Fylkesmannens rolle Tema Rettssikkerhetsmyndighet klagebehandling og tilsyn Samordningsmyndighet Sektormyndighet Behovet for en kommunereform Samfunnsutviklingen og kommunenes oppgaver taler for en revurdering av kommunestrukturen Betydelige utfordringer i finansieringen av offentlig sektor Overveldende flertall i Stortinget for endringer i strukturen Nærmere om kommunereformen Fylkesmannens oppdrag Stortingets forventninger til kommunene Mål og økonomiske virkemidler Kommunereformen som del av en omfattende forvaltningsreform Spesielt om Rakkestad kommune Utviklingen i folketallet og demografi Kommunens økonomiske soliditet sårbarhet for endringer i inntektssystemet Rakkestads regiontilhørighet Hvorfor bør Rakkestad vurdere sammenslåing med andre Østfoldkommuner?
Fylkesmannen er Kongens og Regjeringens representant i Østfold og skal arbeide for at vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og Regjeringen blir fulgt opp i fylket. Fylkesmannen skal med dette som utgangspunkt virke til gavn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd
Fylkesmannen Fylkesmannen skal fremme fylkets interesser og ta initiativ både lokalt og overfor nasjonale myndigheter
Hovedoppgaver og -mål for Fylkesmannen Hovedoppgaver: 1. Være sentralmyndighetens øverste representant i Østfold 2. Løse mer spesifiserte statlige oppgaver som blir lagt til fylkesmannen 3. Føre tilsyn med og gi råd og veiledning til kommunene Hovedmål: 1. Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket 2. Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger 3. Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en helhetlig måte i fylket og på tvers av embetene 4. Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk
Stortingsflertallets forventninger til kommunene og fylkesmannen Kommuneproppen 2015 Innst. 300 S (2013-2014) Kommuneproppen 2016 Innst. 375 S (2014-2015) Brev fra KMD Kommunene «alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma» «legg til grunn at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli» Brev fra statsråd Sanner til kommunestyrene 28.10.15: Informerer og appellerer! Fylkesmennene Fylkesmennene fikk en sentral rolle i reformen og videre: «Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokalt leiarskap» «Stortinget ber regjeringa syte for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestruktur i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.» (Vedtatt med 87 mot 12 stemmer) Oppdragsbrevet fra KMD til Fylkesmannen 24.06.14 og tildelingsbrev 2016 «Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket, og gi råd om framtidig kommunestruktur. Tilrådingen må baseres på de lokale prosessene, målene for reformen og kriteriene for en god kommunestruktur.»
Hovedmålene for kommunereformen 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.
Mye mer enn bare kommunesammenslåing Staten vil gi kommunene nye og flere oppgaver, og mer myndighet Staten vil detaljstyre kommunene mindre Fylkeskommunene kan få endret struktur, oppgaver og myndighet Regionalmeldingen antyder 10 regioner i Norge. Østfold blir en del av noe større? Fylkesmennene får endret struktur Regjeringen vil styre underliggende statlige organer på nye måter og med endret struktur Staten ønsker forenkling og effektivisering av offentlig sektor Kommunereformen er en av Regjeringens viktigste saker
Forandringer som vil berøre alle kommunene Regjeringen gjør fortløpende vedtak om endringer der hvor den har myndighet til det (fylkesmannsembetene, direktorater, frivillige kommunesammenslåinger, m.v.) I tillegg kommer endringer i kommune- og fylkeskommunestrukturen som kan bli vedtatt av Stortinget i juni 2017 Organiseringen av offentlig forvaltning vil bli vesentlig endret frem til og med 01.01.20 Forandringene vil merkes også for de kommunene som velger å fortsette som før!
Det meste er forandret unntatt kommunegrensene Mange kommuner har bestått uendret som kommune siden 1837, og enda lenger som del av kirkesogn (forvaltningsområde) Hvordan har samfunnet endret seg på 178 år? Eksempelvis innen: Kommunikasjoner Transport Energikilder Forventinger Kommunale oppgaver Nærings- og arbeidsliv Er de kommunene som var et egnet verktøy i 1837, fortsatt like egnet i dag og i kommende 30-50 år? Rakkestad og Degernes ble slått sammen i 1964. I 1917 gikk Degernes ut av Rakkestad og ble egen kommune.
Utfordringene i statens finanser Perspektivmeldingen 2013 (Finansdepartementet): Bortfall av oljeinntekter, eldrebølgen og andre forhold vil føre til at vi i 2060 mangler 6% av BNP for å finansiere dagens velferdsordninger. Økt produktivitet i offentlig sektor kan bidra for å finansiere «underdekningen». Produktivitetskommisjonen: Kommisjon oppnevnt av Regjeringen for å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Kommisjonens første rapport: NOU 2015:1 og andre rapport nå i feb. peker på behovet for omstilling i offentlig sektor. Kommunereformen er nødvendig, og må bygges opp rundt sterke regionsentra som motorer for innovasjon og nye arbeidsplasser. Nye rammebetingelser som endrer forutsetningene: Synkende oljepriser. Flyktningsituasjonen. Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Fra yngrebølge til eldrebølge Presset på kommunenes økonomi vil øke i tiårene som kommer. Bedre effektivitet, produktivitet og innovasjonsevne.
Hvordan sikre at framtidas eldre eller skattebetalere ikke får Svarteper? Må vi foreta valg i tide hvilke tjenester skal framtidas velferd omfatte? hvordan skal vi finansiere dem? hvordan kan vi produsere dem mer effektivt i framtida? Vi må sikre at langsiktige hensyn og bærekraft gis økt vekt i diskusjonen rundt nye velferdsreformer 11
Bredt flertall i Stortinget Stortinget og i visse tilfeller regjeringen har i henhold til «inndelingsloven» myndigheten til å vedta sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner. Kommunene/fylkeskommunene har i alle tilfeller rett til å uttale seg før Stortinget (regjeringen) gjør vedtak om sammenslåing. I Stortinget er det et bredt flertall for sammenslåing av kommuner/fylkeskommuner (AP, Høyre, FRP, V og KRF). Kommunereformen bygger på at det bare i unntakstilfeller vil bli vedtatt sammenslåing av kommuner som ikke ønsker dette. Kommunereformen 2014-2016 er stortingsflertallets andre forsøk etter 2005, for å få gjennomført kommunesammenslåinger basert på frivillighet.
Rakkestad, Eidsberg, Marker og Trøgstad
Andelen eldre vil også forandre Rakkestad Alder 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Økning 2015-40 0-5 år 556 597 639 670 690 712 +28,1% 6-15 år 996 983 1043 1109 1168 1212 +21,7% 16-19 år 403 440 413 444 464 490 +21,5% 20-30 år 976 1084 1143 1153 1192 1244 +27,4% 31-50 år 2166 2282 2462 2612 2734 2846 +31,4% 51-66 år 1744 1832 1926 2039 2158 2253 +29,2% 67-79 år 814 1043 1192 1277 1353 1450 +78,3% 80+ 433 413 464 590 727 840 +94,0% Sum 8089 8673 9281 9894 10485 11047 + 36,5% Kilde: Østfold analyse planstrategi Statistikkgrunnlag 2015 (PANDA)
står for det meste av utgiftsveksten, faktisk 16
Bærekraftig befolkningsvekst i Rakkestad? Sterkest vekst i de aldersgruppene som er mest kostnadskrevende Veksten vil kreve betydelige ressurser i form av nye investeringer, økte driftsutgifter og arealer Hele 1621 personer pendler ut av kommunen. Det er 40%. Netto pendling 550. Utpendling: Eidsberg 263, Askim 152 Sarpsborg 331, Fredrikstad 189 Innpendling: Eidsberg 202, Askim 58, Sarpsborg 321, Fredrikstad 122 Regiontilhørighet? Mest pendling fra og til N. Glomma.
Rakkestad trenger høyere fagkompetanse og større fagmiljøer Samfunnsplanlegging Demografiske endringer, klima- og arealutfordringer, næringsutvikling, folkehelse og bosetting/integrering av flyktninger krever god planlegging og styring. 60% av landets kommuner har 0.5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging, og 55% har 1 årsverk eller mindre til arealplanlegging (NIVI Analyse). Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt lovpålagt oppgave fra 2010: Ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhet Lokal pådriver og samordner Målene: Ha oversikt, herunder ved hjelp av risiko- og sårbarhetsanalyser Forebygging Krisehåndtering og normalisering Generelt høyere fagkompetanse og større fagmiljøer i større kommuner høyere kompetanse gir høyere kvalitet (NIBR)
Økonomiske virkemidler i kommunereformen Alternative (eksempler) Sarpsborg, Rakkestad og Råde Rakkestad, Eidsberg, Marker og Trøgstad Rakkestad og Sarpsborg Antall innbyggere 69 800 28 330 69 800 Engangskostnader 40 mnok 45 mnok 30 mnok Reformstøtte 30 mnok 20 mnok 30 mnok Sum 70 mnok 65 mnok 60 mnok Inndelingstilskudd (basistilskudd) beholdes i 15 år, deretter nedtrapping over 5 år 26,4 mnok 39,6 mnok 13,2 mnok For kommuner som slår seg sammen: 1. «Belønning» for sammenslåing 2. «Forsikring» mot negative endringer i inntektssystemet For kommuner som ikke slår seg sammen: 1. Ingen «belønning» 2. Ingen «Forsikring»
Inntektssystemet - Rakkestad taper på endringene Kommunaldepartementet kommer med forslag på nytt inntektssystem i Kommuneproposisjonen 11. mai. Dette blir gjort gjeldende fra 2017. Det foreslås å differensiere basistilskuddet til den enkelte kommune ut fra en modell som beregner gjennomsnittlig avstand fra innbyggerne i kommunen for å nå 5 000 innbyggere. Det presenteres tre alternativer med grenseverdier på 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. I Rakkestad er gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5 000 innbyggere beregnet til 5,3 km. Foreløpige beregninger viser at kommunen ved valg av alle de tre alternative grenseverdiene vil tape mellom 6 og 7 millioner kroner. Øvrige endringer i kostnadsnøkkel er beregnet å gi et tap på 6,5 millioner kroner. Samlet tap for kommunen blir dermed ca. 13 millioner kroner.
Årsgebyrer og eiendomsskatt (i kroner - enebolig 120 kvadratmeter kilde: KOSTRA. Gebyrer for 2016. Eiendomsskatt for 2015) Vann Avløp Avfall Feiing Sum gebyrer Eiendomsskatt Boliger Sum gebyrer og eiendomsskatt Råde 2459 4365 1238 427 8489 2920 11409 Marker 3275 5325 1840 350 10790 0 10790 Eidsberg 2675 5400 1946 333 10354 0 10354 Trøgstad 1800 4779 1800 300 8679 5671 14350 Sarpsborg 2249 3183 1652 372 7456 5198 12654 Rakkestad 2798 3971 2296 333 9398 7520 16918
Hva forteller kommunens utredninger og hva bygger kommunestyrets vedtak på? Rakkestad kommune har foretatt en egenkartlegging og strategisk SWOT-analyse. Kommunen har, i likhet med alle kommunene, fått prosjektsskjønnsmidler til arbeid med kommunereformen Kartleggingen viser flere utfordringsbilder Politikerne har tatt analysen til etterretning Referat fra folkemøter i 2015 konkluderer med at Rakkestad i dag er et trygt og godt lokalsamfunn, men det uttrykkes heller ingen bekymringer om Rakkestad skulle bli en del av noe større Rakkestad kommune har siden 2014 hatt møter med Sarpsborg, Askim, Eidsberg, Marker, Aremark og Halden Kommunen gjennomførte januar dette året en brukerundersøkelse. Denne ga en del interessante funn: Innbyggerne i Rakkestad har stor tilhørighet til bygda og mener spørsmålet om kommunesammenslåing er viktig Det er flere som mener det er riktig å stå alene som kommune framfor å slå seg sammen Hvis kommunen skal slå seg sammen med andre, så vil 49% foretrekke at Rakkestad går inn i en Indre Øst-kommune 36% vil foretrekke sammenslåing med Sarpsborg
Prosessen i Rakkestad og flere forhandlinger om retningsvalg Grunnlagsdokument for sammenslåing av kommunene Sarpsborg og Rakkestad, og eget tilleggsdokument hvor også Råde er med, april 2016 Vil Rådes valg påvirke situasjonen? Grunnlagsdokument for sammenslåing av kommunene Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad og Marker, sluttdokument 11. april 2016 Hvordan vil 6 K påvirke situasjonen?
Innbyggerhøringer og prosess fram til 01.07.2106 Kommunestyret vedtar retningsvalg i sitt møte i mai? Innbyggerhøring? På hvilke alternativer vil innbyggerne inviteres til å mene noe? Hvordan vil det gjøres? Kommunestyret behandler sak om søknad om sammenslåing 9. eller 15. juni?
Fylkesmannen vil i tillegg legge vekt på Fylkesmannen mener at også følgende taler for at Rakkestad kommune går sammen med andre kommuner: Rakkestad kommune er i utpreget grad avhengig av, integrert i, og del av et felles arbeids- og boligmarked, handels- og serviceområde, og kulturliv i både Indre Østfold og Nedre Glomma. Behovet for å tydeliggjøre og profesjonalisere kommunenes ulike roller som «eier» og «myndighet», eksempelvis i forhold til barnehager og skoler. Forebygge pulverisering av ansvar for oppfølging av tjenester i tilfeller hvor kommunene kjøper slike fra andre kommuner eller foretak. Styrking av rettssikkerheten, blant annet med bedre og bredere kompetanse innen forvaltningsretten. Bedre kompetanse og kapasitet i behandling og tjenesteyting til personer med sammensatte og særlig ressurskrevende behov. Kapasitet og kompetanse for mer effektivt og systematisk arbeid med: Internkontroll Innovasjon, utvikling og bruk av ny teknologi i alle deler av kommunens virksomhet
Bruk tiden frem til 1. juli 2016! Stortinget forventer at kommunene i tillegg til å gjennomføre egenkartlegging, også går i drøftinger med nabokommuner om en mulig ny kommunedannelse. Resultatene av egenkartleggingen, drøftingene med nabokommuner, og folkehøringer, er et nødvendig grunnlag for å treffe et begrunnet vedtak om enten å fortsette alene, eller å søke sammenslåing med andre. Fylkesmannen skal levere sin vurdering av kommunestrukturen i Østfold til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen fristen 1. oktober 2016. Fylkesmannen er fornøyd med Rakkestad kommunes arbeid og aktivitet i kommunereformen. Fylkesmannen vi snart sende ut et brev til alle kommunene hvor vi redegjør for en del milepæler framover og klargjør forventninger til kommunenes arbeid med saksutredning og vedtak.