BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?"

Sivert Jensen
8 år siden
Visninger:

1 BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg

2 BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? Hva er et attraktivt sted? Et sted folk har lyst til å bruke, som gir møteplasser og opplevelser Et sted som oppfattes som pent eller spennende Et sted som oppfattes som trygt Et sted man tenker godt om omdømme Attraktivitet for hvem? For brukere av bygget For omgivelsene, byen

3 BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? TYPE BYGG: Politihus Kulturbygg/museer Universiteter og høgskoler Bygg for domstoler Fengsler Barnevernsinstitusjoner Bygg for regjering, storting og sameting Trafikkstasjoner Kongelige eiendommer Ambassader, konsulater Andre: Sykehus Entras bygg

4 BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? 1. Hvor bør ulike typer funksjoner ligge? 2. Prosjektets arkitektur og attraktivitet 3. Hva gir prosjektet tilbake til byen/stedet i form av uteområder, gateliv osv.

5 1. HVOR BØR ULIKE TYPER FUNKSJONER LIGGE?

6 MÅL 4: VI ER MILJØLEDENDE Hovedstrategi: Vi skal arbeide for Redusert energibruk Miljøvennlig materialbruk Miljøvennlig lokalisering av bygg og stedsutvikling Systematisk og tydelig intern satsing på miljø

7 DET HJELPER LITE Å BYGGE ET 0-ENERGIBYGG, HVIS LOKALISERINGEN GIR TRANSPORT MED HØY ENERGIBRUK OG HØYE UTSLIPP

8 tilgjengelighet med kollektivtransport RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED Tilgjengelighetsprofil for områder Mobilitetsprofil for virksomheter høy A Virksomheter med mange ansatte og/eller besøkende B C Virksomheter med få ansatte og besøkende eller virksomheter med stor bilavhengighet lav tilgjengelighet med bil høy

9 HVORDAN BØR ULIKE FUNKSJONER VÆRE LOKALISERT? Type bygg Universiteter og høgskoler Publikumsintensit et funksjoner for publikum Arbeidsplasser Mye varetransport Høy Mange Nei X (X) Anbefalt lokalisering Sentralt Mellom Usentralt OK Fengsler Lav Middels Nei X (X) Politi- /tinghus Middels Mange Nei X (X) Barnevernsinstitusjoner Lav Lav Nei (X) X Statlige kontorbygg Lav/middels Mange Nei X

10 BYER OG TETTSTEDER SKAL UTVIKLES MED ARKITEKTUR AV GOD KVALITET Statsbygg utarbeidet i 2009 sammen med Miljøverndepartementet: «Statlig lokalisering og god by- og stedsutvikling. Gode eksempler». Anbefaling: Det må arbeides aktivt for å integrere bevissthet om de nasjonale mål for by- og tettstedsutvikling/klimamål i statens virksomheter

11 TROMSØ POLITIHUS

12 BRØNNØYSUNDREGISTRENE PÅGÅENDE LOKALISERINGSDEBATT

13 HØGSKOLEN I ØSTFOLD, HALDEN

14 LOKALISERING, HØGSKOLEN I ØSTFOLD

17 NYTT SENTRALSYKEHUS I ØSTFOLD

18 HØGSKOLEN I BERGEN

19 2. ARKITEKTUR OG ATTRAKTIVITET

21 POLARIA, TROMSØ

22 SAMETINGET, KARASJOK

23 ARKITEKTURPRISER International Architecture Award 2010 tildelt Operaen i Oslo. The European Prize for Urban Public Space tildelt Snøhetta og Statsbygg for Operaen. Arnstein Arnebergs pris ble tildelt arkitektfirmaet HLM arkitektur fra Bergen for Halden fengsel Oslo bys arkitekturpris 2011 tildelt det nye informatikkbygget, Ole Johan Dahls hus, ved Universitetet i Oslo. Hamar kommunes byggeskikkpris for 2011 tildelt uteområdet ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar. Førde kommunes byggeskikkpris for 2011 tildelt Høgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling Førde. Houens fonds diplom den høgast hengande arkitekturprisen i Norge - ble tildelt operaen i Bjørvika.

26 3. UTEOMRÅDENE GIR BYGGET/PROSJEKTET NOE TILBAKE TIL BYEN/STEDET?

27 BRUKEN AV UTEOMRÅDER GIR BYGGET/PROSJEKTET NOE TILBAKE TIL BYEN/STEDET? Bidrar det til liv og aktivitet på gateplan/i omgivelsene? Gir det mulighet for sambruk mellom funksjoner? Er prosjektet utformet slik at man har lyst til å oppholde seg på stedet?

28 TINGHUSET I OSLO

29 INFORMATIKK-BYGGET, BLINDERN

33 STATENS HUS LEIKANGER

34 SIKKERHET / ÅPEN BY Økende behov for og krav om sikring mot terror Konflikt med behovet for en åpen, levende og tilgjengelig by? Mange av Statens bygninger kreves sikret

35 KULTURPLANLEGGING OG STEDSUTVIKLING Mobilisere kulturelle ressurser for å skape byliv og aktivitet Stimulere til verdiskaping og kulturelt mangfold Kryss.no nettsted for kulturplanlegging Krysskonferanser, i 2013 med tema «Byutvikling er kulturutvikling», 28. og 29. november Veileder: Kulturplanlegging i byer og tettsteder Veileder: Midlertidige aktiviteter

36 MIDLERTIDIG BRUK: UTNYTTE VENTETIDEN MELLOM NY OG GAMMEL BRUK PÅ EN GOD MÅTE

37 MIDLERTIDIG BRUK: PARSELLHAGE

38 HVORFOR BLIR DET IKKE ALLTID BRA? Manglende overordnede føringer for statlige lokaliseringer Hvem bestemmer lokaliseringen? For mindre prosjekter: Bruker For større prosjekter med bevilgning fra Stortinget: Departement, minister, ev. Stortinget Idealer endres -eksisterende bygg/campus legger føringer for nye bygg Relokalisering kan være dyrere hvor går smertegrensen? Hvor mye er vi villig til å betale for klimavennlig og ønsket lokalisering? Hvordan skaffe tomt? Hva bruke det gjenstående bygg til? Politiske føringer

Like dokumenter

EFFEKTIVE OG KOMPLEKSE PLANPROSESSER STATEN SOM PLANLEGGER. Avd.dir. Jo Ulltveit-Moe Strategi og utvikling, PLAN

EFFEKTIVE OG KOMPLEKSE PLANPROSESSER STATEN SOM PLANLEGGER Avd.dir. Jo Ulltveit-Moe Strategi og utvikling, PLAN JEG SKAL IKKE SNAKKE OM: JEG SKAL IKKE SNAKKE OM: Faglig råd for bærekraftig bypolitikk De