Drabantbyene bedre enn sitt rykte?

Transkript

1 Drabantbyene bedre enn sitt rykte? Drabantbyene som sted sett fra innsiden og utsiden - omdømme og utvikling. Ingar Brattbakk, Forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

2 Sted og omdømme perspektiver og refleksjoner Drabantbyen faglig kritikk omdømme i befolkningen medias rolle utvikling i levekår og demografi Omdømmets makt mulig å snu et negativt omdømme?

3 Drabantby - begrep og historie Én bestemt type forstad Etterkrigsperioden: løsning på boligmangel Prinsipper for planleggingen: Relativ selvstendighet egne tjenester og service Godt offentlig kommunikasjonsnett Nabolagsenheter Funksjonalismens bolig- og planleggingsideal. Lys og luft boliger i det grønne separering/sonedeling Gyldig modell for bygging av mange boligområder helt frem 1990-tallet

4 Perspektiver på sted Stedsbruk - praksis Stedsinteresser - maktrelasjoner Stedsbilder forestillinger og representasjoner Omdømme: et aspekt ved stedsbildene

5 Omdømme «en utbredt oppfatning av et sted i visse grupper eller store deler av befolkningen. Først og fremst blant dem som ikke selv bor på stedet» Omdømme blant hvem og for hvem? Omdømme basert på hva? Media, andres fortellinger, egne erfaringer

6 Drabantbykritikken Kritikk av nabolagstanken Kritikk av funksjonalismens byplanideologi mangler gater og torg, sonedeling skaper sovebyer, avsondret fra bykjernen osv monotone bygninger stedstap og stedsløshet Kritikk av gjennomføringen servicetilbud kom for sent ressursmangel gjorde utformingen monoton

7 Endringsprosesser i norske drabantbyer Utgangspunkt Hovedmål: 1. Forklare hvorfor drabantbyene er ansett som lite attraktive boområder, og hva som kan heve attraktiviteten. Å gi bedre innsikt i sammenhenger mellom drabantbyenes fysiske egenskaper, sosiale endringsprosesser og omdømme. 2. Utviklingstrekk og tendenser

8 Groruddalen Ammerud Rødtvedt-Kalbakken Romsås Vestli Stovner Hovseter Tonsenhagen Linderud-Veitvet Furuset Haugenstua Ellingsrud Lindeberg Trosterud-Haugerud Tveita Oppsal Manglerud Bøler-Bogerud Østensjøområdet Lambertseter Skullerud Mortensrud Holmlia Bjørndal Søndre Nordstrand

9 Vurderinger og analyser av omdømme og attraktivitet Oppfatninger hos befolkning og beboere om: navngitte bydeler konkrete forhold i boligområdene

10 Hvor attraktivt er det å bo her? Oslos befolkning vurderer ulike bydeler M ajors tua S agene-b j G rünerløk k a Tøy en-g r Lam berts eter B øler M anglerud Hovs eter Tros terud-h a S tovner Tveita Rom s ås Holm lia

11 O s lo B e bo e rn e O s lo B e bo e rn e O s lo B e bo e rn e O s lo B e bo e rn e O s lo B e bo e rn e O s lo B e bo e rn e Beboernes vs Oslobefolkningens vurdering av attraktivitet Majorstua Lamberts Trosterud Tøy en Holmlia Romsås 4 5 S væ rt attraktivt

12 Forhold ved eget boligområde - vurdert som dårlig av beboere Kollektivtransport- Fritidstilbudet Utvalg av butikker,+ Støy og forurensning Uteom r ådenes egnethet Boligenes størrelse+ By gningenes utforming Majorstua Tøy en-grønland Lambert-seter Romsås

13 Drabantbyer generelt Forhold ved boligområdet vurdert som årlig/negativt av beboere og Osloutvalget Beboere Osloutv Romsås og Lambertseter 15 0 Negativt om naboer Ikke trygt Negativt om naboer Ikke trygt R om s ås Lam bers t

14 Medieskapt negativt omdømme? Aftenposten og Dagbladet om Romsås : 70 % negativt, 22 % positivt (Gakkestad Hovedoppgave) Andel av beboere som mener deres sted er positivt eller negativt omtalt i media: Holmlia: + 8 / - 41 Romsås: + 11 / - 56 Lambertseter: + 47 / - 3 Tøyen-Grønland: + 21 / - 18 Majorstua: + 58 / - 0

15 Andel, % Andel innvandrere i Oslo - drabantbyer i Groruddalen, Østensjø og S. Nordstrand 1990, 2001, ,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Oslo - drabantbyer i Groruddalen Oslo - drabantbyer i Østensjøområdet Geografiske områder Oslo - drabantbyer i Søndre Nordstrand

16 Norske drabantbyer i europeisk perspektiv Kommer relativt godt ut, fordi: Mindre skala Mer blandet bebyggelse Mer varierte leilighetstyper Beboere eier selv gjennom borettslag Få offentlige utleieboliger for særlig vanskeligstilte Beboere med relativt god økonomi (lav arbeidsledighet og gode velferdsordninger)

17 Oppsummerende konklusjon på drabantbystudien Drabantbyene utgjør en viktig ressurs. De tilbyr gode boliger i gode omgivelser til en overkommelig pris i storbyens hardt pressede boligmarked. Drabantbyene generelt lider under et dårlig omdømme Stor intern differensiering drabantbyene imellom Tendenser til negativ utvikling i enkeltområder sosialt, fysisk og i forhold til tjenestetilbud. Kan bli betydelig mer alvorlig hvis disse problemene ikke tas på alvor Drabantbyene er fundamentalt forskjellig fra sentrumsområdene hvor offentlig engasjement har utløst private investeringer. Drabantbyene er i større grad avhengig av offentlig innsats.

18 Omdømmets makt Steders omdømme har stor betydning for byens utvikling uavhengig av hvor riktig eller sant det er. Påvirker: Opplevd attraktivitet Flytting boligområder og skoler Boligpriser Fører lett til selvforsterkende prosesser og økt sosioøkonomisk og etnisk segregasjon

19 Mulig å snu? Ja, men svært langsomme prosesser Mange små skritt Og mange STORE skritt Etnisk sammensetning i skolen!! Ofte trengs drahjelp fra større samfunnsprosesser Lokalisering av positive attraksjoner Flere mennesker som har noe der å gjøre Eks Loddefjord

20 Brattbakk, Ingar & Thorbjørn Hansen (2004): Post-war Large Housing Estates in Norway - well-kept areas still stigmatised? Journal of Housing and the Built Environment. Vol.19 No.3, Brattbakk, I., Brevik, I., Guttu, J., Lund, P.Ø., Ruud, M.E., Schmidt, L., (2006): Tiltak i tide kunnskapsstatus og utfordringer for Groruddalen. NIBR-notat 2006:126. Hansen, Thorbjørn & Ingar Brattbakk (2005): Drabantbyene bedre enn sitt rykte? Bokkapittel i Barlindhaug, Rolf (red.) Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Scandinavian Academic Press/Spartacus.Oslo. Ruud, Marit E, I.Brattbakk, P.G.Røe og G.M.Vestby (2007): Sosiokulturelle stedsanalyser. Veileder. Akershus fylkeskommune / Husbanken. Ruud, Marit E., I.Brattbakk, L.Schmidt, J.Guttu og I.Brevik (2006): Utvikling av drabantbyer. Annotert bibliografi. NIBR-rapport 2006:13. Ruud, M.E., I.Brattbakk, E.Haug, K.Nordlund, O.F. Fredriksen (2005): Jessheim i vekst ungdom, møteplasser og byutvikling. Prosjektrapport 387. Byggforsk: Oslo. 120 s.