MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER"

Ada Dahle
8 år siden
Visninger:

1 MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 1 HVA ER H. På det kognitive plan kan h. ses som en lek med tanken som krever fleksibilitet smidighet, nytelsen av eksistensielle paradokser og akseptering av mange virkeligheter. Definisjoner som dekker slike sider ved h.en er blant annet disse to: 1: H. kan defineres som den mentale erfaringen av å oppdage og sette pris på latterlige, absurde og inkongruente ideer, hendelser og situasjoner. 2: H. kan defineres som de forhold ved en situasjon som får oss til å le. 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 2 H. SOM KOMMUNIKASJONSFORM I Fordi h. er et relasjonelt og situasjonelt fenomen, og det mellommenneskelige er sentralt, så kan h.: Kommunisere enkeltindividets forhold til samfunnet og kulturen. Kommunisere nære mellommenneskelige relasjoner. Kommunisere forholdet mellom grupper og ulike institusjoner eller samfunnet mer generelt. 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 3 1

2 H. SOM KOMMUNIKASJONSFORM II H. er en komplisert kommunikasjonsform. Metakommunikasjon er vanlig. Utydelig/tvetydig/ambivalent mening/budskap/innhold. Inversjoner (man sier/gjør det motsatte av hva man mener) 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 4 H. som kommunikasjonsform III Mye h. kjennetegnes av at den bryter det hverdagslige perspektivet. Typisk for h.ens innhold er dobbelteksponeringen, at flere virkelighetsdimensjoner blir virksomme samtidig. Den har flere lag, og handlingen i den h.istiske fortellingen foregår ofte på flere plan samtidig. I boka "The Social Construction of Reality" viser P. Berger & Th. Luckmann at hverdagsvirkeligheten er vår overordnede virkelighet - andre virkeligheter fremstår som lukkede betydningsområder. Ett av disse lukkede betydningsområdene er nettopp h. (Berger & Luckmann 1966-/87:39ff.). 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 5 DET KULTURELLE ASPEKTET I en gitt situasjon må det som defineres som h.istisk atferd eller tale, betraktes som en sosiokulturell konstruksjon. Det er med andre ord viktig at en gruppe har et felles sosialt og kulturelt utgangspunkt for at h.en skal kunne fungere. Som kulturforskere må vi derfor fokusere på sosial og kulturell differensiering i bruk av h. og i h.opplevelsen. Det er ulikheter mellom kulturers vektlegging av h. (Jfr. USA og Japan). H. bør studeres i sin sosiale og kulturelle kontekst, medieh. må i tillegg ses i sammenheng med de medier den eksponeres i. 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 6 2

3 Kognitiv erfaring og kultur Victor Raskin: H. er universelt, hva man ler av er kulturelt bestemt Mahadev Apte (1985) peker på tre faktorer som reflekterer det kulturelle grunnlaget h.en bygger på: Delt kulturell kunnskap. Delte regler for å tolke den. Enighet om at inkongruens og overdrivelse i h.en er kulturelt passende. 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 7 Viktige aspekter iflg. Søbstad Latteren er den uttrykksformen som kommer nærmest opp til h.en som totalopplevelse. (OBS: Forskerne klarer ikke å skille klart mellom h. og latter, det sammen er tilfellet med h. og komikk.) Metaplanet er ofte viktig. Det paradoksale og tvetydige er sentralt. Det mangetydige er positivt. Innholdet er ofte en integrering av fantasi og virkelighet. Kanskje kan h. sammenliknes med lek? 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 8 Klassiske teorier om h. Teorier om overlegenhet, Teorier om degradering, Teorier om inkongruens Teorier om kanalisering av aggresjon og psykisk press Disse ses som delforklaringer på h. som fenomen. Dagens forskere mener stort sett at h. er et relasjonelt og situasjonelt fenomen. H. er ikke en absolutt eller indre, iboende egenskap ved ting eller situasjoner, sier den amerikanske filosofen John Morreall 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 9 3

4 H.teorier (Etter Søbstad) Inkongruensteorier (mest om struktur i h.produktene) Kognitive h.teorier (hvordan man bearbeider den h.istiske informasjonen rent intellektuelt) Fysiologiske, motivasjonelle, emosjonelle og psykodynamiske teorier (får frem hva h. representerer for det enkelte mennesket, personlige, kroppslige og mentale sider, motiver som ligger bak et h.produkt, hvorfor mennesker verdsetter ulike typer h.) H. i et sosialt og kulturelt perspektiv (den sosiale og kulturelle sammenhengen er grunnleggende for at h. skal bli produsert og verdsatt.) 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 10 Gary Alan Fine (1983) De viktigste funksjoner: H. styrker gruppesammenheng H. fremkaller konflikter innenfor eller mellom grupper H. gir sosial kontroll 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 11 Ulike typer h.teorier e. Victor Raskin Kognitiv oppfattelse/inkongruens (om noe upassende, motstridende, ulikt, overraskelse) (redegjør for stimulus) Sosial atferd (h.en uttrykker fiendtlighet, overlegenhet, ondskap, aggresjon, latterliggjøring, nedvurdering) (karakteriserer forholdet eller holdningene mellom taler og lytter) Mental befrielse (latter og h. frigjør mental/nervøs/fysisk energi, )(sier noe om lytterens følelser eller psykologi) 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 12 4

5 Referanser: Apte, Mahadev 1985: H. and Laughter. An Antropological Approach. Lond. Apter, Michael J.1982: The Experience of Motivation. London. Bakhtin, Mikhail 1965/1986: Rabelais och skrattets historia. Udevalla. Berger, P. & Luckmann 1966: The Social Construction of Reality. Fine, Gary Alan 1983: Sociological Approaches to the Study of H. I: McGhee, P. and J. H. Goldstein (red.) Handbook of H. research, Vol. 1, Springer-Verlag. Raskin, Victor 1985: Semantic Mechanisms of H. D. Reidl. Publishing. Søbstad, Frode 1988: Førskolebarn og h. Doktoravh. DMMH Trondheim 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 13 5

Like dokumenter

Dialogens helbredende krefter

Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral