Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner
|
|
- Haakon Jacobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner Forskningsdagene i Oslo, Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
2 Innhold Idealmodellen: Den kompakte, mangfoldige, attraktive og konkurransedyktige byen Lar dette seg forene? Hvilken ideer og teorier ligger bak? I den arkitektoniske iscenesettelsen av den kompakte byen? i utformingen av prosjektene som i sum utgjør den overordnede byutviklingen? Eksempelet Bjørvika og Barcode Hva er de sosiale implikasjonene?
3 Forestillingene om den kompakte byen Urbanitetsargumenter -blandet og variert -levende og kreativ - livable og attraktiv Miljøargumenter -Mindre transportkrevende -kollektivtransportorientert - tilpasningsdyktig Funksjonalistiske argumenter -effektiv -smart og innovativ -økonomisk bærekraftig Den kompakte byen
4 Rollemodellene For tett For spredt For god til å være sann
5 Det «gode byliv» og attraktivitet som politisk mål Fokusering på «livability» framfor levekår Tilrettelegging for den «kreative klassen» Promotering av byutviklingsprosjekter som skal bidra til å oppnå en kompakt by stimulere til sosial aktivitet gjøre byen attraktiv og konkurransedyktig
6 Richard Florida: De tre T ene for økonomisk utvikling Teknologi: Konsentrasjonen av innovasjon og høyteknologi i en region Talent: De som minimum har bachelorgrad (tilhører den kreative klassen) Toleranse: Åpenhet, inklusjon og mangfold når det gjelder etnisitet, livsstiler og livsvalg
7 Rangering av byer etter «livability»- indikatorer (Friis Mortensen 2013) Tabel 4: Monocles kriterier ved rangeringen af the Most Livable Cities i 2007 Internationale forbindelser og kvalitet af lufthavn Kriminalitet (mordrate og antal af indbrud) Sundhedsvæsen Uddannelsessystem Klima (solskinstimer og gennemsnitstemperatur) Tolerance Caféliv Mulighed for at få en drink efter kl Offentlig transport (pris og kvalitet) Internetadgang og IKT Niveau på lokale medier Tilgang og sortiment af internationale aviser og magasiner Adgang til natur og parker Miljøtiltag Kilde: Monocle 2007
8 Men er det målkonflikter? En kompaktbystrategi og -transformasjoner kan gi høy score på rangeringer, uten å forbedre levekår og livskvalitet for store befolkningsgrupper kan bidra til økte boligpriser, gentrifisering og dannelsen av sosiale enklaver kan føre til konflikter om det offentlige rom, sosiale praksiser og kultur Disse sosiale implikasjonene får relativt lite oppmerksomhet og knyttes i liten grad til de konkrete byutviklingsprosjektene
9 Case: Fjordbyen, Bjørvika og Barcode En sosialt og kulturelt mangfoldig bydel tilgjengelig for alle
10 Fjordbyplanen (2008) Mangfold. Fjordbyen skal være en arena for alle og skal bidra til et mangfold. Det er forskjellighet og variasjon i hvert delområde som skal skape grunnlag for mangfoldet. Dette krever stor spennvidde i arealbruken, et bredt spekter av servicetilbud og en variert bygningsmasse med ulike krav til standard og forrentning. Gjennom koblinger av funksjoner som utfyller hverandre utløses synergi for brukere og næringsliv Boliger. Fjordbyen skal ha en variert arealbruk med boligsammensetning med ulike priskategorier, eierformer og størrelser tilpasset ulike familiestørrelser og brukergrupper Boligfordelingen på delområdene skal komplettere tilliggende byområder... Rimelige utleieboliger i Fjordbyen skal utgjøre minimum 10 prosent av det totale antallet boliger. Krav om bygging av rimelige utleieboliger legges inn i salgskontraktene for arealene og i reguleringsplanene
11 Tidslinje Fjordbyen lanseres 2000 Planleggingen begynner 2005 Ferdigstillelse? 2003 Arkitektkonkurranse og vedtatt reguleringsplan for Bjørvika 2008 Fjordbyen vedtas
12 Representasjonen av et konsept
13 Representationen av funksjonalitet og bærekraft
14 Representationen av en sosial urbanisme
15 Representationen av en kompakt og spektakulær livsstil
16 Vår analyse av Barcode-prosessen (Andersen og Røe 2016) En glokal arkitektur utformingen av et sted for den kreative klassen Kontorbygg, kommersiell aktivitet og kulturinstitusjoner Attraktive boliger i gentrifiserte omgivelser En enklave med tydelige grenser Et ikonisk «skyline» som ledd i en markedsføring Hvordan produseres denne arkitekturen? I en designprosess preget av en transnasjonal diskurs På grunnlag av analyser av infrastruktur og bygningsform, men ikke sosial kontekst og sosiale implikasjoner I en beslutningsprosess der entreprenørpolitikk og grunneierinteresser legger premisser
17 Slik Fjordbyen tar form Preget av byarkitektur som er transnasjonal i form og organisering Arkitektkonkurranser delvis frakoblet planlegging Prosjekter symbolsk knyttet til planer gjennom representasjoner og i mindre grad som oppfyllelse av overordnede mål Fortryllende visjoner og representasjoner som tilbyr forestillinger om framtidig funksjonalitet og sosialt liv i den kompakte byen som i liten grad viser de faktiske levekårene, de komplekse sosiale prosessene og de sosialgeografiske implikasjonene
18 Visit Norway: Norske arkitekter viser veien fjordover
19 Paradokser og problemer Sosialt mangfold er en politiske målsetting, men i dagens planleggingsregime prioriteres det ikke Funksjonelt mangfold og livsstilsmangfold gir ikke nødvendigvis sosioøkonomisk mangfold Sosialt mangfold kan være en overgangsfase (gentrifisering) Mangfold på et høyt geografisk nivå kan gi homogenitet på lavere nivå (segregasjon) Mangfold i offentlige rom kan ikke løsrives fra mangfold i beboelse Det foregår eksklusjon i det offentlige rom
20 Konklusjoner om de sosiale implikasjonene Representasjoner av arkitektur gir symbolsk makt til en entreprenørpolitisk kompaktby-politikk Behov for å problematisere arkitektoniske representasjoners og ikoners rolle Som om virkelige sosiale praksiser ikke eksisterer Kobler prosjekter fra den overordnede byutviklingen Under- eller feilvurderer de sosiale implikasjonene Behov for intervensjoner basert på samfunnsvitenskapeligforskning, kontekstuelle undersøkelser og sosial mobilisering
21 Hvordan kan sosialt ansvarlig byutvikling oppnås? De sosiale målsettingene bør være realistiske og nås med relevante virkemidler Det bør tas hensyn til den sosiale konteksten (er avgjørende for å nå målene) Kunnskap og metoder for å planlegge med tanke på sosiale implikasjoner (sosiokulturelle stedsanalyser, samfunnsvitenskapelige analyser) Planlegging i komplekse (urbane) situasjoner bør involvere ulike fagprofesjoner og disipliner
22 Dit vi ikke vil
Den kompakte byens sosiale implikasjoner
Den kompakte byens sosiale implikasjoner Innlegg på Husbankens fagdag i Bergen 20.04.2017 Per Gunnar Røe, professor Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Foredragets innhold Dagens idealmodell:
DetaljerIscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle
Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Frokostseminar, CIENS 27.01.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Oversikt Hva er begrunnelsene for den kompakte
DetaljerEt godt liv i den kompakte byen?
Et godt liv i den kompakte byen? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO CIENS bykonferanse, 28. august 2014 KOMPAKT BY = ATTRAKTIV BY? Den kompakte byen og kompaktbypolitikken
DetaljerGlobal arkitektur et sted for meg?
Global arkitektur et sted for meg? Innlegg på konferansen «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk», arrangert av NFR, 26.8.14 Per Gunnar Røe Professor ved
DetaljerHvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO «Smart Cities» som bypolitikk Høyt på agendaen for å skape
DetaljerSosiale implikasjoner av byregional planlegging (håndteringen av det suburbane problem)
Sosiale implikasjoner av byregional planlegging (håndteringen av det suburbane problem) Professor Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO 6.9.2018 Det suburbane problem Stereotypier
DetaljerFoto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen
Foto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen Marianne Millstein By- og regionsforskningsinstituttet NIBR 5. September 2018 Fortetting og folkehelse Hvordan påvirker fortetting sosiale helseforskjeller?
DetaljerByforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016
Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer
DetaljerPlanlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?
Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,
DetaljerLiveable Cities Levende Oslo
Liveable Cities Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 15.januar 2016 Agenda Velkommen til Oslo hvordan ser vi på byene våre? Liveable Cities Levelige byer paradigmeskifte internasjonale begrep Liveable Oslo
DetaljerStorbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering
Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen Gentrifisering Tematisk struktur Innledende om å forske på gentrifisering og bytransformasjon
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerGroruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,
DetaljerPer Gunnar Røe er dr. polit. i samfunnsgeografi og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Per Gunnar Røe er dr. polit. i samfunnsgeografi og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hans forskning og undervisning dreier seg om by- og stedsutviking. Han
DetaljerKommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling
Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no Urbane bomiljø og barn i by - Ski, 26/4 2016 Verdier i byutviklingen Kan vi snakke om
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerÅ UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER
Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsarkitektur, NMBU Ås IN`BY AS Oslo Samplan - Trondheim 14. mars 2018 Europas grønne
DetaljerUttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.
O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo
Detaljerwww.arkitekturpsykologi.no By og byvett Til en god by. - kommer det gode mennesker Dr psychol Oddvar Skjæveland
By og byvett Til en god by. - kommer det gode mennesker Dr psychol Oddvar Skjæveland Byvettregler 1. Gå aldri på kjøpesenter 2. Elsk avvik. 3. Spis ute hver uke. 4. Pengene i sentrum. 5. Smil til fremmede.
DetaljerOslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt
Oslo Science City Norges første innovasjonsdistrikt 1. Bakgrunn 26.08.2019 2 Enstemmig vedtatt i Oslo bystyre 27. februar 2019 Hovedmål i campusstrategien Campusstrategien skal styrke Oslo som en internasjonalt
DetaljerHVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
DetaljerÅ bygge tett med kvalitet. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet
Å bygge tett med kvalitet Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Ambisiøse mål: Klimavennlige byer Klimalov 1.1.2018 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Byvekstavtaler Kollektivsatsing
DetaljerHva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?
Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,
DetaljerNy modell for en mer inkluderende boligutvikling
Ny modell for en mer inkluderende boligutvikling VISJONEN: Ny modell for en mer inkluderende boligutvikling SOSIAL BÆREKRAFT Stor variasjon i boligstørrelse: 20-50% lavpris, og ingen type mer enn 50% 3
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi
Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap
DetaljerKristiansand en liten storby?
Kristiansand en liten storby? eller en (halv)stor småby? Hans Kjetil Lysgård Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA Forskning og politikk påvirkes Internasjonal byforskning kritiseres
DetaljerBygg Grenland bort fra harrystempelet!
Bygg Grenland bort fra harrystempelet! Dr psychol Oddvar Skjæveland arkitektur arkitektur struktur struktur kultur kultur Harry?? Hvilket verdisett: Byfil eller byfob? rom arkitekturpsykologi Daniel Kahnemann:
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
DetaljerSKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering
SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon
DetaljerKunnskapsbehov i Oslo - relevant for BYFORSK? Dialogmøte 27.juni Monica Lund
Kunnskapsbehov i Oslo - relevant for BYFORSK? Dialogmøte 27.juni Monica Lund Flerkjernet byutvikling Et begrep som er blitt brukt forholdsvis ukritisk i snart 20 år. «Flerkjernighet» kan forstås på flere
DetaljerHøringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli
Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.
DetaljerSamfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans
Rådgiverdagen på UiO 2016 Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans Jemima García-Godos Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 08. mars 2016 Ingen sted er tilfeldig Steder - en viktig ramme for
DetaljerDet viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene
Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst
DetaljerParadigmeskifte i mellomstore byer
Paradigmeskifte i mellomstore byer Hvordan vil klimaendringer og den teknologiske, økonomiske og demografiske utvikling påvirke livet for ulike befolkningsgrupper i små og mellomstore norske byer? Hva
DetaljerNy arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe
Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt Oslo Future Living 11.05.16 Ellen de Vibe Byutviklingsstrategi mot 2030 Knutepunkter over hele byen Vekt på «innenfra og ut», men også
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september
Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode
DetaljerBærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig
DetaljerÅ leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger
Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.
DetaljerOmrådeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand
Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand 17.10.2017 Groruddalssatsingen 2007-2016 Spleiselag stat kommune om bærekraftig
DetaljerNår nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?
Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Om handlingsrom, muligheter og et blikk på årets Attraktiv bynominerte. Erling Dokk Holm, Høgskolen Kristiania. Strategier for byvekst
DetaljerÅ bosæihjæl! Å bo sæ i hjæl! være plass til sånne som oss også.
Carres Navalis Å bosæihjæl! Å bo sæ i hjæl! Vi krever også vårt rom i Trondheim Det må Vi krever også vårt rom i Trondheim. Det må være plass til sånne som oss også. Innovasjon! Svartlamon Svartlamon
DetaljerAntall nye bergensere pr år frem til 2030
Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for
DetaljerVOSS HERAD Bygd for alle
VOSS HERAD Bygd for alle ATTRAKTIV INNOVATIV INKLUDERANDE Sentrumsplanen «Inkluderande Urban Natur Bygd» Inkluderande: TENKING SAMFUNN ROM BRUK Tilgjenge i det fysiske, sosiale og økonomiske = TRIVSEL
DetaljerSmå boliger behov og utfordringer
Små boliger behov og utfordringer Bakgrunn Sak 113/17 (Formannskapsmøte 19.9.2017): 114/697, Nedre Torggate 4, Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, bruksendring fra kontor ettroms-leilighet
DetaljerDen viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.
SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk
DetaljerMAN MADE. Arkitekturdagen 2010 TOMORROW. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland
MAN MADE TOMORROW Arkitekturdagen 2010 Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland ST.MELD. NR. 31 (2006-2007) HOVEDSTADSMELDINGEN OG OT.PRP. NR. 10 (2008-2009) FORVALTNINGSREFORMEN Oslo og Akershus er landets
DetaljerMå l og retningslinjer for plånlegging åv den nye bydelen
Må l og retningslinjer for plånlegging åv den nye bydelen Hensikt Som et tidlig ledd i arealplanleggingen av den nye bydelen der det i dag er flyplassdrift, er det formulert mål og retningslinjer som gir
DetaljerHvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog
Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om fysisk læringsmiljø 2017 Tom Forsberg Arkitekt og partner i HUS arkitekter AS Arbeidet
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
DetaljerInfrastruktur som forutsetning for by
Infrastruktur som forutsetning for by - om årsaker til at byer finnes - om den postmodernisiske bymotstanden Øystein Grønning arkitekt MNAL, urbanist migrant as arkitektur + urbanisme www.migrant.no 1.
DetaljerROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling
ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes
DetaljerFjordbyen Oslo Prinsipper og paradokser
Fjordbyen Oslo Prinsipper og paradokser En av de raskeste voksende byer i Europa 1984: 447 000 2016: 670 000 2040: 854 000 (Bs prognose okt 2017) tein Kolstø Enhetsdirektør Plan- og bygningsetaten Foto
DetaljerKartlegging og vurdering av norsk byforskning
Kartlegging og vurdering av norsk byforskning NIBR og AFI v/trond Vedeld Heidi Bergsli, Marianne Millstein, Bengt Andersen Hvorfor trengs økt kunnskap om framtidens byer? Forskning for framtidens byer
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerUtbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger Utfordringer og forslag til løsninger å bygge tett med kvalitet Case Marviksletta
DetaljerHøring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)
SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er
DetaljerRegionplan Agder - fra 2020 til Møte i Sørlandsrådet, Arendal, 31. januar 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030
Regionplan Agder - fra 2020 til 2030 Møte i Sørlandsrådet, Arendal, 31. januar 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder en «regional plan» Ikke fylkeskommunenes plan,
DetaljerCIENS strategi
CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerMedlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014
Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerTil byen for det meste
Bytte varer-tjenester Til byen for det meste Få info/ nyheter Møteplassen Bo/ utdannelse/ jobb Høytid/ feiringer/ sport/teater/ opplevelser Så kom bilen og flotte veier. Kundene/ folket ble mobile på egne
DetaljerAGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)
AGENDA Presentasjon av prosjektet Presentasjon av trender for tettstedsutvikling Aktivitet 1 og presentasjon (30 min) Pause (10 min) Fokus i dag: Zoome ut Introduksjon Aktivitet 2 og presentasjon (30 min)
DetaljerDEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten
DetaljerSaksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/11495-1 Dato: 25.11.2014 BOLIGMELDING â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET 09.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til boligmelding for
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen
VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen Befolkningsvekst i regionen siste 10 år Viktige utfordringer mot 2025 Kommuneplanen skal håndtere sterk befolkningsvekst
DetaljerSamfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015
Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel
DetaljerFelles fylkesplan 2009-2012
Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by
DetaljerNorsk bypolitikk. ØstlandsSamarbeidet, Oslo Navn Foredragsholder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Norsk bypolitikk Fagdirektør Morten Gulsrud, KMD Navn Foredragsholder ØstlandsSamarbeidet, Oslo 30.1.2014 Disposisjon Bypolitikk altomfattende og helhetlig? Om bystruktur og byvekst hva planlegger vi for?
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter Berit Skarholt Planavdelingen Levende steder - Lillehammer 7. november 2018 Bakteppet Kvalitet i bygde omgivelser
DetaljerUrban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting
Urban Life Lighting Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor Lillestrøm, 7. mars 2019 Zumtobel Group En global aktør innen belysning Sterke merkevarer Core brands: Zumtobel og Thorn er komplementerende
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerMINDEMYREN. Bergen kommune skal nå utarbeide områdeplan for Mindemyren næringsområde.
MINDEMYREN Fire arkitektkontorer har på oppdrag fra Bergen kommune illustrert hver sin versjon av hvordan de ser for seg utviklingen av næringsområdet på Mindemyren. Bergen kommune skal nå utarbeide områdeplan
DetaljerFaglig råd for bypolitikk i Nordland
Faglig råd for bypolitikk i Nordland Heidi Ramsvik 11. November 2015 Mosjøen Foto: Erik Veigård Planprogrammet om temaområdet Attraktivitet Planarbeidet skal legge grunnlag for omforente strategier for
DetaljerHumaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder
Humaniora og utfordringsdrevet forskning Vidar Skagestad, avdelingsleder Forskningsrådet gir i dag rom for finansiering av humanistisk forskning- langs mange akser I åpne arenaer og satsinger I mer tematiske
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
DetaljerStortingsmelding: Bærekraftige byer og sterke distrikter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Stortingsmelding: Bærekraftige byer og sterke distrikter Guro Voss Gabrielsen, Planavdelingen KMD Litteraturhuset 15.01.2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerTilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.
Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerSosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen. Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo
Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Innhold Segregasjon som offentlig anliggende Perspektiv på ulikhet og segregasjon
DetaljerNy, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle
Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig
DetaljerKommentar til KPA2016 til Bergen
Kommentar til KPA2016 til Bergen I planforslaget til kommuneplanen bør tema vurderes/vektlegges med utgangspunkt i hvilke grep som vil gi størst effekt på gjennomføring av en bærekraftig arealutvikling.
DetaljerEuropeisk kulturhovedstad kort orientering om søke kriterier for Dette av EU s utlysing med søknadsfrist 23. oktober 2015.
1 Europeisk kulturhovedstad kort orientering om søke kriterier for 2021. Dette av EU s utlysing med søknadsfrist 23. oktober 2015. Generell informasjon Beslutningsgrunnlaget for utlysningen er EU parlamentets
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerArkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback
Minde -stedet ved vannene prøvefelt Mindemyren dynamisk planlegging Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback april 2009 november 2009 FORESTILL DERE ikke
DetaljerInnspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse
Innspill smarte regioner 16.11.2015 Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse Hva er en smart by eller region? Smarte byer en forberedelse for fremtiden handler om helhetstenking Bærekraft der bærekraft
DetaljerScenarier for endring i Oslos havnefront
Scenarier for endring i Oslos havnefront Hva slags offentlighet representerer Bjørvika? Hva innebærer en miljømessig bærekraftig utvikling? Øystein Grønning arkitekt MNAL, urbanist migrant as arkitektur
DetaljerUngdommens Bystyre. Utfordringer i kommuneplanarbeidet. Terje Pettersen Kommuneplanlegger Moss kommune
Ungdommens Bystyre Utfordringer i kommuneplanarbeidet Terje Pettersen Kommuneplanlegger Moss kommune Framtidens byer er Kompakte Robuste og mangfoldige (funksjonsblandet) Bærekraftige (sosialt, økologisk
DetaljerFredrikstad 7. mars Gard Jenssen Programleder Smart Fredrikstad
Fredrikstad 7. mars 2019 Gard Jenssen Programleder Smart Fredrikstad Kvadruppel helix-prinsippet Det offentlige Næringslivet Smart Fredrikstad Akademia Samfunnsliv og innbyggere 4 Våre mål Styrket evne
DetaljerKompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft
Kompaktby, bokvalitet og sosial Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter? Lene Schmidt, NIBR NFR 26.08.2014 bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter? Formål og bakgrunn
DetaljerFramtidens bydel. Kreativt verksted 8. februar Oppsummering av gruppeoppgaver
Framtidens bydel Kreativt verksted 8. februar Oppsummering av gruppeoppgaver Oppgave: klimabydelen Hvordan kan Framtidens bydel utvikles for å redusere klimagassutslipp vha Arealbruk og transport Energi
DetaljerRegionrådet for Indre Østfold
Regionrådet for Indre Østfold 2. desember 2016 Øyvind Såtvedt Sekretariatet for Osloregionen Osloregionen Stiftet desember 2004 Allianse mellom kommuner og fylkeskommuner som selv definerer seg som en
DetaljerOverordnede mål for Trondheims byutvikling
17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere
DetaljerSosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)
Sosiale ulikheter, hvordan forbygge og utjevne disse - med utgangspunkt i et byfokus? Folkehelsekonferansen Hedmark, Trysil, 21.jan 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,
DetaljerSamlet campus i Trondheim
Foto: Carl Erik Eriksson Nabomøte 5.10..2017 Samlet campus i Trondheim Per A Tefre, planprosjektleder campus, Trondheim kommune NTNUs vedtak om overordnet lokalisering, 18.10.2016: Nye bygg for samlet
DetaljerInnhold. Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34
Innhold Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34 ARKITEKTUR OG KONSEPTDESIGN Arkitekturen i prosjektene våre er slående, uttrykksfulle, funksjonelle
Detaljer