UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

Transkript

1 UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt arbeidsplasser i regionen. Agdering som har som formål å fremme samarbeid om behovsstyrt kompetanseheving og kompetanseutvikling i regionen og mellom medlemmene. Både UiA og Kristiansand kommune er medlemmer i Agdering. DELTAKERE I AGDERING-UTVALGET Meldingen om Universitetsbyen Kristiansand er gjennomgått og drøftet av representanter fra noen av Agderings medlemmer som alle har et felles engasjement rundt utviklingen av Kristiansand som universitetsby. Tilbakemeldingene er sammenfattet i dette innspillet. De som har deltatt og har kommet med innspill, er: - Terje With Andersen, regionsjef Nordea - Kjell Anders Olsen, kommunikasjonsansvarlig National Oilwell Varco - Jill Akselsen, regionsjef Faveo prosjektledelse - Bernard Udal-Olsen, regiondirektør Telenor - Thor Nordvold, personalsjef Sparebanken Pluss - Knut Owing, leder AE-akademiet Agder Energi - Jan-Erik Narvesen, personal- og organisasjonssjef Hennig-Olsen is - Bjørn Inge Rundtom, regiondirektør Rambøll Norge AS GODT INITIATIV Først av alt ønsker utvalget å berømme Kristiansand kommune og Universitetet i Agder for å ha tatt dette initiativet. Det er viktig å synliggjøre og tydeliggjøre overfor omgivelsene hva man ønsker, og hvordan vi sammen kan utvikle Kristiansand som universitetsby. MELDINGENS PERSPEKTIV Vår første observasjon er at innstillingen kan synes noe snever i tilnærmingen. Meldingen tar utgangspunkt i samarbeidet mellom UiA og Kristiansand kommune som institusjoner, mens vi mener at perspektivene burde vært bredere og omfattet hele samfunnet, og også hatt et mer regionalt perspektiv. En universitetsby, som en motor for kunnskapsutvikling og som utviklingsaktør, favner videre enn bare selve universitetet og kommune. Dette perspektivet savnes. Det oppleves også at meldingen i for liten grad berører det øvrige samfunnets rolle. Spesielt bør man belyse mulighetene for å tilrettelegge for tettere samarbeid og interaksjon med og mellom

2 akademia, det offentlige, næringslivet og randsoneaktiviteter (eksempelvis frivillige organisasjoner). UNIVERSITETSBY MER ENN EN BY MED ET UNIVERSITET Agdering ønsker å påpeke at en universitetsby er noe mer enn en by med et universitet. Tenker man på universitetsbyer i Norge som eksempelvis Bergen og Trondheim, så preger universitetets tilstedeværelse byen på flere områder. Samarbeid og stolthet knyttet til lærestedene og studentene og det høye faglige miljøet setter i stor grad sitt positive preg på byene. Studentene sees i byen, de blir sett, og det er en stolthet knyttet til studentenes tilstedeværelse. Det samme kan sies om forskerne og lærerne ved universitetet. Næringsutvikling er også i stor grad knyttet til universitetene. Universitetene bør være drivere for næringsutvikling i regionene, og universitetene bør satse der regionen trenger det og kan utvikle seg videre. At Kristiansand utvikler seg til en solid universitetsby er viktig for å fremstå som et attraktivt arbeidssted (arbeidsregion) og studiested. Enkelte virksomheter sliter med å rekruttere kompetent arbeidskraft, og vurderer derfor å flytte deler av aktivitetene ut av landet. For å sikre seg tilgang til kompetent arbeidskraft både på og utenfor Universitetet er det viktig at det også er andre attraktive næringer med jobbmuligheter for begge ektefeller. STRATEGISK TILNÆRMING Agdering vil understreke at UiA og Kristiansand kommune må samkjøre sine strategiske tilnærminger og strategiske satsinger. Det er avgjørende at begge aktørene har strategier som i stor grad bygger opp rundt samfunnets og næringslivets behov. Det må også være en langsiktighet i forhold til satsingsområder for å få involvert næringslivet. Universitetet må bli tydeligere på hvilke fagfelt man ønsker å satse og bli ledende på. For næringslivet er det viktig at universitetet tilbyr fagområder som er relevante for regionens næringsliv, og at disse leveres med høy/ledende kvalitet. Om nødvendig må mindre etterspurte fagområder nedprioriteres. På lang sikt vurderer vi dette som det mest sentrale for å bygge et solid og profilert universitet. Det er en oppfatning av at studentene i dag i stor grad velger UiA på bakgrunn av godt studentmiljø, mer enn på bakgrunn av universitetets tydelighet på faglig styrke. Det må være et mål at universitetets faglige nivå og næringslivets ledende rolle nasjonalt og internasjonalt forsterker denne attraktiviteten. NETTVERKSARENAER Universitetet oppfordres til å delta aktivt på arenaer for samhandling og nettverksbygging i større grad enn i dag. Det eksisterer allerede en del arenaer hvor man kan utvikle samarbeidet ytterligere, som Trainee Sør, Agdering, Digin, NCE Node, Eyde, Sørlandet kunnskapspark og i universitetsstyret.

3 Det kan med fordel skapes enda flere arenaer for nettverksbygging og samhandling også innenfor andre deler av samfunnet og regionen. Agdering utfordrer derfor Kristiansand kommune og UiA på å konkretisere hva som skal være formålet med de ulike organene man i rapporten ønsker å etablere/revitalisere/endre. UNIVERSITETET OG NÆRINGSLIVET Agdering oppfordrer UiA til å koble teori og praksisfeltet på en god måte. Det er en forventning om at universitetets faglige krefter kan beskrive og synliggjøre trender innenfor sine sterke fagområder, og på enkelte områder ligge foran og være en driver. Det vil oppleves som en styrke at UiAs tilnærming til dette er forskningsbasert. Det oppleves ikke at potensialet er hentet ut på dette per i dag, og heller ikke at medarbeiderne kjenner næringslivet i regionen og hva som skjer der godt nok. Enkelte mener sogar at de videregående skolene er bedre på samhandling med næringslivet enn universitetet. Der møter man en faglig stolthet og aktive samarbeidspartnere. I dokumentets pkt er et organ for samarbeid med næringslivet beskrevet slik: UiA er pålagt å etablere et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Agdering vil poengtere at et slikt råd må etableres med en annen motivasjon enn et pålegg. Vi er skeptiske til denne tilnærmingen til samarbeid med næringslivet, samtidig som eksisterende samarbeidsfora ikke nevnes i rapporten. Det etterlyses også en tydeliggjøring av hvilke incitament som foreligger ved universitetet for å stimulere til større grad av samhandling med næringslivet. Hvilke motivasjonsfaktorer er avgjørende? Er det faktisk faglig utvikling? Er det faglig stolthet? Det er et ønske fra Agdering at det blir et gjensidig avhengighetsforhold mellom næringsliv og universitet. Aktørene fra næringslivet uttrykker at de er klare til å ta sin del av ansvaret i forhold til dette. Eksempel på dette kan være løsninger med kombinerte stillinger, hvor det jobbes eksempelvis 50% i akademia og 50% i næringsliv. Det ligger nok også et uforløst potensial i bl.a. Forskningsrådets nærings-ph.d-program. En videreutvikling, og tydeligere markedsføring av Kompetansetorvet kan med fordel iverksettes. Dette er et konkret tiltak, og et godt verktøy for å styrke samhandlingen mellom næringsliv og universitet. SYNLIGJØRE HVA MAN HAR FÅTT TIL Det oppfordres også til at både universitetet og kommunen i enda større grad bidrar til å synliggjøre hva man faktisk har lykkes med i regionen av kompetansedrevne aktiviteter. Eksempler her er bl.a. næringer som prosessindustrien (Eyde-nettverket), olje/gass( NCE Node) og næringsmiddelindustrien, men også tiltak som for eksempel Trainee Sør som har synliggjort bla. Kristiansand kommune som en av landets ledende arbeidsplasser. Ingen andre universiteter i Norge

4 har en egen traineeordning for å medvirke til å beholde kompetansen i landsdelen og introdusere kandidatene til landsdelens næringsliv! Sørlandsliv.no kan være en kanal som brukes i større grad for å synliggjøre de gode historiene. REKRUTTERINGSUTFORDRINGER Flere kompetansebaserte virksomheter i regionen opplever utfordringer mht å rekruttere relevant kompetanse. Det er viktig å bygge opp rundt utviklingen av andre attraktive næringer for å skape et variert og attraktivt, og delvis komplementært næringsliv og arbeidsmarked i regionen. Kristiansand kommune må legge forholdene til rette med infrastruktur, og UiA kan bidra til utvikling innen relevante fagområder, slik at man kan tenke to attraktive arbeidsplasser ved rekruttering (tandemrekruttering). Den kompetente arbeidskraften må komme, bo og bli. Også her ønsker utvalget å understreke viktigheten av å synliggjøre hva man allerede har lykkes med i regionen. AKSE-TENKNING Aksen(e) mellom Gimlemoen og Kvadraturen omtales i meldingen om universitetsbyen. Agdering ønsker å signalisere betydningen av velfungerende infrastruktur for å bygge sammen Campus og Kvadraturen, og er således positive til at et konkret prosjekt fremheves på denne måten. Det fremstår imidlertid som uklart hva man tenker å fylle denne broen med innholdsmessig. Dette bør tydeliggjøres, og man kan gjerne etablere konkrete delprosjekter som kan støtte opp rundt dette. Det ligger allerede til rette for utvikling av dette, gjennom å ta i bruk eksempelvis Sørlandet kunnskapspark som arena i større grad enn i dag. I et videre perspektiv bør man også snakke om aksen Gimlemoen Grimstad mellom de to campusene og på denne måten integrere hele Agderbyen i debatten. INTERNASJONALISERING Internasjonalisering er et sentralt element i utviklingen av en universitetsby. Dette aspektet bør tydeliggjøres og forsterkes i samarbeidet mellom Kristiansand kommune og UiA. Også på dette området vil næringsliv og frivillige organisasjoner inneha kompetanse og kontakter som kan nyttiggjøres for å utvikle et internasjonalt samarbeid. På hvilke områder og på hvilke måter ønsker man å tilnærme seg internasjonale kontakter og samarbeidspartnere? Hvilke miljøer ønsker man å utvikle samarbeid med? Dette bør også forankres strategisk og på ledelsesnivå hos begge aktørene.

5 ETTER- OG VIDEREUTDANNING UiA oppleves ikke i dag som en aktiv aktør på etter- og videreutdanningsfeltet, selv ikke på områder hvor universitetet har faglig kompetanse. Flere virksomheter må sende ansatte på etter- og videreutdanning til andre steder i landet på fagområder hvor UiA har solid kompetanse. Det er etter utvalgets oppfatning likevel fullt mulig å utvikle dette dersom det prioriteres og fokuseres. Et attraktivt etter- og videreutdanningstilbud vil etter Agderings vurdering være et vesentlig bidrag til å sikre at kompetent arbeidskraft forblir i regionen. Universitetet oppfattes som lite markedsorientert, og nærmest som ikke-relevant tilbyder. Det synes heller ikke som det er incitamenter til å levere kompetanse til næringslivet. Det oppleves at det må en holdningsendring/kulturendring på leveranse til næringslivet. Motsatsen til dette er Handelshøyskolen BI. OPPSUMMERING For å bli en universitetsby, mener utvalget at følgende må legges til grunn: - Universitetet må ha en strategi som tydelig vektlegger næringslivets og det øvrige samfunnslivs rolle og underbygger næringslivets behov for kompetanse, både i nåtid og fremtidig behov. - Kristiansand kommune må tilsvarende ha en strategi som underbygger næringslivets behov og som er koordinert med universitetets strategi på sentrale områder. - Universitetet må bli tydeligere på sine satsingsområder man må våge å velge bort enkelte fagområder. Spesielt bør UiA definere hvilke områder man ønsker å innta en ledende posisjon på, for deretter å prioritere ressurser i tråd med disse valgene og i samspill med næringslivet. - Universitetet må kommunisere tydeligere egen faglighet fortelle hvilke områder man er og ønsker å bli gode på og fortelle dette. - Kompetansetorvet er et verktøy som med fordel kan utvikles og tas i bruk. - Det må videreutvikles en infrastruktur som kan implementeres og fungerer. I første omgang bør aksen Campus Kvadraturen styrkes, og i neste omgang aksen Kristiansand Grimstad. Kristiansand 13. september 2011 Kontaktperson: Geir Hammersmark, daglig leder Agdering, tlf , geir@agdering.no