Alf Prøysen. Jubileumsutgave

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Alf Prøysen. Jubileumsutgave"

Julius Ingvaldsen
8 år siden
Visninger:

2 Alf Prøysen Sirkus Mikkelikski Jubileumsutgave

3 N å skal du få høre fortellingen om «Sirkus Mikkelikski». Det er et dyresirkus som har forestilling bare en gang i året. Mikkel rev er sirkusdirektør, og det er derfor sirkuset heter Mikkelikski, det er da klart som blekk, syns du ikke? Og bare tenk at alle barna som går på dyreskolen får fri fra skolen den dagen Mikkel skal ha sirkusforestilling. Det er bare dyr som får opptre i manesjen, for frøken Kråke som er lærerinne og formann i foreningen til menneskenes beskyttelse, sier at det er ikke pent å fange mennesker og sette dem i bur. Menneskene kan ikke noe for at de er født mennesker, og vi skal ikke pine dem som ikke er så heldige å være dyr og får bo i skogen sier frøken Kråke. Men en gang hendte det i hvert fall at to mennesker opptrådte på Sirkus Mikkelikski, og det er om den gangen du skal få høre nå. Men det er lenge før vi kommer så langt som til sirkusforestillingen, så det er vel best vi begynner med begynnelsen, så får du være med på alt sammen.

Og bare tenk at alle barna som går på dyreskolen får fri fra skolen den dagen Mikkel skal ha sirkusforestilling.

5 KAPITTEL 1 BOLLA OPPDAGER NOE FRYKTELIG Det er en vakker solskinnsdag, og alle dyrebarna er på veg til skolen. Bolla pinnsvin kommer gryntende opp fra grøfta, slikker melk av værhårene sine og synger: (MELODI: TYVEN TYVEN) Jeg vil gjerne gå på skolen, det er moro kan du tro, og der kan vi lære mye slik som 1 og 5 er 2. Tror jeg trallalla, tror jeg trallalla, tror jeg trallalla, det tror jeg trallalla. «Nei, det var visst ikke riktig, det der,» sier Bolla og regner på labbene sine. «1 og 1 er 2! Slik var det, ja! Nå får jeg skynde meg til skolen.» «Nei, men så se deg for da, gryntebolla!» sier en stemme like ved siden av henne, og der kommer Helene harefrøken, og hun er så stolt av den nye sommerdrakten sin at det er ikke måte på!

mye slik som 1 og 5 er 2. Tror jeg trallalla, tror jeg trallalla, tror jeg trallalla, det tror jeg trallalla.

6 «Skal du ikke si gratulerer med ny kåpe engang, du da?» sier hun til Bolla, som står helt stum av beundring. Hun får jo aldri ny kåpe, det er å drasse rundt med de samme piggene bestandig. «Ikke si det,» roper det fra grantoppen, og der kommer en stor kongle susende og setter seg fast i Helenes nye kåpe. Det er Nøtteliten som sitter i grantoppen og ler med store framtenner. «Ekling!» sier Helene harefrøken og børster seg. «Du er så dum altså. Tror du ikke jeg vet hvorfor du hopper så mye i grantoppene om dagen. Du innbiller deg at du skal få være med og opptre på sirkus Mikkelikski, tror du ikke jeg skjønner det, kanskje? Det er derfor du kommer for sent på skolen hver dag også, tror du ikke jeg

«Ikke si det,» roper det fra grantoppen, og der kommer en stor kongle susende og setter seg fast i Helenes nye kåpe.

7 skjønner det, kanskje? Vil du jeg skal sladre til frøken Kråke, kanskje?» «Slipp meg fram,» sier Bolla pinnsvin, «dere er noen ordentlige dummenikker begge to, og det er iallfall ingen av dere som får bli med i manesjen.» «Blir du det, kanskje?» smatter Nøtteliten. «Å, det skulle være gøyalt å se altså! Kan du ikke tenke deg det, Helene, den store sirkusprimadonna Bollerulla Bartemelk!» «Dere kan bare erte meg så mye dere vil, jeg hever meg over den slags,» sier Bolla. «Men jeg vet hvem som blir flinkest på sirkuset, det blir nok han Ola rådyr.» «Hva skal han gjøre?» spør Nøtteliten. «Han skal hoppe lengdehopp, han har trent i flere dager på å hoppe over den store landevegen fra den ene fjellknatten til den andre.» «Hå hå, hi hi, det greier han aldri i Bergen, og ikke i Moss heller for den saks skyld,» ler Nøtteliten («aldri i verden» skulle han jo ha sagt, men Nøtteliten sier så mye tull at det er ikke måte på). «Å, si ikke det, Nøtteliten,» sier Helene harefrøken og får dette rare drømmende blikket som ikke Bolla kan fordra. «I dag skal jeg spørre frøken Kråke om å få lov å sitte ved siden av Ola rådyr på dyreskolen.» Bolla ble helt lei seg da hun hørte det. Nå skulle selvfølgelig Helene gjøre seg til for Ola rådyr bare fordi han var så flink til å hoppe. «Skynd dere da, så går vi,» sniffer Helene og hopper i veg over tyttebærtuene, og høyt oppe mot himmelen svaier grantoppene, for der hopper Nøtteliten fra topp til

«Å, det skulle være gøyalt å se altså! Kan du ikke tenke deg det, Helene, den store sirkusprimadonna Bollerulla Bartemelk!

8 topp så buskehalen står ende til værs. Bolla pinnsvin går på bakken, stille og pent. «Det var da svært så travelt de fikk det, da,» tenker hun, «skolen begynner ikke før solen har farget åskammen rød. Jeg tror jammen jeg tar en liten spasertur, så glemmer jeg bort alt som er kjedelig og leit.» Og det gjør hun. Hun rusler av sted og grynter og sukker og tenker ikke akkurat på hvor hun går, og rett som det er står hun ved fjellknatten der Ola rådyr bruker å trene. «Å, du store verden,» sier Bolla. For fjellknatten er så høy, og det er langt, langt fra den ene fjellknatten og tvers over vegen til den andre. «Her tør ikke jeg hoppe i hvert fall. Jeg tror nesten ikke jeg tør gå ut på kanten og kikke ned på vegen engang.» Men det tør hun likevel. Hun krabber forsiktig, forsiktig bort mot stupet og titter ned på vegen, og der ser hun noe som gjør henne så tummelumsk at hun nesten detter! For der nede der nede på vegen ligger det noe brunt, med lange ben helt stille! DET ER OLA RÅDYR!! «Ola! Ola!» roper Bolla, men Ola ligger helt stille, og så skynder Bolla seg til dyreskolen og gråter blanke tårer i blåbærlyngen.

Hun rusler av sted og grynter og sukker og tenker ikke akkurat på hvor hun går, og rett som det er står hun ved fjellknatten der Ola rådyr bruker å trene. «Å, du store verden,» sier Bolla.

9 På dyreskolen sitter alle dyrene på plass, ja, det vil si de som har kommet på skolen, da. Det er tre som var borte, og da frøken Kråke synger goddag-sangen, er det tre som ikke svarer, men frøken Kråke synger likevel, og dyrebarna er med: Før skolen vår begynner, skal vi ta en liten sang, og den skal ikke være lang, men veldig liten denne gang, jeg skal bare høre etter om vi er her alle mann, når jeg roper, må du svare meg så høyt du bare kan: Nøtteliten? (smekk!) Helene hare? (sniff) Bolla pinnsvin? «Jaså, er ikke Bolla kommet?» Burre Bamse? «Er han også borte? Å ja, det er sant, han har blåbærsyke!» «Han var ute i går,» sier Helene harefrøken. «Så så, Helene, vi skal være glad for at vi har en ekte

skal vi ta en liten sang, og den skal ikke være lang, men veldig liten denne gang, jeg skal bare høre etter om vi er her alle mann, når jeg roper, må du svare meg så høyt du

10 bjørneprins i klassen vår, vi går videre i sangen.» Ola rådyr? «Neimen i all verden, kommer ikke Ola rådyr heller, da? Nå, der har vi da Bolla iallfall. Du kommer for sent, Bolla, hva skal dette bety?» «Å,» sa Bolla. «Det har hendt noe fryktelig. Ola rådyr å, Ola rådyr hu hu hu!» «Så, ta deg nå sammen,» sier frøken Kråke. «Hva er det med Ola rådyr?» «Bolla er forelsket i Ola rådyr,» ler Helene harefrøken og gjemmer den vesle munnen sin bak øret. «Nå skal du ikke si noe så tøysete, du skulle bare visst hva jeg gråter for, du!» sier Bolla alvorlig. «Ja, men så fortell da, Bolla,» sier frøken Kråke og hytter med pekestokken. (Det er en kvist fra det reiret der frøken Kråke ble klekket ut, og den slipper hun aldri ut av kloa.) «Ola rådyr er død, tror jeg, i hvert fall ligger han helt stille på vegen og svarer ikke når jeg roper,» gråter Bolla. «Han har sikkert prøvd å hoppe over vegen, og så har han ikke greid det.» «Men hvorfor skulle han hoppe over vegen?» spør frøken Kråke. Og nå forteller alle i munnen på hverandre at Ola rådyr skulle være med på Mikkels sirkusforestilling, og at han trente på å hoppe over vegen. «Tror du at han klarer det, frøken Kråke?» spør Nøtteliten. «Å, dette forskrekkelige sirkuset til Mikkel rev, jeg tror ikke dere tenker på noe annet for tiden. Nå får vi i hvert fall skynde oss til vegen og se om det er sant som Bolla sier.»

» «Bolla er forelsket i Ola rådyr,» ler Helene harefrøken og gjemmer den vesle munnen sin bak øret. «Nå skal du ikke si noe så tøysete, du skulle bare visst hva jeg gråter for, du!

Like dokumenter

Teskjekjerringa er en hjertevenn!

Teskjekjerringa er en hjertevenn! En hjertevarm sommermusikal om mennesker og dyr i Alf Prøysens rike! Om forestillingen: Forestillingen ble spilt i juni -14 av 60 barn i alder 1-5 år, med hovedvekt på