STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger

Transkript

1 STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET - ulike tilnærminger Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015

2 Europas grønne hovedstad? Et stadig grimmere betonghelvete?

3 Stedet som planleggingsarena krever forståelse av stedets forutsetninger og egenskaper Stedsanalyse er systematisering av kunnskap for å forstå stedets historie, situasjon og framtidsmuligheter (Md 1993)

4 Tradisjonelle stedsanalyser registrerer fysiske forhold og bygger på en forenklet versjon av ideen om genius loci : Det materielle bestemmer stedets karakter og gir stedet egenart og identitet Det er denne stedsidentiteten man normativt bygger på i stedsutviklingsarbeid

5 Sosiokulturelle stedsanalyser kartlegger ulike praksiser på og representasjoner av stedet og gir innsikt i sammenhengene mellom praksis og meningsdannelse avdekker ulike interesser og konflikter knyttet til stedet, og gir forståelse av de sosiokulturelle drivkreftene bak og konsekvensene av by- og stedsutviklingen

6 Fysiske stedsanalyser undersøker Historisk utvikling Natur og landskap Bebyggelsens organisering Bygninger og andre enkeltelementer Sosiokulturelle stedsanalyser undersøker Sosial praksis Stedsbilder og identifikasjoner Representasjoner og diskurser Maktrelasjoner Sosiale og kulturelle endringsprosesser

7

8 Tallrike metoder, analysekonsulentens lekegrind: Realistisk byanalyse Kvalitativ helhetsanalyse Estetisk plan Kulturmiljøanalyse Landskapsanalyse Byanalyse Visuell analyse Sekvensanalyse Kommuneatlas Sosiokulturell stedsanalyse

9 Å vurdere sted og miljø ulike faglige ståsteder Kunsthistorie Pragmatisme Morfologi Rasjonalisme Biologi Kvalitet Kulturgeografi

10 MONUMENTET

11 Den kunsthistoriske tradisjonen Stil Alder Sjeldenhet Typeeksempel ( kvalitet ) Verneverdi ( gul liste )

12 HVERDAGEN

13 Den pragmatiske tradisjonen Arealbruk Funksjoner Trafikkvolum og trafikkslag Målbare størrelser

14 BYFORMEN

15 Den morfologiske tradisjonen Rom Retning Dimensjon Strukturell orden Hierarki

16 SPORENE

17 Den rasjonalistiske tradisjonen Historiske spor Typologi

18 GRØNN BÆREKRAFT

19 Den biologiske tradisjonen Grønnstruktur Biodiversitet Verneverdi ( blågrønn liste ) Biosentrisitet

20 SYMBOLVERDIENE

21 Den kvalitative tradisjonen Betydning Mening Opplevelse Genius loci

22 DELTAKELSEN

23 Den samfunnsvitenskapelige tradisjonen Demokrati Deltakelse Aktiviteter Fortellingene Antroposentrisitet

24

25 Fra akademisk analyseøvelse til praktisk hverdag Det er alltid greit å vite alt, men hva er viktigst å holde fast på?

26

27

28 I hva slags område skal vi vurdere? Tetthet Endringsintensitet

29 TETT BY?

30 ÅPEN BY?

31 OMDANNINGSOMRÅDE?

32 FORTETTINGSOMRÅDE?

33 Tre grupper egenskaper: Generelle Situasjonsbestemte Subjektive

34 GENERELLE EGENSKAPER

35 Historisk bakteppe: - områdets utviklingshistorie - historiske spor - historisk dominans

36 Tetthet: - generell tomteutnyttelse - variasjon i tomteutnyttelse - generell bebyggelsesgrad - variasjon i bebyggelsesgrad - generell byggehøyde - variasjon i byggehøyde

37

38 Grønnstruktur: - overordnete grøntdrag og parker - vassdrag, åpne og lukkede - offentlig/privat grønnstruktur - særlige bevaringsverdier - enkelttrær

39 SITUASJONSBESTEMTE EGENSKAPER

40 Funksjonelle forhold: - arealbruk - trafikk

41 Kvaliteter og sårbarhet : - arealbrukskonflikter - definerte bevaringsverdier

42

43 Kontinuitet eller brudd: - homogenitet - utviklingspotensial

44 SUBJEKTIVE EGENSKAPER

45 Karakter: - homogenitet - uttrykk - identitet

46

47 Romlig opplevelse: - dimensjon - proporsjon - helhet - variasjon

48

49 Arkitektonisk kvalitet: - dimensjon - materialkvalitet - underordning - kontrast

50 Byen er stor og mangfoldig

51 DET ER UMULIG Å VÆRE FULLSTENDIG ELLER OBJEKTIV MEN HELT AVGJØRENDE Å VÆRE ÆRLIG!

52

53 Stedsutviklingens dilemma: Regionutvikling eller satsing på lokalsamfunn

54 Forberedelse av folkemøte i kommunesenteret Røysvik om konseptvalgsutredning for E 6 parsell Krabbesand - Glitterbukt

55 Alternativ A (anbefalt) Ny trase med stor samfunnøkonomisk gevinst, korter reisetida med over en time til regionsenteret Glitterbukt legges utenfor eksisterende tettsteder, åpner for ny senterutvikling på Vassmyr

56 Alternativ B Binder sammen eksisterende bebyggelse i Krabbesand kommune, men kostbar løsning med 3 fjordkryssinger og liten reisetidsgevinst for hele strekningen

57 Krabbesand kommune 1940 innbyggere, fallende folketall Aldrende befolkning Primærnæring Nedlagt lærer- og jordbruksskole Noe turisme Potensial for sjømatnæring og store mineralressurser i ubebygde områder på grensa mot Steinfjell

58 Regionsenteret Glitterbukt i Steinfjell kommune 2469 innbyggere, nesten 1 % vekst siste år pga utvikling av Steinfjell gruver og nytt lokalsykehus. Utpekt som sentrum i den nye Glitterbukt kommune (8000 inb) 96 km fra Krabbesand

59 4 grupper forbereder innlegg på folkemøtet: 1. Krabbesandlista (største kommunestyregruppe) 2. K Adventure AL 3. Røysvik pendlerforening 4. Krabbesand ungdomslag