NSRs valgprgram 2009 2013 OM NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Nrske Samers Riksfrbund (NSR) er en samisk hvedrganisasjn sm driver aktivt kultur-, samfunns- g pplysningsarbeid gjennm sine lkallag, g stiller til valg til Sametinget. NSR samler samer fra alle mråder g fra alle næringer g interessegrupper til arbeid fr samenes felles beste. Siden stiftelsen i 1968 har NSR vært et alternativ fr alle samer til å gjøre sin stemme gjeldende i det nrske g internasjnale samfunn. NSR har vært en sentral drivkraft i ppbyggingen g utviklingen av samisk samfunnsliv g kultur i 40 år. NSR har hatt lederskapet i Sametinget siden etableringen til høsten 2007. Høsten 2007 så NSR seg nødt til å søke avskjed fr sametingsrådet. NSR er nå den ledende ppsisjnsgrupperingen på Sametinget. Følgende presidenter fr Sametinget har representert NSR: Ole Henrik Magga, Kautkein (1989 1997) Sven-Rald Nystø, Tysfjrd (1997 2005) Aili Keskital, Kautkein (2005 2007) Til sametingsvalget 2009 har NSRs landsmøte 2008 valgt Aili Keskital sm NSRs presidentkandidat. NSRs VISJON: ET LEVEKRAFTIG SÁPMI NSRs visjn er mangfldige g levekraftige samiske samfunn. Vi arbeider fr åpne g inkluderende mderne samiske samfunn der respekt fr menneskeverdet g muligheter til persnlig utvikling g aktiv deltakelse i samfunnsbyggingen vektlegges. NSR ønsker å utvikle verdier sm likeverd, likestilling, slidaritet g fredelig sameksistens mellm flk. Vi ønsker å ivareta g utvikle mangfldet av de kulturelle uttrykksfrmer g verdisyn vårt samfunnsliv representerer. Derfr er det viktig å frtsette utviklingen av samiske reginale samarbeidsfrmer, slik sm avtaler, nettverk g møteplasser. Både det tradisjnelle g det mderne bsetningsmønsteret, sett i et grenseverskridende perspektiv, må inkluderes. Den framtidige utvikling av nrdmrådene i de arktiske land vil medføre en rekke utfrdringer fr myndigheter, institusjner g det sivile samfunn i nrd. Dette knyttet til klimaendringer, landenes suverenitetsambisjner g militær, øknmisk, plitisk g miljøg ressursmessig sikkerhet, ressursutnyttelse g transprt, reginalt samarbeid ver landegrensene g urflkenes stilling i de stater de er innbyggere av, når det gjelder rettigheter g øvrig samfunnsplitikk. Derfr gjelder det å utvikle kunnskap, kmpetanse g kapasitet i beflkningen til å møte slike utfrdringer. Grunnlaget fr en framtidig samisk kultur g levevei ligger gså i gd frvaltning av miljøet, ressursene g kulturminnene. Vår visjn er å utøve en bærekraftig miljøplitikk g en aktiv kulturvernsplitikk sm sikrer et framtidig natur- g kulturgrunnlag, g at all ressursutnytting utføres på en måte sm ikke undergraver eksistensgrunnlaget fr fremtidige generasjner. 1
NSRs valgprgram 2009 2013 Sm et eget flk har samene rett til selvbestemmelse. Det innebærer en rett g en plikt til å frestå utvikling av samiske samfunn, herunder råde ver egne naturressurser, bestemme ver vår øknmiske g ssiale utvikling g ha rett til å pprette g utvikle egne samfunnsinstitusjner. Samtidig er samene gså brgere av de respektive land de br i. Det gir ss både rettigheter g plikter til å delta i utviklingen av våre fellessamfunn sammen med den øvrige beflkning. I tillegg står samer sammen med andre verfr en rekke fellesutfrdringer i samfunnsutviklingen. Det medfører økt fkus på behvet fr gde samarbeidsløsninger sm har samiske urflksrettigheter sm grunnlag. Derfr vil NSR arbeide fr at lver g andre tiltak fr ivaretakelse av samiske rettigheter g interesser, får større legitimitet i strsamfunnet. Samisk bsetting er spredt, g det er de samiske bygdene både langs kysten g i innlandet sm tradisjnelt utgjør ryggraden i samisk samfunns-, kultur- g næringsliv. NSR ønsker å styrke samiske lkalsamfunn sm arnesteder fr samiske verdier g livsutfldelse. Flere g flere bsetter seg eller vkser pp i byer g tettbygde strøk. Like viktig er det å gi disse et samisk livsgrunnlag, både kulturelt, ssialt g yrkesmessig. Fr å møte utfrdringene med endrede bsettingsmønstre er det en viktig ppgave å utvikle jbbtilbud fr ungdm med høy kmpetanse g særskilt legge til rette fr kvinnelige arbeidsplasser i samiske mråder. Vi har en grunnleggende rett til g et selvstendig ansvar fr å utvikle g frmidle kunnskap m ss selv g våre mgivelser. Våre eldre har en spesiell rlle sm samiske kunnskapsbærere, språkbærere g frmidlere av verdier. Eldre samer er en sentral ressurs g kntakten mellm generasjnene er sentralt fr samisk samfunnsbygging. NSR arbeider fr å frene tradisjnell kunnskap med vitenskapelig kunnskap fr å sikre samiske samfunn sm mderne kunnskapssamfunn. Sklen i samiske mråder er en viktig frmidler av verdier, kunnskap g hldninger g skal gi det aller beste utgangspunktet fr å bli en aktiv deltaker i det samiske samfunnet. NSR arbeider fr en samisk skle med høy kvalitet hvr samiske barn g unge får best mulig tilpasset samiske pplæringstilbud. Samiske barn g unge skal sm en del av dette ha tilgang til ppdaterte g tidsriktige læremidler. Vi arbeider fr at alle samiske barn g unge skal ha individuell rett til pplæringstilbud i g på samisk. Samisk språk er en av de viktigste bærebjelkene i det samiske samfunnet. NSR arbeider fr et språkløft sm skal sikre alle samer tilgang til samiske språkarenaer, samiske tjenestetilbud g muligheter fr å bruke eget språk. Samiske språk skal styrkes g videreføres gjennm å øke antallet språkbærere g ved at vi sikrer utbredelsen av samiske språk. Det er behv fr en ny målrettet språkplitikk fr å radikalt øke andelen samer sm snakker g skriver samisk. NSR arbeider fr å styrke samiske næringer sm grunnlag fr sysselsetting g verdiskaping på samiske premisser innenfr en bærekraftig ramme. De frnybare g ikke-frnybare ressursene i naturen i Sápmi utgjør det materielle grunnlag fr samisk kultur. Fiske, reindrift, jrdbruk, utmarksvirksmhet g kmbinasjner av disse representerer næringer sm gså er sterke samiske kulturbærere. NSR ønsker frtsatt å styrke disse sm grunnlag fr samisk samfunnsliv. Samtidig gjelder det gså å kunne legge til rette fr en nærings- g samfunnsutvikling der samene selv på en praktiv måte, etter egne ønsker g behv, kan møte g nyttiggjøre seg de muligheter framtidig industriell utnyttelse av naturressurser kan gi. Dette på en måte sm sikrer at våre samfunn frtsatt er levedyktige gså når ikke- 2
NSRs valgprgram 2009 2013 frnybare ressurser tar slutt. Slike ressursutnyttingsfrmer skal kmme samiske samfunn til gde g styrke lkal, reginal g nasjnal øknmi. NSR mener at kntakten på tvers av landegrensene har avgjørende betydning fr bevaring av tradisjner g fr ppretthldelsen av det samiske mangfldet. NSR mener at det bør legges bedre til rette fr styrking av samarbeidet på tvers av landegrensene i saker sm gjelder samiske språk, kultur g samfunn. Vi arbeider fr mer grenseverskridende samisk rganisering. Dette må være blant de viktigste frmålene med Nrdisk sameknvensjn. Slidaritet er et sentralt begrep i NSRs plitikk. NSR vil arbeide fr å fremme antirasistiske hldninger g aksept fr hmfil legning. NSR ønsker gjennm hldningsskapende arbeid, infrmasjn g kmpetansehevende tiltak å mtvirke ssial, kjønnsmessig, etnisk g plitisk diskriminering. NSR mener at kvinner g menn skal ha like muligheter til livsutfldelse, utdanning g yrkesvalg, samt ha lik mulighet til innflytelse ver samfunnsutviklingen. Internasjnal slidaritet er viktig frdi det bidrar til å styrke alle urflks betingelser fr fremtiden. Det samiske flket kan, sammen med sentrale myndigheter, bidra til å bedre vilkårene fr urflk i andre deler av verden. NSR ønsker et sterkt engasjement i det internasjnale urflkssamarbeidet frdi vi ser nødvendigheten av å lære av hverandres erfaringer, både når det gjelder frhldet til sentrale myndigheter g rettighetsspørsmål, men gså større glbale fellesutfrdringer sm fattigdm, helsespørsmål, tilgang til utdanning, klimaendringer g frurensing. 1. UTDANNING, FORSKNING OG DOKUMENTASJON NSR vil arbeide fr at pplæringssystemet tar utgangspunkt i den samiske elevens g det samiske samfunnets behv. Vårt mål er å sikre at dette gjenspeiles gjennm hele det samiske pplæringssystemet. Samiske elever har rett til å få undervisning i samiske emner g på samisk. Alle elever skal få undervisning m samiske frhld. NSR jbber fr en helhetlig samisk pplæringsplitikk gjennm intensivering av samarbeidet ver riksgrensene når det gjelder planarbeid g læremiddelutvikling. Samiske elever med særskilte behv må sikres et tilpasset pplæringstilbud g spesialpedaggisk bistand basert på samiske verdier. NSR mener at sklenes g barnehagenes fysiske miljøer må tilfredsstille planverkenes krav. Alle samiske barn skal ha ne samisk å frhlde seg til uansett hvr i landet de br. Ved å synliggjøre det samiske i hverdagssituasjner i barnehager g skler, kan det samiske bli en naturlig del av hverdagen gså fr andre barn i Nrge. Samiske elever g lærere skal ha tilgang på ppdaterte læremidler på samisk innenfr hvert fag på hvert klassetrinn gjennm hele pplæringssystemet. Fr å sikre at alle får tilgang til pplæring vil NSR arbeide fr at det satses på undervisning ved hjelp av infrmasjns- g kmmunikasjnsteknlgi, i tilfeller der stedlig samisk lærere ikke kan skaffes. NSR ønsker systematisk satsning på vksenpplæring både gjennm det frmelle utdanningssystemet g de samiske studiefrbundene. NSR vil arbeide fr utvikling av samiskspråklige kmpetansemiljø g styrking av frskning m samiskrelaterte tema. NSR mener det samiske frskningsmiljøet skal utvikles til å være en aktiv del av samfunnsutviklinga. Samisk tradisjnskunnskap bør danne en naturlig del av kunnskapsgrunnlaget i samisk frskning g vitenskap. Dette kunnskapsgrunnlaget skal 3
NSRs valgprgram 2009 2013 sammen med vestlig frskning danne fundamentet i frvaltningen av naturressursene i samiske mråder. Barnehage På Sametinget vil NSR arbeide fr at: individuell rett til samisk barnehageplass lvfestes kmmunale myndigheter etablerer flere samiske barnehager det utdannes flere førsklelærere med kmpetanse i samisk språk g kultur samiskspråklige barnehager gis økte tilskudd. Grunnskle På Sametinget vil NSR arbeide fr at: samiske barns rett til undervisning i g på samisk ppfylles pplæringslven revideres med hensyn på å gi samiske barn individuell rett til pplæring på samisk rammevilkårene fr samisk pplæring må styrkes ved at elevene gis pplæring etter deres språknivå samiske tradisjner, språk g verdier frmidles gjennm et helhetlig pplæringssystem undervisningen tilpasses gjennm nettbaserte læremidler g etablering av felles læringsplattfrm fr alle det utvikles mdeller fr undervisning av elever med samisk sm andrespråk sm bidrar til at disse elever blir funksjnelt tspråklig det legges til rette fr grenseverskridende samarbeid mellm samiske skler det etableres gde rdninger fr økt bruk av språkarbeidere, gjerne med eldre samer sm ressurspersner ved pplæring i tradisjnskunnskap g samisk språk det samiske spesialpedaggiske støttesystemet må styrkes det sikres samisk innhld i SFO g i den kulturelle sklesekken. Videregående pplæring På Sametinget vil NSR arbeide fr at: pplæringslven blir revidert fr å gi samiske elever rett til videregående pplæring på samisk de samiske videregående sklene videreutvikles sm nasjnale ressurs- g kmpetansesentra fr samisk videregående pplæring reginale videregående skler, i samarbeid med fylkeskmmuner, får bygget pp et samisk innhld i sine fagtilbud det pprettes videregående pplæringstilbud fr samiske elever i alle samiske språkmråder frvaltningsansvaret fr de samiske videregående sklene verføres Sametinget fagpplæringstilbud i reindrift, dudji, næringskmbinasjner g naturbruk styrkes g sikres stipendrdningen fr elever med samisk i fagkretsen evalueres med tanke på fremtidig styrking samisk sm første- eller andrespråk på videregående skle skal gi ekstrapeng ved pptak til høyere utdanning det utarbeides versikt ver samiske skle-/studietilbud g stipender fr samiske elever/studenter sm tilgjengeliggjøres gjennm vilbli.n g på utdanning.n det etableres et grenseverskridende samarbeid mellm utdanningsinstitusjner på videregående nivå 4
NSRs valgprgram 2009 2013 det utredes g iverksettes tiltak sm bidrar til å redusere antall brtvalgselever blant samisk ungdm, f.eks. ved at verddebearašrtnet/vertskapsfamilierdningen videreføres rammevilkårene fr pplæring i samisk må styrkes slik at elevene blir gitt pplæring etter deres språknivå. Vksenpplæring På Sametinget vil NSR arbeide fr at: det utarbeides en egen samisk vksenpplæringsplan, sm mfatter kartlegging av behv, ansvar g arbeidsfrdeling innen vksenpplæring fr samer vksne samers rett til samiskpplæring sikres gjennm lvverk g finansieringsrdninger samiske videregående skler, kmmuner g samiske studiefrbund får øknmiske ressurser fr å legge til rette fr vksenpplæring g kurstilbud tilpasset det samiske samfunn g næringslivet det etableres et nettverk fr aktører i samisk vksenpplæring det samiske vksenpplæringsløftet utvikles med vekt på flere aktive språkbrukere. Læremidler På Sametinget vil NSR arbeide fr at: arbeidet med utvikling av læremidler tilpasset samiske elever styrkes gjennm økte bevilgninger det utvikles flere pedaggiske hjelpemidler til bruk i samiske barnehager digitale læremidler g temahefter pririteres det legges til rette fr at lærere kan frikjøpes fr å jbbe med læremiddelutvikling utvikle g evaluere ressurssklerdningen i samisk læremiddelprduksjn. Høyere utdanning g frskning På Sametinget vil NSR arbeide fr at: det rekrutteres til samisk allmenn- g førsklelærerutdanning, blant annet gjennm stipendrdninger g desentraliserte studietilbud flere velger høyere utdanning innen samisk språk, gjennm bedre studietilbud g stipendrdninger det finnes etter- g videreutdanningstilbud tilpasset behvene i samisk skle, slik sm språkmetdikk, fjernundervisnings- g læremiddelpedaggikk kunnskap m samiske frhld skal inngå i prfesjns- g grunnutdanninger på alle høgskler g universiteter det finnes gde finansieringsrdninger fr samisk frskning, g at det frskningsetiske arbeidet styrkes institusjner med ansvar g ppgaver innenfr samisk høyere utdanning g frskning styrkes g stimuleres til samarbeid Samisk høgskle utvikles til samisk universitet dkumentert samisk tradisjnskunnskap anerkjennes sm grunnlag i frskning g stilles på linje med øvrig frskning sm grunnlag fr frvaltning. 5
NSRs valgprgram 2009 2013 2. SPRÅK Samisk språk er grunnpilar i de samiske samfunnene g språket bærer i seg kulturen vår, kunnskapene våre g verdiene våre. Fr NSR er samers rett til å lære g å utvikle sitt mrsmål en grunnleggende rettighet. Mange samer har vkst pp uten samisk språk, g andre har vkst pp uten lese- g skrivetrening på samisk. NSR vil legge til rette fr at alle samer får mulighet til å lære å bruke samisk, både muntlig g skriftlig. Dette arbeidet skal ta frm sm et vksenpplæringsløft. NSR mener at arbeidet fr å sikre g å utvikle samisk språk må være et av de viktigste satsningsmrådene fremver. De ulike samiske språkene står verfr ulike utfrdringer g det er viktig å utfrme tiltakene slik at disse gis like muligheter til å verleve g utvikles. NSR vil arbeide fr å utvikle en målrettet språkplitikk sm tar hensyn til de ulike behvene fr å sikre et likeverdig språktilbud. Et særskilt fkus vil bli lagt på mråder der samisk språk står svakt, herunder skltesamisk, sørsamisk, lulesamisk g pitesamisk. NSR arbeider både plitisk g praktisk fr at samisk språk bevares, styrkes g fremmes. Vi ønsker å tilrettelegge fr språklig mangfld, blant annet ved at nrmering g videreutvikling av samiske dialekter pririteres i språkarbeid. Barn g unge skal få styrkede kunnskaper m det samiske språkmangfldet. NSR mener at språkbrukere g spesielt språkbærere er helt avgjørende fr å bevare et språk. Språkbærere er persner sm har mrsmål eller førstespråk i det språket de er språkbærere i. NSR mener at det er en selvfølge at det er tilrettelagt fr bruk av samisk både muntlig g skriftlig i ffentlig institusjner hvr Samelvens språkregler gjelder. NSR vil jbbe fr at framtidig rganisering, finansiering g rllefrdeling av samisk språkarbeid avklares. Det er viktig å gjøre samisk språk synlig, g øke bruken av samisk på ulike nivåer. NSR arbeider fr å legge til rette fr bruk av samisk språk i frhld til infrmasjns- g kmmunikasjnsteknlgi, slik at den yngre generasjnen vkser pp med samisk sm et funksjnelt språk på alle mråder. NSR ønsker å arbeide fr å sikre mer bruk av samisk i skriftlige sammenhenger. NSR arbeider fr bruk av samisk sm frskningsspråk g i kunnskapsfrmidlingen. Vårt mål er å bidra til mer frskning g kunnskapsutvikling i frhld til bruk av samisk språk. Språkpplæring På Sametinget vil NSR arbeide fr at: elever skal få språkundervisning etter hvilken språkfrm de har tilknytning til samiske språksentre gis mulighet til å sette i verk flere språktiltak det satses på et vksenpplæringsløft med fkus på samisk språk språkrøkt g utvikling av samiskspråklige fagtermer pririteres. Samisk i ffentligheten På Sametinget vil NSR arbeide fr at: det tilrettelegges fr å bruke samisk i kntakt med ffentlige institusjner det etableres tilsynsrgan fr samisk språk blant annet fr å sikre at samelvens språkregler følges framtidig rganisering, finansiering g rllefrdeling av samisk språkarbeid utredes g avklares, der etablering av et fristilt statlig rgan vurderes det etableres flere samiske språksentre g at de eksisterende sentrene utvikles 6
NSRs valgprgram 2009 2013 de samiske stedsnavn likestilles med nrske på veiskilt g kart i samiske mråder alle ffentlige bygg skiltes på samisk innenfr frvaltningsmrådet fr samisk språk mderne kmmunikasjnsfrmer legges til rette fr bruk av samisk språk risten.n g divvun.n videreutvikles frskere ppfrdres til å bruke samisk sm frskningsspråk nrmering av dialekttrekk g vkabular i samiske dialekter pririteres det legges til rette fr økt frsking m språklig vitalisering frskingen på læring av samisk sm første- g andrespråk intensiveres videre faglig arbeid i frhld til språkhistrie g stedsnavnfrsking pririteres. 3. KULTUR Kultur er det fellesskap av idéer, verdier g nrmer sm et samfunn har g sm man ønsker å føre videre til den kmmende generasjn. NSR vil styrke, bevare g fremme både mderne g tradisjnell samisk kulturkunnskap. NSR ønsker å stimulere utviklingen av samisk kulturliv gjennm å øke antallet samiske kulturarbeidsplasser. Levende g sterke samiske lkalsamfunn g tradisjnelle næringer g levesett er viktige sm fundament i prduksjn av samisk kultur. Dudji må ivaretasbåde sm en viktig kulturbærer g en samisk næring. Kunstneravtalen mellm Sametinget g Samisk kunstneråd er etablert fr å arbeide sammen med kunstnerne selv m pririteringer fr å styrke samisk kunst. Dette innebærer medbestemmelse fr kunstnere i frhld til pririteringer g NSR ønsker å styrke kunstneravtalen sm redskap fr satsning på samisk kunst. Det er behv fr riginallitteratur på samisk fr alle aldersgrupper, likevel må det pririteres innsats fr å møte den ppvksende generasjnens behv fr samisk litteratur. Samisk litteratur må mderniseres fr å møte dagens samiske leseres krav. Det er nødvendig med frtsatt g økt støtte fra myndighetene til prduksjn g distribusjn av samisk litteratur på grunn av relativt små lesergrupper. Samisk musikk g jik er sentrale samiske kulturuttrykk. Musikken bryter grenser g skaper samhørighet mellm kulturer g flkegrupper. Det er viktig å gi musikken g jiken gde utviklingsmuligheter. Samiske festivaler er viktige arenaer fr samisk kunst, kultur g dudji, g er viktige faktrer i utviklingen av samisk identitet g frståelse fr samiske spørsmål. I tillegg gir festivalene samiske kunstnere g artister mulighet til å utøve g utvikle sine uttrykk. Samisk scenekunst representerer en bærebjelke i samisk kulturliv. Frie teatergrupper g Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater har styrket mangfldet i samisk teaterliv, samtidig sm Beaivváš Sámi Teáhters økte turnevirksmhet g mangfld i prduksjnen gjør at flere får et frhld til samisk teater. Beaivváš Sámi Teáhter har gså en viktig funksjn sm frmidler av samisk scenekunst i Sápmi g i internasjnale sammenhenger. Det er behv fr å utvikle g kvalitetssikre alle ledd i samisk scenekunst, ved økt fkus på utdanning g bedre prduksjnsmuligheter. NSR mener at teatertilbud rettet mt barn g unge er et viktig satsningsmråde fremver. 7
NSRs valgprgram 2009 2013 Visuell kunst må tilgjengeliggjøres fr beflkningen. NSR arbeider derfr fr å sikre at kunsten distribueres gjennm fr eksempel rdninger fr å stimulere til utvikling av vandreutstillinger. I tillegg er det behv fr å gi den visuelle kunsten grunnlag fr frtsatt faglig utvikling gjennm å sikre etablering av en samisk kunstutdanning. Gjennm multimedier sm film, TV g internett når man ut til et strt publikum. Filmkunsten er i stadig utvikling gjennm satsning på samiske filmfestivaler samt gjennm arbeidet sm de samiske fagflk på feltet har bidratt med. NSR ønsker å sikre etablering av samiske filmfaglige miljøer. Ved å styrke samisk film g TV-prduksjn vil man kunne styrke samisk språk samt ppnå bred kunnskaps- g kulturfrmidling m samiske frhld. Et sterkt samisk idrettsliv er en viktig identitetsfaktr fr ungdm, g et sterkt uttrykk fr samhldet m felles verdier g nrmer. Det er viktig å ha arenaer der samer fra alle mråder i Sápmi kan møtes til idrettsaktiviteter g knkurranser. NSR vil være en pådriver fr å gi samiske idretts- g ungdmsrganisasjner muligheter til å arbeide med fellessamisk idrett g idrettsfaglige spørsmål. Reinkappkjøring er en unik sprtsgren, sm gså bidrar til å ivareta sterke histriske tradisjner blant urflk i Arktis. NSR ønsker derfr økt satsing på mangfldig kulturliv, lkale festivaler g andre tiltak i samiske lkalsamfunn sm fr eksempel dkumentasjn, vern, frvaltning g frmidling av samiske kulturminner. NSR vil arbeide fr å tilrettelegge fr et levende samisk kulturliv på felles arenaer g på tvers av generasjnene. NSR ønsker å stimulere til at samisk ungdm selv kan være med på å skape aktiviteter i sitt eget lkalmiljø. På Sametinget vil NSR arbeide fr å pprette et frifnd fr samisk ungdm. Dette skal være en støtterdning fr ungdm der de gjennm en enkel behandlingsprsses kan søke midler til ulike kulturtiltak, etter mdellen fr Statens frifnd fr ungdm. Litteratur På Sametinget vil NSR arbeide fr at: det rekrutteres nye samiske frfattere det rekrutteres flere unge samiske frfattere flere samiske frfattere får mulighet til å jbbe med litteratur på heltid samisk litteratur gjøres tilgjengelig ved alle biblitek, fr eksempel ved stimulering av innkjøp det prduseres mer samisk litteratur fr barn g unge det prduseres flere samiske lydbøker det satses på frsking på samisk litteratur, herunder samiske sagn, frtellinger, myter g jiketekster. Dudji På Sametinget vil NSR arbeide fr at: dudji sm kulturbærende funksjn anerkjennes g gis gde utviklingsmuligheter kunnskap g ferdigheter i dudji verføres til nye utøvere det etableres flere veilederstillinger i dudji det gis gde vilkår fr utøvelse av dudji, sm tilgjengelig dudjeverksted g utstyr. Samisk musikk, jik g festivaler På Sametinget vil NSR arbeide fr at: 8
NSRs valgprgram 2009 2013 pphavsrettigheter i frhld til jik sikres det satses på utvikling av mderne g tradisjnell samisk musikk g jik støtterdninger fr utgivelse av samisk musikk g nye musikalske uttrykksfrmer bedres samiske musikere gis større mulighet til å frmidle samisk musikk g jik, både nasjnalt g internasjnalt festivalene sm i dag mttar grunntilskudd fra Sametinget styrkes mindre festivaler g kulturarrangementer videreutvikles flere samiske kunstnere g artister deltar på internasjnale urflksfestivaler. Teater, scenekunst g visuell kunst På Sametinget vil NSR arbeide fr at: det utvikles et utdanningstilbud fr samiske teaterarbeidere Beaivváš Sámi Teáhter styrkes sm et turneteater med nasjnalt ansvar det bygges et eget samisk teaterbygg i Kautkein Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater styrkes det etableres arenaer fr samisk barne- g ungdmsteater frie teatergrupper får støtte til prduksjn av samiske stykker g til turnering frie revygrupper får mulighet til å utvikle samisk revyarbeid samisk kunstmuseum bygges det etableres utlånsrdninger fr samiske kunstverk til utstillinger i samiske sentre g i ffentlige bygninger Samisk kunstnerråd styrkes det etableres egen samisk kunstutdanning. Film g multimedier På Sametinget vil NSR arbeide fr at: samisk barne-tv sendes daglig det prduseres flere samiskspråklige filmer rekruttering til filmfaget styrkes prduksjnsmulighetene fr samisk film g TV sikres distribusjn av samisk film økes gjennm markedsføring g visninger på filmfestivaler samiske filmer g TV-prgrammer digitaliseres filmer g TV-prduksjner tilgjengeliggjøres fr bibliteker g samiske sentre det i større grad fregår samiskspråklig dubbing av filmer, særlig fr barn g unge flere samiskspråklige multimedieprdukter sm spill g DVD prduseres samisk filmsenter etableres. Idrett På Sametinget vil NSR arbeide fr at: deltakelse i frbindelse med internasjnale idrettsarrangementer, sm f.eks. Arctic Winter Games, økes en større andel av spillemidlene går til samisk idrettsarbeid, samt til etablering av idrettshaller g anlegg i samiske mråder det etableres samiske nasjnale g reginale anlegg fr nrdiske skigrener g reinkappkjøring de samiske idrettsgrenene, sm f.eks skisprt, lasskasting g reinkappkjøring, har gde utviklingsmuligheter. 9
NSRs valgprgram 2009 2013 4. HELSE OG OMSORG NSR ønsker å sikre likeverdige helse- g ssialtilbud sm tilpasses den samiske brukers behv gjennm hele livsløpet. Dette kan dreie seg m samisk flkemedisin, g tilstrekkelig kultur- g språkkmpetanse hs helsepersnell i møte med samiske pasienter g deres pårørende. I tjenester sm tilbys barn g unge, er det hensynet til barnets beste sm skal være avgjørende fr det tilbudet sm blir gitt. NSR mener at rekruttering av samiske helsearbeidere g fagflk er viktig fr styrking av helsetilbudet rettet mt samiske brukere. NSR vil arbeide fr å utrede etablering av et samisk helsefretak. Et helsefretak kan mfatte institusjner sm allerede i dag er pprettet spesielt fr å ivareta samiske behv, slik sm fr eksempel SANKS, spesialistlegesenteret i Karasjk g Senter fr samisk helsefrskning. Et samisk helsefretak vil bidra til frutsigbarhet fr de helsetjenestene det samiske flk har krav på, samt fremme bevisstheten m g bruken av samisk språk, kultur g identitet i helsetjenesten. Frskning g statistikk når det gjelder samisk helse- g ssialtjeneste må være tilgjengelig sm grunnlag fr framtidige beslutninger. Samiske samfunn mangler mye av det beslutningsgrunnlaget sm ellers anses sm en selvfølge. Frebyggende tiltak fr å fremme velvære g fravær av sykdm g mental helse er gså viktig fr levedyktige samiske samfunn. NSR vil arbeide fr at det på sentralt nivå settes klare rammer fr hvrdan målet m likeverdig helse- g ssialtjeneste fr det samiske flk skal nås. Samisk brukerperspektiv På Sametinget vil NSR arbeide fr at: det utvikles en helhetlig g likeverdig helse- g ssialtjeneste fr det samiske flk alle samiske brukere sikres tilgang på helse- g ssialtjenester på samisk sm er tilpasset brukernes behv g kulturelle bakgrunn samiske eldre skal ha rett til msrg på egne premisser, hvr samisk språk, samiske verdier g tradisjnell samisk mat er viktige deler av msrgstilbudet tilbudet m psykisk helsevern fr samer styrkes ettervernet fr pårørende etter selvmrd styrkes arbeid innen samisk fagterminlgi fr helsevesenet pririteres tilbudet innen telemedisin i de samiske mrådene utvides det sikres tilstrekkelig tlketjeneste g samiskspråklig infrmasjn til samiske pasienter på sykehusene samisk sjelesørgertjeneste etableres på sykehus sm behandler samiske pasienter samiske barns rettigheter sikres i møte med barnevernstjenesten barn g unge sm møter hjelpeapparatet blir møtt med samisk språk g kulturfrståelse ansvarlige myndigheter sørger fr å få samisk språk g kulturkmpetanse inn i fsterhjem g barnevernsinstitusjner det pprettes samisk barnembud PP-tjenesten i samiske mråder synliggjøres g at samisk kmpetanse i tjenesten styrkes det etableres krisetelefn fr samiske barn g unge det bygges ut rehabiliteringstilbud fr unge samer. Rusfrebyggende arbeid g kriminalmsrg På Sametinget vil NSR arbeide fr at: 10
NSRs valgprgram 2009 2013 det gis flere rusfrie tilbud fr ungdm i samarbeid med kmmunene det ytes større ressurser i frebyggende arbeid mt bruk av rusmidler kriminalmsrgen utfrmes med samiske dimensjner. Samhandling i helsetjenesten På Sametinget vil NSR arbeide fr at: det utdannes mer samisktalende helsepersnell grunn- g videreutdanninger fr tlker etableres etablering av samisk helsefretak utredes. 5. VERDISKAPNING NSR ønsker å ppmuntre til private initiativ sm skaper grunnlag fr et variert nærings- g samfunnsliv. Tradisjnelt har vi samer livnært ss av naturen, g naturbaserte næringer utgjør frtsatt en viktig del av sysselsettingen g verdiskapningen i de samiske mrådene. Ny infrastruktur, nye kunnskapsinstitusjner g viderefredling av ressursene i samiske mråder kan bidra til etablering av andre typer næringsvirksmhet. NSR vil arbeide fr å etablere et samisk innvasjnsprgram med mål m å stimulere til næringsinnvasjner g styrke fremveksten av nye kunnskapsbaserte næringer. Et mål fr samisk næringsutvikling er å sikre at verdiskapningen økes g kulturelle g samfunnsmessige sider av næringen blir ivaretatt. NSR mener at tradisjnell kunnskap må anerkjennes, g sammen med frskningsbasert kunnskap danne grunnlag fr ressursfrvaltningen. Vi arbeider fr større grad av lkal g reginal frvaltning av naturressursene, etter nærhets- g avhengighetsprinsippet. NSR vil arbeide fr å sikre primærnæringenes rettigheter, g fr at samiske rettsppfatninger g sedvaner blir ivaretatt g innarbeidet i lvgivning g frvaltning. NSR arbeider fr at utmarksnæringens ressursgrunnlag g næringsutøvernes rettigheter styrkes i relevant utmarkslvgivning. NSR vil styrke g utvikle primærnæringene jrdbruk, reindrift, fiske, utmarksnæringer g dudji, samt kmbinasjner av disse. Dette vil vi gjøre gjennm innspill til sentrale frhandlinger i landbruk g reindrift g gjennm pririteringer i Sametingets virkemidler fr næring, samt Verdiskapningsprgrammet fr kmbinasjnsnæringer. NSR ønsker å arbeide fr mer støtte til prduktutvikling g markedsarbeid. Dudjiavtalen skal være et sentralt redskap fr å utvikle dudjinæringen hvr utøvernes rett til medbestemmelse g pririteringer vektlegges. NSR ønsker å videreutvikle g å styrke avtalen. NSR støtter målsettingen m en øklgisk, kulturell g øknmisk bærekraftig reindrift. Gjennm Sametingets innspill til reindriftsfrhandlingene vil vi arbeide fr at reindriftens rammebetingelser styrkes. NSR vil gså følge pp den nye reindriftslven, g frtsette arbeidet fr styrking av reindriftas rett til intern selvbestemmelse i den framtidige revisjnen av reindriftslven. NSR arbeider fr at verdiskapningen på kysten skal styrkes gjennm gd g frsvarlig styring av fellesskapets ressurser, med vekt på lkal frvaltning. Vi vil følge pp Kystfiskeutvalgets g Samerettsutvalgets frslag, g arbeide fr å sikre at samiske rettigheter til marine ressurser anerkjennes på en slik måte at det kmmer hele kystbeflkningen til gde. 11
NSRs valgprgram 2009 2013 Jrdbruket i samiske mråder må styrkes g NSR vil derfr følge pp Sametingets jrdbruksmelding i kmmende peride. Vi vil blant annet reginalisere nasjnal landbruksplitikk fr å kunne prøve ut en mdell sm er bedre tilpasset de utfrdringer g naturgitte frhld i de samiske mrådene. Sametingets næringsrelaterte virkemiddelrdninger bør kmme alle mråder med samisk beflkning tilgde. NSR arbeider fr å sikre at Sametingets støtterdninger skal nå frem til både kvinnelige g mannlige næringsutøvere, etablerere g bedriftseiere. Dette er en utfrdring siden flere av primærnæringene er relativt mannsdminerte. Det er derfr viktig at kjønnsdimensjnen i Sametingets virkemiddelbruk blir ivaretatt. Fiske, reindrift g jrdbruk På Sametinget vil NSR arbeide fr at: kystfiskeutvalgets innstilling blir vedtatt sm lv g utvides til å gjelde i hele det samiske bsetningsmrådet det etableres arealavgifter ved etablering av fiskeppdrett sm tilfaller kmmunene g andre lkale frvaltningsrganer det sikres helhetlig frvaltning av marine ressurser i samiske mråder fr å sikre ressursgrunnlaget fr samisk kultur rekruttering til primærnæringene sikres gjennm ungdmsfiskekvterdninger, generasjnsverganger i reindrifta g fr å sikre flere yngre jrdbruksutøvere bestemmelsene i reindriftslven g plan- g bygningslven samrdnes fr å styrke reindriftens innflytelse i samfunnsplanleggingen reindriftas arealvern styrkes kunnskapen m g frståelsen fr reindrift i beflkningen økes Sametingets rlle i sikringen av reindriftens fremtid styrkes innen næringsplitiske g frvaltningsmessige spørsmål jrdbruket ppretthldes g styrkes i bygdene, alene g i kmbinasjn med andre næringer de samiske beitenæringenes interesser ivaretas i rvdyrfrvaltninga større vekt på bruk g utnyttelse av lkale ressurser, herunder satsing på økt lkal viderefredling andelen øklgisk jrdbruk økes. Dudji, utmarksnæringer g kmbinasjnsnæringer På Sametinget vil NSR arbeide fr at: dudjiavtalen utvikles sm redskap fr styrking av dudjinæringen NSR vil arbeide fr økt msetning av dudjiprdukter. utmarksnæringens ressursgrunnlag g næringsutøvernes rettigheter styrkes i relevant utmarkslvgivning med utgangspunkt i tradisjnell ressursfrvaltning kmbinasjnsnæringer styrkes sm en fleksibel del av samisk næringstilpasning samiske rettigheter g samisk bruk anerkjennes i frbindelse med verneprsesser regulering av mtrferdsel i utmark må sikre at samiske næringsaktiviteter kan utvikles på en bærekraftig måte Sametingets rlle styrkes innen næringsplitiske g frvaltningsmessige spørsmål. Nye næringer På Sametinget vil NSR arbeide fr at: det gis mer systematisk næringsrettet kmpetanseheving 12
NSRs valgprgram 2009 2013 nasjnale g reginale reiselivssatsninger sikres genuint samisk innhld kvalitetsarbeidet i frhld til samisk destinasjnsutvikling styrkes samisk entreprenørskap sikres g videreutvikles næringsinnvasjn stimuleres gjennm et samisk innvasjnsprgram, blant annet innrettet mt utvikling av samiske kunnskapsbaserte næringer det samiske innhldet i pågående ffentlige satsninger på kulturarbeidsplasser ivaretas det i utvikling av nrdmrådene utvikles kunnskap, kmpetanse g kapasitet i beflkningen fr å møte de nye utfrdringene utfrdringene med endrede bsettingsmønstre møtes ved blant annet utvikling av jbbtilbud fr ungdm med høy kmpetanse g særskilt tilrettelegging fr kvinnelige arbeidsplasser i samiske mråder. 6. NATUR OG MILJØ Tradisjnell høsting g tradisjnell matkultur står sterkt i de samiske mrådene. Beskyttelsen av de levende ressursene g vekst- g levemrådene fr disse er utgangspunket fr NSRs miljøplitikk. Vi skal være trygg på at maten vi høster er sikker g ikke skadelig fr vår helse. Fr NSR er det selvsagt at det øklgiske perspektivet g kravet m bærekraftig utvikling skal utgjøre fundamentet i all fremtidig plitikk når det gjelder frvaltning av naturen. Ingen utvikling i samiske mråder skal gå på bekstning av eller med risik fr varig skade eller frringelse av de levende naturressurser sm det samiske flk er avhengige av fr å utøve sin kultur g tradisjn. Vår utfrdring er å bevisstgjøre hverandre m at vår bruk av naturen gså kan utgjøre en trussel mt naturgrunnlaget fr vår kultur. Kampen fr samiske rettigheter til naturressursene skal ikke vinnes fr at naturen skal tape. Det må tas hensyn til samiske interesser i alle typer lv- g planarbeid. Urflk skal ikke frtrenges fra sine mråder på grunn av utbygginger sm har miljøødeleggende virkninger, fr eksempel lje-, gass- g mineralutvinninger g vannkraftutbygginger. Mange urflk lever med miljøutfrdringer knyttet til sin fattigdm, NSR anerkjenner at vi samer lever med miljøutfrdringer knyttet til vår rikdm g at dette frplikter ss. Vi vil arbeide fr at miljøperspektiver legges til grunn i avtaleverket, sm fr eksempel i samarbeidsavtalene med fylkeskmmunene g i knsultasjner med sentrale myndigheter. Klima, miljø g energi På Sametinget vil NSR arbeide fr at: Sametinget skal være et miljøfyrtårn sm har eget CO 2 -regnskap det i alle Sametingets vedtak g beslutninger tas tilbørlig hensyn til miljø- g klimaspørsmål vi infrmerer det internasjnale samfunnet m knsekvensene av klimaendringene det blir mer frsking på miljø- g klimaspørsmål i samiske mråder vi samer skal gi aktivt samtykke i frhld til virksmhet sm krever stre arealinngrep i samiske mråder det skal være høyeste sikkerhet rundt lje- g gassvirksmhet g gd beredskap i havmrådene det er tilstrekkelig vervåkning av øksystemene 13
NSRs valgprgram 2009 2013 det stilles krav m miljømessige g ssiale knsekvensutredninger i frhld til næringsaktiviteter det utvikles verrdnede planer fr vindmølleparker i samiske mråder Finnmarkseiendmmens strategier har miljøhensyn sm et bærende fundament urflkstandarder sikres ved etablering av nye aktiviteter sm mineralutvinning g lje- g gassprduksjn gd g riktig infrmasjn spres til lkalbeflkningen m frekmster av miljøgifter det drives hldningsskapende arbeid i frhld til frbruk av energi. Bruk g vern På Sametinget vil NSR arbeide fr at: øklgiske prinsipper, lkale tradisjner g sedvaner legges til grunn ved bruk av naturen kvinners g menns naturbruk skal sikres på likeverdig grunnlag i rammeverk verneprsessene skal bidra til å styrke samiske bruksfrmer g samiske rettigheter. 7. SAMFUNN, KOMMUNIKASJON OG RETTIGHETER NSR har sm mål å arbeide fr anerkjennelse av samenes rettigheter sm grunnlag fr å ivareta g styrke samisk kultur, språk g samfunnsliv. Vi samer har rett til land g vann g til de ressursene sm utgjør vårt materielle kulturgrunnlag. Mange lver g rdninger er etablert fr å fremme g utvikle samisk språk, kultur, næring g samfunnsliv i Nrge. Det er frtsatt lang vei å gå fr å virkeliggjøre likeverdige tjenester fr det samiske flk. Utfrdringen ligger i å få de frskjellige instansene gså utfr Sametinget til å sette lvene ut i praksis. NSR ønsker at den samiske samfunnsutviklingen skjer gjennm at velutviklede g kunnskapsrike samfunnsaktører g enkeltmennesker deltar i den kntinuerlige byggingen av det samiske demkratiet. Et mål fr ss er at samene selv skal rganisere seg på egne premisser. Vi ønsker å stimulere en bredere andel av beflkningen til å delta aktivt i den samiske samfunnsbyggingen. NSR vil sikre samisk representasjn i alle relevante sammenhenger. NSR ser på de samiske eldre sm en ressurs sm besitter verdifull kunnskap m samisk kultur, tradisjn g samfunnsfrhld. NSR vil at det skal tilrettelegges fr at samiske eldre selv skal få fremme frslag til hvrdan de eldres rlle sm rådgivere m saker av betydning fr det samiske flket kan ivaretas innenfr sametingssystemet. Å sikre representasjn g dialg med alle samiske grupper er en viktig demkratisk verdi. NSR vil arbeide fr å sikre østsamenes frutsetninger fr at det etableres nær dialg med Sametinget i viktige saker. Det innebærer et systematisk arbeid fr å sikre dialgfrmen g styrke østsamenes muligheter fr rganisasjnsarbeid. Utviklingen av samisk media har både en demkratisk g en språkplitisk dimensjn. Det samiske flk har rett til ytrings- g infrmasjnsfrihet, g til å utvikle egne, frie g uavhengige medieinstitusjner. Staten har en plikt til å legge til rette fr at vi samer kan nyttiggjøre ss av medier g teknlgi sm redskap i kulturutviklingen g virkeliggjøring av ytringsfriheten. 14
NSRs valgprgram 2009 2013 NSR vil gjennm Sametinget være en pådriver verfr kmmuner, fylkeskmmuner g staten fr å ppretthlde g styrke bsettingen i de samiske bygdene. NSR ønsker å utvikle samarbeidsavtalene med fylkene. NSR ser på lkale, reginale g nasjnale samiske institusjner sm viktige arenaer fr utviklingen av samiske samfunn. I selvbestemmelsesperspektiv er det viktig at urflk selv tar ansvar fr sin egen framtid, men dette kan ikke gjøres uten tilstrekkelige ressurser, kmpetanse g utviklede institusjner innen ulike samfunnsmråder. Arkiv, biblitek g museer frvalter det kllektive minnet gjennm å sikre, bevare g frmidle infrmasjn g data m samiske frhld fr videre bearbeiding g frskning. På ulike måter kan de gi gde g trygge referanserammer fr utviklingen av et psitivt samisk selvbilde. Den samiske samfunnsutviklingen På Sametinget vil NSR arbeide fr at: Sametinget ppfyller intensjnen m å være et rgan sm fremmer det samiske flks rett til selvbestemmelse på en ansvarlig måte det etableres frpliktende budsjettfrhandlinger mellm Sametinget g Regjeringen i frhld til prsessene mkring statsbudsjettet det samiske samfunnet skal ha rettmessige deler av verskuddet fra næringsmessig ressursutnytting i samiske mråder eventuelle nye ressursutnyttingsfrmer skal kmme det samiske samfunn til gde g styrke lkal, reginal g nasjnale øknmi eksisterende lver g statlige virkemidler fr fremme av samisk språk, kultur, næring g samfunnsliv gjennmføres i praksis knsultasjnsrdningen videreføres g styrkes sm kanal fr reelle frhandlinger samiske rettigheter i mrådene Trms, Nrdland g mråder med sørsamisk beflkning anerkjennes sørge fr flkerettslig frsvarlige frvaltningsrdninger i frhld til samerettsutvalgets frslag samiske rettsppfatninger g sedvaner blir ivaretatt i nrsk lvgivning g frvaltning samiske interesser g bruksmråder ivaretas g beskyttes i nrsk ressurslvgivning. Medier g kmmunikasjn På Sametinget vil NSR arbeide fr at: samiske barn g unge skal ha et gdt medietilbud tilpasset ulike aldersgrupper, gjennm daglige TV- g radisendinger, samiske tidsskrift g tegneserier samer gjennm ulike media får tilgang til nyheter, debatt- g magasinstff sm dekker mangfldet i det samiske samfunnet grenseverskridende samarbeid mellm medieaktører styrker det samiske fellesskapet g samfunnsdebatten samisk pressestøtte brukes aktivt til å stimulere til økt bruk av samisk språk, spesielt sør- g lulesamisk etikkarbeidet innen samisk media styrkes, f.eks. ved at man støtter pprettelsen av et eget samisk pressefaglig utvalg knsesjnsbetingelsene fr private medieaktører følges pp, slik at det utvikles et bredt medietilbud fr samer gså på samisk flere samiskspråklige jurnalister utdannes. 15
NSRs valgprgram 2009 2013 Levende lkalsamfunn På Sametinget vil NSR arbeide fr at: Sametingets kulturhusplitikk utvikles med tanke på å etablere nye, g sikre drift av eksisterende kultur- g aktivitetshus kllektivtilbudet både i samiske mråder på nrsk side g på tvers av landegrensene bedres mbildekning g bredbåndsutbygging i samiske bsetningsmråder frbedres det legges til rette fr flere ffentlige arbeidsplasser i samiske mråder kveners g andre nasjnale minriteters muligheter til bevaring g utvikling av sine kulturer, språk g samfunnsliv styrkes. Samiske institusjner På Sametinget vil NSR arbeide fr at: samiske institusjner styrkes i dialg med institusjnene g samfunnet fr øvrig Samisk Arkiv utvikles til et vitenskapelig dkumentasjnssenter samiske sentre settes i stand til å sikre g bevare private arkiv det samiske biblitekarbeidet samrdnes på nrdisk plan rdninger med samiske bkbusser sikres øknmisk g utvides Sametingets museumsplan g delutredning fr samiske museer i Trms g nrdre Nrdland følges pp g at samiske museer skal spille en viktig rlle i kulturvernarbeidet samiske kulturskatter tilbakeføres til Sápmi samiske museer utvikles sm kmpetansesentre fr kulturminnevern g frmidling Várdbáiki markesamiske senter bygges det etableres lkale kmpetansesentre fr dkumentasjn av samisk kultur g tradisjnskunnskap fr samisk kultur- g næringsutøvelse, slik sm f.eks laksefiske i elv, sjølaksefiske, utmarksnæring g kmbinasjnsnæring de samiske språksentrene styrkes samiske møteplasser styrkes, med den målsetting m etter hvert å kunne bli etablerte samiske institusjner. 8. RELIGION OG LIVSSYN Åndelige verdier g religin har alltid vært sentrale elementer i hverdagslivet til vårt flk. NSR mener at disse verdiene er viktig å ta vare på, da de er en del av fundamentet fr vårt samfunn. Fri religinsutøvelse er en menneskerettighet. På den bakgrunn vil NSR understreke betydningen av at samfunnet gir rm fr samiske livssynsverdier. NSR mener det er viktig å stimulere til aksept g tleranse fr alle livssyn i Sápmi. NSR ønsker gså å få bukt med diskriminering av mennesker med annen legning på grunnlag av religin g livssyn. Den nrske kirke var statens frlengende arm under frnrskningsplitikken g har på den måten bidratt til tap av samisk språk, kultur g verdier. Den nrske kirke har bedt m tilgivelse fr disse vergrepene, g dette frplikter kirken til å vise vilje til å bøte på skadene. NSR frventer derfr at den nrske kirke bidrar med betydelige ressurser til samisk kirkeliv. NSR vil arbeide fr å: få utgitt livssynsrientert litteratur fr samer g på samisk, spesielt fr barn g unge 16
NSRs valgprgram 2009 2013 støtte utgivelse av religiøse tekster lest inn på bånd, beregnet fr blinde, svaksynte g eldre rmme samiske livssynsverdier i kirken styrke Samisk Kirkeråd med øknmiske g menneskelige ressurser etablere livssynsrientert ungdmsarbeid på tvers av landegrensene stimulere til rekruttering av flere samer til kirkelige stillinger stimulere til utvikling av telgi i samisk perspektiv styrke bruken av samisk språk g salmetradisjner i menighetslivet få utredet behvet fr andre livssynstilbud fr barn g unge på samisk. 9. URFOLKSAMARBEID OG SOLIDARITET Sametinget skal styrke sitt arbeid gjennm nrdiske, reginale g internasjnale rgan sm fr eksempel FN. Sametinget skal ha direkte bilateralt samarbeid med andre urflk g deres representanter. Gjennm Sametinget g Samisk parlamentarisk råd skal vi utvikle et slidarisk samarbeid med andre urflk i verden. NSR mener at Sametinget skal være en alliansebygger g en knfliktløser både i vårt eget samfunn g i frhld til andre flk. FNs generalfrsamling vedtk 13. september 2007 deklarasjnen m urflks rettigheter. Deklarasjnen angår en str majritet av verdens staters frhld til urflk. Deklarasjnen setter minste standard g erklærer blant annet urflks rett til selvbestemmelse. NSRs mtivasjn fr det internasjnalt arbeidet ses i t perspektiver. Samer i Nrden ppfattes fte sm heldigere stilt enn urflk i øvrige deler av verden, tatt i betraktning at samer i Nrden lever under trygge frhld med en viss innflytelse på sentrale myndigheter. Det frplikter ss i frhld til internasjnalt slidaritetsarbeid. Den andre innfallsvinkelen er at samene, gjennm innflytelse på internasjnale prsesser, kan bidra til å frbedre vår egen situasjn via de frpliktelser Nrge har i frhld til internasjnale lver g knvensjner. NSR vil styrke det samiske engasjementet i internasjnalt arbeid både i egenskap av rganisasjnen, sammen med andre urflksparlament g i samarbeid med nrske g nrdiske lands myndigheter. Vi er ett flk, til trss fr kunstige skiller sm statsgrenser. Samer på russisk side møter andre, g fte tyngre, utfrdringer enn samer på nrsk side, g det er behv fr en økt innsats fr å samle det samiske flket. Samer på nrdisk side har et visst ansvar fr å dele erfaringer g kmpetanse med samer på russisk side. Særlig gjelder dette plitisk kmpetanse g erfaringer rundt ppbygging av institusjner g plitiske rganer, samt kunnskap m internasjnale prsesser, lver g knvensjner med innflytelse på samers situasjn. NSR er gså pptatt av at båndene mellm samer i alle fire land skal styrkes, g dette kan blant annet skje gjennm knkret samarbeid g direkte kntakt mellm mennesker. Internasjnalt arbeid På Sametinget vil NSR arbeide fr at: FNs deklarasjn m urflks rettigheter g andre internasjnale instrumenter implementeres i nrsk lv Nrdisk Sameknvensjn ratifiseres av de nrdiske landene Samisk Parlamentarisk Råd videreutvikles det arbeides fr et felles allsamisk parlament 17
NSRs valgprgram 2009 2013 samarbeidet mellm samer i alle fire land utvikler seg videre g styrkes Samerådet styrkes sm paraplyrganisasjn g NGO gjennm blant annet økte bevilgninger samer i alle fire land skal besitte kmpetanse m internasjnale lver g knvensjner sm har direkte knsekvenser fr deres livsgrunnlag g næringsutøvelse samene, sm én nasjn, er tilfredsstillende representert i internasjnale prsesser sm angår urflks situasjn samer på russisk side av Sápmi får etablert en sameplitisk enhet sm er likestilt med de samiske parlament i de nrdiske land relasjnene g samarbeidet mellm urflk i Barentsreginen styrkes ved hjelp av de eksisterende virkemidler urflk sikres fast representasjn i Barentsrådet samenes rlle i det arktiske samarbeidet styrkes urflksparlament blir representert i FNs permanente urflksfrum det pprettes en egen arbeidsgruppe fr urflk i den frnyede Nrdlige dimensjn sm er et partnerskap mellm EU, Island, Nrge g Russland. sameprtkllen (prtkll 3) i Finland g Sveriges tiltredelsestraktat til Den eurpeiske unin, vurderes innlemmet i EØS-avtalen slik Samerettsutvalget II har freslått. 18