CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

Transkript

1 CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

2 STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og eiendomsutvikler for en stor offentlig eiendomsportefølje Statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker

3 FAKTA OM STATSBYGG: Antall prosjekter ferdigstilt per år Antall eiendommer Ca. 600 Antall bygg Statsbygg eier 2350 Brutto forvaltningsareal 2,7 mill. kvm Forvaltnigsareal i Oslo kvm Antall ansatte i Statsbygg 845 Antall byggeprosjekter Til enhver tid ca. 160 større og mindre

4 STATSBYGGS PORTEFØLJE TYPE BYGG: Politihus Kulturbygg/museer Universiteter og høgskoler Bygg for domstoler Fengsler Barnevernsinstitusjoner Bygg for regjering, storting og sameting Trafikkstasjoner Kongelige eiendommer Ambassader, konsulater

5 VÅR PORTEFØLJE INNEN UH-SEKTOREN Eier og drifter 25 universitet og høgskoler Over kvm BRA Markedsandel 60 % Innenfor UH-sektoren skjer % av byggeprosjektene

6 STATSBYGGS OPPGAVE Hovedoppgaven er å tilby gode funksjonelle lokaler til statlige virksomheter I tillegg har Statsbygg et særskilt ansvar for å fremme: God arkitektur Tilgjengelighet for alle Ivaretakelse av kulturminner og miljø Statlige føringer for god stedsutvikling Gamlehaugen. Bergen. Arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland Foto: Pål Bentdal

7 HVORFOR CAMPUSPLANLEGGING? Vi ønsker å være en eier som følger opp våre kunders behov Det trengs noe mer langsiktig strategisk tenkning rundt hvordan et universitets- og høyskoleområder skal utvikle seg! Stort fokus på campusplanlegging internasjonalt

8 BYGG SOM INNSATSFAKTOR BLIR STADIG VIKTIGERE Kvalitet i utdanning og forskning har i stor grad har handlet om studietilbud, lærekrefter som tilbys, forskningsmidler og fasiliteter. Attraktive og gode bygg og campus som innsatsfaktor er blitt en potensiell konkurransefordel i kampen om studenter og de beste forskerne. Campus og studiemiljø 2009, Danmark: Den fysiske planleggingen av campusområder er av vesentlig betydning for kvaliteten på studie- og forskningsmiljøet på og omkring universitetene ; Universitets- og bygningsstyrelsen i København Campusutvikling

9 STJERNØUTVALGET, NOU 2008:3 Mange UH-institusjoner er sårbare og har svak rekruttering og er små og akademisk fragmentert For dårlig kvalitet på en del studier Foreslår konsentrasjon, spesialisering og arbeidsdeling, statlig styrt strukturendring i UH-sektoren Mottakelse: Enige i diagnose ikke løsning.

10 ÅPNER FOR Å LEGGE NED HØYSKOLER Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skal gå gjennom strukturen i høyere utdanning. Det er en sannsynlig konklusjon at vi bør redusere antall institusjoner, sier han. Regjeringen legger frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten. Publisert: 14.jan. 2014

11 HØYERE UTDANNING STATUS TENDENSER 2014 Fortsatt økning i antall studieprogrammer Ujevn søkertilstrømning Lav gjennomføringsgrad Internasjonalisering Endringer i læringsformer, mer fjernundervisning og MOOC God nok kvalitet? Kommende strukturendringer?

12 CAMPUSPROSJEKTET - OPPSTART I 2009 Hensikten var: Heve Statsbyggs kompetanse om campusutvikling Statsbygg ønsket å bidra til at framtidige campusområder bedre tilpasses nye læringsmetoder og studentenes behov Å øke attraktiviteten til våre UH-eiendommer til beste for institusjonen og vertskommunen Være en strategisk og langsiktig eier Beholde vår posisjon innen UH-sektoren

13 STATUS CAMPUSUTVIKLINGSPLANER Ferdig utarbeidet: Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Lillehammer Universitetet i Nordland Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Høgskolen i Telemark/Porsgrunn Høgskolen i Telemark / Bø Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) / Bakkenteigen Under arbeid/oppstart: Høgskolen i Sogndal Høgskolen i Volda Universitetet i Tromsø/avd. Svalbard Universitetet i Tromsø Universitetet i Oslo

14 CAMPUS - TO TRADISJONER Internalistisk Eksternalistisk

15 INTERNALISTISK TRADISJON - ETH ZÜRICH

16 EKSTERNALISTISK TRADISJON - HARVARD

17 HVORDAN SKAPE CAMPUS I VERDENSKLASSE? Bygningsstyrelsen: Før: Universitetenes oppgave: Undervisning og forskning. Nå: Undervisning, forskning og formidling til samfunnet UH-institusjonene må åpne seg for omverden for å kunne formidle og rettferdiggjøre sin eksistens. Omgivelsene må inviteres inn til læring, opplevelser og viten Fra lukket institusjon til akademisk kvarter i bybildet

18 HVORDAN SKAPE CAMPUS I VERDENSKLASSE? Bli et døgnåpent sted med aktiviteter til langt på kveld og i helgene Større grad av integrering av andre funksjoner inn på campus: Barnehager, boliger, service, idrettsbaner Bruke mer tid og ressurser på fysisk planlegging og design Det moderne universitet er i tett dialog med lokale myndigheter om fysisk utvikling og aktiviteter Strategi for bærekraftighet

19 CAMPUSBYGG I VERDENSKLASSE! Åpenhet og tilgjengelighet i byggene Mulighet for møter og samspill mellom mennesker med ulik erfaring og kunnskap Fleksible bygg med større variasjoner i typer møteplasser, læringsrom og fellesarealer Samspill mellom IKT, pedagogikk og fysisk utforming av læringslokaler Kobling mellom forskning/utdanning, næringsliv og kultur som kreativt sentrum

20 HVA KJENNETEGNER EN GOD CAMPUS? Gode og fleksible bygg og undervisningslokaler Åpenhet mot byen rundt campus, involvering av lokalmiljø og næringsliv Gode, grønne utearealer med møteplasser og mulighet for aktivitet Flere funksjoner i tilknytning til/på campus : Barnehager, boliger områder for rekreasjon, kafe og butikke(er) Tydelig adkomst, god lesbarhet Sambruk av lokaler

21 UTFORDRING Hjemmel til funksjonsblanding? Kan staten bygge for andre på sine arealer?

22 HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? En plan for langsiktig utvikling av campus Utarbeidet i fellesskap mellom høgskole/universitet, Statsbygg, lokalmiljø, kommune og andre myndigheter, organisasjoner og frivillige Bygger på metodikk utarbeidet av den danske Bygningsstyrelsen

23 DISPOSISJON: 1. Innledning/bakgrunn 2. Historikk 3. HiVolda i dagens utdanningspolitiske landskap 4. Dagens campus: Undervisning og forskning, eiendomsforhold, planstatus, fysiske forhold, sosiale forhold osv. 5. Morgendagens campus: Visjon og mål 6. Fokusområder, hovedutfordringer 7. Forslag til tiltak og løsninger

24 FOKUS I EN UTVIKLINGSPLAN: BYPLANMESSIGE FORHOLD SOSIALE FORHOLD FYSISKE / FUNKSJONELLE FORHOLD LÆRINGSMESSIGE FORHOLD

25 HØGSKULEN I VOLDA Kart/bılder, beskrıve denne campus belıggenhet ş störrelse, egenskaper ıfht.andre

26 CAMPUS ÅLESUND

27 UNIVERSITETET I AGDER Problemstıllıng: Hvordan knytte byen sammen med campus? Hvordan vise vei til universitetet? Hvordan skal universitetet synes i byen?

28

29 ERFARINGER Stort engasjement lokalt Bevisstgjøring rundt høgskolenes rolle i lokalsamfunnet Viktig verktøy for å lage en ramme rundt de strategiske diskusjonene «Uventede» synergieffekter kan oppstå når ulike aktører går sammen! Suksess oppnås når de ulike samarbeidspartnerne fortsetter arbeidet etter campusplanen, og jobber for å oppfylle strategier og tiltak Evaluering av campusutviklingsarbeidet i 2014