Rapport fra ekstern skolevurdering Rossabø skole, Haugesund kommune Februar 2011
Forord Rammen for det kommunale systemer for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven 2-1 og 2-2. Systemet for skolevurdering skal være et redskap som skoleeier og skolen opplever som nyttig i det å utvikle skolen. Skoleeier er oppdragsgiver for vurderingsoppdraget. Skoleeier har valgt Tilpasset opplæring som område for ekstern vurdering i vurderingsperioden 2008-2011. Det valgte området har betydning for elevenes læring og læringsutbytte og omfatter skolen som organisasjon. Ekstern skolevurdering består av -hovedområder og Kjennetegn på god praksis -analyse av dokumentasjon, observasjon og intervju -rapport og tilbakemelding -oppfølging Mål med vurderingsarbeidet er - å gi et bilde av elevenes læring - å gi hjelp i vurderings- og utviklingsarbeidet og stimulere til videre utvikling i skolen - å kunne dokumentere kvalitet i skolen Februar 2011 Side 2 av 12
I. Fakta om skolen Skole: Rossabø skole Rektor: Louise Kvitvang Skoletype: Barneskole Antall lærere: 45 Antall elever og klasser: 470 elever og 22 klasser Dato for vurdering: 1. 3. februar 2011 II. Deltakere i vurderingsarbeidet Skolevurderere, stilling og kommune: Øyvind Eileraas Marianne Notland Elise Røher Bjørn Nøttum Rektor, Førre skole, Tysvær kommune Undervisningsinspektør, Skåredalen skole, Haugesund Veileder, Pedagogisk senter, Haugesund kommune Under. insp., Breidablik læringssenter, Haugesund Informanter som er brukt i vurderingsarbeidet: Elever, foresatte, lærere, og skoleledelsen ved Rossabø skole. III. Grunnlag for vurdering Skolevurderingen har følgende hovedområder innenfor Tilpasset opplæring: Læring og læringsmiljø Planlegging og vurdering for læring Skolen som lærende organisasjon For hvert hovedområde er det utarbeidet kjennetegntegn på god praksis. Kjennetegnene er utformet som påstander og uttrykker aksepterte og forskningsbaserte standarder for god praksis innen Tilpasset opplæring. Kjennetegnene på god praksis er utarbeidet av skolevurdererne. Februar 2011 Side 3 av 12
Kjennetegn på god praksis innenfor Tilpasset opplæring Læring og læringsmiljø Elevene er engasjerte og deltar i læringsprosessen Elevene bruker læringsstrategier for å organisere egen læring Elevene samarbeider for å fremme læring og utvikling Undervisningen er variert og elevene bruker ulike hjelpemidler og læringsarenaer Lærer er faglig trygg og formidler lærerstoffet på en engasjerende måte Lærer har høye forventninger til elevene Lærer kjenner den enkelte elevs behov og gir utfordringer som elevene kan strekke seg etter Det er kultur for å ha faglige ambisjoner i klassen Lærer og foresatte samarbeider om å tilrettelegge elevens læring og utvikling Lærer er en tydelig leder Lærer er en god rollemodell for elevene Planlegging og vurdering for læring Læringsarbeidet er godt planlagt og gjennomført Elevene arbeider etter tydelige læringsmål. De vet hva de skal lære og hvorfor Det er god sammenheng mellom læringsmål og læringsaktivitet Læringsøktene har god oppstart, gjennomføring og oppsummering Elevene vet hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Lærer gir læringsstøttende fremovermeldinger Elevene deltar i vurdering av eget arbeid og faglig utvikling Lærer støtter og oppmuntrer elevene underveis i læringsløpet Skolen som lærende organisasjon Skolen har en felles forståelse av tilpasset opplæring Skolens ledelse har fokus på læring Skolen bruker resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver for å heve elevenes læringsutbytte Lærerne har mulighet til å lære, reflektere, samarbeide og dele gode erfaringer Lærer holder seg faglig oppdatert Skoleledelsen legger til rette for faglig utvikling Skoleledelsen har oversikt over lærernes kompetanse og bruker denne på en bevisst måte Lærerne er lojale til skolens vedtatte planer Skolen har rutiner for og gjennomfører utviklingssamtale og trekantsamtale Februar 2011 Side 4 av 12
IV. Metode og verktøy I vurderingsoppdraget er følgende metoder og verktøy benyttet: analyse av innsendte dokumenter, samt egenvurderingen og rektors analyse av denne teorier, lover og forskrifter kjennetegn på god praksis intervjuer med lærere (8 grupper, til sammen 31 lærere), elever (2 grupper, til sammen 13 elever), foresatte (7) og tre fra skoleledelsen. 33 observasjoner av undervisningen i 22 klasser Vurdererne har på forhånd utarbeidet ulike intervjuguider til støtte i samtaler med nevnte grupper. Dokumentasjon (intervjuer, notater, ukeplaner m.m.) som er brukt i vurderingsarbeidet sees på som interne arbeidsdokumenter og vil ikke bli lagt ved denne rapporten. Dette vil bli makulert. Februar 2011 Side 5 av 12
V. Oppsummering/konklusjon Rossabø skole er en skole med lange og gode tradisjoner. Ved skolen er læringsmiljøet preget av tydelige voksne som skaper ro og trygghet for elevene. Foreldrene har stor tiltro til at barnas læring blir ivaretatt på en god måte. Lærerne og ledelsen uttrykker at det er et godt samhold i personalet ved skolen. Sosiale tiltak har god oppslutning og er med på å skape trivsel i personalgruppa. Lærerne samarbeider godt på trinn, og nytilsatte fremhever at det er lett å få hjelp av kollegaer. Lærerne sier at skoleledelsen er støttende og at det er lett å få hjelp når de har behov for det. Et stort flertall av lærerne uttrykker ønske om større grad av pedagogisk styring for å videreutvikle skolen. Dette er en stor styrke i forhold til videre arbeid med de utfordringene vi ser skolen har. Skolen har et langvarig og systematisk arbeid mot mobbing og antisosial atferd gjennom Olweus prosjektet. Dette har ført til en jevn nedgang i mobbing ved skolen og i 2010 hadde skolen svært gode resultater på Olweusundersøkelsen. Rossabø skole har en visjon som er kjent i organisasjonen. De har også skriftliggjort et elev- og kunnskapssyn. Dette bør brukes som et utgangspunkt for å utvikle en helhetlig forståelse og felles verdigrunnlag som alle forplikter seg på. Organisasjonsutvikling forutsetter en virksomhetsidé som utvikles og konkretiseres til en felles forståelse av oppdraget. Rektor sier i sin analyse etter egenvurderingen at ledelsen vil sette av tid til prosesser i personalet for å utvikle et slikt felles verdigrunnlag ved skolen. Utfordringen her blir å utvikle et verdidokument som er så konkret at det kan styres etter. Lærerne er tydelige på at de ønsker en ledelse som har klare mål og føringer for det pedagogiske arbeidet. Gode rutiner for oppfølging av kartlegging er en forutsetning for økt kvalitet på undervisningen. Slik vi ser det har både lærere og ledelse sammen en vei å gå for å bedre dette vurderingsarbeidet ved skolen. For å oppnå dette må en også finne rom for gjennomføring av systematiske/planlagte elevsamtaler og halvårsvurderinger i tråd med ny vurderingsforskrift. Februar 2011 Side 6 av 12
VI. Funn Vår videre analyse bygger på funn gjort gjennom observasjoner og intervjuer. Dette er sammenholdt med skolens dokumentasjon og kjennetegn på god praksis. Klasseledelse Læring og læringsmiljø De undervisningsøktene vi observerte var preget av tydelig klasseledelse og god arbeidsro. Lærerne klarte å kombinere kollektivt fokus med blikk for enkelteleven. De fremsto som trygge med faglig oversikt. Dette samsvarer med lærernes egenvurdering der 97 % av lærerne sier at de er tydelige ledere i klasserommet. I intervju legger også lærerne vekt på tydelighet, forutsigbarhet og struktur. Lærerne sa at det ikke er utarbeidet eller diskutert i plenum prinsipper for god klasseledelse, men at dette i hovedsak ble tatt opp på trinn. Foreldrene mente at lærerne framstår som gode ledere, og hadde tiltro til at elevene blir godt ivaretatt på skolen. Ledelsen sa i intervju at de har tillit til at elevene blir godt ivaretatt faglig og sosialt. Lærerne sa at de etter innføring av L06 har fått et økt fokus på læring, mål og vurdering, og uttrykte at de hadde høye forventninger til elevene både faglig og sosialt. Foresatte sa i intervju at ukeplanene er et godt redskap for elevene for å vite hva som forventes av dem. De mente også at dette er et nyttig redskap for de foresatte for å få informasjon om læringsarbeidet ved skolen. Begge elevgruppene vi snakket med uttalte at det er greit å være flink. Noen mente at de fikk utfordrende oppgaver hvis de ble ferdige med arbeidsplanene, mens andre sa at de fikk mer av samme type oppgaver. Faglige ambisjoner og forventninger Læringsstrategier Skolen har en plan for bruk av læringsstrategier som ble utarbeidet for en del år siden. Lærere som har vært ved skolen en viss tid sa i intervju at de kjenner til planen, mens nytilsatte i varierende grad er gjort kjent med den. Lærerne uttalte at planen oppleves som lite forpliktende, og ledelsen bekreftet at det har vært lite felles fokus på læringsstrategier de seneste årene. Lærernes egenvurdering viser også at læringsstrategier brukes i varierende grad. I intervju sa noen elever at de kjenner til ulike læringsstrategier og at de bruker dette i læringsarbeidet. Variasjon, hjelpemidler og læringsarenaer Vi observerte flere læringsøkter med god variasjon i metode og organisering. Vi har sett varierte arbeidsmåter som stasjonsarbeid, gruppe- og pararbeid, spørsmål svar sekvenser, muntlige presentasjoner, individuelt arbeid med oppgaver, arbeidsprogram, bruk av IKT og arbeid med konkreter. Vi så også gode eksempler på tilpasninger til elever med spesielle behov gjennom arbeidsplaner og spesialutstyr. På grunn av høyt elevtall og mange elever med spesielle behov ved skolen, blir mange av spesialrommene brukt som vanlige undervisningsrom. Flere lærere trakk i intervju frem at dette begrenser muligheten til variasjon i læringsarenaer. Noen uttrykte også at muligheten til å bruke IKT var for liten. Vi observerte at det var montert projektor i de fleste undervisningsrom men så lite bruk av disse. Gjennom våre observasjoner så vi at klasserommene varierte svært mye i størrelse, materiell og innredning. Særlig på de laveste trinnene så vi at klasserommene hadde læringsstøttende innredning og konkretiseringsmateriell. Vi Februar 2011 Side 7 av 12
observerte imidlertid at bruken avtok på høyere klassetrinn. Bevisst bruk av ulike læringsarenaer kombinert med forskjellige arbeidsmåter og metoder er sentralt i arbeidet med tilpasset opplæring. Læringsmiljø Elevene samarbeider for læring og utvikling Mange lærere sier i intervju at de er fornøyde med elevene sine når det gjelder adferd og disiplin. Elevene sa at det var lite mobbing på skolen. Dette samsvarer med dokumentasjon fra siste Olweus-undersøkelse. Elevundersøkelsen fra 2009 viser også at elevene i stor grad trives på skolen. Ledelsen gir uttrykk for at det er gode holdninger blant elevene og få konflikter. God voksendekning ute i friminuttene virker forebyggende, og ledelsen skryter av at lærerne er flinke til å følge opp inspeksjonsplanen. Imidlertid er både elever, foreldre og ledelse bekymret for at uteområdene bærer preg av slitasje og dårlig vedlikehold og påpeker behovet for oppgradering av disse. De uttrykte bekymring for at dette kunne føre til mer mobbing og antisosial atferd. Et av kjennetegnene som vurderingen baseres på er at elevene samarbeider for å fremme læring og utvikling. I egenvurderingen mener 95 % av lærerne at de legger til rette for samarbeid. Vi observerte noen økter med pararbeid, gruppearbeid og kameratvurdering. Læringsarbeidet er godt planlagt og gjennomført Sammenheng mellom læringsmål og -aktivitet Planlegging og vurdering for læring I de fleste læringsøktene vi observerte var elever og lærer på plass i tide og læringsarbeidet startet raskt. Thomas Nordahl sier at gode undervisningsøkter kjennetegnes av oppstarter med kollektive instruksjoner og målformuleringer, samt oppsummering av læringsøkten. I våre observasjoner så vi gode eksempler på økter med instruksjoner og målformuleringer og god sammenheng mellom læringsmål og aktivitet. Dette samsvarer med lærernes egenvurdering. Imidlertid så vi få eksempler på gode oppsummeringer med vurdering av måloppnåing. Her kan det ligge et utviklingspotensial for skolen for å etablere en felles praksis på området. I intervju med lærerne fremhevet de at den største endringen i praksis de har gjort etter innføring av L06 er at de er mer fokusert på mål og målformuleringer. De foresatte vi intervjuet sa at læringsmålene står på ukeplanene og at de på foreldremøtene blir oppfordret til å følge med på dette. De sa også at læringsmål har fått sterkere fokus de to siste årene. På spørsmål til elevene om de visste hva de skulle lære, viste de til at ukeplanene hadde læringsmål og at noen lærere hadde ukesluttprøver for å se om målene var nådd. Kommunisering av mål er en praksis i tråd med den nye vurderingsforskriften. Andre føringer i den nye vurderingsforskriften er i liten grad implementert ved skolen. Rektor viser til det pågående kommunale nettverksarbeidet og til internt arbeid i fellestid på skolen utover våren. Vi støtter rektor i at det er viktig å ta tak i dette arbeidet nå. Mange av lærerne vi intervjuet uttrykket ønske og behov for felles føringer og praksis ved skolen. For å få en felles forståelse og praktisering av den nye vurderingsforskriften, er det en forutsetning at det blir satt av tid til felles refleksjon og drøfting. Februar 2011 Side 8 av 12
Elevvurdering/ læringsstøttende fremovermeldinger Et bærende element i vurderingsforskriften er at eleven skal vite hva som forventes av dem og hvordan de skal arbeide for å nå målene sine. Elevene må veiledes i forhold til hvordan de skal oppnå høyere grad av måloppnåelse. I intervju med elevene fortalte noen at de har hatt samtale med lærerne og at dette var noe de ønsker videre. Andre elever fortalte at de ikke hadde hatt egne samtaler med læreren sin. Systematisk bruk av elevsamtalen vil være et godt verktøy i vurderingsprosessen. Det er en utfordring for både skolens ledelse og den enkelte lærer å finne muligheter innenfor skolens handlingsrom til å gjennomføre planlagte og strukturerte elevsamtaler. Det ligger mye godt vurderingsarbeid i den gode dialogen i klasserommet mellom lærer og elev. I egenvurderingen mener et stort flertall av lærerne at de er flinke til å gi vurdering og veiledning som bidrar til motivasjon for videre læring. Dette så vi gode eksempler på i undervisningsøktene. Felles forståelse av TPO Skolen som lærende organisasjon Lærerne la i intervju vekt på at tilpasset opplæring er å gi alle elever utfordringer og oppgaver tilpasset den enkeltes nivå. De var også opptatt av at elever må få utfordringer de kan strekke seg etter. Flere av elevene bekreftet dette i intervju. Gjennom intervjuene vi har gjort med lærerne kom det frem at det er ulik forståelse av prinsippet om tilpasset opplæring i personalet. Ledelsen mener at begrepet er blitt tydeligere for lærerne den siste tiden. Ledelsens fokus på læring Rektor sa at mye av ledelsesressursen går til drift og økonomistyring av skolen. Samtidig har antall elever med svært store tilpasningsbehov økt uten at den administrative ressursen har blitt tilsvarende styrket. Dette har ifølge ledelsen ført til at en del pedagogisk utviklingsarbeid er blitt satt på vent. Rektor sier i sin analyse av egenvurderingen at hun ønsker å sette fokus på læring fra ledelsens side. Lærerne vi intervjuet ønsket videre at ledelsen gjør seg bedre kjent med hva som foregår i klasserommene gjennom klassebesøk og medarbeidersamtaler. De så behov for at det blir satt av mer tid til erfaringsutveksling og refleksjon om undervisningspraksisen ved skolen. Dette kommer også tydelig frem i egenvurderingen. Et større fokus på læring fra ledelsene side kan kvalitetssikre og videreutvikle den pedagogiske praksisen. Kartlegging og oppfølging av kartlegginger Skolen har overveiende gode resultater på nasjonale prøver for skoleåret 09/ 10 og gjennomfører den kommunale planen for kartlegginger. I intervju sier imidlertid ledelsen at skolen har for dårlig systematikk i arbeidet med oppfølging av kartleggingene som blir utført og at dette arbeidet blir for personavhengig. Dette bekreftes i lærerintervjuene der flere sa at de ikke kjente til en felles plan for oppfølging. Lærerne trakk frem at lesekursene som var blitt satt i gang ved hjelp av tidlig innsats midler var bra. Noen påpekte også at lesekursene i stor grad nå hadde gått ut fordi ressursen måtte brukes til vikarer. Kartlegging har begrenset verdi i seg selv. En systematisk oppfølging er en forutsetning for at kartleggingene skal bli et verktøy for økt kvalitet i undervisningen. Dette vil føre til at elevene får et større læringsutbytte. Februar 2011 Side 9 av 12
Lærernes kompetanse og bruk av denne Både lærerne vi intervjuet og ledelsen trakk frem det gode samholdet i personalet og at det er høy trivsel i kollegiet. De sa også at det var høy faglig kompetanse blant lærerne og at det er stor grad av delekultur, særlig på trinn. Lærerne sa at de får levere inn ønsker om fag og klasser. Flere lærere var imidlertid opptatt av at regulariteten på medarbeidersamtalene var for lav. Lærerintervjuene ga oss et sammensatt bilde når det gjelder bruk av deres kompetanse. Noen mente de ikke ble brukt der de hadde mest kompetanse, mens andre mente de ble brukt der de var best. Systematisk gjennomføring av medarbeidersamtaler kan gi ledelsen økt oversikt på dette området. Erfaringsdeling og refleksjon Skolens planer Lærerne trakk i intervju frem at det er stor grad av deling på trinn og at det er lett å be om hjelp fra kollegaer. De fremhevet også det systematiske arbeidet som blir gjort med Olweus ved skolen. Flere sa imidlertid at de ønsker mer refleksjon og drøfting i plenum av andre satsningsområder. Rektor påpeker i sin analyse av egenvurderingen at innenfor området skolen som lærende organisasjon er det flere ting som må tas tak i. En av hovedutfordringene som nevnes er ny drøfting og arbeid rundt skolens visjon og verdigrunnlag. I intervjuene sa mange av lærerne at de ønsket sterkere styring rundt dette og at de ville ha en felles plattform som er forpliktende. Rossabø skole har de siste årene hatt et generasjonsskifte i lærergruppa. Dette forsterker behovet for fornyelse og aktualisering av skolens verdigrunnlag og planer. Skole hjem samarbeid Foresatte vi intervjuet sa at terskelen er lav for å henvende seg til skolens ledelse og lærere. De sa også at rektor er flink til å sende ut informasjon til hjemmene når spesielle hendelser oppstår ved skolen. Videre opplyste de at rektor deltar regelmessig på FAU møtene, og at kommunikasjonen mellom de foresatte og rektor er god. Deres inntrykk av lærerne ved Rossabø var at de var tydelige ledere og gode forbilder. Noen av foreldrene trekker fram at det kan være stor variasjon i undervisningsopplegg og planer fra lærere til lærer. Et eksempel som ble nevnt var begynneropplæringen i 1.klasse. Februar 2011 Side 10 av 12
VII. Råd om veien videre Vi vil her peke på områder hvor vi mener skolen har utviklingspotensiale. Det er imidlertid skolens oppgave å foreta prioriteringer og gjøre valg i forhold til videre utviklingsarbeid. I rapportens del VI vil en kunne finne andre utviklingsområder/ utfordringer som kan være viktige. Vi vil utfordre skolen på to områder innenfor hovedområdet lærende organisasjon. Hvordan utvikle et felles forpliktende verdigrunnlag? Hva tror vi på? Vi støtter rektor i planene om å utvikle et felles verdigrunnlag for skolen. Det å utarbeide mål, visjoner og verdier er å begynne i riktig ende slik at skoleutviklingen ikke preges av vilkårlighet og tilfeldigheter. En felles forståelse for skolens oppdrag vil bidra til økt motivasjon og en felles bevissthet: Dette er oss. Denne forståelsen vil være et godt fundament for felles pedagogisk praksis med klart definerte mål og tiltak. Verdigrunnlaget skal danne basis for alt arbeid som skjer i skolen, og det må være samsvar mellom verdiene og den daglige praksis. Alle ved skolen må forplikte seg på å følge det som til slutt blir definert som felles verdiplattform for skolen. Et slikt verdigrunnlag bør brukes aktivt når skolen skal foreta strategiske valg og prioriteringer for den pedagogiske virksomheten. Det er et ledelsesansvar å lede prosessen fram til et endelig resultat, og sørge for at alle følger opp det man er blitt enige om. Peter Senge definerer lærende organisasjoner som: Organisasjoner hvor deltakerne jevnlig utvikler evnen til å skape ønsket resultat, der nye og ekspansive tankesett blir framelsket, der kollektive ambisjoner får spillerom, og hvor menneskene kontinuerlig lærer mer om hvordan de lærer sammen. (The Fifth Discipline, 1990) Hvordan gjennomføre og følge opp vurdering og kartlegginger? Det er en utfordring for både ledelse og lærerne å utarbeide gode rutiner for oppfølging av kartlegging, slik at disse bidrar til økt kvalitet på undervisningen. Dette bør inngå som en del av vurderingsarbeidet ved skolen. En annen utfordring innen elevvurdering, er å finne handlingsrom for gjennomføring av systematiske og planlagte elevsamtaler og halvårsvurderinger i tråd med ny vurderingsforskrift. På bakgrunn av rektors analyse av egenvurderingen og ønsket lærerne uttrykker i forhold til økt pedagogisk ledelse, mener vi at skolen har et stort potensial i å utvikle skolen i ønsket retning innenfor disse to områdene. Februar 2011 Side 11 av 12
Haugesund, den 7. 2 2011 Øyvind Eileraas Marianne Notland Elise Røher Bjørn Nøttum Februar 2011 Side 12 av 12