Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren Lars Ueland Kobro

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro"

Greta Dahlen
8 år siden
Visninger:

1 Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner. NKS forlaget, 2001

2 Fra å lede til å skape Kunnskap er ikke en ting det er en egenskap Organisasjoner skaper ikke kunnskap mennesker gjør det Det handler om å utvikle en kultur som støtter kunnskapsutvikling, ikke å kontrollere den Vær oppmerksom på organisasjonssamfunnets retorikk: kontrollspenn, ledelse, delegering osv. Lederskap handler først og fremst om prosess og relasjoner

kunnskapsutvikling, ikke å kontrollere den Vær oppmerksom på organisasjonssamfunnets

3 Hva er kunnskap? Berettiget og sann overbevisning Individuell, erfaringsbasert Konstruksjon av subjektiv virkelighet Dynamisk og relasjonell, kontekstuell Både eksplisitt og taus (sitat s 21) Kunnskapsutvikling er avhengig av en kunnskapshjelpende kontekst (bá) Kunnskap er en skjør ting, må pleies En kontinuerlig prosess

subjektiv virkelighet Dynamisk og relasjonell, kontekstuell Både eksplisitt og

4 Trusler mot kunnskapsdeling Folk har ikke noe imot endring, det er det å endre seg selv de ikke liker Trusler mot selvbilde skaper motstand Assimilering går greit, akkomodasjon er mer krevende Ikke fortell meg nye historier, lag i stedet nye kapitler Fire barrierer: a) felles språk, b) org. fortellinger, c) faste prosedyrer og d) et segmentert paradigme

er mer krevende Ikke fortell meg nye historier, lag i stedet nye kapitler Fire

5 Dersom kunnskap er sosial, så er språk en nøkkel Bringe kunnskapen fra taus til eksplisitt Om nødvendig skape et nytt vokabular og begrave begrepsmessige zombier Språket skaper usynlige grenser (eksempler) Innovasjon begynner ofte med nye begreper (eksempler)

vokabular og begrave begrepsmessige zombier Språket skaper

6 Fallgruver i knowledge management 1. La oss bryte kunnskapen ned i kvantifiserbare informasjonsenheter og så styre dette. Galt! Informasjon kunnskap 2. Det handler bare om å ha verktøy nok. Galt! En verktøykasse bygger ikke hus 3. Med en effektiv kunnskapsleder går det greit. Galt! Kunnskap må skapes ikke ledes

dette. Galt! Informasjon kunnskap 2. Det handler bare om å ha verktøy nok.

7 Tre premisser for kunnskap 1. Kunnskap er individuell, sosial, kontekstuell, taus og eksplisitt til sammen! Fordi kunnskap er koblet tett til den enkeltes personlighet, sanser og tidl. erfaring, konstruerer folk verden på sin unike måte. 2. Kunnskap avhenger av det perspektivet du har. Endrer du perspektiv, endres virkeligheten. 3. Kunnskapsutvikling er et håndverk ikke en vitenskap

Fordi kunnskap er koblet tett til den enkeltes personlighet, sanser og tidl.

8 Omsorg i organisasjoner Handler om trivsel, vekst og lønnsomhet Sentralt begrep: japanske ba: Et skapende miljø; ; et sted hvor kunnskap skapes, deles og anvendes. Fem dimensjoner: - Gjensidig tillit; En grunnleggende nysgjerrighet - Aktiv empati; Det er lov å føle, det belønnes. - Adgang til hjelp; Reelle og relevante systemer - Ingen fordømmelse; Hvordan møter m vi feil - Pågangsmot og frimodighet; anti jantelov

Fem dimensjoner: - Gjensidig tillit; En grunnleggende nysgjerrighet - Aktiv empati; Det er lov å føle,

9 Kunnskapsutvikling og omsorg Kunnskapsutvikling i forhold til omsorgsnivå: Lite omsorg Mye omsorg Individuell (privat) kunnskap Å gripe kunnskap (enhver tenker påp seg selv) Å skjenke/gi kunnskap Hjelp med utveksling av innsikter Sosial kollektiv kunnskap Å utveksle kunnskap Gi og ta dokumenter og annen eksplisitt kunnskap Å leve med kunnskap Å leve sammen, dele et konsept arbeid.

kunnskap Hjelp med utveksling av innsikter Sosial kollektiv kunnskap Å utveksle kunnskap Gi og

10 Hvem er kunnskapsaktivistene? Ikke knyttet til formell posisjon Kunnskapsarbeid er en menneskelig aktivitet, ikke en posisjon KA ser framover og utover KA kan lede samtaler ut av gamle spor

11 Kunnskapsutvikling og strategi Er vår strategi å overleve eller vokse? Dersom man vil følge en vekststrategi spiller det kreative mellomsjiktet en viktigere rolle enn det kontrollerende toppsjiktet. Unik kunnskap vs offentlig kjent kunnskap: Unik kunnskap = verdifull, vanskelig å kopiere og vanskelig å erstatte. Er ofte taus (unik) kunnskap viktig i vekststrategier. Den er også vanskeligere å anvende Frigjøres i organisasjonskulturelle strategier Kunnskap forveksles ofte med informasjon i litteratur, seminarer og kurs.

Unik kunnskap vs offentlig kjent kunnskap: Unik kunnskap = verdifull, vanskelig å kopiere og vanskelig å erstatte.

12 Fem steg for kollektiv kunnskapsutvikling 1. Dele taus kunnskap. Like komplisert som å lære å sykle, umulig å forklare, men alle kan det 2. Utvikle kunnskapskonsepter. Finne bilder, metaforer, språk. Bygge en bro mellom tanke og handling. 3. Legitimere konseptet. Kriterier. Overlevelse eller vekst? Identifisere interesser, forankre verdier, osv. 4. Utvikle en prototype beskriv framtiden ferdig. Bruk flere medier fornuft og følelse 5. Forsterke kunnskapen, det skjer ikke av seg selv. Ny kunnskap er en skjør plante..

Finne bilder, metaforer, språk. Bygge en bro mellom tanke og handling. 3. Legitimere konseptet. Kriterier.

13 Fem kunnskapshjelpere 1. Formulere en kunnskapsvisjon 2. Iverksette og lede samtaler 3. Mobilisere kunnskapsaktivister 4. Skape en kunnskapsdelende kontekst - ba 5. Gjøre den lokale kunnskapen global i hele organisasjonen

Like dokumenter

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for