Lokale forutsetninger og planarbeid Ungdomstrinn i utvikling - Pulje 3, første samling Våren 2015
SWOT-analyse (Strengths Weaknesses Opportunities Threats)
Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar (1-10) Pedagogisk og organisatorisk utvikling er to sider av same sak Kjelde: K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011)
Organisatorisk sikring «Ingen ide er sterkere enn den organisatorisk sikringen som omgir ideen» NN
Profesjonalitet.. «Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjonen som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt?» Prof. Johan From, BI, Skolelederen 3-2013
Organisasjonslæring! Skolene har etter lærernes oppfatning vært gjennom en utvikling det siste året. Utviklingen har vært tydeligst på området «Erfaringsdeling og deling». Det er i all hovedsak «skolens organisasjonslæring» som kan tilskrives effekt forhold kalt «Læring mellom lærere», «Observasjon av og refleksjon over undervisning», «Systematisk og målrettet utviklingsarbeid» Målrettet arbeid basert på læring mellom lærere og vurdering av egen praksis «En gavepakke til ungdomstrinnet?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012-13 NTNU 14.06. 2013 6
Behov for kollektiv kapasitet i kommunen «It is possible for an individual school to become highly collaborative despite the district it is in, but it is not likely that it will stay collaborative. If the district does not foster collective capacity by design, it undermines it by default. We now know that schools will not develop if left to their own devices.» (Page 206)
Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar (2-10) Ei ansvarlig, tydeleg og kompetent skoleleiing er avgjerande for å få til planlagt endring Kjelde: K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011)
Lederen som nøkkelperson «t should be clear, then, that school improvement is an organizational phenomenon, and therefore the principal, as leader, is the key.» (Fullan, M., 2007)
Tydelig lederskap - «( ) det er en indirekte sammenheng mellom det skoleledelsen gjør som faglig leder av lærerfellesskapet og elevenes læringsresultater.» - «( ) jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring om skolens kjernevirksomhet, desto større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater (Kilde: Forskning viser 01-2013, Udir.)
Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar (3-10) Ein sterk, kompetent og ansvarleg skoleeigar er ein viktig føresetnad for skoleutvikling Kjelde: K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011)
Skoleeier hvem er det? * Den formelle skoleeieren er kommunestyret / fylkestinget / styret * Skoleeierskapet utøves i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet
Skoleeiers mulige handlingsrepertoar noen momenter * Årlige skolepolitiske meldinger * Holdningsarbeid, f. eks. antimobbing * Årshjul med milepæler * Kompetanseheving for ansatte * Dialogmøter med skolene * Nye skolebygg og rehabilitering av gamle * Egen kvalitetskomite for skole * Nasjonale prøver * Brukerundersøkelser * Sammenligning av skoler for analyse og prioritering * Hyppige politiske drøftinger om skole * Politisk vedtatt kvalitetsplan for skole 13
Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiere noen særlige utfordringer Samarbeide med og støtte skolelederne Ha aktivt fokus på skolenes samarbeid med UH-institusjonene Være aktiv når det gjelder satsingens nettverksbygging
Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar (4-10) Inspirasjon og støtte utanfrå er ofte nødvendig for å tenkje nytt og kome vidare i utviklinga Kjelde: K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011)
Veileders oppgave - Nye perspektiver En veileder som kommer utenfra, vil kunne bidra med nye perspektiver og tilnærminger som er vanskelig å se for skoleledere og lærere som til daglig møter elevene. (fritt etter NOVA.rapport 19-05 v/ Thomas Nordahl )
Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar (5-10) Lærarane sin kompetanse, motivasjon og engasjement er ein føresetnad for å få til varig endring Kjelde: K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011)
«( ) Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at barna skal lære mer på skolen. Men denne strategien handler ikke bare om lærerne. Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Vi må styrke skolen som lærende organisasjon. Den enkelte lærer må bli en del av sterke profesjonsfellesskap som setter seg faglige mål, deler kunnskap og gir ros og ris. Denne strategien stiller høye krav til lokale skoleledere som må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Den krever at skoleeiere kommuner og fylkeskommuner må være lyttende og åpne, systematiske og langsiktige. Skoleeierne må være klare i sine forventninger til skolen, og de må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. ( ) «
Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar (6-10) Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid blir sett i gang gjer det meir truleg at tiltaka fører til målet Kjelde: K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011)
Ståstadsanalysen Revidert versjon august 2013
Verktøy - Ståstedsanalysen Hva vet vi? Hvilken praksis bør vi endre og hvordan? Hva får vi til, hva kan vi bli bedre på?
Verktøy - Ståstedsanalysen Hva vet vi? Hvilken praksis bør vi endre og hvordan? Hva får vi til, hva kan vi bli bedre på?
Ståstedsanalysen Fase 2 Egenvurdering av skolens praksis Utdypende egenvurdering (ev) Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis - Klasseledelse - Underveisvurdering - Læreplanarbeid - Grunnleggende ferdigheter - Organisasjonsanalysen.. Høsten 2015: - Realfag - Pedagogisk bruk av ikt
Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar (7-10) For å få til varig endring må det arbeidast (planlagt og) langsiktig Kjelde: K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011)
Prosjektplan en momentoversikt Prosjekteier Bakgrunn for prosjektet Tema / område for prosjektet Konkretisering av prosjektområdet Mål (overordnete) Kjennetegn på gode resultater Tiltak Tidsramme (inkl. milepæler) Deltakere i prosjektarbeidet (m.a. fordeling av oppgaver / ansvar) Samarbeidspartnere Resultatvurdering (jf vurdering i f.t. mål / kjennetegn på gode resultater) Oppfølgingstiltak (f.eks. spredning) Diverse / kommentarer
Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar (8-10) Det er avgjerende at utviklingsarbeid er forankra hos dei viktigaste interessentane og aktørane Kjelde: K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011)
Forankring fryder! «( ) identification motivates people more than information or abstract ideas.» (Fullan & Hargreaves: Professional Capital (s. 151, 2012))
Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik
Om å utfordre ( ) (den) tause kunnskapen (kan) bli gjort eksplisitt og utsatt for faglige spørsmål og begrunnelser. Ved å stille krav til begrunnelser og refleksjon vilbåde den generelle kompetansen utvikles og de spesifikke situasjonene forstås bedre. ( Fritt etter Nova-rapport 19/05 v/ Thomas Nordahl) (SEF s understreking)) 35
Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar (9-10) Ulike tiltak må setjast i gang parallelt, og fleire verkemiddel må takast i bruk for å få fart på utviklingsarbeidet Kjelde: K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011)
Kommunens / skolens plan Tips til innholdselementer Beskriv hva som skal være de målbare endringene elevene lærerne innen (dato) for skoleledelsen kommuneledelsen
Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar (10-10) Det er viktig at Staten framleis har trykk på behovet for skoleutvikling for både å støtte og utfordre skoleeigar lokalt Kjelde: K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011)
Ungdomstrinn i utvikling Støtteapparat Utviklingsveiledere UH-institusjoner Ressurslærere Nettverk Nasjonale sentra Utdanningsdirektoratet
Udir. s støttesystem noen satsinger Ungdomstrinn i utvikling Bedre læringsmiljø Ekstern skolevurdering Rektorutdanning Veilederkorpset Vurdering for læring Veiledning av nyutdannede lærere Videreutdanning av ansatte i PPT Faglig etter- og videreutdanning Styrerutdanning - barnehage Fellesfag yrkesretting relevans (FYR) Hospitering skole arbeidsliv Veksling skole - bedrift
Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar 1. Pedagogisk og organisatorisk utvikling er to sider av same sak 2. Ei ansvarlig, tydeleg og kompetent skoleleiing er avgjerande for å få til planlagt endring 3. Ein sterk, kompetent og ansvarleg skoleeiegar er ein viktig føresetnad for skoleutvikling 4. Inspirasjon og støtte utanfrå er ofte nødvendig for å tenkje nytt og kome vidare i utviklinga 5. Lærarane sin kompetanse, motivasjon og engasjement er ein føresetnad for å få til varig endring 6. Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid blir sett i gang gjer det meir truleg at tiltaka fører til målet 7. For å få til varig endring må det arbeidast (planlagt og) langsiktig 8. Det er avgjerende at utviklingsarbeid er forankra hos dei viktigaste interessentane og aktørane 9. Ulike tiltak må setjast i gang parallelt, og fleire verkemiddel må takast i bruk for å få fart på utviklingsarbeidet 10. Det er viktig at staten framleis har trykk på behovet for skoleutvikling for både å støtte og utfordre skoleeigar lokalt Kjelde: K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011)
Elevenes læring Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn hva læreren gjør. (Etter Thomas Shuell)
Kommunens videre planer for satsingen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 3, 1. samling Våren 2015
SWOT-analyse
SWOT-analyse Trusler (T) Hvilke potensielle farer finnes? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter varer ved?
SWOT-analyse Styrker (S) Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder oppdraget, strategien, forutsetningene, eksterne faktorer m.v.?
SWOT-analyse Muligheter (O) Hvilke muligheter finnes? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved å utnytte styrker?
SWOT-analyse Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag m.h.t. oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, rammevilkår, eksterne faktorer m.v.
Lykke til!