Kåskjær, med graving, transport og utlegging mot vest ( m3 á 135 kr pr m3) Grovplanering og bearbeiding av arealet Ny tilkomstveg, frå riksvegen ned til planert areal og vidare til Statkraft (420 m veg med fast dekke, lagt på fylling med rekkverk ned til planeringsnivå)

13 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 13 7 MULIG MASSEUTTAK Vi har vurdert muligheitene for å hente masser utanfrå. Det vil være mulig å hente eventuelle masser ved mindre vegutbetringar i riksvegtraseen langs fjorden. Men eventuelle masseuttak langt unna vil medføre ekstra kostnader i forhold til transport. I tillegg vil fleire mindre vegutbetringar være kostbart. Vi har sett på muligheita for å rette ut veglinja for riksvegen rett nord for Kåskjær. En omlegging av riksvegen her vil kunne gi masser som kan brukast ved en eventuell utfylling av nytt areal mot vest. En utsprenging for ny linje kombinert med utfylling av nytt næringsareal mot vest, vil være en gunstig kombinasjon. Med den linja vi har lagt inn vil det her være mulig å ta ut steinmasser på tilsamen m3. Dette er faste masser, utan omregningsfaktor. Med omregningsfaktor på 1,4 utgjør det totalt m3. Mulig masseuttak ved omlegging av riksvegen

14 INDUSTRIAREAL ÅLVIK 14 8 KONKLUSJON / AVSLUTNING Ved en eventuell planering av næringsareal bør det på et tidlig tidspunkt tas stilling til om en skal ta med seg utvidinga mot vest. Dette for å kunne få lagt hele område på et riktig planeringsnivå. Ved å legge Kåskjær på et planeringsnivå som gir massebalanse for dette området som et første byggetrinn, vil det medføre et meir omfattande arbeid når det eventuelt i en seinare fase utvidast mot vest. Massebehovet vil da bli atskillig større dersom den vidare utvidinga mot vest skal leggast på same planeringsnivå som på Kåskjær. For å kunne bruke masser på Kåskjær for vidare utfylling mot vest bør planeringsnivået leggast på kotehøgde +8,00. For framføring av vegen frå riksvegen til planeringsnivået vil også en eventuell utfylling i vest være gunstig i forhold til veglinja. Vegen vil da kunne leggast med en slakkare stigning. Veg fram til kaianlegget ved Bjølvefossen kan følgje etablert vegareal på området. Er det mulig å rive en av hallene i forkant av kaiområdet vil det kunne gi en betre framføring av veglinja til kaiområdet.