Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle

Transkript

1 Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Frokostseminar, CIENS Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

2 Oversikt Hva er begrunnelsene for den kompakte byen? Er det målkonflikter? Hvilken rolle har arkitekturen; i promoteringen av den kompakte byen og dens enkeltprosjekter? i utformingen av prosjektene som i sum utgjør den overordnede byutviklingen? Eksempelet Bjørvika og Barcode?

3 Forestillinger om den kompakte byen Handler i stor grad om funksjonalitet og energieffektivisering Kan knyttes til urban vekstpolitikk og reurbanisering Kan også knyttes til forestillinger om det gode byliv eller «livability» Hvilken rolle har arkitekturen og iscenesettelser av den kompakte byen for å tiltrekke seg oppmerksomhet, mennesker og kapital?

4 Forestillingene om den kompakte byen Urbanitetsargumenter blandet og variert levende og kreativ liveable og attraktiv Miljøargumenter Mindre transportkrevende kollektivtransportorientert tilpasningsdyktig Funksjonalistiske argumenter effektiv smart og innovativ økonomisk bærekraftig Den kompakte byen

5 Rollemodellene For tett For spredt For god til å være sann

6 Det «gode byliv» som politisk mål Fokusering på «livability» framfor levekår Tilrettelegging for den «kreative klassen» Promotering av byutviklingsprosjekter som skal bidra til å oppnå en kompakt by stimulere til sosial aktivitet gjøre byen attraktiv og konkurransedyktig

7 Men er det målkonflikter? En kompaktby strategi kan øke byens attraktivitet og score på rangeringer, uten å forbedre levekår og livskvalitet Kompakt byutvikling, transformasjon og oppgradering kan bidra til økte boligpriser, gentrifisering og dannelsen av sosiale enklaver Kompakt byutvikling kan føre til konflikter om det offentlige rom, sosiale praksiser og kultur Disse sosiale implikasjonene får relativt lite oppmerksomhet og knyttes i liten grad til arkitektur

8 Kritisk teori om arkitekturens rolle Arkitekturen er fortettingsprosjektenes ansikt utad Arkitekturen formidler den kulturelle nytten av spekulative investeringer (Crilley 1992) Arkitekturen kan anvendes for å gjøre politiskøkonomiske strategier meningsfulle (Jones 2009) Høyt profilerte transnasjonale arkitekter kan bidra til dekontekstualisert arkitektur (Grubbauer 2013) Selv om bygninger er sosialt klassifiserende, knyttes arkitektur lite til sosiale forhold (Grubbauer 2013)

9 Eksempelet Bjørvika og Barcode Fra havneby til fjordby

10 Tidslinje Fjordbyen lanseres 2000 Planleggingen begynner 2005 Ferdigstillelse? Arkitektkonkurranse og vedtatt reguleringsplan for Bjørvika 2008 Fjordbyen vedtas

11 Representasjonen av et konsept

12 Representationen av funksjonalitet og bærekraft

13 Representationen av en sosial urbanisme

14 Representationen av det kompakte (arbeids )liv som stil

15 Barcode prosessen Arkitektkonkurranse, der utkastet ble laget i løpet av to uker av MVRDV og Alab Vinner arkitektkonkurransen, men MVRDV kobles av den videre planutarbeidelsen MVRDV trekkes inn igjen i forbindelse med det såkalte DnB bygget Bjørvika utvikling har som «interessefellesskap» for grunneierne en viktig rolle (Hav Eiendom og Oslo S utvikling)

16 Case studie av Barcode MVRDV uttrykket kritikk av norsk urbanisme og kultur Arkitekturen er lite internasjonalisert og det offentlige har svake visjoner og grep Hevder de har en forskningsbasert tilnærming, som ikke er vanlig i Norge Men den forskningsbaserte tilnærmingen er primært formmessig, ingeniørmessig og «diagrammatisk» Sosial og samfunnsmessig bykontekst ble i liten grad trukket inn (og den ble «definert» av arkitektene) Arbeidet var kreativt, men analyserte i liten grad den sosiokulturelle betydningen

17 Implikasjoner Glokal arkitektur formet som et sted for den kreative klassen Kontorbygg, kommersiell aktivitet og kulturinstitusjoner Attraktive boliger i gentrifiserte omgivelser En enklave med tydelige grenser Et ikonisk «skyline» som ledd i en markedsføring Hvordan produseres denne arkitekturen? I en designprosess preget av en transnasjonal diskurs I en beslutningsprosess bypolitikk og grunneierinteresser legger premisser

18 Fjordby arkitekturen Byarkitektur er mer transnasjonal i form og organisering Arkitektkonkurranser er delvis frakoblet planlegging Arkitektoniske byprosjekter er symbolsk knyttet til planer gjennom representasjoner og i mindre grad som oppfyllelse av overordnede mål Arkitektoniske representasjoner tilbyr forestillinger om framtidig funksjonalitet og sosialt liv i den framvoksende kompakte byen Representasjoner viser i liten grad de faktiske levekårene, de komplekse sosiale prosessene og de sosialgeografiske implikasjonene

19 Konklusjoner Representasjoner av arkitektur gir symbolsk makt til en entreprenørpolitisk kompaktby politikk Behov for å problematisere arkitektoniske representasjoners og ikoners rolle Som om virkelige sosiale praksiser ikke eksisterer Kobler prosjekter fra den overordnede byutviklingen Undervurderer de sosiale implikasjonene Behov for intervensjoner basert på samfunnsvitenskapeligforskning, kontekstuelle undersøkelser og sosial mobilisering

20 Avslutning: Den kompakte byen er en sosial konstruksjon med sosiale implikasjoner Er formet av ulike interesser og har ulike implikasjoner Det har betydning hvem som eier representasjonene og inngår i meningsfellesskapene Hvilken fortelling om den kompakte byen som fremmes har store materielle konsekvenser En entreprenørpolitisk kompaktbypolitikk kan gi sosialt ulikhetsskapende konsekvenser Enkeltprosjekter kan i sum undergrave overordnede mål for byens utvikling