myndigheter for helhetlig vannmiljøpolitikk

Transkript

1 Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for helhetlig Å bære vannmiljøpolitikk staur? Komplisert samordning av myndigheter for helhetlig vannmiljøpolitikk Oslo, 16.desember 2013, Gro Sandkjær Hanssen

2 Utgangspunkt: Sektoransvarsprinsippet gir kompleks og fragmentert vannforvaltning MILDIR Økosystembasert prinsipp skal sikre samordnet vannforvaltning gjennom innføring av miljøkvalitetsnormer, krav om felles forvaltningsplan og nettverksarenaer

3

4 Spørsmålene vi stiller: Hva skjer når et økosystembasert prinsipp legges oppå sektoransvarsprinsippet i norsk vannforvaltning? 1. POLICY-INTEGRERING: I hvor stor grad gjennomsyrer vannforskriftens mål ulike myndigheters adferd? Endrer hver sektorsøyle prosedyrer, rutiner, vurderinger, adferd (politikk/tiltak) for å nå miljømålene? 2. SAMORDNING: Bidrar vannforskriftsarbeidet til å samordne myndigheter slik at man oppnår en helhetlig vannforvaltning? 3. LOKALDEMOKRATIET: Hva skjer med lokaldemokratiet i en helhetlig vannforvaltning, hvor nedbørsfeltene består av mange demos?

5 1. POLICY-INTEGRERING: Mangelfull samordning av regelverk Juridisk studie: på enkelte områder er norsk regelverk ikke tilrettelagt for å sikre oppfyllelsen av miljøkvalitetsnormene Regionale aktører opplever mål- og regelkonflikt Figur: Miljømålene i vanndirektivet og vannforskriften strider mot andre overordnede mål for eksempel regelverk eller politiske eller faglige prioriteringer som min virksomhet er underlagt Ganske enig Helt enig Kommuner Fylkeskommuner Statlig forvaltningsmyndighet

6 1. POLICY-INTEGRERING: Ulike forutsetninger for miljøregulering i hver sektorsøyle gir ulikt «trøkk» (evne og vilje)

7 2. SAMORDNING - Klarer man gjennom nettverksarenaene og planarbeidet å koordinere sprikende sektormyndigheter? Hva slags koordinering mener deltakerne finner sted? I VRU I AU I VOU 27% 47% 29 % 30% 34% 13 % 47% 73% 58 % 70% 84% 83 %

8 2. SAMORDNING? I hvor stor grad bidrar vannforskriftsarbeidet, sett under ett, til: 46% 40% 55% 58%

9 2. SAMORDNING? Varierer oppfatningene? Kommuner Fylkeskommuner Regional stat. 47% 52% 42% 42% 44% 33% 56% 44% 58% 55% 74% 60%

10 Hvor ligger utfordringene? Det er svært/litt vanskelig å oppnå enighet om (VRU): Koordinator/prosjektlederne: Vannregionnivå Vannområdenivå

11 Hvor ligger utfordringene? Den nye vannforvaltningen innebærer en desentralisering av dilemmaer til regionale nettverksarenaer En nettverksbasert koordineringslogikk forutsetter: At moderorganisasjonen (departement): Gir tydelig ønsket retning, ikke instruks At delegert forhandlingsrom defineres/avklares på forhånd Vilje til å støtte opp under de løsninger man finner regionalt Vilje til å endre adferd innenfor sektorsøylen Fra forhandlende organisasjoner (regional stat, kom, FK) Forankringskunnskap Brobyggere «boundary spanners»

12 2. SAMORDNING Nyttig organisering? Nedbørsfeltbaserte enheter gir mer helhetlig perspektiv Forvaltningsplanen er/ kommer til å være et nyttig instrument for samordning Regional stat Hensiktsmessig organisering Fylkeskommune Kommune 57 Premissene legges fremdeles i hver sektor % av koordinatorene /prosjektlederne (Helt/ganske enig)

13 3. LOKALDEMOKRATIET: Hva skjer med lokaldemokratiet i en helhetlig vannforvaltning, hvor nedbørsfeltene består av mange demos? Arbeidet er tilstrekkelig politisk forankret på kommunenivå Arbeidet er tilstrekkelig politisk forankret på fylkesnivå Koordinator og prosjektleder Andre i VRU Deltakelse fra politikerne er viktig for å lykkes i arbeidet Politikere i VRU

14 3. LOKALDEMOKRATIET: Politisk forankring varierer regionalt og lokalt Felles: Vannregionutvalget er en «konferanse», Arbeidsutvalg, styringsgrupper og prosjektgrupper er de viktige arenaene Forskjeller i hvor aktiv og tett den politiske styringen er: Region A: Svært kompleks, mange fylker o Aktiv politisk styringsgruppe som er i tett dialog med koordinator o Ambisjonen er at det politiske skal gjennomsyre hele organiseringen o Evner å se vannforvaltning i et lokalt og regionalt utviklingsperspektiv Region B: Ett fylke VRU-leder involveres ved behov Arbeidet så langt definer som et faglig ansvar Har i liten grad aktivisert kommunene Skårer langt over gj snitt på opplevd samordning (alle trinn)

15 3. LOKALDEMOKRATIET: Overraskende regionale forskjeller i politisk forankring 46 Tilstrekkelig politisk forankret på kommunenivå Region med mange fylker Region med to fylker Tilstrekkelig politisk forankret på fylkesnivå Region med ett fylke

16 Hovedinntrykk og spørsmål: Fremdeles lav nasjonal policy-integrering i noen sektorsøyler Ulik regelforståelse på regionalt/lokalt og nasjonalt nivå Økt konfliktnivået om hva vannforskriften krever SPØRSMÅL: Hva innebærer det at forvaltningsplanene skal være retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker? Vannforskriftsarbeidet som avveiningsmekanisme på hvilket nivå? Høyere konfliktnivå om hvor dilemmaer skal avveies - eks på at dilemmaer spilles opp til nasjonalt nivå igjen, hentes opp, og at regionale forhandlingsresultat underkjennes nasjonalt (departementer) Problem at forhandlingsrommet ikke er avklart på forhånd Utmattende og demotiverende for arbeidet regionalt Rammer tilliten til offentlige myndigheter generelt, og lokaldemokratiet spesielt SPØRSMÅL: Er dette en god strategi? Hva vinner dere (nasjonalt nivå) på dette?

17 Hovedinntrykk og spørsmål Koordinering på tvers - først og fremst trinn 1 og 2 - men partene tvunget ut av sektorsøylene Silotankegangen utfordret Definisjonsmakten flyttet til felles arenaer Kamp om kunnskap SPØRSMÅL: Hvordan unngå langvarig kunnskapskamp? Hvordan nå høyere? Holder det at forvaltningsplanen blir en «smørbrødliste», hva legger man i så fall i «helhetlig»? Politisk forankring lokalt og regionalt svært varierende SPØRSMÅL: Hva kan dere bidra med for å oppnå dette?

18 Takk for oppmerksomheten!