Global arkitektur et sted for meg?

Transkript

1 Global arkitektur et sted for meg? Innlegg på konferansen «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk», arrangert av NFR, Per Gunnar Røe Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

2 Prosjekt: «Governence & Learning» Deprosjekt: Arkitektur og byutvikling Case: Barcode-prosjektet («Operakvarteret») Problemstillinger: Hvilke ideer ligger til grunn for Barcode, og hvordan tok prosjektet form? Hvilken rolle har internasjonale arkitekter hatt? I hvilken grad er kunnskap om lokale kontekstuelle forhold trukket inn?

3 Et samfunnsgeografisk blikk på arkitektur Som form og morfologi Som romlig system og «layout» Som uttrykk for eller «bærere» av kultur Som symboler og tegn (i byen som tekst) Som gjenstand for praksiser og forbruk Som produsert gjennom sosiale og økonomiske prosesser Som sosial konstruksjon

4 Kritiske perspektiver på internasjonalisert byarkitektur Kan knyttes til en større bypolitisk endring: Entreprenørpolitikk, bykonkurranse, bymarkedsføring og nyliberal planlegging De sentrale aktørene er lokalt næringsliv, transnasjonale selskaper og nøkkelpolitikere Bydeler reorganiseres, transformeres og utformes for å bedre byens posisjon, tilfredsstille kapitalinteresser eller øke attraktiviteten for en kunnskapsintensiv elite

5 Teori og hypoteser Arkitekturen formidler en oppfatning av byendringer og den kulturelle «nytten» av det som er spekulative investeringer (Crilley 1992) Arkitektur anvendes for å gjøre politiskøkonomiske strategier meningsfulle (Jones 2009) Bygningen er en «socially classifying device» (Grubbauer 2013) Høyt profilerte/transnasjonale arkitekter bidrar til dekontekstualisert arkitektur (Grubbauer 2013)

6 Men Det hevdes også at de globale arkitektene innhenter lokal kunnskap og samarbeider med lokale selskaper Det er få studier av hvordan arkitekturen faktisk blir anvendt, forstått og inngår i en lokal kontekst Det er få nyere studier av designprosessen i dette perspektivet

7 Barcode-studien All illustrations: Copyrighted material of HAV Eiendom AS

8 Fjordbyplanen

9 Tidslinje «Fjordbyen» lanseres 2000 Planleggingen begynner 2005 Ferdigstillelse? Arkitektkonkurranse og vedtatt reguleringsplan for Bjørvika 2008 Fjordbyen vedtatt

10 Metode og datainnsamling Studier av litteratur, dokumenter og avisartikler Intervjuer med De prosjekterende arkitektene MVRDV og Alab/DARK HAV eiendom Plan- og bygningsetaten i Oslo Representanter for arkitekturpolitikk

11 Konseptet

12 Prosessen Arkitektkonkurranse, der utkastet ble laget i løpet av to uker av MVRDV og Alab Vinner arkitektkonkurransen, men MVRDV kobles av den videre planutarbeidelsen MVRDV trekkes inn igjen i forbindelse med det såkalte DnB-bygget Bjørvika utvikling har som «interessefellesskap» for grunneierne en viktig rolle (Hav Eiendom og Oslo S utvikling)

13 Arbeidsmetoder og perspektiver MVRDV uttrykket kritikk av norsk urbanisme og kultur Arkitekturen er lite internasjonalisert og det offentlige har svake visjoner og grep Hevder de har en forskningsbasert tilnærming, som ikke er vanlig i Norge Men den forskningsbaserte tilnærmingen er primært formmessig, ingeniørmessig og «diagrammatisk» Sosial og samfunnsmessig bykontekst ble i liten grad trukket inn (og den ble «definert» av arkitektene) Arbeidet var kreativt, men analyserte i liten grad den sosiokulturelle betydningen

14 Foreløpige konklusjoner og implikasjoner Global arkitektur et sted for den kreative klassen Kontorbygg, kommersiell aktivitet og kulturinstitusjoner Attraktive boliger i gentrifiserte omgivelser En enklave med tydelige grenser Et ikonisk «skyline» som ledd i en markedsføring Hvordan produseres denne arkitekturen? Innenfor rammene av en transnasjonal diskurs Gjennom en designprosess der bypolitikk og grunneierinteresser legger premisser

15 Forts. Hvilken forståelse og hvilke ideer ligger bak? Transnasjonal forståelse av byutvikling og bypolitikk (som støter mot lokalkunnskap og mobilisering) Arkitekturen som «ikon», byformingselement og entreprenørpolitisk redskap Teknisk-økonomisk (logistikk, infrastruktur og fysisk byforming) framfor sosiokulturell kontekstkunnskap Dette får betydning for muligheten til å oppfylle visjonene og intensjonen for Fjordbyen og Bjørvika