Den kompakte byens sosiale implikasjoner
|
|
- Lena Ellingsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den kompakte byens sosiale implikasjoner Innlegg på Husbankens fagdag i Bergen Per Gunnar Røe, professor Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
2 Foredragets innhold Dagens idealmodell: Den smarte, kompakte, mangfoldige, attraktive og konkurransedyktige byen Hvilke ideer om det sosiale liv ligger bak? Hvordan settes dette ut i livet i dagens byutvikling, med «Fjordbyen» som eksempel? Kan man oppnå en byutvikling som ivaretar de sosiale målsettingene?
3 Den kompakte og attraktive byen Urbanitetsargumenter -blandet og variert -levende og kreativ - liveable og attraktiv Miljøargumenter -Mindre transportkrevende -kollektivtransportorientert - tilpasningsdyktig Funksjonalistiske argumenter -effektiv -smart og innovativ -økonomisk bærekraftig Den kompakte og attraktive byen
4 Rollemodellene for en sosial urbanisme For tett For spredt For god til å være sann
5 De sosiale hensynene i byplanleggingen I
6 De sosiale hensynene i byplanleggingen II
7 Richard Florida: De tre T ene for økonomisk utvikling Teknologi: Konsentrasjonen av innovasjon og høyteknologi i en region Talent: De som minimum har bachelorgrad (tilhører den kreative klassen) Toleranse: Åpenhet, inklusjon og mangfold når det gjelder etnisitet, livsstiler og livsvalg
8 Byliv og attraktivitet som politisk mål Fokusering på «livability» framfor levekår Tilrettelegging særlig for den «kreative klassen» Promotering av byutviklingsprosjekter som skal bidra til å oppnå en kompakt by gjøre byen attraktiv og konkurransedyktig stimulere til sosial aktivitet
9 Rangering av byer etter «livability»- indikatorer (Friis Mortensen 2013) Tabel 4: Monocles kriterier ved rangeringen af the Most Livable Cities i 2007 Internationale forbindelser og kvalitet af lufthavn Kriminalitet (mordrate og antal af indbrud) Sundhedsvæsen Uddannelsessystem Klima (solskinstimer og gennemsnitstemperatur) Tolerance Caféliv Mulighed for at få en drink efter kl Offentlig transport (pris og kvalitet) Internetadgang og IKT Niveau på lokale medier Tilgang og sortiment af internationale aviser og magasiner Adgang til natur og parker Miljøtiltag Kilde: Monocle 2007
10 Men hvilke sosiale implikasjoner har liveability? Satsing på kompakte og attraktive (liveable) by(kjern)er kan gi høy score på rangeringer, uten å forbedre levekår og livskvalitet for store befolkningsgrupper kan bidra til økte boligpriser, gentrifisering og dannelsen av sosiale enklaver kan føre til konflikter om det offentlige rom, sosiale praksiser og kultur Disse sosiale implikasjonene får relativt lite oppmerksomhet og knyttes i liten grad til de konkrete byutviklingsprosjektene
11 Eksempel: Fjordbyen, Bjørvika og Barcode En sosialt og kulturelt mangfoldig bydel tilgjengelig for alle
12 Fjordbyplanen (2008) Mangfold. Fjordbyen skal være en arena for alle og skal bidra til et mangfold. Det er forskjellighet og variasjon i hvert delområde som skal skape grunnlag for mangfoldet. Dette krever stor spennvidde i arealbruken, et bredt spekter av servicetilbud og en variert bygningsmasse med ulike krav til standard og forrentning. Gjennom koblinger av funksjoner som utfyller hverandre utløses synergi for brukere og næringsliv Boliger. Fjordbyen skal ha en variert arealbruk med boligsammensetning med ulike priskategorier, eierformer og størrelser tilpasset ulike familiestørrelser og brukergrupper Boligfordelingen på delområdene skal komplettere tilliggende byområder... Rimelige utleieboliger i Fjordbyen skal utgjøre minimum 10 prosent av det totale antallet boliger. Krav om bygging av rimelige utleieboliger legges inn i salgskontraktene for arealene og i reguleringsplanene
13 Forestillinger om sosialt liv og demografi I
14 Forestillinger om sosialt liv og demografi II
15 Forestillinger om sosialt liv og demografi III
16 Forestillinger om sosialt liv og demografi IV
17 Eksempelet Barcode (Andersen og Røe 2016) En glokal arkitektur og et sted for den kreative klassen Kontorbygg, kommersiell aktivitet og kulturinstitusjoner Attraktive boliger i nybygd-gentrifiserte omgivelser En enklave med tydelige grenser Et ikonisk «skyline» som promoterer Oslo internasjonalt De sosiale implikasjonene ble i liten grad vurdert i designprosessen Designprosessen er preget av transnasjonal idealer Analysene fokuserte på infrastruktur og bygningsform, men ikke sosial kontekst og sosiale implikasjoner Entreprenørpolitikk og grunneierinteresser legger premissene, framfor fjordbyplanens sosiale ambisjoner
18 Slik ser Fjordbyen ut til å ta form Preget av arkitektur som er transnasjonal i form og organisering Arkitektkonkurranser delvis frakoblet planlegging Fortryllende visjoner og representasjoner tilbyr forestillinger om framtidig funksjonalitet og sosialt liv viser i liten grad de faktiske levekårene og sosioromlige implikasjonene Fragmentert planlegging gjennom prosjekter Målet om at byutviklingen skal bidra til mangfold og være rettferdig er underordnet
19
20 Visit Norway: Norske arkitekter viser veien fjordover
21 Mismatch mellom bilder, fortellinger og kunnskap Bilder av arkitektur og bymiljø gir symbolsk makt til en politikk som fokuserer på attraktivitet Behov for å problematisere arkitektoniske bilder og ikoners rolle, som om virkelige sosiale praksiser ikke eksisterer kobler prosjekter fra den overordnede byutviklingen under- eller feilvurderer de sosiale implikasjonene Behov for kunnskap basert på samfunnsvitenskapelig forskning, undersøkelser av kontekst og medvirkning
22 Paradokser og problemer Sosialt mangfold er en politiske målsetting, som det er krevende å iverksette i dagens planleggingsregime Funksjonelt mangfold og livsstilsmangfold gir ikke nødvendigvis sosioøkonomisk mangfold Sosialt mangfold kan være en overgangsfase (gentrifisering) Mangfold på et høyt geografisk nivå kan gi homogenitet på lavere nivå (segregasjon) Mangfold i offentlige rom kan ikke løsrives fra mangfold i beboelse Det foregår eksklusjon i det offentlige rom
23 Hvordan kan man arbeide for å nå sosiale og demografiske målsettinger? De sosiale målsettingene bør være realistiske og nås med relevante virkemidler Det bør tas hensyn til den sosiale konteksten (avgjørende for å nå målene) Bør bruke supplere rådende kunnskap og metoder (samfunnsvitenskapelige metoder og f.eks. sosiokulturelle stedsanalyser) Planlegging i komplekse (urbane) situasjoner bør involvere ulike fagprofesjoner og disipliner
24 Utfordringer og råd Å finne riktig geografisk nivå for mangfoldspolitikken : Mellomnivået Å skape den riktige blandingen av boliger og ulike funksjoner: Tilpasset ulike faser og stiler Å skape en god blanding av boligtyper og leie- /eieformer: Sosialboliger bør spres Å rette seg mot de riktige gruppene: Middelklassen har en nøkkelrolle Å kombinere planlegging med bygging av sosial og kulturell kapital: Institusjoner, relasjoner, kunnskap og identitet
Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner
Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner Forskningsdagene i Oslo, 27.9.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Innhold Idealmodellen: Den kompakte,
DetaljerIscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle
Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Frokostseminar, CIENS 27.01.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Oversikt Hva er begrunnelsene for den kompakte
DetaljerEt godt liv i den kompakte byen?
Et godt liv i den kompakte byen? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO CIENS bykonferanse, 28. august 2014 KOMPAKT BY = ATTRAKTIV BY? Den kompakte byen og kompaktbypolitikken
DetaljerGlobal arkitektur et sted for meg?
Global arkitektur et sted for meg? Innlegg på konferansen «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk», arrangert av NFR, 26.8.14 Per Gunnar Røe Professor ved
DetaljerHvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO «Smart Cities» som bypolitikk Høyt på agendaen for å skape
DetaljerLiveable Cities Levende Oslo
Liveable Cities Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 15.januar 2016 Agenda Velkommen til Oslo hvordan ser vi på byene våre? Liveable Cities Levelige byer paradigmeskifte internasjonale begrep Liveable Oslo
DetaljerÅ UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER
Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsarkitektur, NMBU Ås IN`BY AS Oslo Samplan - Trondheim 14. mars 2018 Europas grønne
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerGroruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,
DetaljerSosiale implikasjoner av byregional planlegging (håndteringen av det suburbane problem)
Sosiale implikasjoner av byregional planlegging (håndteringen av det suburbane problem) Professor Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO 6.9.2018 Det suburbane problem Stereotypier
DetaljerKommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling
Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no Urbane bomiljø og barn i by - Ski, 26/4 2016 Verdier i byutviklingen Kan vi snakke om
DetaljerFoto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen
Foto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen Marianne Millstein By- og regionsforskningsinstituttet NIBR 5. September 2018 Fortetting og folkehelse Hvordan påvirker fortetting sosiale helseforskjeller?
DetaljerStorbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering
Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen Gentrifisering Tematisk struktur Innledende om å forske på gentrifisering og bytransformasjon
DetaljerKristiansand en liten storby?
Kristiansand en liten storby? eller en (halv)stor småby? Hans Kjetil Lysgård Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA Forskning og politikk påvirkes Internasjonal byforskning kritiseres
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,
DetaljerByforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016
Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerOslo Science City. Norges første innovasjonsdistrikt
Oslo Science City Norges første innovasjonsdistrikt 1. Bakgrunn 26.08.2019 2 Enstemmig vedtatt i Oslo bystyre 27. februar 2019 Hovedmål i campusstrategien Campusstrategien skal styrke Oslo som en internasjonalt
DetaljerHVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
DetaljerBY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER
BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG
DetaljerUttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.
O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo
DetaljerKartlegging og vurdering av norsk byforskning
Kartlegging og vurdering av norsk byforskning NIBR og AFI v/trond Vedeld Heidi Bergsli, Marianne Millstein, Bengt Andersen Hvorfor trengs økt kunnskap om framtidens byer? Forskning for framtidens byer
DetaljerPer Gunnar Røe er dr. polit. i samfunnsgeografi og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Per Gunnar Røe er dr. polit. i samfunnsgeografi og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hans forskning og undervisning dreier seg om by- og stedsutviking. Han
DetaljerPlanlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?
Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus
DetaljerOmrådeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand
Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand 17.10.2017 Groruddalssatsingen 2007-2016 Spleiselag stat kommune om bærekraftig
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september
Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode
Detaljerwww.arkitekturpsykologi.no By og byvett Til en god by. - kommer det gode mennesker Dr psychol Oddvar Skjæveland
By og byvett Til en god by. - kommer det gode mennesker Dr psychol Oddvar Skjæveland Byvettregler 1. Gå aldri på kjøpesenter 2. Elsk avvik. 3. Spis ute hver uke. 4. Pengene i sentrum. 5. Smil til fremmede.
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter Berit Skarholt Planavdelingen Levende steder - Lillehammer 7. november 2018 Bakteppet Kvalitet i bygde omgivelser
DetaljerBygg Grenland bort fra harrystempelet!
Bygg Grenland bort fra harrystempelet! Dr psychol Oddvar Skjæveland arkitektur arkitektur struktur struktur kultur kultur Harry?? Hvilket verdisett: Byfil eller byfob? rom arkitekturpsykologi Daniel Kahnemann:
DetaljerLast ned OBOS - Anne-Kristine Kronborg. Last ned. Last ned e-bok ny norsk OBOS Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned OBOS - Anne-Kristine Kronborg Last ned Forfatter: Anne-Kristine Kronborg ISBN: 9788275475983 Antall sider: 407 Format: PDF Filstørrelse: 25.62 Mb OBOS - 100 borettslag 1929-2013 er en fortelling
DetaljerSosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)
Sosiale ulikheter, hvordan forbygge og utjevne disse - med utgangspunkt i et byfokus? Folkehelsekonferansen Hedmark, Trysil, 21.jan 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,
DetaljerNy modell for en mer inkluderende boligutvikling
Ny modell for en mer inkluderende boligutvikling VISJONEN: Ny modell for en mer inkluderende boligutvikling SOSIAL BÆREKRAFT Stor variasjon i boligstørrelse: 20-50% lavpris, og ingen type mer enn 50% 3
DetaljerSamfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans
Rådgiverdagen på UiO 2016 Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans Jemima García-Godos Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 08. mars 2016 Ingen sted er tilfeldig Steder - en viktig ramme for
DetaljerAttraktive nordiske byer og byregioner
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Attraktive nordiske byer og byregioner Guro Voss Gabrielsen og Kari Nilssen Tønsberg, 5.september 2018 Nordisk ministerråd Formannskapsprosjekt 2017-2019, Klima-
DetaljerHøringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli
Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.
DetaljerNy arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe
Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt Oslo Future Living 11.05.16 Ellen de Vibe Byutviklingsstrategi mot 2030 Knutepunkter over hele byen Vekt på «innenfra og ut», men også
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi
Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerCIENS strategi
CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,
DetaljerKunnskapsbehov i Oslo - relevant for BYFORSK? Dialogmøte 27.juni Monica Lund
Kunnskapsbehov i Oslo - relevant for BYFORSK? Dialogmøte 27.juni Monica Lund Flerkjernet byutvikling Et begrep som er blitt brukt forholdsvis ukritisk i snart 20 år. «Flerkjernighet» kan forstås på flere
DetaljerSmå boliger behov og utfordringer
Små boliger behov og utfordringer Bakgrunn Sak 113/17 (Formannskapsmøte 19.9.2017): 114/697, Nedre Torggate 4, Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, bruksendring fra kontor ettroms-leilighet
DetaljerParadigmeskifte i mellomstore byer
Paradigmeskifte i mellomstore byer Hvordan vil klimaendringer og den teknologiske, økonomiske og demografiske utvikling påvirke livet for ulike befolkningsgrupper i små og mellomstore norske byer? Hva
DetaljerÅ bygge tett med kvalitet. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet
Å bygge tett med kvalitet Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Ambisiøse mål: Klimavennlige byer Klimalov 1.1.2018 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Byvekstavtaler Kollektivsatsing
DetaljerÅ bosæihjæl! Å bo sæ i hjæl! være plass til sånne som oss også.
Carres Navalis Å bosæihjæl! Å bo sæ i hjæl! Vi krever også vårt rom i Trondheim Det må Vi krever også vårt rom i Trondheim. Det må være plass til sånne som oss også. Innovasjon! Svartlamon Svartlamon
DetaljerSTEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger
STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET - ulike tilnærminger Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 Europas grønne hovedstad?
DetaljerKommunedelplan kultur
Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og
DetaljerRegional planstrategi for Hedmark Høringsforslag
Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Høringsforslag Regional planstrategi (PBL 7-1) Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene
DetaljerHøring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)
SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er
DetaljerHandlingsprogram. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Høringsutkast, Nordland fylkeskommune
Handlingsprogram Regional plan for by- og regionsenterpolitikk 2017-2025 Høringsutkast, 21.06.2016 Nordland fylkeskommune VISJON: Nordland skal ha kompakte, bærekraftige og innovative byer 1. Generelle
DetaljerBærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig
DetaljerAntall nye bergensere pr år frem til 2030
Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerMå l og retningslinjer for plånlegging åv den nye bydelen
Må l og retningslinjer for plånlegging åv den nye bydelen Hensikt Som et tidlig ledd i arealplanleggingen av den nye bydelen der det i dag er flyplassdrift, er det formulert mål og retningslinjer som gir
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerAttraktive småbyer fra plan til gjennomføring. Mona Ward Handeland, Trude Risnes og Hildegunn Nordtug
Attraktive småbyer fra plan til gjennomføring Mona Ward Handeland, Trude Risnes og Hildegunn Nordtug Distriktssenteret: kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling Støttespiller for lokale og regionale
DetaljerHvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009
Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler
DetaljerBystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerDrabantbyene bedre enn sitt rykte?
Drabantbyene bedre enn sitt rykte? Drabantbyene som sted sett fra innsiden og utsiden - omdømme og utvikling. Ingar Brattbakk, Forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Sted og omdømme
DetaljerMedlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014
Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart
DetaljerHva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?
Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,
DetaljerFredrikstad 7. mars Gard Jenssen Programleder Smart Fredrikstad
Fredrikstad 7. mars 2019 Gard Jenssen Programleder Smart Fredrikstad Kvadruppel helix-prinsippet Det offentlige Næringslivet Smart Fredrikstad Akademia Samfunnsliv og innbyggere 4 Våre mål Styrket evne
DetaljerBoligens innflytelse på barn og unges oppvekst
En presentasjon fra NOVA Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst Hans Christian Sandlie Husbankenkonferanse, Hotell Scandic Ørnen, Bergen, 5. april 2017 Økt oppmerksomhet omkring sosial ulikhet
DetaljerSKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering
SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon
DetaljerVOSS HERAD Bygd for alle
VOSS HERAD Bygd for alle ATTRAKTIV INNOVATIV INKLUDERANDE Sentrumsplanen «Inkluderande Urban Natur Bygd» Inkluderande: TENKING SAMFUNN ROM BRUK Tilgjenge i det fysiske, sosiale og økonomiske = TRIVSEL
DetaljerBREKSTAD OPPDRAGSBESKRIVELSE. Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG
BREKSTAD Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG OPPDRAGSBESKRIVELSE Innhold 01 NÅ skal kystbyen Brekstad formes!... 3 02 Bakgrunn... 4 03 Målsetting for Kystbyen Brekstad - Oppgaven...
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerHumaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder
Humaniora og utfordringsdrevet forskning Vidar Skagestad, avdelingsleder Forskningsrådet gir i dag rom for finansiering av humanistisk forskning- langs mange akser I åpne arenaer og satsinger I mer tematiske
DetaljerBIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?
BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT
DetaljerBYEN det menneskelige habitat
BYEN det menneskelige habitat TILHØRIGHET//SAMHOLD//GLEDE//OPPLEVELSE//EIERSKAP//ANSVARSFØLELSE INKLUDERING//INTEGRERING//MANGFOLD//RAUSHET//SAMARBEID TAKTISK URBANISERING/BYGDEUTVIKLING Urban Sjøfront
Detaljer03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet
SOS2001-Moderne sosiologisk teori 12. forelesning: hvordan forstår vi sosial ulikhet? Gunnar C Aakvaag, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Ovesikt over forelesningen 1) Hva er sosial ulikhet 2)
DetaljerStortingsmelding: Bærekraftige byer og sterke distrikter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Stortingsmelding: Bærekraftige byer og sterke distrikter Guro Voss Gabrielsen, Planavdelingen KMD Litteraturhuset 15.01.2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerÅ leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger
Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerForelesning i kulturplanlegging. Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging
Forelesning i kulturplanlegging Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging Disposisjon Hva er kulturplanlegging og hvorfor er det interessant i by- og stedsutvikling? Hva slags kultur
DetaljerDen viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.
SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk
DetaljerDet viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene
Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerEn by å leve i. gjenbruk av en bydel
En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt
DetaljerFaglig råd for bypolitikk i Nordland
Faglig råd for bypolitikk i Nordland Heidi Ramsvik 11. November 2015 Mosjøen Foto: Erik Veigård Planprogrammet om temaområdet Attraktivitet Planarbeidet skal legge grunnlag for omforente strategier for
DetaljerUNG I OPPLAND. Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Ungdomsstrategi side 1
UNG I OPPLAND Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018 2021 Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Ungdomsstrategi 2018 2021 side 1 Even Aleksander Hagen Fylkesordfører side 2 Ung i Oppland GODT
DetaljerHvordan få private boligutbyggere til å bygge nyskapende seniorboliger? INSPIRASJONSSEMINNAR, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 11.
Hvordan få private boligutbyggere til å bygge nyskapende seniorboliger? INSPIRASJONSSEMINNAR, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, 11. JUNI 2019 INNHOLD Stavanger utvikling KF Bakgrunn for prosjektet Seniorboligene
DetaljerMAN MADE. Arkitekturdagen 2010 TOMORROW. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland
MAN MADE TOMORROW Arkitekturdagen 2010 Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland ST.MELD. NR. 31 (2006-2007) HOVEDSTADSMELDINGEN OG OT.PRP. NR. 10 (2008-2009) FORVALTNINGSREFORMEN Oslo og Akershus er landets
DetaljerBarnefamilier i byen. Hilde Danielsen, kulturviter, forsker 1, Research Professor UNI Research Rokkansenteret. [Rokkansenteret]
Barnefamilier i byen Hilde Danielsen, kulturviter, forsker 1, Research Professor UNI Research Rokkansenteret Bakgrunn Med barn i byen. Foreldreskap, plass og identitet. Dr. avhandling, UiB 2006 Parenting
DetaljerVerdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap
Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap Gøy på landet og grønt i byen. NAL - kurs 13. mai 2014 Norges miljø-
DetaljerFelles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen
Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt
DetaljerNår nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?
Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Om handlingsrom, muligheter og et blikk på årets Attraktiv bynominerte. Erling Dokk Holm, Høgskolen Kristiania. Strategier for byvekst
DetaljerNamdalseid kommune. Saksframlegg. Revisjon kommunenplanen - visjon og mål. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap
Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/346-45 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Revisjon kommunenplanen - visjon og mål Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Saken
DetaljerKompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft
Kompaktby, bokvalitet og sosial Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter? Lene Schmidt, NIBR NFR 26.08.2014 bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter? Formål og bakgrunn
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerUtviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen
Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerGevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni
Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni 2019 Agenda FN mål i by og bygdeby Gåvennlig byscenografi og gåstrategi En dialog om mål, muligheter og forventa virkning 13. Juni 2019 BYSCENOGRAFI
DetaljerRegionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid
Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerArkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback
Minde -stedet ved vannene prøvefelt Mindemyren dynamisk planlegging Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback april 2009 november 2009 FORESTILL DERE ikke
DetaljerDEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten
Detaljer