Rapport fra ekstern skolevurdering. Saltveit skole, Haugesund kommune januar 2012

Transkript

1 Rapport fra ekstern skolevurdering Saltveit skole, Haugesund kommune januar 2012

2 1. Forord Rammen for system for skolevurdering bygger på: Opplæringslova Ansvarsomfang: "Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte" Forskriftene 2-1 Skolebasert vurdering: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet". Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Forskriftene 2-2 Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen: Skoleeigaren skal medverka til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengs for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. I rammen for skolevurderingssystemet er det laget et system for intern skolevurdering (Egenvurderingen) og for ekstern vurdering av skolene. System for skolevurdering skal være et redskap som skoleledere og lærere opplever som nyttig i det å utvikle skolen. Skolevurdering er forpliktende for skole og skoleeier. System for skolevurdering består av Egenvurderingen rektors rapport etter Egenvurderingen ekstern skolevurdering dialog med skoleeier System for skolevurdering skal bidra til endringsprosesser for å forbedre skolens virksomhet være et utgangspunkt for dialog mellom skole og skoleeier Den enkelte skole skal Skoleeier skal analysere, tolke og følge opp egne resultater og funn gjennomføre og tolke Egenvurderingen annet hvert år. delta i ekstern skolevurdering hvert år ha et system for skolevurdering ( 13-10) sikre gjennomføring av skolevurderingen ha oppfølging med den enkelte skole ha et system for innhenting av opplysninger for å vurdere tilstanden i skolen (forskrift 2-2) Deltakere i skolevurdering Januar 2012 Side 2 av 8

3 lærere og skoleledelse på den enkelte skole eksterne skolevurderere 2. Fakta om skolen Skole: Rektor: Skoletype: Antall lærere og fagarbeidere/ assistenter: Antall klasser og elever: Saltveit Helge Hansson Fådelt trinn 6 lærere, 1 fagarbeider, 2 assistenter 3 klasser 47 elever Dato for ekstern vurdering: januar Deltakere i vurderingsarbeidet Rektor, Tysvær kommune Rektor, Tysvær kommune Rektor, Tysvær kommune Inger Marie Tørresdal Kirsten Synnøve Rolland Øyvind Eileraas Informanter som er brukt i vurderingsarbeidet: 8 Elever, 6 lærere, 2 fagarbeidere/assistenter og rektor ved Saltveit skole. 4. Grunnlag for vurdering Hovedområdene i den eksterne skolevurderingen samsvarer med påstandene i Egenvurderingen, som har følgende hovedområder: 1. Eleven 2. Læringsmål 3. Oppgaver 4. Organisering 5. Vilkår for læring 6. Arbeidsmåter 7. Underveisvurdering 8. Skoleledelse For hvert hovedområde er det utarbeidet kriterier. Disse er utformet som påstander og bygger på sentrale prinsipp i Kunnskapsløftet: inkludering likeverdig skoletilbud tilpasset opplæring Videre bygger kriteriene på undersøkelser gjort av Erling Lars Dale og Jarl Inge Wærness (2003). De har laget sju kategorier om hvordan lærere praktiserte tilpasset opplæring. Det åttende hovedområdet er tatt med etter som skoleledelse er sentral i arbeidet med å gi elevene tilpasset opplæring. Januar 2012 Side 3 av 8

4 For hvert kriterium er det utarbeidet kjennetegn på god praksis som sier noe om kvaliteten på elevenes læring og læringsutbytte. Kjennetegn på god praksis er utgangspunkt for observasjoner og intervju. Med bakgrunn i Egenvurderingen, rektor sin rapport etter Egenvurderingen, intervju og observasjoner, har vurderingsteamet valgt å vektlegge følgende hovedområder i den delen av rapporten (kapittel 8) der vi tar for oss skolens utfordringer: Betingelser for læring Skoleledelse Et signifikant gap er 1,00 eller mer mellom ideell og ønsket praksis. I tillegg vil vi peke på områder vi mener skolen gjør det godt, noe som kommer fram i kapittel 7, skolens sterke sider. I funndelen (kapittel 10) blir alle åtte hovedområdene omtalt. Selv om vi har valgt ut to områder vi setter spesielt fokus på, vil skolen også kunne finne andre områder for utvikling. I funndelen (kapittel 10) har vi tatt med tabeller der gapet mellom reell og ønsket tilstand er lik 1,00 eller større. Vi har bare tatt med tabeller vi mener vi har grunnlag for å si noe om, eller som har relevans for det vi mener er skolens utfordringer (kapittel 8). Vi har og valgt å kommentere noen tabeller fra Egenvurderingen der gapet er mindre enn 1,00 5. Informasjonskilder I vurderingsoppdraget har vurderingsteamet brukt: skolens dokumentasjon Egenvurderingen og rektors analyse av denne teori/forskning, lover og forskrifter kjennetegn på god praksis intervju med alle lærere, et utvalg elever og fagarbeidere og i tillegg rektor observasjon av undervisningen I vurderingsoppdraget har vurderingsteamet tolket, analysert og sammenstilt dokumentasjon og funn. Dette danner grunnlag for å vurdere kvaliteten på undervisningen, og i hvilken grad elevene på skolen får tilpasset opplæring. I ekstern skolevurdering må vurderingsteamet ta forbehold om at de funnene en har gjort i observasjoner kun speiler praksis som er vist i de dagene vurdererne har besøkt skolen. I denne rapporten er observasjoner omtalt der vi mener det er et mønster, eller der observasjoner og mønster av disse blir bekreftet i intervju. Enkeltobservasjoner danner ikke grunnlag for konklusjoner. Januar 2012 Side 4 av 8

5 6. Skolens sterke sider Saltveit skole framstår som tiltalende og innbydende, og har mange muligheter for å ivareta variasjon i læringsarbeidet og bruk av læringsarenaer. Skolens læringsmiljø er preget av voksne som skaper ro og trygghet. Her er fokus på læring, og det er samsvar mellom rektors og personalets syn på hva som er skolens styrker og svakheter. I de to foregående skoleårene har det vært unntakstilstand i den forstand at elevtallet er blitt utvidet med ca 150 elever fra Hauge skole, og Saltveit har da hatt totalt ca 200 elever. I denne perioden har det vært stort fokus på organisering og drift, og skolen har derfor ikke kunnet prioritere pedagogisk utviklingsarbeid i så stort omfang som ønskelig. Rektor, som ble tilsatt den høsten Haugeelevene kom, er tydelig på at forutsetningene nå er til stede for å prioritere pedagogisk utviklingsarbeid, og det støtter vi han i. Slikt sett mener vi at tidspunktet for ekstern skolevurdering er god. Vi har i hovedsak sett blide og fornøyde elever, som i stor grad har fokus på læringsarbeidet. Elevene uttaler i intervju at de er fornøyde med skolen og de voksne. Den generelle elevatferden vurderes som god. Vi har registrert lærere som evner å kombinere kollektivt fokus med blikk for enkeltelever. Klasseledelsen ved skolen er preget av tydelighet og struktur. Rektor har satt i gang en utviklingsprosess for å utvikle en felles forståelse for hva god klasseledelse innebærer. Han har konkrete planer om å knytte god klasseledelse opp mot forståelsen av prinsippet om tilpasset opplæring. Skolens plan for tilpasset opplæring er et godt verktøy i dette arbeidet. Lærerne ved Saltveit skole bruker gode og konkrete læringsmål for læringsøktene som elevene kjenner og arbeider etter. Det settes mål for både korte og lengre læringsøkter (mål for time, mål for uka mm). Vi har sett gode målformuleringer, og har også sett eksempler på bruk av vurderingskriterier knyttet opp mot disse. Personalet opplever rektor som nærværende, engasjert og støttende. Vi mener at han har opparbeidet seg nødvendig autoritet og legitimitet for arbeidet med å videreutvikle skolen i ønsket retning. Han har konkrete planer for å gjennomføre skolevandring med fokus på klasseledelse. Dette mener vi er et godt grep for å kvalitetssikre undervisningen ved Saltveit skole. Vi vil også framheve den fleksible bruken av ressurslærer, som sikrer behovsprøvde, tidsavgrensete og intensive tiltak. Dette er et godt grep for å holde prosenten på spesialundervisning nede. (Jfr. målsetning i Haugalandsløftet.) 7. Skolens utfordringer Saltveit skole er en liten skole med bare 6 lærere. Vi mener derfor at det er viktig å avgrense utfordringene ved skolen til to områder. Vi ønsker å peke på område 5: Betingelser for læring, og område 8: Skoleledelse. Det er i klasserommet den egentlige jobben gjøres. Det er læreren som har sterkest betydning for elevenes læring (Hattie 2009). Det forutsetter at skolelederen leder skolen sin mot en felles visjon og i en felles retning. Januar 2012 Side 5 av 8

6 Område 5 - Betingelser for læring Forutsetningen for å få til en god læringssituasjon for elevene, er at lærerne går inn i positivt støttende relasjoner til elevene og opprettholder disse (Nordahl, ). Elevene på Saltveit skole opplever lærerne sine positivt. De er snille og hjelper oss. De har imidlertid vansker med å sette ord på hvordan lærerne hjelper dem i læreprosessene. Når vi etterspør læresamtaler, trekker de frem samtaler rundt konfliktløsing. Vi vil anbefale skolen til å utarbeide en felles mal for fokusområder i læresamtalen slik at både elev og lærere får et sterkere fokus på læring. Olga Dysthe (2008) viser til tre sentrale moment i læresamtalen Kvar skal eg? (Målet), Kvar er eg? (Kva viser dette arbeidet?) og Korleis skal eg gå vidare? Vårt råd er å få med disse sentrale momentene i en felles forpliktende mal. Nordahl (2011) viser til struktur som en viktig forutsetning for god klasseledelse. Han deler læringsøktene inn i tre hovedområder: oppstart, overganger og avslutning. Nordahl sier videre at det bør være noen skifter av arbeidsmåter eller aktiviteter i løpet av en undervisningsøkt, men ikke for mange. Lærerne ved Saltveit skole fremstår som tydelige klasseledere med felles fokus på mål ved oppstart av timer. Vi så imidlertid få eksempler på aktivitetsskifter i undervisningen. I skolen plan for tilpasset opplæring er kriterium 3: I undervisningen blir det nyttet et mangfold av metoder, og det veksles mellom individuelt arbeid, pararbeid, arbeid i grupper og læring i fellesskap. Våre funn viser at dette ikke er gjennomgående praksis ved skolen. Vi så elever som befant seg i klasserommet sitt på tradisjonelle pultrekker det meste av timene. Det meste av læringsarbeidet var knyttet til bruk av lærebok med tilhørende arbeidsbøker. Vi vil utfordre lærerne på å legge til rette for mer variasjon av arbeidsmåter og organisering i løpet av ei undervisningsøkt. Avslutning av læringsøkta bør inneholde fire element: oppsummering av faglig innhold, repetisjon av det viktigste av det en har lært, dialog med elevene om hva de har forstått og litt om mål og innhold for neste time (Nordahl 2011). Våre samlede funn viser at skolen har en vei å gå før det er utviklet en helhetlig og systematisk praksis på dette området. Både elever, lærere og skoleledelse forteller om tilgang til flotte læringsarealer ute og inne. På egenvurderingen ser det ut til at disse læringsmulighetene utnyttes godt. Vi observerte for det meste undervisning i klasserommet. Lærerne forklarte dette med at økt læringsfokus i LK-06 førte til at de la mindre av undervisningsøktene til alternative læringsarenaer. I elevintervjuet sa elevene at de ønsket å være mer ute. Vi vil utfordre lærerne på å reflektere over hvilke læringsaktiviteter som kan flyttes ut av klasserommet selv om man arbeider innenfor LK-06. Timene vi så var lærerstyrte med lite rom for valg og elevmedvirkning. Egenvurderingen tyder på ulik praksis mellom lærerne. Elevmedvirkning er et sentralt område innen Prinsipp for opplæringa. (LK-06) I arbeidet med faga er elevmedverknad med på å gjere elevane meir medvitne om eigne læringsprosessar, og det gir større innverknad på eiga læring. Vi utfordrer skolen til å diskutere hvordan de kan trekke elevene mer aktivt med i læringsprosessene. 1 I forbindelse med Haugalandsløftet er det utarbeidet en rapport fra forprosjektet FoU-prosjekt i relasjonsbasert klasseledelse. HiH 2011 Januar 2012 Side 6 av 8

7 Område 8- Skoleledelse Saltveit skole har plan for tilpasset opplæring, og plan for elevvurdering. Egenvurderingen viser at lærerne er lojale mot skolens vedtatte planer, men lærerintervjuene indikerer at de ikke har eierforhold til innholdet i plan for tilpasset opplæring. Skolen har ikke utarbeidet en handlingsplan med visjon, verdier og ambisjoner. Ringer i vann-modellen (Fløgstad/Helle 2002) poengterer at all organisasjonsutvikling forutsetter en virksomhetsidé som utvikles og konkretiseres til en felles forståelse av oppdraget. Modellen fokuserer på betydningen av å utvikle forpliktende verdier og visjoner i arbeidet med helhetlig skoleutvikling. Fløgstad og Helle hevder at skoler svært ofte velger metoder uten å forankre dette i skolenes verdigrunnlag og virksomhetsplaner. Vi vil råde skolen til å arbeide for å komme fram til en felles forståelse av visjon og verdier. Dette vil være et godt fundament for felles pedagogisk praksis med klart definerte mål og tiltak og vil motvirke at praksis blir personavhengig. På Saltveit finner vi MI-plakater i de fleste klasserom, men disse er ikke systematisk i bruk. Bruken av stegark var vektlagt for noen år tilbake, men har mindre fokus nå. En av de mest varige oppfatningene innen utdanningsfeltet er at alt virker eller at alt er like bra. Det stilles sjelden spørsmål ved lærernes undervisning som på mange måter oppfattes som privat. På Saltveit uttaler rektor full tillit til at hver lærer tar gode valg når det gjelder sin egen undervisning. Egenvurderingen viser at lærerne ved skolen har ulik oppfatning av hva som er reell og ønsket praksis på Saltveit. Vi mener at dette er en indikator på skolens behov for å forankre pedagogiske prioriteringer og veivalg i forpliktende styringsdokumenter. Vi har sett mye god undervisning på Saltveit skole. Tiller (2007) poengterer i sin teori om aksjonslæring at det å utvikle læ rende organisasjoner ikke nødvendigvis innebærer at vi skal tilegne oss mer kunnskap, men at vi i større grad skal nyttiggjøre oss den kunnskapen som allerede finnes. Arbeidet med å definere en felles plattform kunne ikke prioriteres i Haugeperioden, men vi tror at Saltveit NÅ vil ha god nytte av en prosess omkring hva som er viktig for å utvikle en felles forståelse og praksis ved skolen. Det er et godt sammensatt og motivert personale, og vi støtter rektor i hans vurdering om at de har både endringsvilje og endringskompetanse. For at dette skal bli noe som betyr noe for alle som arbeider ved skolen, må det settes av tid til grundige prosesser i personalet. Det er rektors oppgave å lede prosessen fram til et endelig resultat og sørge for at alle følger opp og forplikter seg på det man har blitt enige om. Vi mener at han har nødvendig autoritet og legitimitet for å lykkes i arbeidet, og det blir viktig for skolen å definere en visjon og verdiplattform som er så konkret at den kan styres etter. Hvis Salveit skole lykkes i sitt arbeid med å skape verdier som virker i praksis, tror vi at hver enkelt medarbeider vil oppleve større grad av mestring, anerkjennelse og arbeidsglede. Dette vil igjen gi positiv effekt på elevenes læringsmiljø og læringsutbytte. Januar 2012 Side 7 av 8

8 8. Oppsummering av skolens utfordringer Betingelse for læring Utnytte potensialet ved bruk av ulike læringsarenaer. Variere arbeidsmåter og metoder i undervisningen. Tydelig avslutning av læringsøkter. Skoleledelse Utarbeide styringsdokument med tydelig visjon og verdigrunnlag. Januar 2012 Side 8 av 8