Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Transkript

1 Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen og takk til arrangøren for at de tar opp dagens viktige tema: frivillighet. Utgangspunktet for mitt bidrag, er innstillingen fra det såkalte Hagenutvalget, konkretisert i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Jeg var med i dette utvalget og står da også bak denne innstillingen. Jeg er også leder av Statens seniorråd, som er statens rådgivende organ m.h.t. eldres levekår. Mitt grunnsyn m.h.t. frivillighet: - Frivillig innsats er en viktig, og ofte avgjørende, faktor for å kunne lykkes. - Frivillig innsats er en underutnyttet ressurs - I framtidas omsorgsbilde må vi styrke den frivillige innsatsen og få til et fruktbart samarbeid mellom profesjonelle og frivillige krefter. - Det offentlige må i sterkere grad enn i dag, beflitte seg på å spille på lag med organisasjoner og mennesker som vil gjøre en frivillig innsats og må kunne forholde seg til deres premisser for egen innsats. Jeg minner om at: - Regjeringen, i den såkalte omsorgsmeldingen fra , poengterte at det er knapphet på frivillige som kan og vil yte omsorg på den ene siden - og helse- og sosialpersonell som gjør det på profesjonelt grunnlag på den annen side. - Regjeringen Stoltenberg la i 2007 fram en egen stortingsmelding om frivillighet for alle - den politiske ledelsen i Fredrikstad kommune har tatt initiativet til dette seminaret, og jobber også med en egen meldig om frivillighet. Det er neppe uten grunn. 1

2 Hagenutvalget om frivillig innsats - Hagenutvalget ble oppnevnt av Regjeringen i juni 2009 og avga sin innstilling i juni En viktig grunn til at utvalget ble oppnevnt, var at samfunnet, i de neste tiårene, vil stå overfor store utfordringer knyttet til et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsytere. - Innstillingen heter Innovasjon i omsorg, og dreier seg altså om å søke nye løsninger for å mestre morgendagens utfordringer. Utvalgets innstilling (NOU 2011:11) er omfattende og spennende, og er allerede vært på en bred høring, og der den fikk sterk oppslutning. Nå arbeider Helse- og omsorgsdepartementet med en Stortingsmelding som skal komme våren Hagen-utvalget fremmer fem forslag: o Næromsorg Den andre store samhandlingsreformen o Teknoplan 2015 teknologisk støtte til omsorg o Nye rom Framtidas boligløsninger og nærmiljø o Et nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg o Omsorgsfeltet som næring - Det første av disse fem forslagene dreier seg om å mobilisere frivilligheten. Den første samhandlingsreformen, som nå er under utvikling, dreier seg om samarbeidet mellom det statlige og det kommunale nivået, mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Etter utvalgets oppfatning trenger vi også en annen reform, Den andre samhandlingsreformen. Denne bør dreie seg om samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten. Den dreier seg om å mobilisere og sette samspillet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum for oppmerksomheten. - Medborgerskap forutsetter at folk tar ansvar for oppbygging og utvikling av det tjenestetilbudet vi ønsker, og tar en rolle både som produsent (yte innsats) og brukere. - Omsorg skal være en selvfølgelig del av hverdagen i et levende og pulserende samfunn. Det skal prege mellommenneskelige relasjoner i familie og lokalsamfunn, 2

3 organisasjoner og institusjoner og i uformelle sammenhenger der mennesker møtes. Omsorgstjenestene skal uttrykke et solidarisk nærsamfunns vilje til å ta vare og inkludere dem som har særlige behov. - Kommunen kan og skal på en helt annen måte enn spesialisthelsetjenesten spille på alle de ressursene som omgir hvert enkelt individ. Og, fortsatt er det slik at familieomsorgen er på størrelse både med spesialisthelsetjenesten og omsorgstjenestene, målt i antall utførte årsverk! Samspillet mellom kommunen og frivilligheten vil være av helt avgjørende betydning for å mestre framtidas utfordringer. - Etter utvalgets oppfatning er det nødvendig å tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile samfunnet, og utvalget vil selv være med og finne nye veier og former, nye løsninger. - Vi har bygd vårt forslag på en forutsetning om at de ressursene vi må bygge på finnes i mellomrommene mellom offentlige ordninger, organisasjoner, lokalsamfunn og familie, og i samarbeid mellom det offentlige og sivilsamfunnet. Hovedelementer i det vi kaller den andre samhandlingsreformen er basert på næromsorg, medborgerskap og samproduksjon: o En nasjonal overenskomst (avtale) og lokale avtaler om partnerskap mellom offentlig og frivillig virksomhet på omsorgsfeltet (Statens seniorråd som jeg selv leder kom til et annet standpunkt, nemlig at samarbeidet må bygges opp nedenfra, mer enn ovenfra) o Nye eier- og driftsformer som samvirkeforetak, brukerstyrte ordninger og sosialt entreprenørskap som skaper nye tjenestetilbud som gir merverdi o Nye arbeidsmetoder og faglige tilnærminger med større vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering, gruppearbeid, kultur og trivsel. o En ny og moderne pårørendepolitikk med synliggjøring, likestilling, fleksibilitet, veiledning, avlastning og verdsetting som kjennetegn o En omsorgstjeneste som organiserer seg inn mot familie og nærmiljø og utløser verdier ingen av dem kan skape hver for seg ved satsing på hjemmetjenester, åpne sykehjem og arbeid i nettverk 3

4 - Utvalget ser det som nødvendig med systematisk tenkning og utvikling av politikk for samhandling mellom kommuner og sivilsamfunn. En god samhandling må skapes og utvikles mellom kommunen, brukere og nærmiljøressurser, og må vokse fram fra lokale forutsetninger og ønsker. Her har med andre ord hver eneste kommune i landet en mulighet og en utfordring til å finne veier og måter som passer i deres virkelighet. - Som allerede nevnt, foreslår vi utvikling av en landsomfattende overenskomst for å klarlegge rammene for samarbeidet mellom kommunene og sivilsamfunnet på omsorgsområdet. Denne bør legge grunnlaget for et omfattende og utvidet partnerskap mellom ideelle organisasjoner, familie og sivilsamfunn ved å: o Klarlegge rammebetingelser o Avklare prinsipper og spilleregler for samarbeidet o Konkretisere oppgaver og arbeidsdeling - Overenskomsten bør utformes slik at den gir grunnlag for lokale avtaler, for eksempel på kommunalt nivå, om mer konkrete tiltak og oppgaver. - Det er selvsagt mulig å lage lokale avtaler, uten at man har en nasjonal overbygning. - KS har etablert et nettverk av kommuner som aktivt samarbeider med frivillig sektor, og har utarbeidet en egen veileder for utvikling av lokalt samarbeid. Omtrent halvparten av landets kommuner har utviklet samarbeids- eller samspillsavtaler med frivillige i en eller annen form. Omfanget av disse er størst innen områdene kultur/fritid og helse og omsorg. - Frivillighet Norge og KS har utarbeidet en plattform for samspill og samarbeid om å utvikle frivillighetspolitikken mellom frivilligheten og kommunal sektor. Den felles intensjonen er å videreutvikle den nordiske tradisjonen med en selvstendig frivillig sektor som viktig pilar i demokratiet, og man anbefaler lokale avtaler om dette. Frivilligsentraler - De lokale frivilligsentralene har fått sin egen omtale i vår utredning. Vi peker på viktigheten av sentralene, bredden i deres arbeid, og det mangfoldet de representerer. Vi viser til at mange av dem har en koordinerende rolle i grenselandet mellom den uformelle og den mer organiserte frivilligheten. Vi mener at sentralene bør unngå å bli konkurrenter til organisert frivillighet, men heller være en pådriver i det lokale bildet. Frivilligsentralen mest sentrale rolle bør være å mobilisere og rekruttere nye frivillige, 4

5 og ut fra de lokale forhold fungere som bindeledd til organisasjoner og offentlig sektor. - Jeg nevner også at Statens seniorråd (som jeg selv er leder for) i sitt program Seniorpolitiske utfordringer, framhever frivilligsentralene som viktige aktører. Ikke minst i forhold til det faktum at mange eldre opplever ensomhet og at det å motvirke denne opplevelsen er noe de aller fleste av oss kan gi bidrag til gjennom frivillig innsats på ulike måter. Viktig utgangspunkt for frivillig innsats respekt for egenart og for roller - Tidligere statsminister Oddvar Nordli fortalte en gang en historie om samarbeid. Den var i all enkelthet slik: vi skal samarbeide du og jeg sa mannen til meitemarken de skulle på fisketur. - Godt samarbeid må bygge på en del grunnleggende forutsetninger. En av dem er gjensidig respekt og aksept for partenes egenart og spesielle rolle. I et samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner lokalt, vil kommunen naturlig nok oftest være den sterke og dominerende parten. Kommunene bygger sin virksomhet på en rekke lover som setter rammer for hva de kan gjøre og ofte: hva de ikke kan gjøre. Kommunene har en politisk struktur og en administrativ. I politiske sammenhenger er det lett å være positiv til samarbeid med frivillige. I den administrative strukturen kan det oppleves vanskeligere. - I et apparat som er vant med faste strukturer og regler for både det ene og det andre, kan det være vanskelig å forholde seg til organisasjoner eller til grupper av frivillige og som har et friere syn på hvordan ting kan gjøres. - En frivillig organisasjon engasjerer og mobiliserer medlemmer på et grunnlag de tror på og vil stå for. Dette engasjementet kan understøtte en kommunes rolle, men kan også gjøre det motsatte: skape vanskeligheter for kommunen. - For min del er jeg sikker på at et varig samarbeid mellom en kommune og lokale organisasjoner må ha en struktur og noen som koordinerer det. Ofte må det bli kommunen. Men, kommunen må på sin side akseptere og respektere at organisasjonen den vil samarbeide med har sitt trosgrunnlag og sin måte å jobbe på. Den som har oppgaven som koordinator kan ikke bare opptre som en kommunal byråkrat (unnskyld uttrykket), men må evne og se de fordelene kommunen kan ha av at noen engasjerer seg selv om det ikke er på kommunens måte. 5

6 - Organisasjoner som vil gjøre en frivillig innsats på områder som kommunen ellers har ansvar for, må innse at de i et samarbeid blir en aktør i en større helhet. Det kan kreve tilpasninger fra deres side. Hva slag arbeid og innsats trives de frivillige best med? - Jeg er ikke den rette til å svare på spørsmålet om hva slags arbeid og innsats de frivillige trives best med. - Mitt inntrykk er at vi en rekke mennesker som kan bidra med frivillig innsats på høyst ulike områder. Kanskje er det kun fantasien (og noen ganger økonomien) som setter grenser for hva som kan gjøres. Og, så gjelder det å finne koplingene mellom dem som yter frivillig innstas og dem som mottar dette. Her vil frivilligsentralen kunne spille en viktig rolle. Frivillig innsats fra eldres egen side - Folk lever i gjennomsnitt lenger enn før. Retten til pensjon inntreffer tidligere enn før. For dem som går av med pensjon gir det en lang periode som pensjonist. Samtidig er de fleste eldre friske, og friskere enn før. Og, de har ofte betydelig kompetanse og erfaring. Det er ressurser som i større grad enn i dag bør brukes, og bør kunne brukes, ikke minst i innsats for eldre som trenger slik innsats. - Mitt inntrykk er at det er vanskeligere enn før å engasjere mennesker for innsats over lengre perioder. Ad-hoc-innsats eller innsats når det passer i den enkelte frivilliges øvrige planer synes å være det som har de beste mulighetene for å lykkes m.h.t. rekruttering. Det sier imidlertid også seg selv at det gir krevende utfordringer når det gjelder å organisere til innsats som må være stabil og kontinuerlig. - Eldrerådet i kommunen bør kunne være en viktig pådriver ved å utfordre eldre til innsats. Noen utfordringer i forhold til eldre - Noen har etablert det som kalles Eden alternativet på engelsk The Eden alternative. Deres visjon er å eliminere ensomhet, kjedsomhet og hjelpeløshet og de påpeker at disse tre plagene utgjør langt den største del av eldres lidelser. - I Norge utprøves Eden-alternativet i Bjugn og Åfjord kommuner. Statens seniorråd besøkte Åfjord i september i fjor, bl.a. for å se på dette. 6

7 - Brutt ned til de tre utfordringene bør det imidlertid kunne ligge en rekke praktiske tiltak som frivillige kan bidra til løsning av. - Så å si nesten alle mennesker vil kunne gjøre noe for at en annen opplever seg mindre ensom. Se for eksempel hva organisasjonen Livsglede for eldre har fått til. - Mange har noe å bidra med som kan gjøre andres hverdag mindre kjedelig - Og, mange kan bidra med tiltak som reduserer hjelpeløsheten og øker en persons evne til å mestre sin egen hverdag. Hva slags konstruksjoner er bærekraftige innen frivillig omsorg? - Jeg har allerede vært inne på svaret på dette spørsmålet. Frivillig innsats må dersom den skal være et bidrag til oppgaver som må løses hver eneste dag organiseres. I et samspill mellom den enkelte kommune og frivilligheten lokalt, må det etableres en struktur som gir et stabilt grunnlag for virksomheten. En aktiv frivilligsentral kan være et godt svar på dette. - Et annet godt svar er eldresentre eller seniorsentre. Eldresentre kan gjerne opprettes og drives i et samarbeid mellom kommunen og de eldre selv. Her kan eldre møte andre eldre, og kunne ta del i fysisk aktivitet, kulturell aktivitet og også ta del i et felles måltid. En undersøkelse i Danmark har vist at det å spise i sammen med andre og som man trives sammen med er viktigere enn hva man spiser. Folkehelseinstituttet i Norge framhever spesielt eldresentre som arena for forebygging, bl.a. med hensyn til psykisk helse. - En tredje type svar kan jo være egeninnsats fra organisasjoner og enkeltmennesker som bidrar til aktiviteter som ligger utenfor rammene for samarbeid mellom kommunen og frivilligheten. Avslutning - Frivillig innsats er en viktig, og ofte avgjørende, faktor for å kunne lykkes. - Frivillig innsats er en underutnyttet ressurs - I framtidas omsorgsbilde må vi ha evne til å styrke den frivillige innsatsen og få til et fruktbart samarbeid med profesjonelle krefter - Alle mennesker har forutsetninger for å bidra, men innsatsen må koordineres - Bare fantasien setter grenser for hva frivillig innsats kan bestå i 7

8 - Det offentlige må i enda sterkere grad enn i dag, beflitte seg på å spille på lag med organisasjoner og mennesker som vil gjøre en frivillig innsats og må kunne forholde seg til deres premisser for innsats. 8