VURDERINGSRAPPORT SAKSVIK SKOLE Malvik kommune Vurderingsområde: Læringsmiljøet Dato: 31.10-03.11.2011 Vurderingsgruppa i Nearegion, 2011
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 OM SKOLEN... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE... 6 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE... 6 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET... 8 6 TIDSBRUK... 8 7 METODER...10 8 SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET...11 9 SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER...14 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE...16 11 RAPPORTERING TIL SKOLEEIER...17 12 VEDLEGG...18 Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-2-
1 Innledning Om regionene: NEA-regionen har i perioden 2008-2010 samarbeidet med Gauldalsregionen om ekstern vurdering i skolene. Etter at 3-årsperioden utløp høsten 2010 har Gauldalsregionen trukket seg ut av samarbeidet, men skolene i Nearagionen fortsetter å vurdere hverandre. I 2011 skal det gjennomføres ekstern vurdering på skoler som har fått midler gjennom satsinga på skoleveiledere. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Sju personer i Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområdet. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-3-
Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten: Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-4-
2 Om skolen Visjon: Her skal vi lære det som er bra! Slåssing og mobbing vil vi ikke ha! Saksvik skole er en 1-7 skole, og i skoleåret 2011/12 har skolen 44 ansatte, 30 lærere og 14 assistenter, og 338 elever. Skolen har også SFO. Opptaksområdet til skolen er Hundhammeren. Skolen ble bygd i 1974, og ble da kalt skolen med de lange korridorer for det var mange som syntes at korridorene var unødig lange. Grunnen til dette var at arkitekt Kjell Jakobsen måtte ta hensyn til den planlagte motorveien som skulle komme ovenfor skolen. Klasserommene måtte ligge på samme side av korridoren, for å bli minst mulig sjenert av støyen fra den eventuelle motorveien. Motorveien som ligger i tunnel ble ingen støykilde for skolen, men en oppnådde en annen vesentlig fordel som ikke var med i planleggingen. Klasserommene ble lite sjenert av sollyset og fikk en fantastisk utsikt. I 1994 kom 6-åringene kom inn i skolen, og et nytt bygg, Utsikten, ble tatt i bruk som en base for SFO og første klasse. Elevtallet ved Saksvik skole steg stadig og i 2001 kom enda et bygg. Dette ble kalt Solsikken og der holder 2. og 3. trinn til. Skolens siste bygning er en paviljong der 5. trinn er i dag. I dag er det fem bygninger og et stort uteområde. Alle trinn har egne klasserom og i tillegg en del grupperom. Skolen har gymsal, kjøkken, bibliotek og det planlegges musikk/bandrom. I samarbeid med FAU har skolen kommet frem til følgende fanesaker: Barna må oppleve trygghet og trivsel. De voksne må definere hva mobbing er. De må se hva som skjer, og registrere når leken er blitt erting og plaging. Skolen må ta vare på sin egenart, det vil si fortsette med forestillinger og gi barna muligheter til å opptre og stå foran et publikum Viktig med tilpasset opplæring, det gir trygghet og trivsel. Viktig at elevene når kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Viktig at lærerne får bedre fysiske arbeidsforhold slik at de kan planlegge i fellesskap og gjennomføre og ta i bruk nye arbeidsformer. Skolen anser det som viktig å legge til rette for trivsel, samtidig som det settes fokus på kunnskap. I tillegg til dette er det viktig å lære elevene at det er lov å gjøre feil. Feil er ikke noe å skamme seg over, men en mulighet til å lære noe og gjøre det bedre neste gang. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-5-
3 Vurderingsområde Saksvik skole har bedt om vurdering på følgende område: Læringsmiljøet Bakgrunn for valg av tema: Det har vært en diskusjon i kollegiet, hva er et godt læringsmiljø? Skolen ønsket med bakgrunn i dette å få vurdering på læringsmiljøet. Valg av tema er også begrunnet ut fra ståstedsanalysen og elevundersøkelsen. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjente av skolen. GLANSBILDE FOR SAKSVIK SKOLE Tema: Læringsmiljøet Kriterium Tegn på god praksis Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven 1-2 og 9a Generelle delen i lærerplanen Skolens virksomhetsplan Skolen har utviklet en felles forståelse for hva de legger i et godt læringsmiljø. Skolen legger til rette for at elevene får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthandtering Ledelsen kommuniserer kommunens grunnverdier: Åpen, samhandlende og nyskapende Ledelsen følger opp arbeidet i klasserommet ved løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger. Det er rom og arenaer for kunnskapsutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale Skolens ordensreglement og mobbeplan følges av alle ansatte. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-6-
Læreren er en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring. Opplæringsloven 9a og 10 Den generelle delen av læreplanverket Læringsplakaten Skolens virksomhetsplan Eleven bidrar til at læringsmiljøet i undervisningsgruppen er godt og inkluderende. Opplæringsloven 9a Den generelle delen av læreplanverket Læringsplakaten Skolens virksomhetsplan Foresatte bidrar til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Prinsipper for opplæringen og generelle del i Kunnskapsløftet Opplæringsloven. 1-2 og forskrift kap. 3 Læringsplakaten Skolens virksomhetsplan Det fysiske miljøet er godt. Læreren viser god klasseledelse, og er dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. Lærerne opptrer positivt, støttende og inkluderende, slik at alle opplever å lykkes. Læreren gir underveisvurdering. Lærerne varierer arbeidsmåter og metoder ut fra lærestoff og elevenes forutsetninger. Læreren gir elevene mulighet til å utvikle seg som selvstandig individ som vurderer konsekvensene av og tar ansvaret for egne handlinger. Lærerne gir elevene læringmål for arbeidsøkta, Læreren gir muligheter til aktiv og konstruktiv elevmedvirkning. Lærer følger klassereglene. Lærerne formidler vurderingsformer og læringsmål til de foresatte. Elevene er inkluderende og alle trives på skolen. Elevene kjenner læringsmålene. Elevene gir hverandre positive tilbakemeldinger. Elevene opplever trygghet på skolen. Elevene tar vare på skolen sin. Elevene deltar i avgjørelser som gjelder læring, både individuelt og for gruppen. Eleven følger klassereglene Foresatte og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven både faglig og sosialt. Foresatte kjenner til hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som blir brukt. Foresatte får jevnlig informasjon om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling Foresatte møter forberedt til utviklingssamtalen, og skolen og foreldrene blir enige om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet. Foresatte opplever at det er lett å ta kontakt med skolen utenom de faste møtene. Foresatte er kjent med skolens planer. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-7-
5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Elever, personale, ledelsen og foresatte. Eksterne deltakere: Margrethe Taule fra Klæbu kommune og Eva Dahlø Fossan fra Selbu kommune. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Vår 2011 Informasjon ut til kommunene/skolene Regionene Uke 22 Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 22 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 23 Valg av vurderere Regionene Uke 24 Kontakt med skolen framdriftsplan Vurderere Uke 24 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 36 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 24 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema etc Uke 24 Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Uke 36 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 44 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 46 Tilbakemelding til vurdererne Skolen 6 mnd. Etter Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-8-
Plan for uke 44: Ca tider MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG 07.45 Møte med rektor 08.00 08.00 Presentasjon for Møte med rektor Møte med rektor 08.20 personalet 08.30 09.15 Observasjon 7. Trinn Observasjon 3. trinn Observasjon 1. trinn 09.15- Intervju 7. trinn 10.00 10.15-11.00 Observasjon 6. trinn Observasjon 5. trinn Intervju med ledelsen 11.00-11.45 11.45 12.30 Observasjon 4. trinn Observasjon 2. trinn 12.30 13.15 13.30 14.15 14.30 15.30 18.30 19.30 Intervju 3. og 4. tinn Intervju 5. og 6. trinn Intervju med team 1 Intervju med team 2 Intervju med FAU Fremlegg av rapport for lederteam Framlegg av rapport for personale og kommuneadministrasjon Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-9-
7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av diverse dokumentasjon Vurdererne har innhentet diverse relevante dokumenter som er analysert i forhold til Glansbildet, for eksempel ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, elevundersøkelse, arbeidsplaner, informasjonshefte/perm, virksomhetsplan, ordensregelement og diverse dokument vedr. det kommunale utviklingsarbeidet. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurdererne har med utgangspunkt i skolens valg av vurderingstema utarbeidet et Glansbilde bestående av kriterier og tegn på god praksis. Kriteriene og tegnene er utarbeidet med bakgrunn i lov og rammeverk for grunnskolen og relevant teori knyttet opp i mot temaet. Bruk av samtaleguider Vurdererne har utarbeidet samtaleguider på bakgrunn av Glansbildet. Vi har intervjuet et tilfeldig utvalg av elever, samtlige lærer (team), ledelsen og FAU. Observasjon Vurdererne har foretatt observasjon av undervisningssituasjoner med utgangspunkt i en observasjonsguide basert på Glansbildet. Vi har sett på organisering av undervisningsareal og læringsaktivitet, og andre rammefaktorer i læringsmiljøet. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-10-
8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Skolen er en lærende organisasjon. Skolen legger til rette for at elevene får øve seg i ulike former for samhandling og problemog konflikthåndtering Ledelsen uttaler at de har, og vi har sett, ulike eksempler på konflikthåndteringsprogram, f.eks Det er mitt valg og Add a friend. Ledelsen kommuniserer kommunens grunnverdier: Åpenhet, samhandlende og nyskapende. Ledelsen uttaler at de uttøver verdibasert ledelse, og har tro på medarbeiderne, og lar de ta ansvar. Ledelsen er åpen for å gi personalet etterutdanning og kompetanseheving. Ledelsen sier de ønsker å være åpen, de har tro på både elever og ansatte, og har en del prosesser i forhold til samhandling gående, men sier at de kunne vært flinkere til å plukke ned, det blir en del baller i lufta. Vi har hørt at det fokuseres på samarbeid skolene i mellom og at det er en råd tråd i kommunenes skoleutviklingsarbeid. Det er rom og arenaer for kunnskapsutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale. Både ledelse og personalet oppfatter seg selv som endringsvillig, noe som vi også får inntrykk av at de er. Vi ser at det er mye fokus på kompetanseheving, og opplever at det er stor interesse for pedagogisk utviklingsarbeid. Ervervet kunnskap deles systematisk i fellestiden. Det arrangeres husmøter i de ulike bygningene jevnlig, der det er rom for å drøfte felles utfordringer. Skolens ordensreglement og mobbeplan følges av alle ansatte. Om noe ulikt, virker det som om alle ansatte forholder seg til skolens ordensreglement og mobbeplan. Det er utarbeidet Sampillsregler mellom elever, personalet og foreldre. Ved behov for særskilt oppfølging i enkeltsaker brukes loggbok for oppfølging og dokumentering av saken. Det fysiske miljøet er godt. Vi ser utfordringen med å ha skole i 5 bygg. Men selve byggene er hensiktsmessige i forhold til undervisning, med stort sett store klasserom, tilhørende grupperom og teknisk utstyr som fungerer. Vi synes klasserommene er ryddige og trivelige. Vi ser at på småskoletrinnet er det utpreget bruk av læringsstøtte på veggene. Vi ser at det er godt IKT utstyr på skolen. Stort og fint uteområde med muligheter for fysisk utfoldelser, noe som kan kompensere for dårlig gymsal. Inneklima virker også godt. Læreren er en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring. Læreren viser god klasseledelse og er dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. Vi ser at det er mange flinke pedagoger og assistenter ved Saksvik skole. De er engasjert, og uttaler selv at de føler det er gjennomtenkt de gjør, noe vi også har sett. For oss vurderere virker det som om at kulturen i forhold til undervisning og lærerjobben er god. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-11-
Læreren opptrer positivt, støttende og inkluderende slik at alle opplever å lykkes. Vi ser at det er gode relasjoner mellom lærere og elever. Vi har hørt at elever som har vært syk eller på ferie spesielt har blitt ønsket velkommen tilbake og læreren uttrykker at det er hyggelig å se de igjen. På noen trinn på småskolen, håndhilses det ved skoledagens begynnelse, og da opplever alle elever å bli sett. Hettie mener at lærer elevrelasjonen er det viktigste for læringsutbyttet i skolen. Relasjonskvaliteten har et personlig preg, samtidig vil relasjonen preges av kulturen på skolen. Sentrale faktorer i relasjonsbygging er tillit, interesse for eleven, ros, støtte og anerkjennelse. Vi ser at uønsket adferd korrigeres med tegn og stille kommunikasjon, opplever lite kjefting og uthenging av enkeltelever. Lærerne varierer arbeidsmåter og metoder ut fra lærestoff og elevenes forutsetninger. Vi har sett god nivådifferensiering i opplæringen, både stasjonsundervisning, og ulike stier i forhold for eksempel matematikkundervisningen. Et trinn har oversatt bok til engelsk der alle har bidratt ut fra sine forutsetninger. Personalet sier de har blitt flinkere til å utnytte mulighetene ved uteskole. Læreren gir elevene mulighet til å utvikle seg som selvstendige individ som vurderer konsekvensene av og tar ansvar for egne handlinger. Vi har både hørt og sett at elevene blir oppfordret til å si fra dersom de ser ting som ikke er bra. Elevene fortalte at dersom de ikke forholder seg til reglene, får det konsekvenser, og de er klar over konsekvensene. Læreren gir elevene læringsmål for arbeidsøkta. Vi har både sett og hørt at læringsmål formidles både for uken og for enkelte økter. Elevene kjenner til begrepet, det virker som de har forståelse av meningen med læringsmål. Vi har også hørt at læringsmålene for økta ble repetert og evaluert i slutten av økta. På skolen er det et fokus på hva du skal lære og hvorfor. Læreren gir muligheter til aktiv og konstruktiv elevmedvirkning. Her ser og vi at læreren prøver å dra med de fleste elevene i dialogen, og elevene er aktive og deltakende i utforming av klassereglene. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse på egen læring (Kunnskapsløftet) Vi så også at på noen bruker dagens hjelper, hvor elever har spesielle oppgaver, og belønnes ved god jobbing. Læreren følger klassereglene. Vi har sett og hørt at lærerne følger opp klassereglene, men at det er rom for individuelle forskjeller. På et trinn var dørstokkregelen spesielt framhevet. Læreren formidler læringsmål til de foresatte. Vi ser at læringsmål er skrevet på ukeplan. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-12-
Eleven bidrar til at læringsmiljøet i undervisningsgruppen er godt og inkluderende. Elevene er inkluderende og alle trives på skolen. Ved intervju med elever, uttaler de at de trives på skolen og dette bekrefter også elevundersøkelsen. Elevene er opptatt av å inkludere eventuelle elever som de ser ikke har det bra. Elevene kjenner læringsmålene. Elevene uttaler at de kjenner læringsmålene, og læringsmålene er godt synlig på ukeplan, og også i de fleste klasserom. Læringsmålene blir aktivt brukt i undervisningen, og elevene har god forståelse av hensikten for bruk av læringsmål. Elevene vet hva læringsmål er. Elevene gir hverandre positive tilbakemeldinger. Elevene sier de er gir hverandre positive tilbakemeldinger, både på gruppearbeid, prosjektarbeid og prosessorientert skriving. Elevene opplever trygghet på skolen. I intervju kommer det frem at elevene føler seg trygge, og føler de kan ta kontakt med alle voksenpersoner, og blir tatt på alvor. Elevene tar vare på skolen sin. Elevene uttaler at det er viktig å ta vare på tingene, og at de ikke liker hærverk. Vi så at elevene deltok på å reparere bl.a. en kommode som var ødelagt. De har kildesortering og ordensmannsoppgaver. Elevene følger klassereglene. Elevene var veldig opptatt av å følge klassereglene, og reglene var godt kjent. De var klar over konsekvensene dersom de ikke ble fulgt. Det virket som elevene hadde et eierforhold til klassereglene. Foresatte bidrar til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Foresatte og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven både faglig og sosialt. Foresatte sa at dette var svært viktig, og at de var oppfordret fra skolen om å formidle positive holdninger til skolen. Det var også viktig i forholdet foresatte innad. Vi hørte at skolen oppfordrer til snakke med i stedet for å snakke om. Foresatte uttalte at det kunne være forskjellig engasjement fra foresattegruppen. Foresatte møter forberedt til utviklingssamtalen, og skolen og foreldre blir enige om hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet. Foresatte forteller at de får utdelt felles skjema som forberedelse til samtalen, og det skjemaet har vi også sett. Vi hører at det brukes av hele skolen. I forhold til hva det skal fokuseres på i det videre arbeidet, er det forskjellig praksis. Foresatte opplever at det er lett å ta kontakt med skolen utenom de faste møtene. Vi blir fortalt at foresatte synes det er veldig greit å ta kontakt, de blir møtt av et trivelig og imøtekommende personale. De er også svært positive til SMS-ordningen. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-13-
Foresatte er kjent med skolen planer. På de fleste foreldremøtene på høsten, ble skolens hel/halvårsplaner presentert, og foresatte følte seg også godt informert om andre planer fra skolen. Skolen er en lærende organisasjon. 9 Skolen sine utviklingsområder Skolen har utviklet en felles forståelse for hva de legger i et godt læringsmiljø. Vi har hørt at kollegiet har diskutert hva de legger i et godt læringsmiljø, men er usikre på om kollegiet har felles forståelse hva de legger i begrepet. Det er utarbeidet en del planer som støtter opp om viktige moment i jobbingen med et godt læringsmiljø, men personalet uttaler at det er utfordrende å få en felles implementering av planene i skolehverdagen, og få de forankret i skolens pedagogiske utviklingsarbeid. I en hektisk skolehverdag, blir det lite tid til å gjøre planene om til gode, konkrete verktøy. Ledelsen følger opp arbeidet i klasserommet ved løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger. Både personalet og ledelse uttaler at dette er et utviklingsområde, og savner dette i skolehverdagen. Det er viktig for personalet å bli sett, og det er viktig for ledelsen å kunne se, men også omvendt. I det siste tiår har det vært stort fokus på skoleleders rolle, og gjennom tydelige signaler i læreplaner og stortingsmeldinger, poengteres skoleledelsens sentrale rolle som pedagogiske ledere. Det pekes blant annet på at lærere som får hyppige tilbakemeldinger på sitt arbeid, og benytter kollektive arbeidsformer, som samarbeider om undervisning og reflekterer over egen praksis, oppnår gode resultater med elevene. Skolevandring er i utgangspunktet en metode for direkte, pedagogisk ledelse for skoleledelsen. Metodikken legger til grunn etterspørrende lederskap, hvor ansatte og ledelse jobber mot felles mål, organiseres som en lærende organisasjon, der grunnleggende verdier kan gjenfinnes i det praktiske arbeidet med barna. Det er rom og arenaer for kompetanseutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale. Vi har hørt at det er lite arena for kunnskapsutveksling på tvers av trinnene, og bruk av fellesog samarbeidstid kan være nyttig å evaluere jevnlig. Læreren er en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring. Læreren gir underveisvurdering. Vi har sett og hørt at det gis spontan muntlig tilbakemelding og at elevene får tilbakemelding i veiledet lesing. Vi har blitt fortalt at det er få som gjennomfører elevsamtaler. I forskrift til opplæringsloven 3-8 står det at Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Det står videre i 3-2 2. ledd at Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Underveisvurdering kan benyttes strukturert og målrettet i læringsarbeidet. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-14-
Selv om vi har sett eksempler på god egenvurdering på noen ukeplaner og ukeprøver, er inntrykket at dette ikke er gjennomgående innført på skolen. I forskrift til opplæringsloven 3-12 står det Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. Det gis lite skriftlig tilbakemelding, noe også de foresatte kommenterer. Lærerne varierer arbeidsmåter og metoder ut fra lærestoff og elevenes forutsetninger. Vi ser at det er til tider undervises i store grupper, men at undervisningen/gjennomgangen av stoffet i liten grad er nivådifferensiert. Vi ser at det er forskjell på små- og mellomtrinnet. Undervisningen må være motiverende og ligge på et nivå som er i samsvar med evner og forutsetninger hos eleven for at den skal fremme læring. God undervisning engasjerer, provoserer og vekker interesse hos elevene. Ukplanen er stort sett lik for alle elever og denne kan brukes som et egna redskap for differensiering. Lærerne formidler vurderingsformer til de foresatte. Noen foreldre uttaler at de kjenner lite til hvordan elevene blir vurdert. De ser litt gjennom ukeprøver og kontaktmøte, men er usikre på hvordan vurdering skjer generelt. De ser at skolen har jobbet med mer konkret, skriftlig tilbakemelding, med vekt på både positive tilbakemeldinger og forbedringspotensiale. Denne ballansen opplever foreldrene som viktig. På ukeplan er det i liten grad egenvurdering, noe som foreldre godt kunne tenke seg. De kunne også tenke seg en felles ukeplanmal. Eleven bidrar til at læringsmiljøet i undervisningsgruppen er godt og inkluderende. Elevene er inkluderende og alle trives på skolen. Vi har hørt fra alle parter at det forekommer mobbing på skolen. Da vi ikke har sett eller hørt noe konkret er dette vanskelig å kommentere. Foreldrene trekker frem åpen kommunikasjon om problematikken (på generelt nivå) som viktig. Vi ser at det jobbes mot mobbing på alle trinn, og det er viktig at dette arbeidet videreføres. Elevene deltar i avgjørelser som gjelder læring, både individuelt og for gruppene. Vi har sett og hørt at elevene i liten grad er med på å ta avgjørelser som gjelder læring. Opplæringsloven 9a sier at alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Denne paragrafen gir elevene rett til et godt læringsmiljø, og sammen med paragrafene 11-1a og 11 5a gir det også elevene, og foreldre, rett til å ha medbestemmelse på læringsmiljøet, og rett til å klage når skolen ikke arbeider tilfredsstillende med skolens læringsmiljø. Elevene skal kunne delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser (Kunnskapsløftet) Personalet fremhever også viktigheten av et godt fungerende elevråd, og fremme elevmedvirkning gjennom dette. Eleven vet mer enn læreren om hva og hvordan han eller hun har lært selv om han eller hun vet mindre om det som er lært. (Peter Elbow) Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-15-
Foresatte bidrar til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Foresatte kjenner til hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som blir brukt. Foresatte får jevnlig informasjon om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling. De foresatte kjenner ikke så godt til hva som skjer i skolehverdagen, men uttrykte at de stolte på lærerne og den jobben de gjorde. De foresatte uttalte at det var mange informasjonskanaler, og ønsket en innsnevring, f.eks at all informasjon kunne finnes på Fronter eller nettsiden. (arbeidsplaner, generell informasjon osv) Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene, og hvordan hjemmet kan fremme å bidra til elevens måloppnåelse. Videre skal hjemmet ha informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp, og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som brukes. (Prinsipper for opplæringen, Opplæringsloven 1-2, forskrift kap 3) Foresatte sa at de som hadde uketest med underskrift og egenvurdering, fikk mer tilbakemelding enn de som ikke hadde det. Foresatte uttalte også at det var viktig at viktig fellesinformasjon ble sendt ut av ledelsen, slik at alle mottar det samtidig. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Med læringsmiljø mener en de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene ved skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Kilde: Utdanningsdirektoratet Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når dere arbeider med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. - Tydelig struktur, tydelige mål, forventninger tilpasset elevens forutsetninger, tydelige og konstruktive forventninger, inkluderende miljø, læringsfellesskap, utarbeidet regler som håndheves konsekvent, involvere, bevisstgjøre og ansvarliggjøre elevene. Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev. - Positiv og støttende relasjon, ser eleven og gir den trygghet og tillit, tro på eleven, skape engasjement og motivasjon, felles forståelse av hva som kreves faglig og sosialt. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. - Kultur for læring og et læringsfellesskap, eleven er aktiv og interessert, aksepterer ulikheter både faglig og sosialt, samarbeider, opplever trygghet og tillit, føler seg inkludert, felles forståelse av hva som kreves faglig og sosialt, nulltolleranse for krenkende ord og handlinger. Godt samarbeid mellom skole og hjem. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-16-
- Felles forståelse og positive forventninger til eleven, snakker samme språk, felles forståelse av forventingene til hverandre, foreldre har reell medvirkning. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. - Ledelse kommuniserer tydelige mål og forventninger, foretar løpende vurderinger, gir tidlig tilbakemeldinger, positivt samarbeidsklima, positive relasjoner, entydig ordensreglement. Kilde: Utdanningsdiraktoratet, udir.no Det er viktig at skolen har en felles forståelse av hva de legger i et godt læringsmiljø og hvordan det konkret og felles arbeides med å nå målene. Endringsprosesser og spesielt implementering av ny kunnskap i hele skolemiljøet er et krevende arbeid, og som krever tid. Endringsarbeidet kan ses som en prosess med tre hovedfaser: initiering implementering og institusjonalisering. Disse tre fasene må ikke isoleres fra hverandre, men må sees på som sirkulære. Thomas Nordahl sier bl.a: Ledelse innebærer å inspirere og påvirke i retning av kollektive mål for skolen. Å lykkes i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet, vil avhenge av at man fokuserer på å utvikle skolen som organisasjon i tillegg til å tilføre kunnskap og ferdigheter til den enkelte lærer. Skoler som lykkes i arbeidet med læringsmiljøet, karakteriseres av en dynamisk, tilretteleggende ledelse og en profesjonell kultur. Personalet og ledelsen ved disse skolene utvikler et samarbeidende kollektiv som fremmer utvikling av organisasjonen. Støttende relasjoner mellom personalet er en viktig faktor både i det daglige arbeidet og i arbeidet for å utvikle læringsmiljøet Kilde: Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet (http://www.udir.no/laringsmiljo/helhetlig-materiell-for-bedrelaringsmiljo/?p=1, sist endret 07.06.11) For mer materiale i forhold til jobbing med læringsmiljø, se Utdanningsdirektoratets hjemmesider. 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-17-
12 Vedlegg A: Observasjonsguide Kjennetegn på god praksis Skolen har utviklet en felles forståelse for hva de legger i et godt læringsmiljø. Skolen legger til rette for at elevene får øve seg i ulike former for samhandling og problemog konflikthandtering Ledelsen kommuniserer kommunens grunnverdier: Åpen, samhandlende og nyskapende Ledelsen følger opp arbeidet i klasserommet ved løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger. Det er rom og arenaer for kunnskapsutveksling og oppdatering av kompetanse i et endringsvillig personale Skolens ordensreglement og mobbeplan følges av alle ansatte. Det fysiske miljøet er godt. Lærerne viser god klasseledelse, og er dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. Dette så vi Lærerne opptrer positivt, støttende og inkluderende, slik at alle opplever å lykkes Læreren gir underveisvurdering Lærerne varierer arbeidsmåter og metoder ut fra lærestoff og elevenes forutsetninger. Læreren gir elevene mulighet til å utvikle seg Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-18-
som selvstandig individ som vurderer konsekvensene av og tar ansvaret for egne handlinger Lærene gir elevene læringsmål for arbeidøkta. Læreren gir muligheter til aktiv og konstruktiv elevmedvirkning. Lærer følger klassereglene Lærerne formidler vurderingsformer og læringsmål til foresatte. Foresatte kjenner til hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som blir brukt. Foresatte får jevnlig informasjon om elevens måloppnåelse og sosiale utvikling. Elevene er inkluderende og alle trives på skolen. Elevene kjenner læringsmålene. Elevene gir hverandre positive tilbakemeldinger, Elevene opplever trygghet på skolen. Elevene tar vare på skolen sin. Elevene deltar i avgjørelser som gjelder læring, både individuelt og for gruppen. Eleven følger klassereglene. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-19-
B: Samtaleguide ledelse Tegn på god praksis Har skolen en felles forståelse hva de legger i godt læringsmiljø? Hvordan jobbet frem en evt felles forståelse? Hvordan informeres/inkluderes nye lærere? Hvordan legger skolen opp til at elevene får prøve seg i samhandling? Samarbeid på tvers av trinnene? Problem- og konflikthåndtering? Elevinspektører? Mobberegler? Stepbystep? Felles mal for konflikthåndtering? Elevene informert om den? På hvilke måter er kommunens grunnverdier inkludert i skolens tanker og verdi? Hvordan følger ledelsen opp det som foregår i klasserommene? Hvordan gis tilbakemeldinger til ansatte? Hvordan utveksles kunnskap mellom ansatte? Hvordan er skolen innstilt på å sende ansatte på kurs? Hvordan legges det til rette for å få folk til å dra? Er ansatte ivrige etter å dra? Hvordan følges skolens ordensreglement og mobbeplan opp av ledelse? Hvordan inkluderes nyansatte i dette? Håndheves det av alle? Hva blir gjort dersom noen ikke følger de? Er skolen tilrettelagt for alle brukere? Sykdom? Dette hørte vi Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-20-
Inneklima? Er det tenkt gjennom trygghet for lavere klasser f.eks i forbindelse med areal? Hva synes dere er bra med Saksvik skole? Er det noe dere synes kunne vært annerledes med Saksvik skole? Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-21-
C: Samtaleguide lærere Tegn på god praksis Hva legger dere i begrepet god klasseledelse? Føler lærerene at de har respekt fra alle? Hvem leder i klasserommet, hva skjer dersom elever forstyrrer undervisningen? Får lærere undervise i fag de er interesserte i? Hvordan er det sosiale miljøet blant ansatte på skolen? Er det høyt under taket for både ros og ris? Hvordan gis ros? Føler alle ansatte seg inkludert? Hva er viktige faktorer for at dere skal få alle elevene til å føle at de lykkes? Hvordan gis underveis vurdering til elever? Føler lærerne at de varierer undervisningen sin nok? Hvilke arbeidsmetoder brukes f.eks i løpet av en måned? Hvordan legges det opp til differansiering i de forskjellige undervisningsmetodene? Føler lærerne at de ser hver enkelt elev? Hvordan vurderer lærer hver enkelts elev mulighet til å utvikle seg? Hvordan bruker læreren læringsmål aktivt i undervisningen? På hvilke måte kan læringsmål være en læringsfremmende metode? I hvilken grad blir elevenes interesser og meninger dratt inn i skolehverdagen og dens innhold? Har noen lærere fått forslag fra elever som Dette hørte vi. Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-22-
er prøvd ut? Hvem lager klassereglene? Hva gjøres dersom det er regler lærer er uenig i? Føler lærer reglene konsekvent? Hvordan formidles vurderingsformene og læringsmålene til foreldrene? (fokus på system) Hva er bra med skolen deres? (Generelt) Hva slags utfordringer står skolen ovenfor? Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-23-
D: Samtaleguide foreldre / FAU Tegn på god praksis Hvordan samarbeider skole og hjem og blir enig om felles regler? Hvordan formidles det dersom det ikke er enighet, eller regler ikke følges? Føler foreldre at alle elever blir sett? På hvilke måter bidrar dere foreldre til å skape et positivt lærings- og sosialt miljø? Blir foresatte informert om hvilke undervisningsmetoder som blir benyttet i klasserommet? Kjenner du til hvordan opplæringen er lagt opp for ditt barn? Satsning? Kompetansemål? Halv/helårsplaner? Hvordan blir ditt barn vurdert og hvordan får foresatte tilbakemeldinger? Hvor ofte gis tilbakemeldinger til heimen? Blir det før utviklingssamtalen sendt hjem noe skriv som skal jobbes med på forhand? Når utviklingssamtalen er ferdig, er det da gjort en avtale på videre jobbing? Evt hvordan? Synes foresatte det er lett å ta kontakt med skolen, og å ta opp ting? Hvordan synes foresatte det er best å kontakte skolen? Hvordan blir foresatte satt inn i skolens planer? Hva er bra med Saksvik skole? Hva kan skolen bli bedre på? Dette hørte vi Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-24-
E: Samtaleguide elever 3. og 4.trinn Tegn på god praksis Har du det bra på skolen? Hva gjør du for at de andre skal ha det bra? Har dere noen ganger hatt undersøkelser på hvordan dere har det på skolen? Hvordan kan du finne ut hva det er du skal lære i uka her? Hva og hvorfor har dere læringsmål? Når noen i klassen gjør noe som er bra, hva gjør du da? Har du noen gang fått ros? Du ser at en elev på skolen er lei seg. Hva gjør du da? Er det noen som er slem på skolen? Hva gjør du dersom du synes noe er skummelt på skolen? Hva kan vi gjøre for at skolen skal se fin og ryddig ut? Hvordan bør vi behandle bøker, stoler, pulter osv? Når dere f.eks skal jobbe med oppgaver, hvem er det da som bestemmer om dere skal jobbe alene eller sammen? Har dere vært med å bestemme hva som skal gjøres i noen fag? I klassen har dere noen regler. Hva står det der? Hva skjer med de som ikke gjør det som står der? Følger du reglene? Følger alle lærerne reglene? Hva synes dere er bra med Saksvik skole? Er det noe dere synes kunne vært annerledes med Saksvik skole? Dette hørte vi Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-25-
F: Samtaleguide elever 5. og 6.trinn Tegn på god praksis Har du det bra på skolen? Hva gjør du for at de andre skal ha det bra? Har dere noen ganger hatt undersøkelser på hvordan dere har det på skolen? Hvordan kan du finne ut hva det er du skal lære i uka her? Hva er læringsmål og hvorfor har dere det? Når noen i klassen gjør noe som er bra, hva gjør du da? Har du noen gang fått ros? Du ser at en elev på skolen er lei seg. Hva gjør du da? Er det noen som er slem på skolen? Hva gjør du dersom du synes noe er skummelt på skolen? Hva kan vi gjøre for at skolen skal se fin og ryddig ut? Hvordan bør vi behandle bøker, stoler, pulter osv? Når dere f.eks skal jobbe med oppgaver, hvem er det da som bestemmer om dere skal jobbe alene eller sammen? Har dere vært med å bestemme hva som skal gjøres i noen fag? I klassen har dere noen regler. Hva står det der? Hva skjer med de som ikke gjør det som står der? Følger du reglene? Følger alle lærerne reglene? Hva synes dere er bra med Saksvik skole? Er det noe dere synes kunne vært annerledes med Saksvik skole? Dette hørte vi Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-26-
G: Samtaleguide elever 7.trinn Tegn på god praksis Har du det bra på skolen? Hva gjør du for at de andre skal ha det bra? Har dere noen ganger hatt undersøkelser på hvordan dere har det på skolen? Hvordan kan du finne ut hva det er du skal lære i uka her? Hva er læringsmål og hvorfor har dere det? Når noen i klassen gjør noe som er bra, hva gjør du da? Har du noen gang fått ros? Du ser at en elev på skolen er lei seg. Hva gjør du da? Er det noen som er slem på skolen? Hva gjør du dersom du synes noe er skummelt på skolen? Hva kan vi gjøre for at skolen skal se fin og ryddig ut? Hvordan bør vi behandle bøker, stoler, pulter osv? Når dere f.eks skal jobbe med oppgaver, hvem er det da som bestemmer om dere skal jobbe alene eller sammen? Har dere vært med å bestemme hva som skal gjøres i noen fag? I klassen har dere noen regler. Hva står det der? Hva skjer med de som ikke gjør det som står der? Følger du reglene? Følger alle lærerne reglene? Hva synes dere er bra med Saksvik skole? Er det noe dere synes kunne vært annerledes med Saksvik skole? Dette hørte vi Vurderingsgruppa i Nearegionen, 2011-27-