Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø (underviser) kntrllkmmisjnen - Flk er både pptatt av rettigheter, knkrete frskningsprsjekter, samarbeid på tvers, kvalitet på statistikker g hvrdan bruke disse lkalt - Hvrdan få frskning sm dkumenterer negative effekter av bruk av tvang? Særlig verfr sterke kliniske miljøer Og hvrdan få dkumentert hvilke tilbud sm faktisk gies sjøl m det står at det skal gies Hvilke prblemstillinger der det viktig å få belyst framver? - psykisk helsearbeid i kmmunene hva slags tilbud gies g hvrdan er det tvangen faktisk praktiseres makt g krenkelse satt i system utfrdringen mellm tvang g msrg Frskjellen på begrunnelse g berettigelse av tvang - jfr. tvangsmiddelfrskningen brukerperspektivet Psykiatrisk testamente - hvrdan begrunnes dette? - Hvrfr avslått av Strtinget? - Herunder gså hele samtykkeprblemstillingen Hva skal være de verrdnede prinsipper? - la uskyldige går fri framfr å dømme fr mange? - Hvilken rettssikkerhet skal bygges inn
Tvangsinnleggelser - hvrdan argumenterer kmmunelegene fr å legge inn særlig farekriteriet men hvrdan kan en tilfeldig lege vurdere behandlingskriteriets frutsetninger Og hva var det sm mangler fr at en så seg nødt til å legge inn - Men gså hvilken kmmunikasjn sm skjer mellm institusjnen g kmmunen i frkant av henvisningen Institusjnene pplever seg låst når henvisningen er kmmet Er det mulig å verprøve de kmmunale vurderingene - Mye av innleggelsene skjer på kveld/natt hvr det er minst kmpetanse på institusjnen Og sannsynligvis i kmmunene Tvangen 10 år fram i tid - vld g utagering (i verste fall drap) har negative knsekvenser fr mange Hva er den ptimale bruken av tvang? - pt fr mye g fr tilfeldig Lvverket tuftet på - Samfunnsmral g ikke på viten - Hvrdan utvikle viten sm kan brukes i utvikingen av lvverket? Hvrdan avgrenser vi mellm tvang g maktbruk? - hvilke aktører skal høres? Hvilket mfang av tvang har vi? - vi vet ikke hvilken tvang vi har i dag frbedre statistikk må på individnivå gjerne følge den enkelte ikke liggedøgn, innleggelser etc. 1.1 Tvangsmedisinering - mangelfull statistikk må frbedres blant annet fr å se hvilken utvikling en har framver - hvrdan fungerer den g ppleves den? Fra et klinikerståsted Fra et bruker/pårørendeståsted 2
- Hvrdan praktiseres prinsippet m at frivillighet skal være frsøkt? Hvilke prsesser har man fr å sikre dette? Hvrdan dkumenteres det? - Hvrdan frtlkes pasientenes/pårørendes skepsis? Sm patlgi? Sm del av en likeverdig ressurs? - Hvilke prsesser ligger frut fr vedtaket Hs klinikerne Hs brukere/pårørende - Hva kan frklare frskjeller i bruk av tvang herunder tvangsmedisinering mellm klinikere Hldninger hs klinikere særlig psykiatere? Hvilke støttesystemer har en fr en tvangsbeslutning? Hvilke rm fr å drøfte etiske dilemmaer Og hvrdan fungerer de? - Hvilken lvfrståelse har klinikere av plikten til å gi helsehjelp Omfatter gså dette tvang? Skjønnsmessig vurdering Og i hvilken grad har dette knsekvenser fr anvendelse av tvang Og belyse spenningsfeltet mellm klinikk g jus - Hvilke institusjnelle føringer ligge mht tvangsbehandling? Rammene fr utøvelse av tvang? Fra myndighetssiden g nedver - Legeindustriens rlle Kplingen mellm leger g industrien Frmelt Ufrmelt Hvilke kunnskapskilder anvender leger? - Hva er alternativene til tvangsmedisinering (kan i g fr seg brukes i frhld til alle tvangsfrmer)? Hva er frutsetninger fr at de skal virke? Rammebetingelsene fr at det skal fungere? Hva er målsettingene med alternativet? Fr de ulike aktørgruppene 3
Og hvrdan skal effekten av alternativet måles? Hva er innhldet i de? Beskrives i detalj Hvilke prsesser g begrunnelser ligger frut fr utviklingen eventuelt stpping - av alternativet Klinikerperspektivet Brukerperspektivet Pårørendeperspektivet Ledelses/administrativt perspektiv Og hvrdan er disse kplet Og hvrdan er disse vektet? Og hva er knsekvensene av å anvende de? Fr den enkelte pasient, fr avdelingen/institusjnen/pårørende etc. etc. Og hva er knsekvensene av ikke å tvangsmedisinere? Fr de ulike aktørgruppene? - Hva er beflkningens perspektiv på tvangsbehandling? Kan gdt utvides til beflkningens hldning til tvang generelt Hvilke verdier ligger til grunn fr dette? Hs individet Og i samfunnet generelt - Hva er frsvarlig behandling Og er dette nødvendig helsehjelp? Og hvrdan begrunnes dette? - Belyst fra et brukerperspektiv, et pårørendeperspektiv g et klinikerperspektiv Tvangsmidler Særlig viktig å få belyst fra de sm er kritisk/har negative erfaringer Og med flere infrmanter i hver gruppe Her et det ulike psisjner innen hver av gruppene jfr. Mnahans påpekning av ulike hldningers knsekvenser Og hvilke etiske begrunnelser/avveininger ligger i dette? - øke fagligheten Det psitive vs det negative begrunnelsen før en slipper pp? - Begrunnelsen fr bruk av tvangsmidler I tvangsmiddelprtkllen 4
Opp mt legejurnalen - Sikre at det føres inn Fr å sikre sammenlignbare takl på tvers av institusjner - Hvilken praksis har en fr registrering Når hlding går ver til beltelegging? Hvrdan registreres da hlding Og hvr lang tid aksepterer en hlding Sammenheng mellm lkal kultur g praksis Sammenheng mellm persnell g ulik bruk av tvang Tmk - virkning av prsjekter - pas pplevelser av tvangsmiddelbruk Hva er tvang? - Gråsneprblematikken blant annet utspilles i frhld til husrdensregler Skjermingsrutiner når er ting tvang g når er det gd behandling hvr en bruker mtivering skjønnsutøvelsen hvrdan navigere? - praksis på de ulike steder - utfrming av skjerming - hva ligger i begrepet - begrunnelse - av hensyn til den enkelte Husregler pp mt hensynet til de andre Kntakt med mverden - internett, mbiltelefn - Kan man redusere pas pplevelse av tvang ved fri nettilgang? 5
2 Hvrdan kan prblemstillingene belyses? Hvrdan få frskning sm kan brukes av det kliniske feltet? Organisering - få inn brukernes stemme g pårørende hva kan være de viktige prblemstillinger? Etngrafiske studier - men tar tid å få gdkjenning fra REK fr å invlvere pasienter, må begrunnes i samfunnsnytte g ingen annen måte å få ut infrmasjnen på (her fikk jeg ikke med meg alt) 2.1 Hvrdan få til prsjekter i det kliniske feltet Krevende å kmbinere klinisk frskning g klinikk - må ikke ta lang/mye tid - ikke mange skjema sm må fylles ut - g vil ha resultatet frmidlet lkalt etterpå men trenger ikke være med på publisering her er flk fte mer nytterientert fr praksis - Vil gjerne bli invitert inn i matnyttige prsjekter Både kunne spille inn gde prblemstillinger Diskusjnspartner i metdevalg Men eksterne bør være pådrivere Særlig på søknader/tillatelser/design Kunne møte andre multisenterstudier et pre - Ledelsesfrankra deltakelse Fr å unngå at flk må stå alene i skvisen mellm klinikk g FU En utfrdring er å ha frskningskmpetanse lkalt - sm er pptatt av tvangsfeltet - det finnes en del FU-kmpetanse på HF/institusjnsnivå men de er ikke spesielt pptatt av tvang g de server i fr liten grad det kliniske feltet i frhld til de prblemstillinger sm identifiseres her men har et krav på seg til å veilede sm løses etter kapasitet 6
Det går an å lage mindre mer kartleggingspregede fagutviklings-/frskningsprsjekt - eksempelvis skjermingspraksis Lurt å skille mellm frskningsprsjekt - sm krever ekstern frskningskmpetanse Og fagutviklingsprsjekt - Hvr en trenger hjelp på design - g instrument - g søknadsprsedyrer (penger g REK mv) Her har nettverket en rlle legge ut på nettsida Og finne ut hvr ting ellers ligger lenke til Nettverket bør gi en kntaktmulighet fr flk på tvers innen tvangsfeltet - via nettsiden - g flk må få litt tid til å kmme i gang g her kan nettverket bidra med dra/stimuleringshjelp en del slike miljøer er nystarta Det bør settes av FU-/kvalitetsutviklerstillinger i avdelingene Frmidling/metde - de kvalitative prsjekter er interessante i å lese - m individet 3 Plenumsdiskusjnen - Veien videre Er det brukere med i Klækkengruppen? - nei, men vi vil ha de med gi tilbakemeldinger til Gerg/Albert - øknmi er reell begrensning mht deltakelse Hvrdan få versikt ver det sm skjer innen feltet - prsjekter - ikke bare tvang men gså hva sm skjer i frhld til feltet generelt - Kan helsebibliteket emnebibliteket bidra her? - barn g unge sm eksempel - vi tar mål av ss å lage en prsjektkatalg - dette er gså et vanskelig felt å finne gd litteratur på 7
det å få hjelp til gde søk er et behv Hvrdan skal vi hlde denne debatten gående - i frm av møteplasser? - Skal vi ha et diskusjnsfrum knyttet til nettsiden? - Vi vil legge pp til en kn f i året - Og tar sikte på tematiserte småmøter ut ver dette Men dette er ikke planlagt så langt Vil bli lagt ut på nettsiden Hvrdan skal frskningsetikken håndteres? - her pplever en at REK er en sperre fr de gde prsjektene - hvrdan skal en utvikle en argumentasjn sm hlder i frhld til REK? Sm må håndteres gså ut ver samtykkebestemmelser Samtykkebestemmelser slik de praktiseres av Hdir tilsier at alt av deltakende bservasjn ikke kan gjennmføres Kntrllkmmisjnenes utøvelse - vi vet lite m dette Hvem sin kunnskap teller - gyldiggjøring av kunnskap fra ulike grupper brukere, persnale g frskere Peer review - flk fra lavtvangsmråder ser på praksis i høytvangsmråder g mvendt Frskningen på løvetallsbarna - hvrdan har de unngått tilbakefall - g dette er mange Til rganiseringen - viktig at knferansen har vært gratis fr at gså brukere skal kunne delta Jfr. gyldiggjøring av ulik type kunnskap 8