VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle."

Helen Antonsen
9 år siden
Visninger:

1 VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA) og i samarbeid med SSI. Hensikten med prosjektet: Øke de ansattes kompetanse når det gjelder kommunikasjon og relasjon i arbeidet med de andre ansatte, barna og foreldrene. Bidra til at de ansatte får større bevissthet om etiske verdier og får større innsikt i hvordan de bør samhandle med alle de menneskene de møter i barnehagen på en moralsk god måte. Gi de ansatte erfaringer med å dokumentere og reflektere over hverdagssituasjoner i barnehagen ved å skrive praksisfortellinger. Arbeidsmåten i prosjektet: Hver av de ansatte på avdelingen observerer hverdagssituasjoner. De skriver korte praksisfortellinger om hverdagssituasjonene. En eller flere praksisfortellinger blir tatt opp på avdelingsmøtet. Den som eier praksisfortellingen forteller den til de andre på avdelingen, gjerne med egne refleksjoner. De ansatte på avdelingen samtaler om praksisfortellingen, slik at de andre først kommer til orde etter tur med sine kommentarer og refleksjoner og deretter går samtalen fritt. Tankene til den som eier fortellingen og fra de andre blir referert skriftlig, kortfattet og stikkordsmessig, ofte av pedagogisk leder som også tar vare på praksisfortellingen og refleksjonen. Erfaringene fra hverdagssituasjonene og refleksjonene over det som skjedde blir tatt med til nye hverdagssituasjoner og vil forhåpentligvis danne et stadig bedre grunnlag hos de voksne for å handle på en god måte (det eksemplariske prinsipp).

Hensikten med prosjektet: Øke de ansattes kompetanse når det gjelder kommunikasjon og relasjon i arbeidet med de andre ansatte, barna og foreldrene.

2 Et eksempel på en praksisfortelling med refleksjon. Praksisfortelling. Mor henter sønnen sin. Vi blir stående å prate (mor og assistent). Han tar en pinne. Plutselig slår han meg på låret med pinnen. Det må du ikke gjøre, sier jeg. Det gjør vondt. Han fortsetter. Da tar jeg pinnen fra ham og sier at når han ikke hører etter hva jeg sier til ham, får han ikke pinnen. Jeg avslutter samtalen med mor. Vi snakker litt om det som skjedde. Vi sier Ha det og takk for i dag. Jeg går mot inngangen. Jeg snur meg og oppdager gutten på tur mot meg. Jeg ser mor står ved grinda. Hun snakker i telefonen. Skal du ikke hjem, sier jeg. Mamma venter på deg. Han ser på meg, og så sier han: Unnskyld. Så går han. Kort refleksjon. (Referat fra en samtale de ansatte har hatt om praksisfortellingen på et avdelingsmøte). Det var uventet at han kom tilbake, men det gjorde godt. Det er uvanlig at han viser slike sider, ofte er det vanskelig å komme inn på ham når han er sint. Det er viktig at vi skryter av ham når han viser dette. Han trenger nok mer oppmerksomhet. Det er viktig at vi legger opp til ting han liker godt. Vi bruker dette som virkemiddel for å la ham vise fram mer av de positive sidene sine. Jeg gikk hjem og var litt glad den dagen (sa eieren av fortellingen). Refleksjon som spontan ettertanke og som mer strukturerte tanker. Utvidet refleksjon om kommunikasjon og relasjoner. Samhandling kan betraktes - som en kommunikasjonsprosess (Røkenes / Hansen 2002, Eide / Eide 1996). - som oppdragelse (Myhre 1994, Evenshaug / Hallen 2000). - er omsorg (Tholin 2003) - er best når barnet får møte en riktig balanse mellom trygghet og utfordringer (Kloep / Hendry 2003). - forutsetter et sosiokulturelt syn på læring der alle bidrar med sine erfaringer (Säljö 2001, Dysthe 2001).

Vi snakker litt om det som skjedde. Vi sier Ha det og takk for i dag. Jeg går mot inngangen. Jeg snur meg og oppdager gutten på tur mot meg. Jeg ser mor står ved grinda. Hun snakker i telefonen.

3 Utvidet refleksjon om etikk og moral. Om assistentens livssyn og livstolkning (Aadnanes 1988) og om hennes menneskesyn (Henriksen 2005). Omsorg kan betegne etiske og moralske sider av en samhandling (Tholin 2003). Nærhetsetikk Omsorgen fører partene i situasjonen nær hverandre. De opplever et intersubjektivt fellesskap (Noddings, Løgstrup. Levinas). De møter hverandre og møtet gir dem ansvar for hverandre. Pliktetikk Situasjonen aktualiserer også normer for hva som er god handlemåte. Å slå andre er brudd på allment aksepterte leveregler i vårt samfunn. Handlingen bryter med normer som; det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem og du skal elske din neste som deg selv. Konsekvensetikk. Måten den voksne handler på kan også vurderes i et nytteperspektiv, ut fra hvilke konsekvenser handlingen får. Det virker som om måten hun handler på gir etisk gode resultater. Den negative oppførselen til gutten opphører denne gangen. Avslutning. Det går an å konstruere en motsetning mellom en intuitiv og spontan refleksjon og en mer gjennomtenkt og strukturert måte å argumentere på. En bedre innfallsvinkel er å se disse to måtene å tenke på som utfyllende. Praksisforttellingen og refleksjonen over den fanger godt inn en liten episode i en lokal barnehage. Det som skjer foregår på mikronivå (Bronfenbrenner). Styrken ligger i nærheten til det som skjer. Partene i situasjonen trer tydelig fram, og vi får et innblikk i hva de ansatte på en avdeling tenker om det som er skjedd. Men begrensningen i bruk av praksisfortellinger kommer også fram. For å få sikkerhet om at det som skjer er representativt trengs observasjon over lengre tid og gjerne av flere personer (Askland 2006, Løkken / Søbstad 1999, Fangen 2004). Vi får vite lite om hvordan den lille situasjonen vi kjenner til står i forhold til makrosystemene i samfunnet.

De opplever et intersubjektivt fellesskap (Noddings, Løgstrup. Levinas). De møter hverandre og møtet gir dem ansvar for hverandre.

4 Blir kvaliteten på arbeidet til de voksne bedre av å reflektere over praksisfortellinger? Utvikler de voksne en levende yrkesrolle ved å reflektere over praktiske hverdagssituasjoner? Litteratur: Aadnanes, P.M (1988) Frå moderne vantru til ny religiøsitet. Oslo: Tano. Askland, L (2006) Kontakt med barn. Oslo: Gyldendal. Birkeland, L (1998) Pedagogiske erobringer. Oslo: Universitetsforlaget. Dysthe, O (2001) Dialog, samspill og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Eide, H og Eide T (1996) Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Evenshaug, O og Hallen, D (2000) Barne- og ungdomspsykologi. Oslo: Gyldendal. Fennesfoss, A.T og Jansen, K.E (2004) Praksisfortellinger på vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget. Fangen, K (2004) Deltagende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Frønes, M.H (2007) Voksenrollen i det gode samspillet. Masteroppgave i førskolepedagogikk. Trondheim: NTNU, DMMH. Handal, G. og Lauvås, P (1982) På egne vilkår. Oslo: Cappelen. Henriksen, J.-O (2005) Menneskesyn historisk arv og varig aktualitet. Oslo: Gyldendal. Hensriksen, J.-O og Vetlesen, A.J (1997) Nærhet og distanse. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Johansen, E.J (1994) Etikk en innføring. Oslo. Cappelen. Lillemyr, O.F (2001) Lek på alvor. Oslo. Universitetsforlaget. Løkken, G og Søbstad, F (1999) Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo: Tano Aschoug. Myhre. R (1994) Oppdragelse i et helhetspedagogisk perspektiv. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Røkenes, O.H og P.-H Hanssen (2002) Bære eller briste. Bergen. Fagbokforlaget. Syse, H (2005) Veier til et godt liv. Oslo: Aschehoug Säljö, R (2001) Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen. Tholin, K.T (2003) Etisk omsorg i barnehage og skole. Oslo: Abstrakt forlag. Thommessen, B. og Wetlesen, J (1996) Etisk tenkning. En historisk og systematisk innføring. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Ødegaard, E.E og Birkeland, L (2001) Tusen erfaringer søker fortellinger. Høgskolen i Bergen, rapport nr. 2/2002, skriftserien , Asbjørn Hirsch, mentor for TA-barnehagene og førsteamanuensis ved DMMH.

Oslo: Universitetsforlaget. Dysthe, O (2001) Dialog, samspill og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Eide, H og Eide T (1996) Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Like dokumenter

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,