Rural development in Scandinavia

Transkript

1 1 Rural development in Scandinavia

2 Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil Lysgård Prosjekt 2: Nettverk som utviklingsverktøy: Betingelser for mobilisering i ulike rurale kontekster Mikaela Vasström og Roger Normann Prosjekt 3: Implementing collaborative planning in rural areas Felles Norge, Sverige og Danmark

3

4

5 Metode Følger utviklingen i prosjektene, deltakelse på prosjektmøter/aktiviteter, folkemøter ol. Samler og analyserer skriftlig dokumentasjon Dialogmøter mellom lokale aktører Fokusgruppeintervjuer, oa.

6 6 Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil Lysgård

7 Perspektiver og problemstillinger Attraktivitet som utviklingsstrategi på små rurale steder Hvordan, av hvem og for hvem konstrueres forestillinger om attraktivitet på små rurale steder i Agder? Er attraktivitet/stedsprofilering konstruktivt og relevant for lokale utviklingsprosesser på små rurale steder i Norge? Hvordan kan diskursen om det rurale stedet danne grunnlag for videre utvikling av stedet i tråd med ambisjonene om utvikle attraktive steder? Behovet for stedsutviklingsstrategier med attraktivitetstilnærming Hvorfor og for hvem er stedsutvikling og styrking av stedets attraktivitet et mål i norsk og nordisk lokalpolitikk og planlegging? Hvilken betydning har det for den måten som diskursen om den attraktive bygda konstrueres på?

8 Illustrasjon av to tenkemåter om stedet/attraktivitet: Autonomi vs. velferdsstat Natur og kultur (menneske og natur er den verdiskapende enhet) Kombinasjonstilpasning (selvstendighetslivsform, bofasthet overordnet) AUTONOMI (Lokale ressurser, utvikling innenfra, bygda som samfunnsform) Sentrum (identitet, historie, f.eks. som herredssete) Tradisjonelle nettverk (gamle familier, gjensidige relasjoner mellom hele personer) Rural idyll (rural idyll eller bygdedyret ) Bosted (rekreasjon og fritid, boligområder, pendling) VELFERDSSTAT (sektorisert utvikling, infrastruktur og tjenestetilbud, klientrelasjon) Eneyrke (lønnsarbeider eller karrierebunden livsform) Borger (innlemmet i staten - ikke familie eller lokalsamfunn)

9 9 Stedsutvikling setter lokale diskurser i spill Aktører som driver stedsutvikling med formål om å utvikle den lokale økonomien LISA Aktører som ønsker å utvikle stedet som rural idyll Resulterer i problemstillinger om hvordan formulere mål og strategier, hvordan organisere stedsutviklingsprosesser, hvordan drive stedsutvikling i et slikt landskap?

10 Foreløpig konklusjon/refleksjon Nye stedsutviklingsprosjekter (som LISA) setter de to diskursene (lokal tenkemåte) i spill. I verste fall: handlingslammelse og konflikter I beste fall: ny innsikt og utvikling Resulterer i problemstillinger om hvordan formulere mål og strategier og hvordan organisere stedsutviklingsprosesser. Attraktivitet er ikke ett entydig begrep innenfor de to tankemåtene, hvordan arbeider vi da med attraktivitet? Kunnskapen om logikken i de lokale tenkemåter/diskurser kan sikre en bedre forankret prosess

11 11 Prosjekt 2: Nettverk som utviklingsverktøy: Betingelser for mobilisering i ulike rurale kontekster Mikaela Vasström og Roger Normann

12 Perspektiver og problemstillinger Hvorfor klarer man å etablere gode utviklingsprosesser relativt hurtig noen steder, mens det tar lang tid og er vanskelig andre steder? Hvordan brukes nettverk og lokal organisering for å skape kommunikasjon mellom flere nivåer, og egner styringsnettverk seg til rural stedsutvikling? Hvordan håndtere motsetninger i nettverk, hvem får feks definere hva som er attraktiv utvikling?

13 13 Styringsnettverk har blitt normalisert metode i urbane/regionale kontekster, men disse kontekstene er ulik rurale områder Nettverk i Rurale områder Individuelle aktører Få aktører Små ressurser Nærhet Frivillighet Mange kryssende roller Personlige relasjoner Det sosiale Uformell Nedenfra og opp Nettverk i Regioner/urbane områder Institusjonelle aktører Mange aktører Flere ressurser Distanse Profesjonell Mer definerte roller Profesjonelle relasjoner Det instrumentelle Formell Ovenfra og ned

14 14 Teori om styringsnettverk (governance networks) Fra offentlig styring til nettverksstyring Begrensninger og forutsetninger ved nettverksstyring Stort potensial for utvikling Men også for konflikter

15 15 Nettverkssystem; utgangspunkt B2 K2 R1 K1 B3 B1 LISA R2 N2 N1 I1 I2 N3

16 16 Nettverkssystem; scenarie 1 B2 K2 R1 K1 B3 B1 LISA R2 N2 N1 I1 I2 N3

17 17 Nettverkssystem; scenarie 1b B2 K2 R1 K1 B3 B1 LISA R2 N2 N1 I1 I2 N3

18 18 Nettverkssystem; scenarie 2 B2 K2 R1 K1 B3 B1 LISA R2 N2 N1 I1 I2 N3

19 19 Hvorfor utvikler nettverk og prosjekter seg forskjellig på ulike steder? Individuelle (personavhengige) Kompetanser Verdier Ressurser, ildsjeler Institusjonelle (formelle/uformelle regler og relasjoner) Sosial kapital, frivillighets ånd Historie (eks. gamle relasjoner og posisjoner) Kultur (eks. industriøkonomi vs. variert økonomi) Strukturelle (kollektiv forståelse av stedet, tenkemåter) Tenkemåter (eks. velferdsstat vs. Autonomi, ref. paper 1)

20 20 Noen refleksjoner Relativt store forskjeller mht til lokal evne til mobilisering Nye utviklingsstrukturer (grupper i nettverk) skaper nye arenaer for kommunikasjon mellom regionale og lokale aktører. Regional og lokal oppfattelse av bygdeutvikling harmonerer ikke. Kommunikasjon mellom alle nivåer er viktig for å få prosjekter til å utvikle seg. Det oppstår nye nettverk som følge av mobiliserings prosessen men det er ennå vanskelig å si noe om deres holdbarhet Hvem har ansvar for utvikling? Stedet, kommunen, sentrale myndigheter?

21 21 Spørsmål/Frågor Å lære av forskjeller 1. List noen faktorer som gjør bygder/steder/orter ulike i forhold til arbeid med stedsutvikling. 2. Hvilke av disse faktorene mener du er viktigst for å lykkes med stedsutviklingsarbeidet? 3. Gitt de erfaringer du har gjort så langt i LISA prosjektet, hvilke forhold mener du er viktigst å prøve endre på for å lykkes med stedsutviklingsarbeidet?

22 Prosjekt 3: Implementing collaborative planning in rural areas Draft Desember Vi skriver på N/S/DK Alle skriver med sporing Mikael redigerer. 1. omgang Outline, Introduction, problemstilling. Jørn Hans Kjetil Per Mikaela Roger Mikael