Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen
|
|
- Charlotte Nygaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartlegging i barnehagen Trondheim, 26. september 2011 Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen Lars Holm, lektor, ph.d. Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet Tuborgvej 164, 2400 København, NV
2 Program: - Endringsprosesser i den språklige evalueringen i barnehagen i Danmark - Hvorfor og hvordan forskning i kartlegging af barns språk i barnhagen - Forskningsresultater fra analyser av språklig evalueringspraksis i Danmark - Centrale forskningsresultater og problemstillinger i den språklige evalueringspraksis
3 Utgangspunkt: a) Språklig evaluering er og har alltid vært et element av den institusjonelle praksis i barnehagen b) Den institusjonelle praksis rundt språklig evaluering har endret seg markert det siste året
4 Endringsprosesser i institusjonelle språklig evaluering: a) Den språklige evalueringspraksis er kraftig utvidet kvantitativt b) Den institusjonelle språklige evalueringen er et verktøy som oppfyller flere og flere formål c) Flere og flere aktører er involvert i arbeid med språklig evaluering
5 Hvorfor forskning på institusjonel språklig evaluering? En institusjonell språklig evaluering er en kraftig praksis: - den skaper spesielle typer samhandling hvor pædagog, barn og foreldre tildeles spesifikke roller og posisjoner - den representerer en offisiell vurderende perspektiv på språk og språkutvikling - den innebærer ofte en kategorisering av barn og tjener ofte som grunnlag for tildeling eller fratrek på ressurser og rettigheter
6 Teoretiske tilnærminger til analyse av språklig evaluering: a) en evalueringsintern forskning med fokus på design og utvikling av evalueringsmaterialer Evalueringen er sett og diskutert som en språklig måleverktøy ud fra aldersadekvat språkutvikling som målestokk
7 Teoretiske tilnærminger til analyse av språklig evaluering: b) en evalueringsekstern forskning, der språklig vurdering er sett på som gjenspeil av en generel politisk utvikling og som en politisk maktverktøy Evalueringen er sett og diskutert som et møte mellom evaluering og samfundsmæssige perspektiv for eksempel i relation til barnehagens generelle formål, eller i relation til rammeplaner/läroplaner.
8 Teoretiske tilnærminger til analyse av språklig evaluering: c) en pedagogisk antropologisk forskning der det språklige evaluering blir sett på som en sosial praksis Evalueringen er sett og diskutert som et møte mellom aktører og evalueringsverktøy
9 Viktige spørsmål når institusjonel språklig evalueringen er analysert som sosial praksis: Hvordan konstrueres språklig evalueringspraksis i møtet mellom evalueringsmaterialet, førskolelærere og barn / foreldre? Hvilke sosiale praksiser med hvilke normer og verdier utvikles og prioriteres når et bestemt evalueringsmateriale anvendes?
10 Dimensjoner i en analyse av språklig evaluering: a) Evalueringsmaterialet i sig selv: språksyn, målingssyn og kundskabssyn b) Den institusjonelle språklige evalueringspraksis c) Effekten av språklige evaluering på individ-, institusjonelt og samfunnsnivå d) magtrelaterte, etiske og demokratiske perspektiver
11 Analysen af sprogvurderingspraksis i barnehagen i Københavns Kommune: a) Evalueringsmaterialet i sig selv: språksyn, målingssyn og kundskabssyn b) Den institusjonelle språklige evalueringspraksis
12 Data: De institusjonelt brukte evalueringsmaterialerne: - Sprogvurderingsmateriale til 3-årige" - Københavns Kommunes vurderingsmateriale til tosprogede børn" - "Tras" Observasjoner av institusjonelle evalueringspraksis i tre barnehager i Københavns Kommune Lover og andre forskrifter for språklige evaluering av barn, og andre språk-evalueringsverktøyer
13 Evalueringspraksis med Sprogvurderingsmaterialer til 3-årige" Eksempel 1: Hannah: Så har vi tog og bok. Kan du peke på tog?: Caroline: [Barnet peker på bildet av et tog] Hannah: Ja. Det var sørme sant. Så skal du vende igjen. Da har vi bil og pil. Kan du peke på bil?
14 Evalueringspraksis med Sprogvurderingsmaterialer til 3-årige" Eksempel 2: Hannah: Kan du si, lampe-bamse-smokk. Caroline: Lampe-bamse-smokk. Hannah: Wow, hvor er du bare god.
15 Evalueringspraksis med Københavns Kommunes vurderingsmateriale til tosprogede børn" Eksempel 3: Ida: Hvor er ryggen din? Amir: Her. Ida: Ja. Og hvor er boms? Amir: Der. Ida: Det er der. Bra.
16 Evalueringspraksis med Københavns Kommunes vurderingsmateriale til tosprogede børn" Eksempel 4: Ida: Hva er dette en bil? Amir: En ambulanse. IDA: Hvilken farge er den? Amir: Grøn. Ida: Ja. Det stemmer. Nå skal du høre.
17 Evalueringspraksis med Tras Eksempel 5: Line: Har barnet to til treordssætninger? Jesper: Ja. Bente: Ja.
18 Analytisk fokus: språksyn Et strukturelt orientert språksyn: Evalueringens oppmerksomhet er typisk rettet mot: ordforråd, setningslengde, syntaks og morfologi Et interaksjonistisk orientert syn på språk: Evalueringens oppmerksomhet er typisk målrettet, hvordan barnet bruker språket (og andre kommunikasjonskanaler) å skape mening i samhandling med andre. Oppmerksomheten er rettet f.eks. på bestemte språkbrukssituasjoner.
19 Viktige fellestrekk ved de språklige evaluering: - Et strukturelt orientert syn på språket er i forgrunnen - Språklig resepsjon - gjenkjennelse og forståelse - har langt større prioritet enn språkproduksjon - Evalueringsmaterialerne er aldersrelaterte - dvs. de er basert på en forestilling om en prototypisk utvikling der alle barn er forventet å kjøre gjennom den samme språklige utviklingen i samme rekkefølge. De har en aldersadekvat språkutvikling som målestokk
20 Sentrale forskningsresultater: - Når en strukturelt orientert språksyn er grunnlaget for språkopplæring i barnehagen, er det betydelig risiko for en segregering av nyere teorier om språk, språktilegnelse og språkpedagogikk som trekker på en interaksjonistisk språksyn og ser språkbruk som social praksis. - Hvilke normer og verdier i relation til språk blir gjort sentrale i den institutionelle praksis i barnehagen?
21 Fellestrekk ved Sprogvurderingsmateriale til 3-årige" og "Københavns Kommunes vurderingsmateriale De skal: a)vurderer hvert barns språkutvikling for å inddela barna i tre kategorier b)brukes til å gi eller nekte ressurser c)brukes som et pedagogisk verktøy d) forbedre barns leselæring i skolen og nasjonale PISA resultater Multiple purpose testing.
22 Fellestrekk ved Sprogvurderingsmateriale til 3-årige" og "Københavns Kommunes vurderingsmateriale - Hænger disse formålene teoretisk og pædagogisk sammen? - Kan flere formål med en språkevaluering oppnås på en profesjonell måte gennom bruk af en evalueringsmateriale?
23 Sentrale forskningsresultater: - I Sprogvurderingsmateriale til 3-årige er der fokus mot kunnskap om hyppige ord og mot fonetiske forhold. Ordforråd og mestring av enkle lyder anses å være de viktigste forutsetningene for barn å lære å dekode tekster. - Gennom denne argumentation oppstår risiko for at et særlig faglig forståelse av leseferdighet med en bestemt teknisk forståelse av lesing og språk, måling og kunnskap sitter på hva som er språkvurdering av 3-åringer.
24 Sentrale problemstillinger: -Hvad er formålet med den språklige evalueringen af små barn, og hvordan legitimeres den språklige evaluerings fokus? Fellesttrek i Danmark og Norge: Hensynet til læsning: Ordforråd hos 3 åringer korrelerer signifikant med leseferdighet ved 16 år Ordforråd hos førskolebarn korrelerer siginifikant med forståelse i ungdomsskolen Jørgen Frost: Kartlegging i barnehagen for hvem?
25 Sentrale problemstillinger: - Under hvilke omstendigheter og hvordan kan man foretage pålitelige språklige evalueringer av små børn, og hvornår er det pædagogisk legitimt og hensigtsmæssigt? - Forskningen i Danmark viser, at øket språklig evaluering skaper risiko for at oppmerksomheten fokuseres på forhåndsdefinerede kategorier, og ikke mot hvert barns autonome språkutvikling.
26 Sentrale problemstillinger: - Det er en risiko for at den økede oppmerksomhet på språklig evaluering kan resultere i en kraftig omdefinering af det språkpedagogiske arbeidet. - Fra et fokus på videreutvikling af institutionel språkbrukspraksis til utvikling av en institutionel evalueringspraksis defineret af kategorierne i evalueringsverktøyer med et strukturelt språksyn. - Det skaper risiko for en utvikling i barnehagens språklige praksis fra dialogos til diagnosis.
27 Sentrale problemstillinger: - Gjennom de institusjonelle språklige evalueringer installeres et bestemt syn på språk, måling og kunnskap. - Det skaper en betydelig risiko for utvikling av en ensidig språklig undervisningspraksis teaching to the test. - Den språklige evalueringer omfatter stadig økende krav til å være en "normal" barn.
28 Sentrale problemstillinger: - Der utvikles flere og flere kategoriseringer av små barn. - Flere og flere spillere (lærere, foreldre) er involvert i arbeidet rundt den institusjonelle språklige evalueringen. - Den språklige evaluerings monolingualism innebærer at tospråklige barn vanligvis kommer fram som den svakeste. - Den intensiverte språklige evalueringen oppleves av noen spillere som en unødvendig og byråkratisk tiltak, og har skapt motstand og konflikt.
29 Eksempel 6 Københavns Kommune Trina: Sitt rett opp her, så vi kan spille. Hamza: Nej. Trina: Du bør sette deg her oppe - ved siden av meg. Hamza: Jeg vil ikke. Trina: Ja, takk. Kom! Hamza: Jeg [huff] Trinity: Hva gjør du skatten. Prøv å se på meg. Hamza: Jeg vil høre historien. Trina: Ja, men vi hører historien bak. Hamza: Nej. Trina: Du vil ikke? Hamza: Nei, jeg.. Trina: Vi har biler her, kan du spille med. Hamza: [ryster på hodet og ser ned på bordet] Trina: Du vil ikke leke med biler. Hamza: Nei, jeg vil høre historien.
30 At analysere språklig evaluering i barnehagen som social praksis kan vise os: - sentrale utviklingstendenser i den institutionelle praksis - hvilket syn på sprog, måling og kundskab, der er dominerende i en institutionel praksis. - hvilket syn på barns språklig utvikling og læring og på barn og barndom, der er indlejret i denne praksis - hvilke forståelser af dannelse og samfundsmæssige udvikling, der står op imod hinanden i diskursen om språklig evaluering i barnehagen.
31 Holm, L. (2009) Who evaluates the evaluation? Nordisk Pedagogik, 1: Holm, L. (2009). hvad er formålet? Dansk Pædagogisk Tidsskrift. 4: Holm, L. & Laursen, H. P. (red.) (2009). En bog om sprog i daginstitutioner. Analyser af sproglig praksis. København: DPUs forlag. Holm, L. (2009). Evaluering af sprogvurderingsmaterialer i daginstitutioner. En undersøgelse af sproglig vurderingspraksis i daginstitutioner i Københavns Kommune. Kan downloades fra under Publikationer.
LIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerJo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.
Kom godt i gang med Boka som snakker Forord Denne utgaven av Boka som snakker er en videreutvikling av den snart 20 år gamle utgaven av et program som bare fortsetter å være en hit på skolene. Og hvorfor
DetaljerLokale brukerundersøkelse høsten 2014. fylkessammenligning
Lokale brukerundersøkelse høsten 2014 fylkessammenligning Hovedspørsmål - Jeg blir møtt med respekt når jeg henvender meg til NAV-kontoret 1 536 3 313 2 766 1 523 1 838 1 759 1 521 864 1 029 3 007 2 935
DetaljerNFE medlemsundersøkelsen, 2014 22.01.2015 11:04
NFE medlemsundersøkelsen, 2014 Innledning Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2014 Formål med undersøkelsen: Få oversikt over hvem våre medlemmer er, ved å samle inn informasjon om deres: o o Studiebakgrunn
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerMRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost
1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess
DetaljerVurdering for læring
Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser
DetaljerOlle vil bestemme selv
Olle vil bestemme selv Om selvstendighet og selvbestemmelse Nina Skauge Nina Skauge To barn: Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerInnhold. Turist og guide i eget og andres land... 15 Introduksjon... 15
Innhold Turist og guide i eget og andres land... 15 Introduksjon... 15 Erfaringsnære beskrivelser... 16 Kjennskap og kunnskap... 17 Aspekter ved kunnskap... 17 Fortellingenes opphav... 19 Fra psykiatri
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 PÅ MÅLTROSTEN
MÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 PÅ MÅLTROSTEN KORT EVALUERING AV FORRIGE MÅNED: Vi hadde en fin desember måned med mye koselige og morsomme julesprell, og samlinger. Vi hadde felles samlinger med alle avdelinger
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerSPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015
SPRÅKLEK De magiske ordene Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK Hvorfor Språklek? Tidlig innsats Språklek som forebygging Mor- barn-undersøkelsen 2012 Språk er inngangen til å
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerBrukerhåndbok Nett-TV-meter
Brukerhåndbok Nett-TV-meter Innhold Om Nett-TV-meter... s. 3 Daglig bruk av Nett-TV-meter... s. 4 Innlogging... s. 4 Utlogging... s. 5 Hvordan påvirker Nett-TV-meter min datamaskin?... s. 7 Brukerhåndbok
DetaljerBarnehage + Bibliotek = Sant
Barnehage + Bibliotek = Sant Trude Hoel, Lesesenteret 22. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen To utviklingsprosjekter BOKTRAS (2005-2008) Lesefrø (2008-2010)
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerTEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN
Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU @hennif TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN Dette skjønte jeg
Detaljerbefo@bergen.kommune.no 20. mai 2015 Hvem kan det søkes timer til i grunnleggende norsk og morsmål?... 3
Innhold Hvem kan det søkes timer til i grunnleggende norsk og morsmål?... 3 Søke om timer til grunnleggende norsk / morsmål / tospråklig fagopplæring.... 3 Vokal - håndtering i Extens... 4 Personale og
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerPreken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerSpråkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt
Språkpermen 1 2 Observasjon September 2014 3 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
Detaljer1. Hvilken virksomhet jobber du i?
1. Hvilken virksomhet jobber du i? 10 9 1 2 Den norske kirke 3 Eigersund kommune 8 7 6 4 1 2 3 1 1 2 3 Denne undersøkelsen 91 100% Den Norske Kirke 26 28,6% Eigersund kommune 43 47,3% 22 24,2% 1 2. Hvor
DetaljerBarnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli
Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv
DetaljerEGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14
EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerSLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT
FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid
DetaljerSeminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...
DetaljerF O R M - F L I N K!
- Tegne, rable og male - Se på bilder og film - Bygge og forme - Legge puslespill og løse oppgaver - Bruke/se form og farger - Dagdrømme - Gjenkjenne detaljer - Orientere deg inne og ute - Skape og bruke
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerPedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.
Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerVår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle
Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet
DetaljerJongskollen barnehage Direkte telefon nr. fløy 3: 67 50 74 39
Tilbakeblikk på mars 2016 Med påsken kom også våren, sakte men sikkert. Vi har sett snøen smelte og funnet de første vårtegnene. Vi gleder oss til april, og alt som skjer i naturen! Våren er en spesielt
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerIntroduksjon til Friskhjulet
3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerHar barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016
Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016 1 Hvorfor er barnehagers størrelse et tema? Barnehageforliket 2002. Rett til barnehage i 2009. Mange nye plasser måtte etableres raskt.
Detaljer«Og så er det våre elever»
«Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert
LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon
DetaljerLIKESTILLING I BARNEHAGEN!
LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt
DetaljerEnkel plan for trening av barn 6-12 år
Trenerhjørnet 22. desember 2011 Enkel plan for trening av barn 6-12 år Av Geir Daasvatn Innledning Fotball skal være gøy! Gode treningsøkter gir ungene gode opplevelser, øker trivselen og gir også sportslig
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerUndersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere
Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november 0 - : Powered by Enalyzer Avsnitt Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november
DetaljerKvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008
Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerTom Egeland Nostradamus testamente. Spenningsroman
Tom Egeland Nostradamus testamente Spenningsroman En hilsen fra forfatteren Tom Egeland foran Palazzo Vecchio i Firenze. (Foto: Åse Myhrvold Egeland) Kjære leser, «Hva er fakta og hva er fantasi i bøkene
DetaljerFOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)
FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerLedelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.
Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen 10.05.07 En stimulans til ettertanke i tre deler Del I: Organisasjonslæring
Detaljer27.10.15. Leselyst - ei bok for alle. Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter. Motivasjon. Hva er arbeid med leselyst?
Leselyst - ei bok for alle Trude Hoel, Lesesenteret 27. 10. 15 lesesenteret.no Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter PISA (2009): Den store forskjellen i leseprestasjoner går mellom de som oppgir at
DetaljerHvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.
Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av
DetaljerÅrsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011
Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
DetaljerHvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: 40 00 58 96 sensus@sensus.no www.sensus.no
Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Hensikt med å bruke en medarbeiderundersøkelse? Tilføre ledere og medarbeidere kompetanse på det å forstå faktorer i arbeidet som bidrar til trivsel,
DetaljerKartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle
Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra
DetaljerPerspektiver på barns rett til medvirkning og deltagelse
Perspektiver på barns rett til medvirkning og deltagelse 1. Kritiske perspektiv på anerkjennelse 2. Barns rett til medvirkning og deltagelse FNs barnekonvensjon 3 Medvirkning og deltagelse i et relasjonelt
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerSvarlogg. 23.03.2012 13:20 www.questback.com. Brukerundersøkelse Jekteviken 2012 1
Svarlogg Brukerundersøkelse Jekteviken 2012 1 1. Jeg har plass på : 1 Forberedende 2 Grunnfag 3 Mellomfag 4 Hovedfag 5 Jeg ønsker ikke å oppgi hvilken av avdelingene mitt barn går på Denne undersøkelsen
DetaljerSom erting bare litt slemmere Loen 12.03.2015
Som erting bare litt slemmere Loen 12.03.2015 Foreldreutvalget for grunnopplæringen Gir råd til foreldre med barn i skolen Gir veiledning til klassekontakter og FAUer Lager materiell for foreldre og lærere
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet
DetaljerARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014
ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å
DetaljerForelesning 19 SOS1002
Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerStudentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerMed særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Praktisk handlingsplan for språkopplæring 2.8 Begrepsavklaringen rundt 2.8 elever Med minoritetsspråklige elever menes det i denne sammenheng elever fra hjem der den en eller begge foresatte har et annet
DetaljerProfesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi
Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling
DetaljerTRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv
Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%
Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til
Detaljer