Fleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler. Bjørn Stensaker

Transkript

1 Fleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler Bjørn Stensaker

2 Sentrale Europeiske reformideer Tidlig versjon av New Public Management: autonomi skaper kvalitet Bologna: mobilitet skaper kvalitet Lisboa: modernisering av universitetenes styring skaper kvalitet Post-NPM: Smart regulering og organisering skaper kvalitet Lærestedene må bli mer fleksible!

3 Hvilke forandringer har tidligere reformer skapt? Større kapasitet for strategisk ledelse Mer profesjonell administrasjon Mer spesialiserte (og flere nye) funksjoner En mer hierarkisk styrt organisasjon Større grunnenheter gjennom sammenslåinger av fag og forskningsmiljø Universiteter og høyskoler er blitt mer som «vanlige» organisasjoner

4 «Smart regulation» Fremtidens reformer «Smart» = Pragmatisme «Smart» = Kreativitet OG kontroll «Smart» = Se sammenheng mellom ulike politikkområder og politiske saker Jakten på koordinering, fleksibilitet og dynamikk!

5 Hvor «smart» er dagens statlige styring? Ambisjoner om koordinering utfordres av at staten er blitt mer fragmentert gjennom etablering av nye styringsorgan Ambisjoner om koordinering i høyere utdanning utfordres av ulike politiske «logikker»: - Utdanning = Standardisering - Forskning = Eksellens - Innovasjon = Nettverk

6 Utfordringen. En mer «fragmentert» stat vil fremme mange mindre, hyppigere og mer uforutsigbare reformer som krever endringsdyktige og mer «flytende» læresteder Lærestedene er blitt mer «integrerte» de har styrket seg administrativt og profesjonelt, samt økt ledelseskapasiteten Men er formell endringskapasitet nok for å oppnå de resultater som forventes?

7 Redskaper for å styre universiteter og høyskoler Styring gjennom økonomi Styring gjennom ledelse Styring gjennom formell struktur Styring gjennom verdier og kultur Lærestedene har styrket styringen gjennom økonomi, ledelse og formelle strukturer

8 Et empirisk eksempel (Stensaker et.al. 2014) 26 Europeiske universiteter i 8 land har rapportert hvilke faktorer de mener har fått større betydning for intern styring de siste ti år: «Communication» 73 prosent «Leadership» 71 prosent «Decision-making procedures» 69 prosent «Evaluation» 64 prosent

9 Hva med styring gjennom kultur og verdier har det fremdeles potensial? Kultur og verdier kan motivere både ansatte (og studenter) Kultur og verdier kan bidra til forankrede endringsprosesser Kultur og verdier kan gi en konkurransefordel for lærestedene - en mulighet for å være unik Kultur og verdier er vanskelig å kopiere for andre

10 Kan kultur og verdier «styres»? Dagens endringer og reformer i høyere utdanning kan ses på som en verdikamp om lærestedenes identitet To perspektiver på organisasjonsidentitet: a) Identitet som «vokser frem» innenfra b) Identitet som «konstrueres» utenfra Identitet må «forhandles» frem

11 Et typisk utgangspunkt for forhandlinger. «Balancing influence across multiple levels is an almost constant problem New ventures embed new interest groups; aggresive departments seek more autonomy so they can race ahead; central bodies worry about integration of the whole and how to support weak departments and functions» (Burton Clark 2004: 175)

12 Identitet: Hva er forhandlingsrommet? (1) Identitet som integreringsprosess Eksempel: Arbeide med strategiske og prosesser som «input» ikke «output» planer som Identitet som profilering Eksempel: dissonans mellom «image» og «identitet» skaper muligheter for endring

13 Identitet: Hva er forhandlingsrommet? (2) Identitet som innovasjon Eksempel: Identitet finnes i «merkelapper», men forståelsen av disse kan endres over tid Identitet som meningsskaping Eksempel: oppslutning om «nye» endringer avhenger ofte av hvordan de oppfattes å «passe inn» i organisasjonen

14 Noen avsluttende refleksjoner Faren med identitetsbegrepet er at det fort kan bli «bare» semantikk Identitet er et mer flytende og fleksibelt begrep enn det vi ofte forbinder det med Når lærestedene blir større og aktivitetene bredere vil identiteten ofte bli mer uklar og utydelig I en omskiftelig verden kan det være farlig å ha for «snevre» identiteter åpne og inkluderende identiteter derimot