TATER PROSJEKT VÅR 2011

Transkript

1 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling.

2 MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært i Norge i 500 år. Tatere bor i Norge og Sverige. Små gutter hadde på lue og caps. De hadde ikke biler men hest og kjærre. Det ble forbudt å bruke hest i 1951 da ble det brukt håndkjærrer, sykler og siden biler. På 1920 tallet brukte de telt for de hadde ikke hus. De bodde også under trær og på 1960 tallet Campingvogn. De brukte en skattekiste som bord. De lagde de mat og kaffe ute på primus. Taterdamer likte å pynte seg med gullringer og armebånd. Tatere solgte lommeur, lysestaker og visper som de lagde. Og istedet for å få penger fikk de bo/husly hos folk.. eller klær og mat. Når de reiste hadde de med seg alt de eide. Det oppbevarte de i kista si. Noen Taterord: Nak-nese Møy-munn Jakkar-øye Bal-hår (bildet er hentet fra Glomdalsmuseumet på nett) Mange av ordene er fra forskjellige land. Derfor kan vi se hvor de har reist, da de har plukket med seg ord fra der de har vært. Mariann viser er bilde av en kaffekvern og spør barna om de vet hva det er: Noe til å lage mat med sa Parneet Kompis, sa Loran

3 Besøk av Mariann som kler seg ut som tater. Hun hadde med seg klær og kaffekiste og rekvisitter for å vise barna. Mariann hadde med seg to visper, en som var laget av tre og en av ståltråd. Barna fikk leke med utstyret og smakte på kaffe/melk, som de drakk på skål. Husker dere hvordan taterne skaffet seg mat? (spør Mariann) De byttet bort varer de laget, slik at de fikk husly og mat. Vi sang Romano Rakklo (en tater gutt): som handler om en tatergutt som er veldig glad i et jente. Vi lærte oss noen ord på Romani: Gutt=rakklo Jente=tjei Sette=Bæsjar Sette dere=bæsja deros Synge=gia Kjærre=vårdi Hest=grei

4 Barnas refleksjoner: Mariann lærer oss om tatere, sa Mohammed. Vi har syngi Romano Raklo, sa Adam. og bæsja stadia på sei, sa Mohammed. Det er ikke noe morsomt for det betyr å sette seg, ikke sant Hanne (voksen)? sa Alan. Hanne nikker.. Dere ler så dere detter av stolen når vi synger den, sa Parneet. Nei.. det gjør vi ikke! sa Mohammed. Nei, vi ler ikke mer av det.. sa Parneet. Sangen Romano Raklo handler om en tatergutt,sa Alan Som skal finne seg en jente, sa Parneet. Mariann har hatt med seg en kaffekiste,sa Mohammed. I kaffekista var det kopper og tallerk,sa Parneet. Vi har drikki kaffe med melk i, som vi drakk av på skål sa Alan. Hvorfor drakk de ikke uten skål? spør han. Da blir kaffen fortere kald, sa Parneet.

5 Mariann hadde med seg en bok med fortellinger og tegninger som barn hadde laget. Barnetegningene i heftet var god inspirasjon til nye tegninger i barnehagen. Der er det en fortelling om mamman hennes: Anna, sa Parneet. Vi har tegnet fra det vi også, fortsetter hun. Taterene er ofte ute og reiser, sa Adam Noen ganger kjører de bil, sa Adam. De vasket klærne når det regna, sa Parneet. og hang klærne opp i trærne, sa Mohammed Og da kom det en ku og spiste klærne, sa Alan Disse refleksjonene er fra historien om Anna i heftet. TELT:

6 Vi laga telt i barnehagen også lekte vi at vi lagde mat,sa Parneet. Og noen ganger sov de i telt, for de hadde ikke hus før, sa Alan. De hadde brenn i teltet ja bål.. sa Adam De lagde grøt,sa Baptiste. Også kaffe, sa Alan Mariann hadde med seg laken som vi brukte til å lage telt. Fin rolle-lek i teltene.

7 VI LAGDE TING AV STÅLTRÅD: Mariann hadde med seg ståltråd, sa Mohammed. Vi har lagd påskekyllinger å sånn, sa Alan Taterne brukte ståltråd når de lagde ting, sa Mohammed. Så solgte de tingene sine, sa Parneet. Fordi de måtte få litt mat, fortsatte hun.

8 VI LAGET SMYKKER I BARNEHAGEN AV STÅLTRÅD: (Her har vi brukt myk ståltråd som barna har tatt perler på og formet etter eget ønske. Vi festet skinnreim på til kjede eller sikkerhetsnål). VI HAR LAGET POTETSTIKKER FOR Å SE OM POTETENE ER FERDIG KOKT:

9 VI LAGDE PAPIRBLOMSTER AV STÅLTRÅD OG KREPP- PAPIR:

10 VI HAR SETT PÅ BILDER SOM MARIANN HADDE MED SEG:

11 SPOR: MARIANN FORTALTE OM HVORDAN TATERE LA UT SPOR ETTER SEG, SLIK AT ANDRE TATERE KUNNE SE HVOR DE HADDE GÅTT. Barna lytter til Mariann når hun forteller hva vi skal gjøre. De er enige om hvilken vei kvisten peker.. og løper raskt videre for å finne neste spor. Se der vi skal gå den veien, roper barna i kor.

12 AVSLUTNING AV PROSJEKTET MED FORELDREKAFFE: Utstilling av barnas produkter. VI KOKTE KAFFE PÅ BÅL, SOM TATERNE:

13 Foreldrene griller pølser på bål sammen med barna sine. BARN OG FORELDRE SER PÅ BILDER/FILM OG UTSTILLING:

14 BARNA SYNGER OG MARIANN OG ANNA UNDERHOLDER: EVALUERING FRA BARNA: Det var gøy å lage telt, for da lekte vi lenge inni der, sa Maya

15 Og det var moro å bygge de telta, sa Shadi Det var veldig godt å smake kaffe med melk, sa Aurora Vi har lært Raklom (sangen), sa Aurora Å synge, sa Shadi Bæsja stadia på snei, sa Shadi.. og det betyr å sette seg. Vi har lekt at vi lagde mat, med de tingene Mariann hadde med seg, sa Maya Også har vi brukt ståltråd, som taterne, og det var gøy, sa Maya Vi har lært om Kaffekista, sa Aurora Mariann har lest om Anna, der det var en ku som nesten spiste klærne, sa Maya Vi lagde også påskepynt av ståltråd, sa Maya. Kykkeliky (ler) Kyllinger å sånn Vi lagde en gaffel nesten, til å stikke i potetene, sa Maya Vi gikk på tur å leita etter spor, fordi det gjorde taterne når de gikk på tur noen ganger, sa Maya Taterne bodde i telt før, sa Aurora Vi smakte på pannekake som Mariann lagde. Det var godt, sa Shadi Det har vært moro, sier Maya (Shadi og Aurora nikker og er enige. EVALUERING FRA DE VOKSNE: 1: Moro å høre om hvordan taterne levde, skaffet seg mat ved å bytte/selge. At de dro fra gård til gård. Når Mariann hadde med seg konkrete ting barna kunne se eller bruke var barna engasjert i samling. 2: Det har vært moro å lage forskjellige ting med Mariann. Enkle men fine ting. Mariann har vært flink til å få med seg barna. Mariann er flink med håndarbeid og med formingsaktiviteter. Hun er en blid og hyggelig dame. 3: Det har vært et inspirerende og fleksibelt samarbeid. Vi føler ikke at prosjektet har vært noe merarbeid for oss. Vi syntes det var viktig at vi kunne gjøre de ulike aktivitetene på vår måte dvs at vi kunne

16 tilpasse det til barnas nivå og interesser. Vi syntes vi har greid å dra prosjektet inn i det vi allerede jobbet med og på den måten ble det ikke noe merarbeid. Vi fikk mye ros og gode tilbakemeldinger underveis både fra Mariann og Anne-Mari, og det inspirerte oss til å jobbe med prosjektet i mellomperiodene. Vi opplevde at barna syntes det var spennende og gledet seg til hver gang Mariann skulle komme. Vi voksne kunne ikke mye om taterne fra før og det er jo artig å lære om andres kultur. Vi jobber i en flerkulturell barnehage og er vandt med å fokusere på ulike kulturer. Vi ser at barna blir stolte av hvem de er og hvor de kommer fra. Vi syntes at vi har klart å ha fokus på mange av fagområdene i rammeplanen i dette prosjektet. Vi er svært fornøyde med samarbeidet og håper at andre kan få nytte og glede av erfaringene vi har gjort oss. 4: Det jeg syntes var bra med tater prosjektet er at vi fikk et bilde av hva tater egentlig er. Det finnes dessverre lite informasjon om tatere og mange har kun hørt om negative sider ved det å være tater. Dem har derfor fått et dårlig omdømme blant allmennheten. Jeg tror grunnen for det er at folk har dårlig kunnskap, og kan dermed være litt skeptiske til det ukjente. Et eksempel på det er skeptisme til innvandring. Noen ser på det som * skummelt * og har ulike fordommer. Men de fleste som gir det litt tid og er villig til å bli kjent med det, kommer fram til at det ikke er slik de har oppfattet det, og dermed kan skeptisismen reduseres. Som det sies så er det viktig å ikke * Ta alle under samme kam *. Så jeg har lært mye nyttig om tatere og har fått et annet inntrykk av den gruppen som er bygd på kunnskap og relasjoner.

17