Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
|
|
- Samuel Markussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR
2 Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt, absolutt og fysisk avgrensbart Produsert gjennom sosiale prosesser 2. Sted som noe sosiokulturelt (relasjonelt) Relativt, åpent, mangfoldig og dynamisk Erfart gjennom praksiser Konstruert av bilder og fortellinger Som gir forankring og identifikasjon Som det knyttes minner til
3 Hva er sosiokulturelt? Det handler om sosiale prosesser Menneskers handlinger og praksis Sosial bakgrunn og kategorier Gruppeprosesser og sosiale nettverk og relasjoner Det handler om kultur Levemåter i ulike samfunn og på ulike steder Hvordan vi tillegger verden mening Normer som informerer menneskers praksis En kapital som er knyttet til sosial posisjon og status Kan betraktes som en diskurs
4 Ideen om det moderne sted
5 Virkeliggjøringen Wikimedia commons
6 Destruksjonen Wikimedia commons
7 Stedsbegrepet noen dimensjoner Konkret Abstrakt Mening Opplevelsen av å bo et sted stedet som livsverden Typer av steder med en symbolkraft som framkaller assosiasjoner og følelser Kontekst Rammebetingelser (romlige og sosiale strukturer) et sted gir for beboelse og praksiser Typer av steder som forbindes med ulike typer bebyggelse, sosiale strukturer og praksiser
8 Sørlandsbyen
9 Sørlandet som eksempel Et landskap formet av natur og menneske (samspill) Et område forbundet med visse typer atferd (bruk og vaner) En kategori folk knytter mening til og føler seg knyttet til (mening og identitet) Et område folk kjemper om (makt, grupper og individuelle interesser) Et område avgrenset formelt og imaginært Et område knyttet til nasjonal identitet og kultur ( in place vs. out of place )
10 Eksempler t/article ece t/article ece
11 Det sosialt konstruerte sted Steder eksisterer ved at mennesker knytter erfaringer og meninger til det Bilder av steder blir skapt, bekreftet og justert i kommunikasjon mellom mennesker Det eksisterer til enhver tid mange ulike versjoner (representasjoner) av stedet, men noen dominerer (myter og diskurser) Steder har ingen motsetningsfri identitet, de er gjenstand for maktkamp, konflikter og eksklusjon
12 Bakgrunn og aktualitet Globaliseringen skaper nye utfordringer for steder økonomisk, sosialt og kulturelt Den tradisjonelle offentlige (lokale) planleggingen er på retur Governance og entreprenørpolitikk trekker inn nye aktører Samfunnet er mer transparent, kritikken mot lukkede prosesser er større Stedet er blitt en vare og identitet et livsstilsvalg
13 Stedskvaliteter og stedskonkurranse ece es/wwd_themes.htm
14 Kollektive forståelser og forestillinger av sted: Stedsmyter Fortellinger om steder/typer steder med en sterk gjennomslagskraft (allment aksepterte) Karakteriserer et sted i relasjon til et annet Stereotypifiserer et sted, gir stedet et omdømme Påvirker våre fysiske og imaginære reiser Er en kilde til å forstå den gruppen mennesker myten assosieres med
15 Myten om Rykkinn En gjennomtenkt og moderne drabantby Et stigmatiserte sted (media) Et latterliggjort sted: Et mislykket planleggingsprosjekt (Frobenius Teori og praksis ) Et sted med et identitetsproblem som verken er drabantby eller suburbia
16 Steders og bebyggelsens symbolske mening Som uttrykk for; Velstand og økonomisk makt Rådende ideologi eller tidsånd Opprør og radikalitet Kommersialisme Kulturell kapital (institusjonalisert eller objektivisert)
17 Manchester Copyright 2007 Pearson Prentice Hall, Inc.
18 Frankfurt
19 Stedets symbolikk
20
21 Norske eksempler I Wikimedia commons
22 Norske eksempler II Stiklestad (slaget i 1030) Wikimedia commons Peter Nicolai Arbo
23 Tradisjonelle stedsanalyser Innebærer registrering av fysiske forhold Bygger på ideen om genius loci Det materielle bestemmer stedets karakter Disse egenskapene gir stedet egenart og identitet Det er denne stedsidentiteten som man bør bygge videre på
24 Ved hjelp av sosiokulturelle stedsanalyser kan man kartlegge ulike praksiser på og representasjoner av stedet få innsikt i sammenhengene mellom praksis og meningsdannelse avdekke ulike interesser og konflikter knyttet til stedet, og ulike former for sosial eksklusjon få en bedre forståelse av de sosiokulturelle drivkreftene bak og konsekvensene av by- og stedsutviklingen få et bedre kunnskapsgrunnlag for planlegging, stedsutvikling og omdømmebygging (samt medvirkning)
25 Metodologi Fysiske stedsanalyser undersøker Historisk utvikling Natur og landskap Bebyggelsens organisering Bygninger og andre enkeltelementer Sosiokulturelle stedsanalyser undersøker Sosial praksis Stedsbilder og identifikasjoner Representasjoner og diskurser Maktrelasjoner Sosiale og kulturelle endringsprosesser
26 Metoder Studier av skriftlige/visuelle kilder Saksdokumenter, avisartikler, internettsider, statistikk, litteratur og film Intervjuundersøkelser (strukturerte eller ikke, kvalitative eller kvantitative) Aktører og grupper Observasjon (deltakende eller ikke) System- og livsverden Gruppeprosesser (fokusgrupper og idéverksted) - Om dagens sted eller framtidas sted
27 Sandvika
28
29 Case: Sosiokulturell stedsanalyse av Sandvika Avdekket ulike representasjoner og diskurser om Sandvika og Sandvikas utvikling, hvordan ulike interesser ble aktivisert, hvordan andre interesser ble holdt utenfor beslutningsarenaene, forekomsten av motsetninger, allianser og maktrelasjoner, hvordan dette påvirket planlegging
30 Anvendelse i lokal planlegging og stedsutvikling Få økt kjennskap til det sosiokulturelt komplekse stedet Kartlegge stedsbilder, -representasjoner, -diskurser og - praksiser Avklare ulike aktørers ståsteder og interesser Forstå hvilke drivkrefter som stedet inngår i og er et resultat av Bruke kunnskapene i stedsutvikling og omdømmebygging Benytte kunnskap til aktører utenfor etablerte arenaer Trekke inn fortellinger som ofte ikke blir hørt Bygge koalisjoner mellom ulike aktører (felles meningskonstruksjoner)
31 Et prosess-perspektiv Stedet er en mangoldig virkelighet i stadig endring Ulike interesser trekker stedet i ulike retninger Samtidig har et sted karaktertrekk som kan tydeliggjøres En rekke typer tiltak kan bidra til å nå de mål man setter seg (fysisk planlegging, institusjonsbygging, kultur-arbeid ) Fallgruver er ensidighet, lukkethet og eksklusjon Strategiene bør utformes gjennom en åpen, men konstruktiv prosess
Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi
Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap
DetaljerÅ UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER
Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsarkitektur, NMBU Ås IN`BY AS Oslo Samplan - Trondheim 14. mars 2018 Europas grønne
DetaljerSTEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger
STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET - ulike tilnærminger Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 Europas grønne hovedstad?
Detaljer3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap
3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap Stjørdal Så bygger vi litt her og der og så blir det som det blir Stedstap fører til... Fragmentering (klatteplaner)
DetaljerBokens overordnede perspektiv
Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling
DetaljerPoststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe
Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et
Detaljer03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet
SOS2001-Moderne sosiologisk teori 12. forelesning: hvordan forstår vi sosial ulikhet? Gunnar C Aakvaag, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Ovesikt over forelesningen 1) Hva er sosial ulikhet 2)
DetaljerInnovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010
Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon
DetaljerRural development in Scandinavia
1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil
DetaljerKunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA
13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et
DetaljerGrunnlaget for kvalitative metoder I
Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel
DetaljerÅ UNDERSØKE BYEN TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER
Å UNDERSØKE BYEN TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås IN`BY AS Oslo Samplan - Bergen 23. november 2016 Landskapsarkitekten
DetaljerIscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle
Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Frokostseminar, CIENS 27.01.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Oversikt Hva er begrunnelsene for den kompakte
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerINEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid
INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt
DetaljerSOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet
SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerHvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO «Smart Cities» som bypolitikk Høyt på agendaen for å skape
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerJubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus
Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus 30. og 31. august 2018 Barnet - fanget i relasjoner Hvordan forstår barn seg selv og hvordan samtale med dem når de utsettes for overgrep og når dette avdekkes?
DetaljerGlobal arkitektur et sted for meg?
Global arkitektur et sted for meg? Innlegg på konferansen «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk», arrangert av NFR, 26.8.14 Per Gunnar Røe Professor ved
DetaljerPlanlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?
Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus
DetaljerLederskap i hjemmetjenesten
Lederskap i hjemmetjenesten Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs to konstituerende diskurser som former lederskap i hjemmetjenesten Vigdis Aaltvedt Leonila Juvland Stina Øresland 25.05.2016 Hensikt
DetaljerDagliglivets landskapsopplevelser
Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført
DetaljerINNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS
INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM
DetaljerUtviklingen av «levelige» steder på hvilken måte kan sosiokulturelle
Per Gunnar Røe Utviklingen av «levelige» steder på hvilken måte kan sosiokulturelle stedsanalyser bidra? Michael 2006;3:193 205. Sammendrag Gjennom sosiokulturelle stedanalyser flyttes søkelyset fra de
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 3. juni 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerReligion, kompetansemål Etter Vg3
Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere
DetaljerIndikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder
NIBR Indikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder Plantreff 30.11.2018 Marit Ekne Ruud, NIBR Hva jeg skal snakke om Hva forstår vi med indikatorer? Hva er sosial bærekraft? Hvordan
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerDrabantbyene bedre enn sitt rykte?
Drabantbyene bedre enn sitt rykte? Drabantbyene som sted sett fra innsiden og utsiden - omdømme og utvikling. Ingar Brattbakk, Forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Sted og omdømme
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerSOSIOKULTURELLE STEDSANALYSER VEILEDER
SOSIOKULTURELLE STEDSANALYSER VEILEDER SOSIOKULTURELLE STEDSANALYSER VEILEDER FORORD 1. Hva er sosiokulturelle stedsanalyser?..........5 2.Hvorfor trenger vi sosiokulturelle stedsanalyser?..9 3. Innholdet
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerByutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner
Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner Forskningsdagene i Oslo, 27.9.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Innhold Idealmodellen: Den kompakte,
DetaljerSamfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans
Rådgiverdagen på UiO 2016 Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans Jemima García-Godos Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 08. mars 2016 Ingen sted er tilfeldig Steder - en viktig ramme for
DetaljerFagbeskrivelse - introduksjon
Samfunnsgeografi Fagbeskrivelse - introduksjon Dette programfaget gir øvelse i å studere samfunnsmessige strukturer lokalt og globalt og å sette dette inn i et større perspektiv. Hvordan utvide observasjoner
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerDen kompakte byens sosiale implikasjoner
Den kompakte byens sosiale implikasjoner Innlegg på Husbankens fagdag i Bergen 20.04.2017 Per Gunnar Røe, professor Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Foredragets innhold Dagens idealmodell:
DetaljerRegler for muntlig eksamen
Regler for muntlig eksamen Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen, der fylkeskommunene kan utarbeide egne retningslinjer. Disse bygger på felles nasjonale rammer gitt fra Utdanningsdirektoratet: 48
DetaljerSosiale implikasjoner av byregional planlegging (håndteringen av det suburbane problem)
Sosiale implikasjoner av byregional planlegging (håndteringen av det suburbane problem) Professor Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO 6.9.2018 Det suburbane problem Stereotypier
DetaljerMed verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland
Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens
DetaljerKUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning
DetaljerHVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES?
HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES? Gruppeterapi med kvinner. Workshop v/anne Kathrine Løge og Ella Kopperud Familiekontoret i Aust-Agder. 9:e nordiska kongressen i familjeterapi, Visby 19.08.11 Disposisjon
DetaljerStedsutvikling, aktører og interesser Alstahaug Lene Schmidt, NIBR
Stedsutvikling, aktører og interesser Alstahaug 02.09.09. Lene Schmidt, NIBR Stedsutvikling aktører og interesser Erfaringer fra stedsutviklingsprosesser i Lovund, Vardø, Sandvika, Eidskog Sosiokulturelle
DetaljerNorske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå
Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:
DetaljerEntreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft
Entreprenørskap i små rurale bedrifter: Viktige ressurserog kapasiteter for konkurransekraft Jorunn Grande Førsteamanuensis HiNT Kompetanselunsj 29.9.11 Forskningsdagene 2011 Utgangspunkt for studien Utfordringer
DetaljerPer Gunnar Røe er dr. polit. i samfunnsgeografi og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Per Gunnar Røe er dr. polit. i samfunnsgeografi og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hans forskning og undervisning dreier seg om by- og stedsutviking. Han
DetaljerMobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag
Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.
DetaljerNETTVERKSMØTE SAMMENHENG OG SAMARBEIDE BARNEHAGE OG SKOLE 16. og 17. november KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
NETTVERKSMØTE SAMMENHENG OG SAMARBEIDE BARNEHAGE OG SKOLE 16. og 17. november KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Mål for samlingen Styrke det helhetlige utdanningsløpet Få en felles forståelse
DetaljerBARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene
BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den
DetaljerStorbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering
Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen Gentrifisering Tematisk struktur Innledende om å forske på gentrifisering og bytransformasjon
DetaljerEt godt liv i den kompakte byen?
Et godt liv i den kompakte byen? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO CIENS bykonferanse, 28. august 2014 KOMPAKT BY = ATTRAKTIV BY? Den kompakte byen og kompaktbypolitikken
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerAFF FRA 1952 TIL 2012
AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av
DetaljerLederidentiteter i skolen
Lederidentiteter i skolen 1 2 Jorunn Møller Lederidentiteter i skolen Posisjonering, forhandlinger og tilhørighet UNIVERSITETSFORLAGET 3 Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00287-0 Materialet i denne
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerForslag til muntlige eksamensoppgaver
Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerMEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER
MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 1 HVA ER H. På det kognitive plan kan h. ses som en lek med tanken som krever fleksibilitet smidighet, nytelsen av eksistensielle
DetaljerVOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.
VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerLæreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama
Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerMotstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007
Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår
DetaljerEndringsledelse. Nordlandssykehusene tirsdag den 7. November 2006 Johan Grieg Alberts. 1 www.metier.no Metier
Endringsledelse Nordlandssykehusene tirsdag den 7. November 2006 Johan Grieg Alberts 1 www.metier.no Metier Å drive utvikling og omstilling faller lettere dersom lederen gjør bevisst bruk av: Generell
DetaljerInnhold. Innledning... 13
Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen
DetaljerVEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015
VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk
DetaljerDilemmaer i omstilling og endringsledelse. Nina Skarsgård, arbeids- og organisasjonspsykolog
Dilemmaer i omstilling og endringsledelse Nina Skarsgård, arbeids- og organisasjonspsykolog OMSTILLING OG ENDRINGSLEDELSE AGENDA SENTRALE DILEMMAER Involvering Kommunikasjon PROSEDYRERETTFERDIGHET ORG.KULTUR
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerDrivere og utfordringer i nettverk
Drivere og utfordringer i nettverk 2+2= Klarhet i formål Oversikt over ressurser Handtering av uenighet Etablering av spilleregler Regi Utvikling av lærende team ++ Bastø / kriminalomsorgen/politi/nav/buf-etat
DetaljerIndividorienterte tradisjoner
Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd.
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerINNHOLD FORORD Kapittel 1 STYRELEDELSE: FRA CORPORATE GOVERNANCE TIL. Kapittel 2 STYRETS OPPGAVER: FRA KONTROLL TIL VERDISKAPING...
INNHOLD FORORD... 7 Kapittel 1 STYRELEDELSE: FRA CORPORATE GOVERNANCE TIL DEN MENNESKELIGE SIDEN VED STYREARBEID... 17 1.1 Introduksjon... 18 1.2 Hva skiller styreledelse fra annen type ledelse?... 18
DetaljerInnhold. Forord... 11
5 Forord... 11 Del 1 Gruppediskusjoner kan gi ny kunnskap Kapittel 1 Fra erfaringer til kunnskap... 15 Egne og andres erfaringer strategier i klinisk praksis... 15 Fokusgruppeprosjekt et eksempel... 16
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerKulturminner og kulturmiljø som samfunnsressurs
Kulturminner og kulturmiljø som samfunnsressurs Seminar Partnerforum 25.April 2012 Morten Clemetsen Aurland naturverkstad AS Universitetet for miljø- og biovitenskap Runesteinen på Stedje i Sogndal Vitenskaplig
DetaljerVårt alkoholavhengige arbeidsliv
Vårt alkoholavhengige arbeidsliv Prisvinnerforedrag Dr. Oscar Olsen seminaret 2010 Forskningsleder Sverre Nesvåg Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økt reisevirksomhet og
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerHensikten med studien:
Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og
DetaljerSOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 11. forelesning: identitet og forskjellighet en postmoderne sosiologi? Oversikt over forelesningen 1) Et postmoderne samfunn? 2) En postmoderne sosiologi 3) kritikk av
DetaljerLast ned Barns livsverden - Karsten Hundeide. Last ned
Last ned Barns livsverden - Karsten Hundeide Last ned Forfatter: Karsten Hundeide ISBN: 9788202217884 Antall sider: 226 Format: PDF Filstørrelse:17.54 Mb Barns livsverden er skrevet for alle som arbeider
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerKlasse i kriminologien. Kjersti Ericsson
Klasse i kriminologien Kjersti Ericsson Sentrale punkter i marxismen: Basis og overbygning To hovedklasser under kapitalismen, definert ved forhold til produksjonsmidlene Klassekampen er drivkrafta i historien
DetaljerSammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
DetaljerVisjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017
Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE Foreldre/foresattemøte Januar 2017 Jeg kan nevne ulike sider ved begrepet sosial kompetanse. Jeg kan gi eksempler på sammenheng og systematikk i skolens arbeid
DetaljerSOSIOKULTURELLE STEDSANALYSER VEILEDER
SOSIOKULTURELLE STEDSANALYSER VEILEDER SOSIOKULTURELLE STEDSANALYSER VEILEDER 1. Hva er sosiokulturelle stedsanalyser?..........5 2.Hvorfor trenger vi sosiokulturelle stedsanalyser?..9 3. Innholdet i sosiokulturelle
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerVurdering av profesjonsutøvelse
Vurdering av profesjonsutøvelse Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Hamar 10.03.15 Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret skal bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning
DetaljerDEL 1 SKJØNNLITTERATUREN OG FORFATTERENS MAKT Tore Slaatta
Innhold 5 Innhold Kapittel 1 Iverksettelse, kunst og makt... 11 Iverksettelse og iverksettelsens kunst... 15 Globalisering og digitalisering... 24 Maktsosiologiske refleksjoner... 26 Felt og feltanalyse...
Detaljer