Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt

Transkript

1 Språkpermen 1

2 2

3 Observasjon September

4 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår og spør: «You red hår. Why?» Jeg svarer at jeg syns det er kult å ha rød hanekam. Den ene voksne ber barna gå og vaske hendene, og Alice gjør dette umiddelbart. Alle 14 barna setter seg rundt et stort, firkantet bord. Sammen med dem er pedagogen og to andre voksne. De to andre er begge flerspråklige. Hun forteller meg at de har vært ute og plukket tomater. Det er tydelig at hun blander begrepet tomat og potet. Hun forteller meg videre at hun og Mary som sitter ved siden av er store og snart skal begynne på skolen, at de små barna går i etasjen under, og at hun bor så langt fra barnehagen at hun må sykle. Den andre jenta, som også er flerspråklig, forteller at mammaen må kjøre henne. De kommuniserer mye sammen, og begge bruker en blanding av engelsk og norsk. Pedagogen viser fram potetene og spør om det er noen som vet hva det er. Alle barna rekker opp hånden, og noen av de yngre sier samtidig hva det er. De får beskjed om å være stille og vente til de blir spurt. Spør så ett av barna som rekker opp hånden om hva det er, og når dette barnet svarer «nei» ber pedagogen om at alle som ikke vet svaret tar ned hånden. De fleste fortsetter med å rekke opp hånden. Pedagogen spør videre om andre grønnsaker. Når et barn svarer feil, sier hun «Nei» og ber igjen om at bare de som vet svaret skal rekke opp. Hun korrigerer også, ved f.eks å påpeke at det ikke er bønner, men kikerter. Når pedagogen viser fram en sellerirot, rekker Alice igjen opp hånden, men når hun blir bedt om å svare, mumler hun noe utydelig, og pedagogen sier at hun ikke kan høre henne når hun snakker så utydelig, og ber henne svare høyere. En av de eldre jentene, Birte, sier det samme som pedagogen til Alice, og flere barn slutter seg til. Alice blir stille og ser ned. 4

5 Barna får deretter i oppgave å skrelle og dele opp grønnsaker. Alice henvender seg en god del til meg og får bekreftelse på det hun gjør, og ber meg om nye ting å skjære opp. Etter å ha skrellet og skåret opp flere poteter, hvor vi har snakket en god del sammen og brukt begrepet flere ganger, sier hun plutselig «potet» i stedet for «tomat». Hun gjentar også flere av de andre ordene jeg bruker. Mary og Birte, som sitter ved siden av Alice, begynner plutselig å gjenta en setning Alice har sagt. Jeg ser at Alice tydelig gir uttrykk for at hun blir lei seg. De fortsetter til jeg griper inn og spør om de kan se at Alice blir lei seg når de sier det de gjør. Birte gir Alice en klem, og Alice viser glede over handlingen. Underveis ved bordet sier plutselig Alice til Mary: «Ikkje snakk te meg». Jeg spør henne hvorfor Mary ikke skal snakke til henne. Alice: «Jeg vil kje erte meg». Litt senere ser hun at Mary har to gulrot-biter på skjærebrettet, mens hun selv bare har en. Hun henvender seg til meg og sier: «Hun har to, hun only need one». Hun bruker blikket mye og ser på hva de andre gjør, men virker ikke usikker i forhold til hva de har fått beskjed om. Hun er også veldig hjelpsom når andre mister noe på golvet, trenger flere grønnsaker å skjære opp o.l. 5

6 Kartleggingsområde 1 Språkfunksjoner på norsk og eventuelt på morsmål 1. På hvilken måte bruker barnet språket til å be om noe, fortelle noe, styre noen, si hva det mener om noe, forklare noe og utforske noe? 6

7 Be om noe: Hun strekker seg etter ting, bruker betegnelsen på det (enten norsk eller engelsk) eller peker på det 7

8 Fortelle noe: Hun forteller meg videre at hun og Mary, som sitter ved siden av, er store og snart skal begynne på skolen, at de små barna går i etasjen under, og at hun bor så langt fra barnehagen at hun og pappaen må sykle. Styre noen: Alice sier til Mary: «Ikkje snakk te meg». 8

9 Si hva det mener om noe: Jeg spør henne hvorfor Mary ikke skal snakke til henne, og kanskje med det som nettopp hadde foregått i tankene svarer hun: «Jeg vil kje erte meg». Forklare noe: Når Alice ser at et annet barn har to gulrotbiter på skjærebrettet, til tross for at den voksne har sagt at de bare trenger én bit om gangen, sier hun til meg at: «Hun har to, hun only need one». 9

10 Utforske noe: Når jeg møter Alice for første gang, kommer hun bort til meg og spør: «You red hår. Why?» Jeg forklarer at jeg syns det er kult å ha hanekam, og at jeg liker rødfargen. Når jeg senere mottar en sms (med hanegal som meldingslyd) sier hun at det er hønelyd og at den er i lommen min. 10

11 2. På hvilken måte bruker barnet språket til å uttrykke følelser og etablere sosial kontakt? Når hun blir lei seg, ser hun ned og tier stille. Når hun blir glad, uttrykker hun det med smil. Når andre trenger hjelp, trår hun til gjennom handling. Hun tar sosial kontakt gjennom å spørre andre. 3. På hvilken måte bruker barnet språket i fantasering, rollelek og lek med språket? Ingen observasjoner 4. På hvilken måte bruker barnet språket til å snakke om språk (metaspråklig kompetanse)? Ingen observasjoner 11

12 Tiltak For å sikre en fortsatt god språkutvikling bør avdelingen vektlegge: gi henne anerkjennelse på initiativ, vise at hennes kommunikasjon blir sett/hørt legge til rette for at hun skal få delta i samtaler gi henne språklig støtte gi henne førforståelse for de temaene/bøkene som blir tatt opp/lest i samlinger bruke visuell støtte, f. eks dagtavle Språkmiljø å dele gruppen inn i mindre, faste grupper med fokus på språk lage lekegruppe med de samme barna hvor man kan bruke begreper fra språkgruppene (felles referanser) voksne som gode språkmodeller: ikke påpeke at noe er feil, men gjenta barnas ytringer korrekt gi korte beskjeder snakke langsomt og tydelig gjenta det barna sier utvide det de sier bruke korrekt ordstilling og bøyninger tilpasse det språklige innholdet i samtalen 12

13 13

14 Observasjon Oktober

15 Jeg sitter og snakker med en barnehageansatt i etterkant av en språkgruppe. De fire femåringene som har deltatt i språkgruppen er på vei til døren inn til avdelingen. Plutselig hører vi at Fredrik begynner å gråte. Når vi kommer ut til barna, ser vi at Sofia og Hoda, som nettopp har begynt i barnehagen, står og holder i døren, mens de to guttene står rett ved siden av. Den ansatte går bort og trøster Fredrik, og han forteller at Hoda har slått dinosauren, som han holder i hånden sin, i øyet hans. Den voksne henvender seg til Hoda, som ennå ikke kjenner så mange norske begreper, og forteller at Fredrik er lei seg fordi han har fått vondt, og at Hoda må være forsiktig. Dette gjør den voksne ved hjelp av å bruke tegn-til-tale og snakke langsomt og tydelig. Fredrik gjentar at Hoda slo ham med dinosauren. Hoda sier «nei, stopp» og viser tegnet. «Sa du stopp til Fredrik?» spør den voksne, og Hoda bekrefter ved å nikke med hodet. Fredrik gjentar sin påstand. Hoda ser litt fortvilet ut, men så tar hun dinosauren i sin hånd og holder den opp mot ansiktet sitt. Deretter tar hun den voksnes hånd og fører den mot seg selv slik hun tydeligvis hadde gjort for å be Fredrik stoppe. Den voksne forstår antagelig hva det er Hoda prøver å fortelle, så hun former hånden sin til et «stopp»-tegn. Dermed får Hoda vist hvordan hånden hadde truffet dinosauren, som deretter hadde truffet ansiktet. Den voksne setter ord på hendelsen, og Hoda nikker, skuldrene senkes, og hun er tydelig lettet over å ha fått gitt sin forklaring. 15

16 Kartleggingsområde 2 Samtale på norsk og eventuelt på morsmål 1. Kommuniserer barnet primært ikke-verbalt, eventuelt bare på morsmålet? Hoda har bare gått i barnehagen i tre måneder. Hun bruker noen få ord på norsk, noe somalisk og noen tegn. 16

17 2. I hvilken grad trenger barnet støtte i samtalen? Hvilken type støtte trenger det? Hoda trenger hjelp til å konstruere ytringer. I tillegg fungerer det godt når de voksne bruker tegn-til-tale for å understreke de viktige begrepene. Enkelt, tilpasset språk. Hun trenger også tid for å få gjort seg forstått. 17

18 3. Hvordan deltar barnet i samtalen? Hoda sier «nei, stopp» og viser tegnet. «Sa du stopp til Fredrik?» spør den voksne, og Hoda bekrefter ved å nikke med hodet. Fredrik gjentar sin påstand. Hoda ser litt fortvilet ut, men så tar hun dinosauren i sin hånd og holder den opp mot ansiktet sitt. Deretter tar hun den voksnes hånd og fører den mot seg selv slik hun tydeligvis hadde gjort for å be Fredrik stoppe. Den voksne forstår antagelig hva det er Hoda prøver å fortelle, så hun former hånden sin til et «stopp»-tegn. Dermed får Hoda vist hvordan hånden hadde truffet dinosauren, som deretter hadde truffet ansiktet. Den voksne setter ord på hendelsen, og Hoda nikker. 18

19 4. Hva gjør barnet om det ikke når fram språklig? Hun bruker tegn og tydelig kroppsspråk. Om hun ikke blir forstått, gir hun ikke opp så lett, men prøver å gjenta og/eller vise hva hun ønsker å kommunisere på nye måter. 19

20 Tiltak Gi Hoda tid når hun deltar i en samtale Hjelpe henne å sette ord på det hun ønsker å formidle Bruke tegn-til-tale og et tydelig kroppsspråk Snakke i enkle, korte setninger Ha språkgruppe hvor samtale er i fokus 20

21 Språkmiljø Språkgrupper hvor man øver på sentrale samtaleferdigheter: Legge til rette for at alle barn skal få delta i samtaler. Den voksne som språkmodell: snakker langsomt og tydelig gjentar det barnet sier utvider det bruker korrekt ordstilling og bøyninger Tilpasser det språklige innholdet i samtalen Regulerer forsiktig og over tid ift turtaking, for ikke å ødelegge barnas initiativ 21

22 22

23 Språkgruppe Språkkoffert: God natt, Albert Åberg 23

24 Voksen: Nå skal vi se hva som er oppi kofferten. Mona: Jaaa. Voksen: Her var det mye rart. Ser du Mona? Mona: Ja Ayla: På foten honnes. Voksen: Skal vi ta det ut? Mona: Ja. Voksen: Sånn. Der var en? Mona: Vise senge. (Peker på sengen i kofferten.) Voksen: Der var en seng, ja. (Tar ut sengen.) 24

25 Ayla: Pusse tenne. Voksen: Ja, med den kan vi pusse tennene. Hvem er dette, da? Er det noen som vet hva denne gutten heter? (Tar Albertdukken ut av kofferten.) Ayla: Ikke jeg. Voksen: Har dere hørt om Albert Åberg? Mona, Ayla og Halima: Ja. Voksen: Ja, dette er Albert Åberg. Og det var? (Tar ut en bamse.) Ayla: Banse. Voksen: Er det en bamse? Halima: Bamse. Voksen: Ja. Og her er? (Tar ut tannbørsten.) Mona: Pusse tenne. Ayla: Pusse tenner. 25

26 Halima: Å ha gul jøje Voksen: Ja, nemlig. (Tar ut en potte.) Halima: En do. Voksen: Er det en do? Halima: Doe. Voksen: Er det en liten potte? Halima: Ja. Voksen: Og der var en.? (Tar ut lommelykt.) Mona: Lommenykkel. Voksen: Det er en lommelykt, ja. Jeg tror batteriet er gått. (Prøver å slå på lykten.) Halima: Den er dor. 26

27 Voksen: Oi, noen har tatt noe ut av kofferten. Jeg må bare gå og finne et glass. Kan dere vente her imens? Går det greit? Mona, Ayla og Halima: Okei. (Voksen går ut av rommet for å hente et lite drikkeglass til kofferten.) Ayla: Åpne esken. Mona: Ska eg hjelpe deg? Ayla: Han var fin. Sant den var fin? En liten rompe? (Latter fra alle tre.) Halima: Den. Ayla: Ikke rør han. Må vente litt. Mona: Ja. Halima: Den vente. Mona: Nei, det æ ke sånn. Skal vise deg? 27

28 Voksen: (Kommer inn i rommet igjen med en liten kopp.) Jeg måtte bare hente en liten ting til. Ayla: Næææ. Fått en liten kopp. Voksen: Egentlig skulle det ha vært et lite glass, men jeg fant bare en kopp. Det går fint det, ikke sant? (Legger koppen i kofferten. Tar fram boka.) Ayla: Tisse på. Tiiiiiss. (Setter dukken på potten). Voksen: Altså Albert Åberg nå skal vi se i boka her. Her er Albert Åberg. Han er fire år. Av og til er han vrang Mona: Jeg er fide åj åsså. Voksen: Er du og fire år, Mona? Halima: Jeg er do. Voksen: Er du to? Halima: Ja. 28

29 Mona: Å mange åj, Ayla? Voksen: Hvor mange år er du da, Ayla, spør Mona. Ayla: Sånn. (Holder fire fingre opp i luften.) Voksen: En-to-tre-fire? Greit. (Leser videre) Av og til så er han snill. I kveld så er Albert Åberg litt vrang, for han er lei seg. Han vil ikke sove. Albert Åberg vil ikke sove. Nede på gaten Mona: Han vil ke sove. (Ayla legger dukken i sengen.) Voksen: Nei, og klokken er snart ni. 29

30 Kartleggingsområde 3 Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål 1. Hvor lett/vanskelig (språklig og innholdsmessig) er det for barnet å snakke om innholdet i boka? Hvilken rolle spiller bilder og konkreter i samtalen om teksten? Mona har bare vært på én språkgruppe med denne boken før. Det er foreløpig bildene og konkretene som er viktige i denne språkkofferten. Hun kjenner igjen noen av konkretene i kofferten. ( Vise senge. Peker på sengen. Lommenykkel.) 30

31 2. Hvor mye og hvilken støtte må barnet ha for å få med seg handlingen i historien? I denne situasjonen, og på nåværende tidspunkt, trenger Mona en god del støtte for å benevne de forskjellige konkretene i kofferten. Hun gir mest respons i form av bekreftelser eller enkeltord. Imidlertid produserer hun lengre ytringer når voksen ikke er til stede, i form av spørsmål til et av de andre barna om hun skal hjelpe henne ( Ska eg hjelpe deg? Nei, det æ ke sånn. Ska vise deg? ) 3. Hva trekker barnet fram fra boka/fortellingen/teksten Mona responderer på den voksnes utsagn om at Albert er fire år. ( Jeg er fide åj åsså.) Videre tar hun initiativ til å spørre et av de andre barna hvor gammelt det er. ( Å mange åj Ayla? ) Når den voksne leser videre om Albert, trekker hun fram utsagnet om at han ikke vil sove ( Han vil ke sove ). 31

32 4. Kjenner du igjen noe fra bøkene/fortellingene i det barnet leker/sier/tegner og så videre? Tiltak Gruppesammensettingen er ikke optimal, da Mona ikke har noen språkmodeller. Aldersmessig er heller ikke gruppen godt nok sammensatt. Mona har forutsetninger for å følge bokens handling, men da bør personalet jobbe med temaet utenom språkgruppen. Språkmiljøet Det er lite bøker inne på avdelingen, og barna blir sjeldent lest høyt for, med unntak av hvis man leser bøker i samlingsstunden. De bøkene som blir brukt blir ikke hentet fram igjen av de voksne i lek eller andre aktiviteter, slik at barna får lite erfaringer og opplevelser rundt begrepene. Det bør også legges til rette for lek rundt de temaene man jobber med (felles referanser). 32

33 33

34 Barnets fortellinger La barnet få anledning til å fortelle Gi det støtte for å videreutvikle fortellinger (åpne spørsmål: hvem, hva, hvordan, hvilken) Gjenfortelle i språkgrupper Lage fellesfortellinger Kontekst (hvor finner historien sted) Personer (hvem er med) Handlingsforløp 34

35 35

36 Lesing og skriving Språkgrupper Høytlesing Bruke skriftsymboler Skrive ned det barnet forteller Rim og regler 36

37 37

38 Morsmålet Utgangspunkt for: Samarbeid med tospråklig assistent, hvis man har dette i barnehagen Andre medarbeidere med samme språk som barnet Foreldresamtale/introduksjonssamtale 38

39 39

40 40

41 Mellomarbeid til 3. samling Fyll ut område 2) Samtale på norsk og eventuelt på morsmål i Språkpermen. Fyll også ut Tiltak og Språkmiljø 41