Å UNDERSØKE BYEN TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER

Transkript

1 Å UNDERSØKE BYEN TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås IN`BY AS Oslo Samplan - Bergen 23. november 2016

2 Landskapsarkitekten er naturviter og estetisk synser, arkitekturens metode er først og fremst intuitiv Derfor: Stor takk til to kloke forskere som evner å problematisere metoder i steds- og samfunnsanalyse: Geografen Per Gunnar Røe, Universitetet i Oslo Sosiologen Erik Fossåskaret, Universitetet i Stavanger

3 Europas grønne hovedstad? Et stadig grimmere betonghelvete?

4

5

6

7 HVA ER EN GOD, NORSK BY?

8

9

10

11

12

13 Byen eller stedet som planleggingsarena krever forståelse av forutsetninger og egenskaper Stedsanalysen er en systematisering av kunnskap for å forstå stedets historie, situasjon og framtidsmuligheter (Miljøverndepartementet 1993)

14 Tall-løse metoder, analysekonsulentens lekegrind: Realistisk byanalyse Kvalitativ helhetsanalyse Estetisk plan Kulturmiljøanalyse Demografisk analyse Landskapsanalyse Byanalyse Visuell analyse Sekvensanalyse Kommuneatlas Sosiokulturell stedsanalyse

15 HVORDAN KAN VI ANALYSERE OSS TIL EN BEDRE BY?

16 Å skaffe rede på et sted vil alltid innebære feltarbeid i et eller annet omfang

17 Et hovedskille i undersøkelsesmetoder Kvantitative metoder Kvalitative metoder Framstillingen følger her Erik Fossåskaret (2015)

18 To slag spørsmål om sosiale fenomen Fenomenets utbredelse Faktainteresse Samanlikne Forklare Kvantitative metodar Fenomenets vesen / beskaffenhet Meiningsdimensjonen Intensjon Samhandling Forstå Sosiale X fenomen Kvalitative metodar

19 Overskridande erkjenning Oppgåva er altså ikkje så mykje å sjå kva ingen har sett, men å tenkje kva ingen enno har tenkt omkring det som alle kan sjå Arthur Schopenhauer ( ) «Anton Tsjekhovs litterære program: Gjøre det ukjente kjent og det kjente ukjent slik at vi skjønner det på nye måter» Kjetil Bang-Hansen om «Tre søstre» «Utforske det ukjende Utfordre det velkjende» Visjonen for universitetet i Stavanger «Forsking skal skaffe fram ei gjenkjenning i slik forstand at vi kjenner igjen meir enn det vi allereie kjende» Hans Georg Gadamer

20 Kvantitative Studiar Mange einingar Ekstensiv Svak Statistikkgransking Spørjeskjema Strukturert intervju Feltarbeidarens involvering Halvstrukturert intervju Eksperiment Ustrukturert intervju Feltsamtalar Observasjon Sterk Få einingar Få variablar Fossåskaret 2015 ( rev) Deltakande observasjon Mange variablar Kvalitative studiar Intensiv

21 Einingar i kvalitative studiar Den minste eininga vi studerer med kvalitative metodar, er noko meir enn eit individ og samtidig noko mindre enn eit individ

22 meir enn eit individ er relasjonen til andre individ Individ Individ Individ Individ Talet på einingar vi studerer (N står for talet på individ) N (N 1) 2 mindre enn eit individ er personens statusar Minste eining er relasjonen mellom to statusar

23 mindre enn eit individ OG meir enn eit individ Status Arena Komplementær status Planleggjar Arbeidsplass Kollega Politikar Tiltakshavar Camillagruppen 8. mars Meiningsfelle Kvinne Rubinen Mann Bestevenninne Kino / kjøkkenbordet Bestevenninne Volleyballtrenar Nye Loen Volleyballspelar Nabo Isvik Hageby Nabo Dotter Barndomsheimen Forelder Mor Heimen/. Barn Kjæreste Kino /.. Kjæreste

24 Status Rolle Statusrepertoar Statusinventar Rolledilemma Summen av rettar og plikter i ein posisjon Måten vi utfører statusen på. Status er det vi er Rolle er det vi ser Summen av alle statusane eín person har (Totalt eller i eit saksforhold) Summen av statusar på ein arena Når ein person står overfor to, eller fleire, motstridande sett av rolleforventningar Rolleforventning A Planleggar Rolleforventning B Rolledilemma = gjerne Kulturkollisjon Statuskonflikt (Rollekonflikt) I valet mellom to eller fleire statusar

25 Utfordrande å kombinere kva statussett som helst Kompis Kompis Politi Røvar Venn Venn Pasient? Lege

26 Feltarbeidaren er sin eigen informant Ho er sosiolog på seg sjølv Medviten eige statusrepertoar. Kva status tek feltarbeidaren, og kva status gir feltet henne? Verte sin eigen informant ved å studere seg sjølv i dei lokale statusane ein endar opp i nabo-rolle, arbeidskollega, lærar, pleiar osv. Medviten at både faglege og lokale kategoriar/omgrep dirigerer kva vi ser

27 Setje feltarbeidet inn i lokale statusar People don t know how to be studied. They don t know what kind of creature a participant observer is. Forskar Informant

28 observasjon + kategori / omgrep = DATA Kategorien er funksjon av fire element: objekt + biologiske evner + mentale eigenskapar (metaforisering, eufemismer, synonymer, konotasjonar) + kultur Vi tildeler observasjonar meining ved å lokalisere observasjonar i kategoriar. Kategori er ein beholdar eller kartotekboks vi plasserer observasjonen i Omgrep er namnet vi setjer på kategorien Re-kategorisering er sentralt i analyse av observasjonar

29 Fire metodiske steg ved tolking av kategoriar Kva kategoriar har interessentane om det temaet som planleggaren arbeider med? [A) Vassjuk jord. B) Våtmarksområde. C) Deponi av klimagassar] Korleis er informantane sine kategoriar konstituerte? [Myr har anna innhald i Bondelaget enn i Ornitologisk forening, eller i Naturvernforbundet] Kva andre kategoriar vert ein gitt kategori relatert til? [Forproduksjon, besetning, driftsøkonomi, generasjonsskifte / flaum, klimaendringar, artsmangfald] Kva kategori lokaliserer interessentane ein gitt observasjon i?

30 Motorar i samhandling: Samhandlingstypar Inkorporasjon Familie Skule Sjukehus Makt / avhengighet Bytte

31 Byte av varer og tenester og respekt / sjølvrespekt Arbeidslause George Naboar Vener Eksempel frå Cato Wadels studie Now, who s fault is that?

32 Konvertere forteljing til fag Erfaringar frå lokal status: Arbeidarar seier Dei om funksjonærar og leiing. Vi er oss arbeidarane bestemmer arbeidstempo Fagleg forståing: Teknisk økonomisk system: Umetteleg Ubønnhørleg Vilkårleg vil ikkje gå gjennom Villabyen Forskansing i arbeiderkollektiv vil ikkje skaffe hyttetomt til arbeidsformannen arbeiderkoner avviser sosial kontakt med direktørfruer Arbeidarar søker Avgrensing Tryggleik Medverknad Frå Sverre Lysgaard: Arbeiderkollektivet

33 Små endringar i måle-instrument kan gje store utslag i resultat Meiningsmålingar i USA i 1941 Ja-svar i prosent Vil du at USA skal sende ein hær til Europa? 8 Skal USA erklære krig mot Tyskland? 18 Vil du at USA skal gå til krig mot Tyskland om Roosevelt og dei militære leiarane meiner det er naudsynt for at britane ikkje skal tape krigen? 51 Bør marinen til USA nyttast for å skjerme transporten av krigsmateriell til Storbritannia? 56 Bør USA gå inn i krigen framfor å sjå britane måtte gje seg over til tyskarane 61 Bør USA halde fram med å støtte britane jamvel om tyskland går til krig? 76

34 Konstruktivistisk perspektiv på intervju Intervjuet er eit møte der partane samarbeider om å produsere versjonar av forteljingar om handlingar, erfaringar, kjensler eller tankar Kvart intervju er ein relasjon med sin eigen sosiale dynamikk, ei unik sosial samhandling Spørsmåla utløyser omfattande og kompleks mengde av svar. Informanten triv til eitt av svaralternativa. Tvilen vert ofte ikkje registrert Vi reknar ikkje med sosiale fakta som eitkvart stabilt som let seg observere utan å verte påverka Intervjuaren er meddeltakar i konstruksjonen av perspektiv og svar Det ligg ikkje ferdige svar inne i informanten, som det gjeld å få trekt ut så direkte som råd er Intervjuaren skal ikkje vere mest spørjar, men lyttar. Informanten vert meir forteljar enn svarar. Intervjuaren er ein del av det som vert studert, ikkje ein tilskodar frå utsida. Intervju er ein relasjonell praksis der intervjuarens evne til å skape ein relasjon til informanten er avgjerande for kva utbyte intervjuet kjem til å gi

35 Intervju gir kontekstuell kunnskap Tore har vore i Thailand og to personar spør han: Kva gjorde du på sydenturen? Fortel han det same til a) bestemor i familieselskap på laurdagskvelden, som til b) venene sine på byen etterpå? * The word in language is half someone else s (Mikhail Mikhailovitsj Bakthin ) Går bandet no? Mangfaldig sett av kjelder som kan påverke intervjuet: invitasjonsamtalen det fysiske romet scenografiske rekvisitaer Intervjuarens Introduksjon Posisjon Kjønn etc. Teknisk utstyr er eitt slikt element

36 Konstruksjon av meining Intervju med 54 år gamal mann, født i Pakistan Intervjuar: Så skal jeg høre, i alle de år du har boet i Danmark, har du oplevet nogen kulturkonflikter? Kadin: Mmm, det er da et specielt spørgsmil, og det er også lidt svært ( ) Der er gode og dårlige ting i den danske kultur ( ), og der er er gode og dårlige ting i den muslimske kultur. Intervjuar: : Du havde det ikke svært med at vænne dig til at bo her? Kadin: Nej, jeg havde det ikke så svært. Intervjuar: : Er du glad for at være i Danmark? Kadin: Ja Intervjuar: : Så du tænker ikke på at tage Kadin (afbryder): Jeg tænker på det som mit eget land. Intervjuar: : Du tænker på Pakistan? Kadin: Nej, jeg tænker på Danmark som mit eget land. Intervjuar: Det synes jeg er dejligt at høre. Kadin: Ja. Intervjuar: Så du har ikke planer om at tage hjem eller tage tilbage til Pakistan? Kadin: Nej. Men jeg har været pi ferie der mange gange Margaretha Järvinen 2005: Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv

37 Nokre gode råd trass alt Unngå å bli fanga i ei naiv tru på språkets refererande funksjon tru på autentisitet som overser språk som sosial handling (Anne Ryen) Intervju og observer på lågt abstraksjonsnivå Spør om samhandlings-hendingar som har sett merke i folks liv, som er skjelsetjande erfaringar for folk (Norman Denzin) Leit etter forteljingas plot. Likevekt endring likevekt (Margaretha Järvinen & Nanna Mik-Meyer) Man skal vide noget men ikke for meget Man skal vide en del. Men ikke for lidt Man skal kunne identificere sig uden at være identisk Man skal ikke fremstå så fremmed, at ingen vil fortælle noget Man skal være nysgerrig uden at være naiv Man skal være spørgende uden at være intimiderende (Dorthe Staunæs)

38 Den interaksjonistiske interessa for intervjumaterialet inkluderer forteljingas form forteljingas funksjonar forteljingas kontekst, men for all del også FORTELJINGAS INNHALD

39 Posisjonering. Presenter alltid deg sjølv på ein måte som inviterer til open og likestilt samtale. Interaktiv samtale. Legg opp til frie samtalar om eit tema. Lag ikkje eit forhøyr med spørsmål og svar. Konkrete spørsmål. Formuler spørsmål på et så lågt abstraksjonsnivå som råd er. Det sikrar at intervjuar og informant snakkar om det same fenomenet. Det gir betre validitet. Det opnar for re-kategorisering. Kumulativ intervjuing. Ta konsekvensen av at det er uråd å møte heilt utan førehandskunnskapar. Bruk det intervjuar veit. Intervjuar brukar den kunnskapen om tema som blir samla opp gjennom føregåande intervju, inn i det neste. Visuell intervjuing. Bruk av foto som tillegg til eller som erstatning for spørjeguide. Intervjuar og informant snakkar om same fenomenet informant ser ting og poeng i eit foto som intervjuar ikkje har føresetnader for å spørje om manipulerte bilete kan invitere informantar til å reflektere over hypotetiske situasjonar.

40 Studier av eigen kultur Antropology at home Moment i favør av å kome utanfrå Utgangspunkt i prinsipiell ikkjeviten La seg innskrive i det som er annleis Analytisk distanse Det å vere fortruleg med ein kultur gjer det vanskeleg å sjå korleis den ser ut, sett frå andre kulturar Den lokale kjem ikkje fri kontekstuelle rammer som kunnskap er skapt i Apriori kunnskap er subjektiv forforståelse Forforståelse stenger for skulert observasjon Den lokale vil ha berre diffus og implisitt forståing av totaliteten. (It takes an unusual mind to discover the obvious) Moment i favør av å studere eige samfunn [Innan kvinneforsking og samepolitisk arbeid reknar mange kulturkunnskap om studert felt som føresetnad] Steds- og kulturkunnskap sparer tid Ikkje-viten er uaktuell posisjon Også den ikkje-lokale vil møte med referansar til kontekstuelle rammer Den ikkje-lokale må i det minste ha med seg analytiske reiskapar; (aktør, arena, status, osv. Ingen vil møte det nye utan forforståing Gjeld ikkje så mykje å flytte seg geografisk som å tolke ut frå ulike posisjonar Den ikkje-lokale er mest utsett for etnosentriske mistak Den ikkje-lokale er ikkje frigjort sine faglege og personlege - kognitive og emosjonelle kart

41 FELTARBEIDETS HOVEDUTFORDRINGER

42 Tradisjonelle arkitekt- og planfaglige stedsanalyser registrerer fysiske forhold og bygger på en forenklet versjon av ideen om genius loci Det materielle bestemmer stedets karakter og gir stedet egenart og identitet Denne statiske stedsidentiteten bygges det ofte normativt på i stedsutvikling Framstillingen følger her Per Gunnar Røe (2011)

43

44

45 Sosiokulturelle stedsanalyser kartlegger ulike praksiser på og representasjoner av stedet og gir innsikt i sammenhengene mellom praksis og meningsdannelse avdekker ulike interesser og konflikter knyttet til stedet, og gir forståelse av de sosiokulturelle drivkreftene bak og konsekvensene av by- og stedsutviklingen

46

47 Fysiske stedsanalyser undersøker Historisk utvikling Natur og landskap Bebyggelsens organisering Bygninger og andre enkeltelementer Sosiokulturelle stedsanalyser undersøker Sosial praksis Stedsbilder og identifikasjoner Representasjoner og diskurser Maktrelasjoner Sosiale og kulturelle endringsprosesser

48 Sted som lokalisering location Sted som (materiell) setting locale Sted som stedsfølelse sense of place Agnew (1987)

49 Humanister forkaster idéen om at rom og sted kan reduseres til geometriske begreper som overflater og punkter rom og sted er ifølge humanister fulle av menneskelig mening og verdier Daniels (1985)

50 Stedsfølelse: Enkelte steder har en egen og unik ånd og personlighet Steder er personlige, det dannes en stedsfølelse ( Yi Fu Tuan) Stedsfølelse er viktig for mennesker sted er avgjørende for vår erfaring Stedsfølelsen er tapt eller degradert i den moderne verden (stedsløshet/stedstap) (Edward Relph)

51 Stedet som sosial konstruksjon Steders betydning eller mening er ikke naturlige, men skapt gjennom sosiale prosesser Steders materialitet er et produkt av samfunnet Både steders mening og materialitet skapes av mennesker med mer makt enn andre til å definere hva som er riktig

52 Sted er en prosess Sted er bestemt av utsiden Sted er et åsted for multiple identiteter og fortellinger Stedets unikhet er bestemt av dets interaksjoner Doreen Massey

53 Hovedperspektiv: 1. Sted som noe materielt Objektivt, absolutt og fysisk avgrensbart Produsert gjennom sosiale prosesser 2. Sted som noe sosiokulturelt (relasjonelt) Relativt, åpent, mangfoldig og dynamisk Erfart gjennom praksiser Konstruert av bilder og fortellinger Som gir forankring og identifikasjon Som det knyttes minner til

54 Sosiokulturell tilnærming: Å fokusere på sosiale prosesser Menneskers handlinger og praksis Sosial bakgrunn og kategorier Gruppeprosesser og sosiale nettverk og relasjoner Å fokusere på kultur Levemåter og skikker i ulike samfunn og på ulike steder Hvordan vi tillegger verden mening Normer som informerer menneskers praksis En kapital som er knyttet til sosial posisjon og status

55 Stedsbegrepet noen dimensjoner Konkret Abstrakt Mening Den subjektive og intersubjektive opplevelsen av å bo et sted, og stedet som livsverden Typer av steder som har en symbolkraft, som gir mennesker assosiasjoner og som framkaller følelser Kontekst Rammebetingelser (romlige og sosiale strukturer) et sted gir for beboelse og praksiser Typer av steder, som forbindes med ulike typer bebyggelse, sosiale strukturer og praksiser (lokaler)

56 Oslomarka som eksempel Et landskap formet av natur og menneske (samspill) Et område forbundet med visse typer atferd (bruk, vaner og endringer) En kategori folk knytter mening til og føler seg knyttet til (mening og identitet) Et område folk kjemper om (makt, grupper og individuelle interesser) Et område avgrenset formelt og imaginært (markagrensen) Et område knyttet til nasjonal identitet og kultur ( in place vs. out of place )

57 Det sosialt konstruerte sted Steder eksisterer ved at mennesker knytter erfaringer og meninger til det Bilder av steder blir skapt, bekreftet og justert i kommunikasjon mellom mennesker Det eksisterer til enhver tid mange ulike versjoner (representasjoner) av stedet, men noen dominerer (myter og diskurser) Steder har ingen motsetningsfri identitet, de er gjenstand for maktkamp, konflikter og eksklusjon

58 Bakgrunn og aktualitet Globaliseringen skaper nye utfordringer for steder økonomisk, sosialt og kulturelt Den tradisjonelle offentlige (lokale) planleggingen er på retur Governance og entreprenørpolitikk trekker inn nye aktører Samfunnet er mer transparent, kritikken mot lukkede prosesser er større Stedet er blitt en vare og identitet et livsstilsvalg

59 Stedsmyter: kollektive forståelser av og forestillinger om sted Fortellinger om steder/typer steder med sterk gjennomslagskraft (allment aksepterte) Karakteriserer et sted i relasjon til et annet Stereotypifiserer et sted, gir stedet et omdømme Påvirker våre fysiske og imaginære reiser Er en kilde til å forstå den gruppen mennesker myten assosieres med

60 Steders og bebyggelsens symbolske mening Uttrykk for: Velstand og økonomisk makt Rådende ideologi eller tidsånd Opprør og radikalitet Kommersialisme Kulturell kapital (institusjonalisert eller objektivisert)

61 Ved hjelp av sosiokulturelle stedsanalyser kan man kartlegge ulike praksiser på og representasjoner av stedet få innsikt i sammenhengene mellom praksis og meningsdannelse avdekke ulike interesser og konflikter knyttet til stedet, og ulike former for sosial eksklusjon få en bedre forståelse av de sosiokulturelle drivkreftene bak og konsekvensene av by- og stedsutviklingen få et bedre kunnskapsgrunnlag for planlegging, stedsutvikling og omdømmebygging (samt medvirkning)

62 Metoder Studier av skriftlige/visuelle kilder Saksdokumenter, avisartikler, internettsider, statistikk, litteratur og film Intervjuundersøkelser (strukturerte eller ikke, kvalitative eller kvantitative) Aktører og grupper Observasjon (deltakende eller ikke) System- og livsverden Gruppeprosesser (fokusgrupper og idéverksted) - Om dagens sted eller framtidas sted

63 Gentrifisering som case Endret befolkningssammensetning (demografi, kapital og klasse) Endret arkitektur og fysiske omgivelser Endret sense of place Nye fortellinger om sted og endrede representasjoner og stedsdiskurser Diversitet som skremmer eller er uttrykk for kulturell kapital Endrede maktforhold

64 Gata som case Som fysisk objekt med materielle dimensjoner Som del av et nettverk Som en åre for strømmer og forflytninger Som del av et sted og som et sted i seg selv Som sosial arena for praksiser, relasjoner og transaksjoner Som kulturelt symbol og begrep Som meningsdannende objekt

65 Praktisk anvendelse i utvikling av stedsforståelse Økt kjennskap til det sosiokulturelt komplekse stedet Kartlegge stedsbilder, -representasjoner, -diskurser og - praksiser Avklare ulike aktørers ståsteder og interesser Forstå hvilke drivkrefter som stedet inngår i og er et resultat av Forstå hvilke utfordringer man står overfor i stedsutvikling og omdømmebygging Benytte kunnskap til aktører utenfor etablerte arenaer Trekke inn fortellinger som ofte ikke blir hørt Bygge koalisjoner mellom ulike aktører

66 DE VIKTIGSTE LÆRDOMMENE FRA EN SOSIOKULTURELL TILNÆRMING

67

68 Å vurdere sted og miljø utfra ulikt planfaglig ståsted Kunsthistorie Pragmatisme Morfologi Rasjonalisme Biologi Kvalitet Kulturgeografi

69 MONUMENTET

70 Den kunsthistoriske tradisjonen Stil Alder Sjeldenhet Typeeksempel ( kvalitet ) Verneverdi ( gul liste )

71 HVERDAGEN

72 Den pragmatiske tradisjonen Arealbruk Funksjoner Trafikkvolum Trafikkslag Byliv Målbare størrelser

73

74 BYFORMEN

75 Den morfologiske tradisjonen Rom Retning Dimensjon Strukturell orden Hierarki

76

77 SPORENE

78 Den rasjonalistiske tradisjonen Historiske spor Typologi

79 GRØNN BÆREKRAFT

80 Den biologiske tradisjonen Grønnstruktur Biodiversitet Verneverdi ( blågrønn liste ) Biosentrisitet

81

82 SYMBOLVERDIENE

83 Den kvalitative tradisjonen Betydning Mening Opplevelse Genius loci

84 DELTAKELSEN

85 Den samfunnsvitenskapelige tradisjonen Demokrati Deltakelse Aktiviteter Fortellingene Antroposentrisitet

86 Byen er stor og mangfoldig

87 DET ER UMULIG Å VÆRE FULLSTENDIG ELLER OBJEKTIV MEN HELT AVGJØRENDE Å VÆRE ÆRLIG!

88 HVOR ER VI OG HVOR GÅR VI `?