Prosjektleder Else-Marie Marskar Referansegruppen, 21. september 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1
Godstransportarbeid på norsk område - transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 32 %% 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm Kilde: Hovi, 2014
Små konkurranseflater mellom transportformene Det er høy grad av stabilitet i næringers tilknytning til transportmidler 80 % utenriks bulktransport 80 % malm og andre bulkvarer 90 % bygge- og anleggsrelatert og lokal vareleveranse åpner markeder som ellers ikke er tilgjengelig Alle transportformene må bli sikrere, mer miljøvennlige og effektive Målt i tonn
Mer hast og mer handel mot øst SVERIGE og ØSTERSJØEN: 80 % av utenrikshandelen 70 % TØMMER, INNSATSVARER og BULKVARER 20 % av eksporten er FERSK FISK 20 % av importen er SENTRALLAGRING og FERSKE VARER Kartillustrasjon: Berit Grue, TØI
1000 tonnkm All transport vokser, men lastebilen mest Vekst i verdiskapning og internasjonalisering gir vekst i godstransport Økende konkurranse fra lastebilen Tiltak kan dempe eller øke veksten Mange tiltak virker lite, men selv marginale tiltak utgjør mange lastebilturer For ytterligere overføring må tilbud om sjø- og banetransporter forbedres 240% 220% Prognose for relativ vekst i godstransportarbeid 140 000 120 000 Prognose for vekst i godstransportarbeid 200% 100 000 180% 160% 140% 80 000 60 000 120% 40 000 100% 20 000 80% 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040-2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Tog Semitrailer og vogntog Containerskip Øvrige skip Tog Semitrailer og vogntog Containerskip Øvrige skip
Import via sjø og veg 2003-2014 280% 260% 240% 220% 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% Oslo Havn, losset, utenriks Havner i Oslofjorden, losset, utenriks Øvrige havner, losset, utenriks Import på veg Havnene 2,5 mill. tonn (TEU): 1,1 mill. tonn vekst 2/3 i Oslofjorden 1/3 i øvrige havner Total importvekst 3 mill. tonn på veg 2 mill. tonn
Lange transporter på jernbane og veg 2003-2013 250% 200% 150% 100% 50% Pendeltog Post/samlast på veg over 500 km Lange transporter på jernbane Fall fra år 2008: 16 % Lange transporter av post/samlast på veg: Fall fra år 2008: 20 % Forbruksvarer på veg over 500 km 0% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Jernbanetransport har hatt relativt raskest vekst siste ti år, men er i fare
Stor vekst i vestlandshavnene STURE EGERSUND HAVN År 2012 År 2040 MÅLØY HAVN TJELDBERGODDEN FLORØ HAVN KARMSUND HAVN RISAVIKA HAVN TRONDHEIM HAVN KRISTIANSAND HAVN ÅLESUND HAVN KRISTIANSUND HAVN KÅRSTØ BERGEN HAVN MONGSTAD 1000 tonn 35 mill. tonn - 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000
Stor vekst i Narvik og Mosjøen FAUSKE JERNBANETERMINAL År 2012 År 2040 BODØ JERNBANETERMINAL RANA KOMBITERMINAL NARVIK KOMBITERMINAL 1000 tonn 0 200 400 600 800 1000 Hvis Mosjøen åpnes (2040): Mosjøen 0,8 mill. tonn Mo i Rana 0,1 mill. tonn
Vestlandet effekter av ulike terminalgrep 15 000 300 10 000 200 5 000 100 - -5 000-10 000 I) Risavika og Bergen 20 % raskere og billigere + øvrige havner stengt for stykkgods/container + ferjefri E39 - nedbetalt II) Risavika og Bergen 20 % raskere og billigere og flere sentrallagre - -100-200 -15 000-300 -20 000 Sikkerhet og miljø mill. kr Effektivitet mill. kr Transportarbeid på veg mill. tonnkm -400
Vestlandet effekter av ulike terminalgrep 5 000 200 - -5 000 I) Risavika og Haugesund 20 % raskere og billigere + Bergen indre havn stengt + ferjefri E39 - bompengefinansiert + ferjefri E39 - nedbetalt II) Alle havner og jernbaneterminaler 20 % raskere og billigere - -200-10 000-400 -15 000-600 -20 000-800 -25 000 Sikkerhet og miljø mill. kr Effektivitet mill. kr Transportarbeid på veg mill. tonnkm -1 000
1 500 000 Havner endringer i 2040 Havner - differanser til referansealternativ 1 000 000 500 000 0-500 000-1 000 000-1 500 000 22A 22B 22D 23A
Sentralisering og desentralisering effekter av ulike terminalgrep 2 000 100 - -2 000 I) Stamnettshavner og jernbaneterminaler 20 % raskere og billigere II) Arbeidsdeling i Oslofjorden gir 50 % raskere og billigere terminalhåndtering - -100-4 000-200 -6 000-300 -8 000-400 -10 000-500 -12 000 Sikkerhet og miljø mill. kr Effektivitet mill. kr Transportarbeid på veg mill. tonnkm -600
Sentralisering øker vegtransporten innenriks 20 % billigere og raskere terminalbehandling kreves for å balansere næringslivets økte kostnader Gir overføring fra sjø til veg På nasjonalt nivå for små og usikre effekter for å forsvare påkrevd tiltaksstyrke Lokalt kan større potensial finns Næringslivet opprettholder bevisst konkurrerende tilbud Trend mot svak desentralisering både i Europa og Norge Statens ansvar for infrastrukturtilknytning til stamnetthavnene framheves og ønskes intensivert
Desentralisert terminalstruktur med god arealtilgang gir størst volum på sjø og bane Direkte sjø- og banetransport konkurrerer best Lagerlokaler bygd etter år 2000 20 % lavere terminalkostnader gir mer robuste kombinerte transporter Dagens arealstrategier legger best til rette for vegtransport?
Brutto effekt av tiltak Mill. kr 200 000 JERNBANE SJØ VEG AVGIFTER TILSKUDD 150 000 100 000 50 000 - -6 000-4 000-2 000-2 000 4 000 6 000 Mill. tonnkm -50 000-100 000
MER ULØNNSOMT MER LØNNSOMT Brutto effekt av tiltak Mill. kr 200 000 JERNBANE SJØ VEG AVGIFTER TILSKUDD 150 000 100 000 50 000 - -6 000-4 000-2 000-2 000 4 000 6 000 Mill. tonnkm -50 000-100 000
MER ULØNNSOMT MER LØNNSOMT Brutto effekt av tiltak Mill. kr 200 000 JERNBANE SJØ VEG AVGIFTER TILSKUDD 150 000 100 000 MINDRE PÅ VEG 50 000 MER PÅ VEG - -6 000-4 000-2 000-2 000 4 000 6 000 Mill. tonnkm -50 000-100 000
Bruksavgifter på veg demper veksten mest Transport på sjø og bane over 300 km 23 mill. tonn Veg 270 mill. tonn 20 mrd. tonnkm Bane 30 mill. tonn 4 mrd. tonnkm Tiltak MOT all vegtransport? Kirurgiske tiltak? Sjø 200 mill. tonn 120 mrd. tonnkm Tiltak FOR all form for sjø og banetransport? Kilde: Hovi, 2014 Transport på veg over 300 km 23 mill. tonn Om lag 5 000 lastebiler daglig Nasjonal transportplan 2018-2027
Overføring av gods fra veg til sjø og bane er mulig Kraftige virkemidler høy bruksavgift på veg billigere og mer effektive havner og baneterminaler desentralisert struktur lengre tog tilskudd til sjø og bane Næringslivet må betale mer sikrere og mer miljøvennlig mindre effektivt samfunnsøkonomisk ulønnsomt 7 mill. tonn innenfor havnenes og jernbanens konkurranseområde 5 mill. tonn intervjuer med 100 store vareeiere og samlastere (til Godsferjen) Krever tilbudsforbedringer og incentiver Inkluderer overføring fra annet sjøtilbud og fra jernbane
tonn Sjøtransporten må bli mer miljøvennlig Flåtefornyelse Riks- og fylkesvegferjer Fiskefartøy og off-shore supplyskip Drivstofforbruk i norske farvann i 2013 - fordelt på skipstyper og trafikktyper Kilde: DNV GL, Report No.: 2015-0086
Bruksavgifter på veg demper veksten mest Transport på sjø og bane over 300 km 23 mill. tonn Veg 270 mill. tonn 20 mrd. tonnkm Bane 30 mill. tonn 4 mrd. tonnkm Tiltak MOT all vegtransport? Kirurgiske tiltak? Sjø 200 mill. tonn 120 mrd. tonnkm Tiltak FOR all form for sjø og banetransport? Kilde: Hovi, 2014 Transport på veg over 300 km 23 mill. tonn Om lag 5 000 lastebiler daglig
Rederienes vurdering av overføringstiltak Kilde: Rederiforbundets konjunkturrapport 2015
Jernbanen kan ta større andel av godstransporten Må bli mer pålitelig og effektiv det må satses på vedlikehold konkurransekraften må styrkes nytenkning og effektivisering av terminaler Alnabrus posisjon bekreftes Gode jernbaneløsninger mot Europa
Vegbruksavgift virker best og er samfunnsøkonomisk lønnsomt øker sikkerheten bedrer miljøet gir overføring fra veg til sjø og bane Negativ virkning på næringslivet er større enn positiv virkning for miljø og sikkerhet Det meste av vegtransporten er ikke aktuell for overføring Med små konkurranseflater er det ønskelig med mer kirurgiske tiltak Bedre tilrettelegging for vegtransport beregnes å ha størst samfunnsøkonomisk lønnsomhet Miljø og sikkerhet påvirkes negativt
Stor offentlig innflytelse lite målrettet Offentlig involvering er stor Eiere av infrastruktur og foretak Regulatorer Kjøper varer og tjenester for 400 mrd. årlig I liten grad målrettet eller koordinert Koordinert virkemiddelbruk Teknologi og implementering FoU og fullskalaforsøk Avgifter og goder Krever bred tilnærming, satsing og samarbeid
Nasjonal godsstrategi Legge til rette for en effektiv, pålitelig, sikker og miljøvennlig godstransport: redusere næringslivets transportkostnader øke forutsigbarheten sikre samfunnsøkonomisk lønnsomhet styrke det enkelte transportmiddels fortrinn styrke samspillet mellom transportmidlene Nasjonal havnestrategi og tilknytning til stamnetthavnene Overleveres til Samferdselsdepartementet 1. mars 2016 Kartillustrasjon: Berit Grue