Et godt liv i den kompakte byen?

Transkript

1 Et godt liv i den kompakte byen? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO CIENS bykonferanse, 28. august 2014 KOMPAKT BY = ATTRAKTIV BY?

2 Den kompakte byen og kompaktbypolitikken Er et virkemiddel i en klimavennlig/energivennlig byutvikling Betraktes ofte som en løsning på et «funksjonalistisk problem» Antas å øke byens attraktivitet ved å til rette legge for kollektivtrafikk, blandet arealbruk og en «social mix» Knyttes ofte til diversitet og «livability»

3 Phoenix Lower East side Barcelona Hva blir det gode liv i for eksempel Oslo?

4 Argumenter for økt tetthet Økt befolkningstetthet gir lavere transportarbeid per innbygger Det gir lavere infrastrukturkostander Det gir økt innovasjon når de nye innbyggerne tilhører den kreative klassen Det gir mindre avstand mellom mennesker og dermed økte muligheter for kontakt Det øker muligheten for økonomisk avkastning for eiendomsutviklere og utbyggere

5 Men er den kompakte byen sosialt bærekraftig? Søkelyset bør rettes mot de sosiale implikasjonene Hvis den inngår i entreprenørpolitiske strategier antas det at den vil komme til nytte («trickle down») Men den kompakte som er attraktiv for noen, kan være uheldig for andre Summen av mange enkeltprosjekter, kan gi en uheldig byutvikling Den kan rettferdiggjøre utbyggingsprosjekter, som er lønnsomme, men som har store sosiale konsekvenser Den kan bidra til økt segregasjon, gentrifisering og sosiale eksklusjonsprosesser Den kompakte byen er også en sosial konstruksjon

6 Utfordringer for overordnet bypolitikk Kombinasjonen av entreprenørpolitisk kompaktbypolitikk kan gi uheldige sosiale konsekvenser Satsing på markedsføringskonseptet livability framfor levekår, i konkurransen med andre byer Retter seg mot visse grupper (den kreative klasse) Fremmer visse typer bytransformasjoner og fortetting Rettferdiggjør enkeltprosjekter som i sum kan stride mot overordnede mål (Barcode-Bjørvika- Fjordbyen)

7 Kompaktbypolitikkens enkeltelementer Legger til rette for bytransformasjoner og fortetting, som legitimerer enkeltprosjekter, som igjen «symboliserer» politikken Enkeltprosjektene kan bli omstridte fordi de endrer lokalmiljøer og bydeler De kan drive fram en generalisert gentrifisering, og økte boligpriser De kan fremme ulike former for avgrensning («gating»), enklaveutvikling og eksklusjon Vanskeligstilte kan bli nødt til å etablere seg i utkantene og ikke nye godt av den kompakte byutviklingens urbanitet og infrastruktur

8 Bjørvika virkeliggjøringen av den kompakte byen

9 Barcode fortettingspolitikkens flaggskip

10 En undersøkelse av Barcode tilblivelse og sosiale implikasjoner Barcode som byutviklingselement: Kontorbygg, kommersiell aktivitet og kulturinstitusjoner Attraktive boliger i gentrifiserte omgivelser En enklave med tydelige grenser Et ikonisk «skyline» som ledd i en markedsføring Hvordan er Barcode «produsert» som form? Innenfor rammene av en transnasjonal diskurs vinnerutkastet ble designet på to uker (av et transnasjonalt selskap og en norsk partner) Gjennom en designprosess der bypolitikk og grunneierinteresser legger premisser

11 Foreløpige konklusjoner om bruk av kunnskap om «bykonteksten» Hva slags kunnskap om «bykonteksten» er trukket inn? Transnasjonal forståelse av byutvikling og bypolitikk (som støter mot lokalkunnskap og mobilisering) Arkitekturen som «ikon», byformingselement og entreprenørpolitisk redskap Teknisk-økonomisk (logistikk, infrastruktur og fysisk byforming) framfor sosiokulturell kontekstkunnskap Demografiske og sosiale data om Oslo, men i liten grad analyser av Barcode/Bjørvikas sosiale implikasjoner Dette får betydning for muligheten til å oppfylle visjonene og intensjonen for Fjordbyen og Bjørvika

12 Oppsummering Kompaktby-politikken støtter seg på sosiale konstruksjoner om en ny urbanisme (i tillegg til forskningsresultater om transporteffekten) Argumenter mht de sosiale gevinstene støtter seg på forestillinger diversitet og «livability» De faktiske sosiale og kulturelle implikasjonene er komplekse og bør analyseres mer De sosiale konsekvensene kommer til syne i enkeltprosjektene, i boligstruktur, i regulering av tilgjengelighet og i sum på bynivå