Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger Monika Röthle

Transkript

1 Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger Monika Röthle

2 Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra kategorier) Kartlegging - trang betydning: systematisk observasjon med utgangspunkt i et bestemt kartleggingsverktøy - vid betydning: et overbegrep om alt man bruker for å få kunnskap om et barns utvikling: intervju, samtaler, observasjoner, screening, testing og prøving.

3 Terminologi Screening Bruk av materiell, som er utprøvd på en større gruppe, angir standardiserte norm for hva en kan forventer ved ulike aldrer. - Detaljerte og nøyaktige instrukser for hvordan - Kan bare brukes på den gruppen det er normert for (f. eks SATS og Språk 4 bare for enspråklige, norsktalende barn) Hensikt: å finne barn som bør undersøkes mer nøye

4 Terminologi Testing Ulike tester, for å bestemme mer spesifikt hva barnet mestrer og hva det strever med (diagnostisere vansker) - forutsetter vanligvis at brukeren er sertifisert/ spesialutdannet. Barnehagepersonale er ikke kvalifisert til å bruke slike tester og diagnostisere barn. Kilde: Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (KD, 2009).

5 Terminologi Dokumentasjon - vid betydning (alt du samler inn for å få kunnskap om din barnehages pedagogiske arbeid ved hjelp av observasjon, lydopptak, film, intervju, foto, tegninger ) grunnlag for refleksjon og utvikling av egen praksis - Pedagogisk dokumentasjon (Reggio Emilia tradisjon) kontinuerlig prosess av dokumentasjon-refleksjon-planlegging av ny aktivitet med barnegruppe

6 Oppsummering Screening, testing og diagnostisering er ikke en oppgave for barnehagepersonalet. Lang tradisjon for observasjon i barnehage Dokumentasjon pålagt, men ikke definert i R06 Konflikten dreier seg om kartlegging ut fra spesifikke kartleggingsverktøy Hvilke kartleggingsverktøy? Hvem/hva skal kartlegges? Hva er hensikten? Hva er konsekvensene? Hvem bestemmer?

7 Polarisert debatt i 2 leire Spesialpedagogiske fagmiljøer utvikler og anbefaler kartleggingsverktøy for alle barn Hensikt: identifisere de barn som strever for å kunne gi dem bedre hjelp og støtte gi tidlig hjelp, for det har best effekt forbedre barnehagens innsats for barn som strever slik at alle barn får et godt nok grunnlag for livslang læring forbedre barnehagens samtale m/foreldrene utvikle et mer faglig blikk hos personale Kritisk til helhetlig, åpen observasjon ( svakheter )

8 Polarisert debatt i 2 leire Mange i det barnehagepedagogiske miljø (jfr Barnehageopprop) er skeptiske til å bruke kartleggingsverktøy for alle barn Kritikk: Fokuserer på mangler i stedet for ressurser Stjeler tid fra annet pedagogisk arbeid Fører til mer skolerettet innhold, truer den norske barnehagens egenart Fskl faglige skjønn er tilstrekkelig for å se de barn som strever (disse barn bør kartlegges) Instrumentalistisk syn på barn og barndom

9 Syn på barn og barndom Human being Barndommens egenverdi Human becoming viktig for framtida Skjer det en skolifisering av barnehagen? Although administrators responsible for learning standards in the US and other countries stress that readiness for school should include broad goals, a recent analysis of these standards suggests that, in practice, they privilige language and cognitive domains (Scott-Little, Kagan and Frelow, 2005). OECD: Starting Strong II, side 223

10 og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring (St.meld.nr 16, ) Til tross for høy grad av formell likhet til å delta i utdanningssystemet er det fortsatt store sosiale skjevheter i deltakelse i, utbytte og valg av utdanning. Ulikheter i læring og deltakelse begynner tidlig i livet og forplanter seg videre i videregående opplæring, høyere utdanning og arbeidsliv. Den betydningen familiebakgrunn har for læringsutbytte, varierer fra land til land. Det er mulig å lykkes bedre med sosial utjevning i læringsutbytte enn det som det norske utdanningssystemet gjør i dag.

11

12 Barnehagens rolle: grunnsteinen i utdanningssystemet Barn som har fått rik stimulering av sine sosiale, motoriske, språklige, kognitive og emosjonelle ferdigheter, vil ha et forsprang ved skolestart. Barnehagen er den viktigste forbyggende og sosialt utjevnende arenaen for barn i førskolealder som av ulike årsaker har behov for ekstra hjelp i denne utviklingen. Språkutviklingen før skolealder har betydning for senere læring både hos majoritetsspråklige og minoritetsspråklige barn, men for minoritetsspråklige barn er tiden før skolestarten en spesielt viktig periode for innlæring av undervisningsspråket. St. meld.nr 16 ( ), s 44

13 Barnehagens rolle: grunnsteinen i utdanningssystemet Innebærer dette barnehage innskrives in en økonomisk, instrumentalistisk diskurs? Handler dette om barnehagens solidaritet med barn som står i fare for å mislykkes i skolen/livet? Bakteppet for kartleggingsdebatten Barn: Human beings og human becomings

14

15 Mål og veien til målet Målet er ALLE MED! Bedre innsats for barn fra fattige familier med lite utdanning, minoriteter Er alle enige i dette? Er kartleggingsredskaper rette veien til målet? Det kommer an på Hvilke redskaper for hvilke barn, hvordan de brukes, av hvem og med hvilken hensikt.

16 Er TRAS et godt verktøy for styrket språkarbeid i barnehagen? Styrer observasjonen mot nøkkelområder for god språkutvikling Styrket faglig og kompetanse i personalet Økt kunnskap gjennom observasjon av enkeltbarn Lettere å identifisere barn som trenger noe ekstra Egnet for tospråklige barn? Gir TRAS kunnskap om personalets arbeidsmåte? Gir TRAS kunnskap om språkmiljøet i barnehagen? Fører jevnlig og systematisk kartlegging til økt innsats? Mindre fokus på meningsinnholdet i barns ytringer? Fører det til et smalere innhold i foreldresamtaler?

17 Kartlegging av språkmiljøet Stovnermodellen 15 områder (den gode samtalen, barn som ressurser for hverandre, lek, lek med språket, muntlig fortelling, bøker & bibliotek, matematikk, skriftspråkstimulering, digitale verktøy, morsmålet og norsklæring til minoritetsspråklige barn, enkeltbarns språklæring, foreldresamarbeid, kompetanseheving oa) - Peke på gode situasjoner på hvert område - Hva gjøres for å styrke dette område? - Hva er utfrodringene på dette område? Reflektere over eget arbeid og forbedre språkmiljø

18 Hva skjer i barnehagene? 92% av kommunene har tiltak for å kartlegge barns språklige utvikling i kommunale barnehager 75 % av kommunene sier at de private barnehager har tiltak for å kartlegge den språklige utviklingen (Kilde: Rambøll Management 2009) Førskolelærere i en Oslobydel nekter å anvende det kartleggingsverktøyet kommunen har bestemt. Flere deltar i diskusjonen og utviklingen av alternativ kartleggingsverktøy

19 Hva sier kunnskapsdepartementet? Rammeplan 2006 NOU nr 16 ( ) og ingen stod igjen St. meld. Nr 41 ( )Kvalitet i barnehagen Foreslår å innføre frivillig tilbud om språkkartlegging av alle treåringer med kvalitetssikret kartleggingsverktøy - NOU 2010:7 Mangfold og mestring Mål: utjevne sosiale forskjeller i læringsutbytte Har KD stoppet noe kartleggingspraksis? Nedsatt ekspertutvalg som skal kvalitetssikre kartleggingsverktøy for språk

20 Vurdering av kartleggingspraksis Hvilke kartleggingsverktøy? Hvem/hva skal kartlegges? Hva er hensikten? Hva er konsekvensene? Hvem bestemmer?

21 En fruktbar konflikt, fordi den har Vist forskjellene og kan bidra til å skape ett nytt nivå for felles forståelse Gjort kompleksitet og variasjon mulig, kan bidra til å etablere felles interesse Gjort forandring mulig, men også vært en hjelp til å bevare det som allerede finnes. Kanskje burde vi tørre å vise faglig uenighet, gjøre motstand mot flere reformtiltak?