Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Like dokumenter
Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER

STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap

Bokens overordnede perspektiv

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy

Rural development in Scandinavia

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Å UNDERSØKE BYEN TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet

Innhold. Forord... 11

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus

Global arkitektur et sted for meg?

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Lederskap i hjemmetjenesten

Dagliglivets landskapsopplevelser

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

Utviklingen av «levelige» steder på hvilken måte kan sosiokulturelle

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Indikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

Drabantbyene bedre enn sitt rykte?

Innføring i sosiologisk forståelse

SOSIOKULTURELLE STEDSANALYSER VEILEDER

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner

Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans

Fagbeskrivelse - introduksjon

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Den kompakte byens sosiale implikasjoner

Regler for muntlig eksamen

Sosiale implikasjoner av byregional planlegging (håndteringen av det suburbane problem)

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES?

Stedsutvikling, aktører og interesser Alstahaug Lene Schmidt, NIBR

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Per Gunnar Røe er dr. polit. i samfunnsgeografi og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

NETTVERKSMØTE SAMMENHENG OG SAMARBEIDE BARNEHAGE OG SKOLE 16. og 17. november KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember Jonny Aspen. Gentrifisering

Et godt liv i den kompakte byen?

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Dialogens helbredende krefter

AFF FRA 1952 TIL 2012

Lederidentiteter i skolen

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Forslag til muntlige eksamensoppgaver

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Endringsledelse. Nordlandssykehusene tirsdag den 7. November 2006 Johan Grieg Alberts. 1 Metier

Innhold. Innledning... 13

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

Dilemmaer i omstilling og endringsledelse. Nina Skarsgård, arbeids- og organisasjonspsykolog

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

Drivere og utfordringer i nettverk

Individorienterte tradisjoner

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

INNHOLD FORORD Kapittel 1 STYRELEDELSE: FRA CORPORATE GOVERNANCE TIL. Kapittel 2 STYRETS OPPGAVER: FRA KONTROLL TIL VERDISKAPING...

Innhold. Forord... 11

Hvordan forstår vi organisasjon?

Kulturminner og kulturmiljø som samfunnsressurs

Vårt alkoholavhengige arbeidsliv

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Hensikten med studien:

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie

Last ned Barns livsverden - Karsten Hundeide. Last ned

Læreplan i fremmedspråk

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Klasse i kriminologien. Kjersti Ericsson

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

SOSIOKULTURELLE STEDSANALYSER VEILEDER

Hvordan forstår vi organisasjon?

Vurdering av profesjonsutøvelse

DEL 1 SKJØNNLITTERATUREN OG FORFATTERENS MAKT Tore Slaatta

Transkript:

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR

Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt, absolutt og fysisk avgrensbart Produsert gjennom sosiale prosesser 2. Sted som noe sosiokulturelt (relasjonelt) Relativt, åpent, mangfoldig og dynamisk Erfart gjennom praksiser Konstruert av bilder og fortellinger Som gir forankring og identifikasjon Som det knyttes minner til

Hva er sosiokulturelt? Det handler om sosiale prosesser Menneskers handlinger og praksis Sosial bakgrunn og kategorier Gruppeprosesser og sosiale nettverk og relasjoner Det handler om kultur Levemåter i ulike samfunn og på ulike steder Hvordan vi tillegger verden mening Normer som informerer menneskers praksis En kapital som er knyttet til sosial posisjon og status Kan betraktes som en diskurs

Ideen om det moderne sted

Virkeliggjøringen Wikimedia commons

Destruksjonen Wikimedia commons

Stedsbegrepet noen dimensjoner Konkret Abstrakt Mening Opplevelsen av å bo et sted stedet som livsverden Typer av steder med en symbolkraft som framkaller assosiasjoner og følelser Kontekst Rammebetingelser (romlige og sosiale strukturer) et sted gir for beboelse og praksiser Typer av steder som forbindes med ulike typer bebyggelse, sosiale strukturer og praksiser

Sørlandsbyen

Sørlandet som eksempel Et landskap formet av natur og menneske (samspill) Et område forbundet med visse typer atferd (bruk og vaner) En kategori folk knytter mening til og føler seg knyttet til (mening og identitet) Et område folk kjemper om (makt, grupper og individuelle interesser) Et område avgrenset formelt og imaginært Et område knyttet til nasjonal identitet og kultur ( in place vs. out of place )

Eksempler http://www.aftenposten.no/meninger/debat t/article1409314.ece http://www.aftenposten.no/meninger/debat t/article1315558.ece

Det sosialt konstruerte sted Steder eksisterer ved at mennesker knytter erfaringer og meninger til det Bilder av steder blir skapt, bekreftet og justert i kommunikasjon mellom mennesker Det eksisterer til enhver tid mange ulike versjoner (representasjoner) av stedet, men noen dominerer (myter og diskurser) Steder har ingen motsetningsfri identitet, de er gjenstand for maktkamp, konflikter og eksklusjon

Bakgrunn og aktualitet Globaliseringen skaper nye utfordringer for steder økonomisk, sosialt og kulturelt Den tradisjonelle offentlige (lokale) planleggingen er på retur Governance og entreprenørpolitikk trekker inn nye aktører Samfunnet er mer transparent, kritikken mot lukkede prosesser er større Stedet er blitt en vare og identitet et livsstilsvalg

Stedskvaliteter og stedskonkurranse http://e24.no/oppogfrem/article1 614249.ece http://www.comedia.org.uk/pag es/wwd_themes.htm http://www.bestplaces.net/

Kollektive forståelser og forestillinger av sted: Stedsmyter Fortellinger om steder/typer steder med en sterk gjennomslagskraft (allment aksepterte) Karakteriserer et sted i relasjon til et annet Stereotypifiserer et sted, gir stedet et omdømme Påvirker våre fysiske og imaginære reiser Er en kilde til å forstå den gruppen mennesker myten assosieres med

Myten om Rykkinn En gjennomtenkt og moderne drabantby Et stigmatiserte sted (media) Et latterliggjort sted: http://www.youtube.com/watch?v=-d1vulls6qe Et mislykket planleggingsprosjekt (Frobenius Teori og praksis ) Et sted med et identitetsproblem som verken er drabantby eller suburbia

Steders og bebyggelsens symbolske mening Som uttrykk for; Velstand og økonomisk makt Rådende ideologi eller tidsånd Opprør og radikalitet Kommersialisme Kulturell kapital (institusjonalisert eller objektivisert)

Manchester Copyright 2007 Pearson Prentice Hall, Inc.

Frankfurt

Stedets symbolikk

Norske eksempler I Wikimedia commons

Norske eksempler II Stiklestad (slaget i 1030) Wikimedia commons Peter Nicolai Arbo

Tradisjonelle stedsanalyser Innebærer registrering av fysiske forhold Bygger på ideen om genius loci Det materielle bestemmer stedets karakter Disse egenskapene gir stedet egenart og identitet Det er denne stedsidentiteten som man bør bygge videre på

Ved hjelp av sosiokulturelle stedsanalyser kan man kartlegge ulike praksiser på og representasjoner av stedet få innsikt i sammenhengene mellom praksis og meningsdannelse avdekke ulike interesser og konflikter knyttet til stedet, og ulike former for sosial eksklusjon få en bedre forståelse av de sosiokulturelle drivkreftene bak og konsekvensene av by- og stedsutviklingen få et bedre kunnskapsgrunnlag for planlegging, stedsutvikling og omdømmebygging (samt medvirkning)

Metodologi Fysiske stedsanalyser undersøker Historisk utvikling Natur og landskap Bebyggelsens organisering Bygninger og andre enkeltelementer Sosiokulturelle stedsanalyser undersøker Sosial praksis Stedsbilder og identifikasjoner Representasjoner og diskurser Maktrelasjoner Sosiale og kulturelle endringsprosesser

Metoder Studier av skriftlige/visuelle kilder Saksdokumenter, avisartikler, internettsider, statistikk, litteratur og film Intervjuundersøkelser (strukturerte eller ikke, kvalitative eller kvantitative) Aktører og grupper Observasjon (deltakende eller ikke) System- og livsverden Gruppeprosesser (fokusgrupper og idéverksted) - Om dagens sted eller framtidas sted

Sandvika

Case: Sosiokulturell stedsanalyse av Sandvika Avdekket ulike representasjoner og diskurser om Sandvika og Sandvikas utvikling, hvordan ulike interesser ble aktivisert, hvordan andre interesser ble holdt utenfor beslutningsarenaene, forekomsten av motsetninger, allianser og maktrelasjoner, hvordan dette påvirket planlegging

Anvendelse i lokal planlegging og stedsutvikling Få økt kjennskap til det sosiokulturelt komplekse stedet Kartlegge stedsbilder, -representasjoner, -diskurser og - praksiser Avklare ulike aktørers ståsteder og interesser Forstå hvilke drivkrefter som stedet inngår i og er et resultat av Bruke kunnskapene i stedsutvikling og omdømmebygging Benytte kunnskap til aktører utenfor etablerte arenaer Trekke inn fortellinger som ofte ikke blir hørt Bygge koalisjoner mellom ulike aktører (felles meningskonstruksjoner)

Et prosess-perspektiv Stedet er en mangoldig virkelighet i stadig endring Ulike interesser trekker stedet i ulike retninger Samtidig har et sted karaktertrekk som kan tydeliggjøres En rekke typer tiltak kan bidra til å nå de mål man setter seg (fysisk planlegging, institusjonsbygging, kultur-arbeid ) Fallgruver er ensidighet, lukkethet og eksklusjon Strategiene bør utformes gjennom en åpen, men konstruktiv prosess