PLANBESKRIVELSE Stokkjølen steinbrudd

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Stokkjølen steinbrudd Austad & Bjerknes AS

2 Innhold 1. Nøkkelopplysninger Beskrivelse av planområdet Beskrivelse av planforslaget Konsekvenser av planforslaget Grunnforhold, ras/flomfare Landskapsmessige konsekvenser Forhold til overordnede planer og vedtak Forurensing (støy, luft og vann) Trafikk Uttalelser og merknader Liste over innkomne merknader Innkomne merknader Fylkesmannen i Møre og Romsdal Statens vegvesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Møre og Romsdal fylkeskommune Direktoratet for mineralforvaltning

3 1. Nøkkelopplysninger Sted/grunneier: gnr/bnr 120/5, Stokkjølen i Halsa kommune. Grunneier Eirin Cesilie Fegstad og Jan Aksel Gården. Forslagsstiller: Suconsult AS på vegne av Austad og Bjerknes AS, 6686 Valsøybotn Forhåndskonferanse med Halsa kommune ble holdt den Reguleringsformål: Steinbrudd for leveranse av sprengtstein, pukk og grus Kunngjøringsdato (avis): Driva , med frist for merknad Varslingsdato berørte parter (brev): , med frist for merknad

4 2. Beskrivelse av planområdet. Planområdet ligger ved Stokkjølen i Halsa kommune, like ved E-39. Austad og Bjerknes AS driver her massetak for uttak av sprengtstein og knusing av fjell i de forskjellige fraksjoner. Fjellet er av god kvalitet, og det har vært leveranser til Statens vegvesen, kommunen, byggfirma og private aktører. Knusing av masser skjer ved bruk av mobilt knuseverk. Det er dette massetaket som entreprenøren ønsker å utvide for sikring av den videre drift, og tilpasse omleggingen av ny E-39 når den kommer. Det er ikke noen fast bebyggelse i nærområdet. En hytte nordøst for området, og et hyttesenter for utleie ca. 500 m lengre vest. Det har ikke vært noen konflikter med disse i driftsperioden. Mesteparten av området som beskrevet i etappe 1 i reguleringsplan fra er tatt ut. E-39 har fått et nytt linjepålegg forbi dette stedet og vegen kommer nærmere inn mot bruddet. Dette fører til et behov for utvidelse av massetaket slik at en kommer lenger bort fra vegtraseen. Den nye vegen kommer også flere meter høyere enn dagens E-39, noe som vil være med å skjerme bedre området inne i massetaket angående innsyn og støy. Statens vegvesen har utarbeidet plantegning med ny avkjøring inn til steinbruddet. Bilde 2.1 Plantegning Statens vegvesen E39 4

5 Det er sannsynlig at Statens vegvesen innen kort tid vil starte opp arbeidet med den nye traseen på dette området. Dagens riggplass og lagerområde må derfor på et tidlig tidspunkt flyttes lenger bort fra veglinjen. Planområdet består av litt spredt furu og noe lauvskog, dette gjelder også området rundt sidene av massetaket. Bak massetaket og videre innover flater terrenget ut, og går over til et mindre myrområde. Steinbruddet leverer masser til store deler av Halsa kommune, og videre innover mot Hemne kommune. Vegbyggingen vil og føre til ekstra behov for knuste masser under byggeperioden. Bilde 2.2 Beliggenhet av planområdet 5

6 3. Beskrivelse av planforslaget. Austad og Bjerknes AS har drevet massetak her på Stokkjølen i Halsa kommune i lang tid. Når de nå utvider området er det på grunn av flere årsaker. Det har i de senere årene vært en jevnlig etterspørsel etter stein, pukk og grus. Det har vært, og det er fortsatt stor aktivitet med bygging av nye vegtraseer på E-39 i dette området. I tillegg kommer også behovet for kommunen og det private næringsliv. Omleggingen av E-39 vil føre til at en liten del av lagerområde nærmest vegen vil gå tapt. Det er derfor viktig å få utvide steinbruddet slik at den daglige driften kan komme lengre bort fra den nye vegen, og at en får anlagt nytt område for lagring av masser og nødvendig utstyr. I tillegg vil den nye vegen bli hevet i forhold til dagens veglinje ved massetaket. Dette vil også ha dempende virkning på støy og innsikt. Når det gjelder uttaksmengden, er det grunn til å tro at denne vil variere en del, men i perioder med vegbygging kan etterspørselen være større. Størrelsen på uttak pr. år anslås til underkant av m³, men at det enkelte år kan komme opp imot m³. Planen omfatter en justering og utvidelse av tidligere plan av Høyden på planet i uttaksområdet vil følge tidligere nivå, med en liten stigning innover i bruddet for avrenning av vann. Hele planområdet iberegnet sikringssonen er på 59,3 daa, og selve uttaksområdet for masser på 39,4 daa, med et volum på m³. Det vil si en driftstid på om lag år. For entreprenøren er det store fordeler i å utvide eksisterende område. Etter mange års drift har abeidsområdet med knuseverk og maskiner blitt bedre skjermet for innsyn, støy og støvutslipp. Den nye fyllingen til E-39 vil også være med å skjerme bedre massetaket. Planforslaget omhandler også søknad om driftskonsesjon og driftsplan med økonomisk sikkerhet, sikring i driftsperioden, og opprydding og istandsetting etter endt drift. Bilde 3.1 Plankart 6

7 4. Konsekvenser av planforslaget 4.1 Grunnforhold, ras/flomfare. Aktsomhetsområdene registrert på NVE sitt skredatlas viser at de ikke er noen problemer for den daglige driften. 4.2 Landskapsmessige konsekvenser Massetaket ligger godt skjermet mot områdene rundt. Driftsplanen vil beskrive avslutning og tilpasning mot eksisterende terreng. Området vil bli tilbakeført til LNF område. 4.3 Forhold til overordnede planer og vedtak. Ny plan erstatter reguleringsplan av for Stokkjølen steinbrudd. Ny avkjøring til massetaket er inntegnet av Statens vegvesen. 4.4 Forurensing (støy, luft og vann) Etter mange års drift er skjermingen mot omliggende område blitt bedre. Likevel må en regne med at det i tidsperioder med knusing vil dette kunne påvirke nærområdet i mindre grad. Med en uttaksmengde på m³ m³ vil boring og sprengning og knusing av masser bare være i en begrenset tidsperiode av året. Ved utarbeidelsen av eksisterende reguleringsplan i 2003 ble det utarbeidet en støyrapport. Denne rapporten følger den nye planen. En bekk som kommer ned ved siden av massetaket vil ikke bli berørt. Området er regulert som LNRF med hensynssone grønnstruktur. 4.5 Trafikk Ny E-39 vil gå forbi i fremkant av massetaket. Vegn vil bli hevet slik at den vil ligge over dagens nivå på bunnen av massetaket. Dette vil føre til en bedre skjerming av massetaket mot nærområdet, men vil føre til innsyn fra vegen. Det vil bli opparbeidet ny avkjøring inn til massetaket når den nye vegen kommer. 7

8 5. Uttalelser og merknader 5.1 Liste over innkomne merknader Fylkesmannen i Møre og Romsdal, datert Statens vegvesen, datert Norges vassdrags- og energidirektorat(nve), datert Møre og Romsdal Fylkeskommune, datert Direktoratet for Mineralforvaltning, datert Innkomne merknader Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen skriver i sitt svar: Generelt Reguleringa omfattar eksisterande steinbrot. Vi registrerer (på flyfoto) at steinbrotet alt er større enn det som er vist på kartvedlegget. Planfagleg Vi føreset at det blir lagt fram ein planomtale som omtalar planens formål, hovudinnhald og verknader, jfr. plan- og bygningslova 4-2. Natur- og miljøverninteresser Vi kjenner ikkje til registrerte natur- eller friluftsinteresser i området. Støy/støv/forureining Støytilhøva må avklarast. Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, med tilhøyrande rettleiar, skalleggast til grunn for all arealplanlegging og utbygging. Når det gjeld steinbrotet bør det setjast krav til når tiltaket skal vere endeleg avslutta og korleis området da skal framstå. Vidare rår vi til at det også blir sett krav til driftstid (t.d. kun kvardagar i tidsrommet ). Vi gjer også merksam på at dersom tiltaket vil innebere stasjonært eller midlertidig knuseverk samt siktestasjon som produserer pukk, sand og singel, vil dette vere omfatta av forureiningslova kapittel 30. Her er det stilt krav til skjerming, støvdempande tiltak, utslepp av støv, utslepp til vatn, støy m.m. (jfr til30-13). Samfunns tryggleik Det må gjennomførast ei ROS-analyse som del av saksførebuinga. Fylkesmannen si sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i samfunnsplanlegginga er eit føremålstenleg verktøy for ROS-analyse i saker av denne storleiken. Sjekklista ligg under Fylkesmannen si heimeside på følgjande nettadresse: Konklusjon Fylkesmannen viser til merknadene over og ber om at dei blir tatt omsyn til i det vidare planarbeidet. Kommentar: Støyrapport fra 2003 er vedlagt. Etter mange års drift er knusing av masser kommer lenger inn i bruddet, og demping for støy og støv er blitt bedre. Krav til avslutning av steinbruddet er beskrevet i driftsplanen. Forslag til driftsplan vedlagt. Driftstider er beskrevet i bestemmelsene, tilhørende reguleringsplanen. Krav om skjerming, støvdemping, støy m.m blir utført iht. gjeldene lovverk. Sjekklista for ROS-analyse er benyttet. 8

9 5.2.2 Statens vegvesen Statens vegvesen skriver i sitt svar: Vedtatt reguleringsplan for E39 Leirvika - Renndalen, parsell Leirvika-Stokkjølen opphever deler av eksisterende reguleringsplan for Stokkjølen steinbrudd, men vegplanen omfatter deler av steinbruddet og ny atkomst. I planomtalen til vegplanen fremgår det at stein bruddet i dag driver i bakkant av etappen l iht. gjeldende plan for steinbruddet, og at det ikke vil være konflikt mellom 2. etappe og ny veg. Ny plan for steinbruddet må påse at denne situasjonen opprettholdes, slik at det ikke oppstår konflikter med ny veg. I planforslaget som legges ut til offentlig ettersyn må det fremgå om utvidelsen av massetaket vil medføre konsekvenser for trafikken over avkjørselen fra E39. Utover overnevnte har Statens vegvesen ingen merknader til varslet planoppstart, slik det nå foreligger. Dersom det er forhold som må avklares med Statens vegvesen, før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn, svarer vi gjerne på henvendelser fra dere. Kommentar: Planen vil ikke medføre noen konsekvenser for trafikken over avkjørselen fra E39. Planavgrensningen er lagt inntil ny plan for E Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE skriver i sitt svar: «NVE har ikke mange kommentarer til oppstartsvarselet, men minner om bekken som renner øst for planområdet. Vi ønsker at den blir tilstrekkelig ivaretatt i planbeskrivelsen/ plankartet. Den kan gjerne vises som hensynssone grønnstruktur i plankartet.» Kommentar: Bekken er vist som «Hensynssone grønnstruktur» Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeskommunen skriver i sitt svar: Automatisk freda kulturminne Vi er ikkje kjent med at det er registrert automatisk freda kulturminne i det aktuelle området og har såleis ingen spesielle merknader knytt til utviding av steinbrotet. Vi ber likevel om at ein er varsam under opparbeiding av området, og gjer merksam på at dersom ein under arbeid kjem over noko som kan vere automatisk freda kulturminne, pliktar å stoppe arbeidet og ta kontakt med kulturavdelinga i fylket for avklaring jf. Kulturminnelova 8 andre ledd. 9

10 Planfagleg vurdering Vi har forståing for at regulering av ny E39 fordrar ny regulering også av massetaket, og støttar derfor at regulering vert i gangsett. Oppstartvarslet er mangelfullt i og med at behovet for konsekvensutgreiingar ikkje er drøfta. For det første er planframlegget ikkje i samsvar med gjeldande kommuneplan. Dette utløyser krav om vurdering jamfør KU-forskrifta, 3 c. For det andre vil massetak også som tiltak åleine utløyse krav om slik vurdering, jamfør 3 a, b og e, samt vedlegg I pkt A.1 og vedlegg II pkt A.10. Det er kommunen som planmynde som pliktar å gjere dette i samband med oppstart, jamfør KU-forskrifta 5, 1. ledd. Tiltakshavar skal med andre ord gjerast kjent med dette i oppstartmøtet. 4 i KU-forskrifta må ligge til grunn for konklusjonen, med mindre tiltaket kjem inn under Vedlegg I. I oppstartvarslet er det ingen opplysingar verken om driftsomfang, samla volum eller storleiken til arealet. Vi har derfor ikkje grunnlag for å gi konkrete innspel om KU. For planarbeidet vil vi på generelt grunnlag gi råd om at ein drøftar rammer som er nødvendige for å sikre ein driftsplan som er god ikkje berre for drifta, men også for omgivnadene. Dette gjeld til dømes buffersoner mot annan aktivitet, rekkjefølge innan-for området, inkludert trinnvis gjenlegging til etterfølgjande føremål. Ein bør også drøfte eventuelle restriksjonar vedrørande støy, til dømes forbod mot sprenging og knusing nattestid. Konklusjon Vi har ikkje merknader til at regulering vert igangsett. Vi viser likevel til at det er nødvendig å drøfte tilhøvet til KU-forskrifta. Reguleringsplanen bør gi rammer som sikrar minst mogleg negative verknader i omgivnadene til massetaket, og som gir føringar om dette til driftsplanen. Kommentar: Kommunen er kjent med forholdene til KU-forskriften og vil kommentere dette. Det er gitt føringer i driftsplanen angående avslutning av massetaket. Forslag til driftsplan vedlagt Direktoratet for mineralforvaltning DMF skriver i sitt svar: Konsekvensutredninger Det fremgår ikke av oppstartsvarselet om det er gjort noen vurderinger i forhold til forskrift om konsekvensutredninger. Av erfaring vet vi at masseuttak og steinbrudd kan medføre en del ulemper for omgivelsene. En konsekvensutredning vil i mange tilfeller være et godt verktøy for å få en avklaring på slike forhold. Eventuelle kryssende interesser må avklares før planoppstart slik at det går klart frem hvilke temaer som eventuelt må utredes nærmere. Ressursen Vi savner en beskrivelse av ressursen som er tenkt tatt ut, herunder kvalitet, arealmessig avgrensning og mengde. Videre må det kunne sies noe om bruksformål, markedets behov og etterspørsel. Opplysninger om beregnet totalt uttaksvolum, forventet årlig uttaksvolum og driftsperiode må inngå i planforslaget. Uttaksområdet Planavgrensningen har en firkantet form, men det fremgår ikke av kartet om dette også er uttaksområdet. Vi anbefaler ut fra drifts- og landskapsmessige hensyn at uttaksområdet har en avrundet form og er terrengtilpasset. Vi gjør oppmerksom på at det kun kan tas ut 10

11 masser innenfor området som har reguleringsformål «steinbrudd og masseuttak», 90 graders vinkler i uttaksområdet er derfor uheldig med hensyn til drift. Skjerming: I oppstartsvarselet er det ikke nevnt om det vurderes å gjøre skjermingstiltak. Innsyn fra boliger og ferdselsårer bør unngås der dette er mulig. Vi anbefaler at dere gjør en vurdering av eventuelle skjermingstiltak, og om aktuelt setter av tilstrekkelig med areal til dette formålet. Sikring: Steinbrudd med bratte skrenter kan utgjøre en fare for mennesker og dyr som ferdes i området, og anleggseier har et ansvar for å sikre uttaksområdet. Sikringstiltak er et av temaene som fastsettes i driftsplanen, men det er viktig at man allerede i reguleringsplanen setter av tilstrekkelig areal til dette. For eksempel er det nødvendig å vedlikeholde sikringsgjerder, og DMF anbefaler på generelt grunnlag at det settes av minimum 3-4 meter på begge sider av sikringsgjerdet til vedlikeholdsformål. Kommentar: Kommunen er kjent med forholdene til KU-forskriften og vil kommentere dette. Avgrensingen på selve uttaksområdet er som beskrevet på plankartet. Det er gitt føringer i driftsplanen angående resterende kommentarer, og søknad om driftskonsesjon er innsendt. Forslag til driftsplan vedlagt. 11