Internasjonal studentmobilitet og kvalitet i utdanning, forskning og arbeidsliv

Transkript

1 Jannecke Wiers-Jenssen i utdanning, forskning og arbeidsliv

2 Tema Rasjonaler for internasjonalisering og studentmobilitet Sammenheng mellom studentmobilitet og utdanningskvalitet Hvordan kan internasjonale studenter være en ressurs for Norge? Utfordringer/dilemmaer mht. politikk for rekruttering av internasjonale studenter

3 Rasjonaler for internasjonalisering i høyere utdanning (van der Wende 1997, de Wit 2002, Knight 2004 m. mfl.) Educational Cultural/ social Economic Political

4 Norske myndigheters rasjonaler for studentmobilitet (St.meld m.m.) Økt forankring i kunnskapspolitikken Kvalitet Relevans «Internasjonalisering hjemme» Styrking av relasjoner med bestemte regioner (Norden, EU, Nord-Amerika, BRIKS, Nordområder, utviklingsland)

5 Institusjonenes mål (SIU rapport 3/2013) Kvalitet Forbedring gjennom sammenligning Internasjonal anerkjennelse = kvalitetsstempel Yrkesrelevans (Arbeidslivet krever internasjonal kompetanse) Forskningsfront og kunnskapsproduksjon Samfunnsoppdrag Løfte lokalt samfunns- og næringsliv Utvikling av globale samfunn Ressurser Studiepoengsproduksjon Ekstern finansiering Statlig styring Institusjonsbygging Dannelse Solidaritet

6 Internasjonale studenters rasjonaler for mobilitet Fravær av studieavgifter, engelskspråklige studietilbud, fredelig og trygt samfunn og forbedre karrieremuligheter blant de viktigeste årsakene for å velge Norge som studieland Kvalitet er ikke fremst i utenlandske studenters bevissthet når de velger Norge som studieland Internasjonale studenter vurderer utdanningskvaliteten positivt mer positivt enn norske studenter

7 Vurdering av undervisning og tilbakemelding Faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende 3,4 3,8 Faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig 3,4 3,8 Hvordan undervisningen dekkes studieprogrammet lærestoff (pensum) 3,8 3,7 Kvaliteten på tilbakemelding på eget arbeid 3,1 3,6 Den individuelle oppfølgingen av studentene 2,8 3,5 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Utenlanske studenter Norske studenter

8 Vurdering av undervisnings- og læringsmiljø Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Utstyr og hjelpemidler i undervisningen IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, internett og PC-tilgang) 3,7 3,9 3,8 3,8 3,5 3,5 3,8 4,2 4,2 4,2 Bibliotekstjenester 4,2 4,1 Utenlandske studenter 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Norske studenter

9 Hvordan kan internasjonale studenter bidra til kvalitet? Bringe inn andre perspektiver (internasjonalisering hjemme) Faglig dyktighet (akademisk eksellens) Høy motivasjon (innsats, læringstrykk) Dette forutsetter at internasjonale og nasjonale studenter interagerer!

10 Internasjonale studenters omgang med nordmenn på lærestedet Norden Vest-Europa utenom Norden Øst-Europa og Russland Nord-Amerika og Oseania Mellom- og Sør-Amerika Asia Afrika Alle Daglig/nesten daglig Hver uke Hver måned Sjelden/aldri

11 Internasjonale studenters omgang med nordmenn på fritiden Norden Vest-Europa utenom Norden Øst-Europa og Russland Nord-Amerika og Oseania Mellom- og Sør-Amerika Asia Afrika Alle % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Daglig/nesten daglig Hver uke Hver måned Sjelden/aldri

12 Integrasjon er utfordrende At internasjonale studenter er dårlig integrert ikke noe særnorsk fenomen Flere internasjonale studier har vist at interaksjonen mellom internasjonale og nasjonale studenter ofte er begrenset (f.eks. Williams and Johnson 2010, Arkoudis et al 2013) A long standing myth is that the more foreign students on campus the more internationalised the institutional culture and curriculum will be (Knight 2011) Dette er ikke først og fremst et problem for de internasjonale studentene, men for norske lærestder

13 Andel som vurderer å bli i Norge Norden Vest-Europa utenom Norden Øst-Europa og Russland Nord-Amerika og Oseania Mellom- og Sør-Amerika Asia Afrika Alle Helgrad Delgrad

14 Refleksjoner (I) «Strategisk rekruttering» vs. «strategisk integrering» Ressurs for hvem? Læresteder eller arbeidsliv? Hvilke grupper er det «strategisk» å rekruttere? Spesielt flinke studenter? Studenter som er særlig interessert i å jobbe i Norge etter endt utdanning? Studenter fra land vi er spesielt interesserte i å ha et godt forhold til? Studenter fra land med overskudd av akademisk arbeidskraft? Studenter som vil ta utdanninger nordmenn er mindre interessert i? Grupper som erfaringsvis mestrer studiene og trives? Studenter med gode engelskkunnskaper?

15 Refleksjoner (II) Troen på studentmobilitetens positive effekter for utdanningskvalitet er svakt empirisk fundert Mer fokus på kvalitet framfor kvantitet Behov for å videreutvikle nasjonale, institusjonsspesifikke og fagfeltbaserte strategier mht. internasjonale studenter?

16