Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/386 Saksbehandler: Viktor K. Olsen/Øystein Rørslett Dato: 06.11.2014 Saksframlegg Budsjett 2015/Økonomiplan 2015-2018 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 117/14 27.11.2014 Kommunestyret 16.12.2014 Vedlegg 1 Netto utgift pr ramme 2 Budsjettskjema 1 A - drift 3 Budsjettskjema 2 A - investering 4 Hovedutskrift drift 5 Hovedutskrift investering 6 Driftsrapport detaljert 7 Investeringsrapport detaljert ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN 2015 2018 DYRØY KOMMUNE
INNHOLDSFORTEGNELSE Budsjett 2015/Økonomiplan 2015-2018... 1 1. Innledning... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Vurdering av kommunens økonomiske utfordringer... 3 1.3 Årets budsjettprosess... 3 2. Sammendrag... 4 3. Kommunens planverk... 5 3.1 Kommuneplanens langsiktige del visjon og hovedmål... 5 3.2 Kommuneplanens kortsiktig del - økonomiplan og årsbudsjett... 6 4. Kommunens rammebetingelser... 7 4.1 Befolkningsutvikling... 7 4.2 Frie inntekter... 7 Skatt og rammetilskudd... 7 Eiendomsskatt... 9 Momskompensasjon... 9 Rentekompensasjon for investeringer... 9 4.3 Øremerkede tilskudd... 9 4.4 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift... 9 4.5 Renter og avdrag... 10 4.6 Statlige nyordninger, føringer, mv.... 11 5. Drift... 11 5.1 Organisering av tjenesteproduksjonen... 11 5.2 Tiltak for å oppnå balanse mellom utgifter og inntekter... 11 5.3 Forslag til betalingsregulativ 2014... 16 5.4 Rammeområdene... 18 5.5 Saldering av driftsbudsjettet driftsbalanse 2015... 23 5.6 Økonomiplan 2015-2018 hovedtall drift rådmannens forslag... 24 6. Investeringer... 25 7. Likviditet/finansforvaltning... 28 Rådmannens forslag til vedtak:... 29 Ordførers innstilling:... 30 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2014... 30 Vedtak i Formannskapet - 27.11.2014... 30
1. Innledning 1.1 Generelt Budsjettet for 2015 og økonomiplanen for perioden 2015 2018 legges med dette fram i henhold til kravene i kommuneloven 45 og 46 om at kommunestyret innen årets utgang skal vedta et budsjett for det kommende kalenderår. Årsbudsjettet for 2015 er første året i økonomiplanen for 2015 2018. På grunn av rådmannskifte er budsjettarbeidet forsinket, og det er derfor en noe forenklet saksutredning som legges fram for behandling i formannskap og kommunestyre. Vi har bl a ikke klart å få med kostra-analyser i budsjettdokumentet som tidligere, det vil si sammenligninger av kommunens drift og økonomi med andre kommuner. Det vises imidlertid til tidligere utdelt hefte med kostra-analyser av nøkkeltall fra 2013. Rådmannen håper budsjettutredningen framstår som et greit grunnlag for politisk behandling. 1.2 Vurdering av kommunens økonomiske utfordringer Budsjettutfordringene har i år vært spesielt utfordrende. Med endrede forutsetninger, som nedgang i folketallet og endringer i rammevilkårene etter nye sentrale føringer, forventes det at Dyrøy kommune skal utføre stadig flere oppgaver med reduserte ressurser. Dette betyr strengere prioriteringer innenfor alle sektorer. Spørsmålet blir da om vi klarer å oppfylle alle forventingene som stilles fra befolkningen, politikere og myndighetene til et godt nok tjenestetilbud, men også til forpliktelsen om å gjennomføre de lovpålagte oppgavene på en tilfredsstillende måte. Årlig reduksjon i befolkningsgrunnlaget medfører årlig realnedgang i kommunens frie inntekter, rammetilskudd og skatteinntekter. Den kommunale drifta og tjenestetilbudet må hele tiden tilpasses lavere inntekter, noe som er svært utfordrende, særlig etter at det har pågått i flere 10-år. SSBs prognoser viser at dette også i fremtiden vil være kommunens største utfordring. Regjeringens forslag til statsbudsjett angir en realøkning i de frie inntekter fra 2014 til 1015 på ca 1,4 % for kommunene samlet sett. I fordelingen vil kommunene med befolkningsvekst «stikke av» med denne realøkningen, mens vår kommune har en realnedgang i de frie inntekter fra 2014 til 2015 på 0,6 %. I statsbudsjettet er det skissert forventninger om at kommunene styrker en rekke tjenestetilbud innenfor rammen av de «økte» frie inntekter, bl. a. innen psykisk helse og rusarbeid, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og dagaktivitetstilbud til demente. For en kommune med negativ realvekst i inntektene blir naturligvis en oppfølging av Regjeringens «satsninger» svært vanskelig. Et annet utfordrende forhold er at enkelte kostnader øker betydelig mer enn generell lønns- og prisvekst skulle tilsi, bl. a. pensjonspremie. Lavt rentenivå gjør situasjonen litt enklere, men oppveier på langt nær de negative forhold som er skissert. 1.3 Årets budsjettprosess Budsjettprosessen har vært gjennomført etter samme mønster som tidligere år. Formannskapet har drøftet budsjettet i to arbeidsmøter, et av disse sammen med enhetslederne.
Rådmannen legger fram sitt forslag til formannskapsmøtet 27.11.2014. Den avsluttende prosessen er som følger: 27. november: Formannskapet behandler budsjettinnstillingen til kommunestyret. 28. november 16. desember: Budsjettet legges ut til offentlig gjennomsyn. 16. desember: Kommunestyret behandler Dyrøy kommunes årsbudsjett 2015/økonomiplan 2015 2018. 2. Sammendrag Rådmannen legger fram et driftsbudsjett for 2015 med et anslag på frie inntekter, skatt og rammetilskudd, på 88,0 mill. kroner. Etter justering for at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten opphører fra 1.1.2015, har rammetilskuddet en nominell økning fra 2014 på ca. 1,2 mill. men realendringen i de frie inntekter er som nevnt negativ. Dyrøy kommune får ca. 0,6 mill. kr mindre å produsere tjenester for neste år i følge Kommunaldepartementets egen beregning. Samtidig forutsettes tjenestetilbudet utvidet på flere angitte områder. Etter innspill fra flere arbeidsmøter i formannskapet og fra driftsenhetene har rådmannen utarbeidet forslaget til driftsbudsjett for 2015. Utgangspunktet er at nåværende drift videreføres. Det er foreslått noen økninger for å imøtekomme økte behov og skisserte satsninger i statsbudsjettet, men også omfattende konkrete sparetiltak og noe økning i inntektene for å bedre balansen mellom utgifter og inntekter. Etter vedtak i formannskapet er det i tillegg tallfestet en uspesifisert innsparing tilsvarende to stillinger med virkning fra 1.7.2015. Det budsjettforslaget som legges fram må karakteriseres som meget stramt på utgiftssiden. Budsjettforslaget er saldert, det vil si at det er angitt løpende inntekter til dekning av alle budsjetterte utgifter, men budsjettet inneholder betydelig mindre «buffere» enn tidligere år for å møte merforbruk på enkeltposter eller totalt. I økonomiplanen er det forutsatt samme inntektsnivå som i 2015 også i de påfølgende årene. Dette er neppe realistisk det er grunn til å regne med realnedgang i skatt og rammetilskudd som følge av forventet folketallsutvikling. Det betyr at vi har en betydelig jobb å gjøre både administrativt og politisk. Det bør rett og slett lages en plan med tiltak for å oppnå balanse mellom utgifter og inntekter i driftsbudsjettet i de kommende årene. Rådmannen legger fram et forslag til investeringsbudsjett på i overkant av 22 mill. kr i 2015, med et samlet lånebehov på 12,5 mill. kr. Beskrevne vansker med å saldere driftsbudsjettet burde tilsi større forsiktighet i pengebruken, men foreslåtte investeringer anses som nødvendig. Største enkeltprosjekt gjelder videreføring av vannverksutbyggingen hvor det er ført opp 15 mill. kr i 2015. Det vurderes som særdeles viktig å få rent vann inn i ledningsnettet snarest mulig!
3. Kommunens planverk 3.1 Kommuneplanens langsiktige del visjon og hovedmål Kommuneplanen skal behandle kommunens langsiktige utfordringer, visjon, mål og strategier over en 12-årsperiode, men i teorien avgrenset til 4-årsperioder som følger kommunestyreperiodene. Kommuneplanens samfunnsdel blir således et overordnet styringsdokument som skal legges til grunn for all planlegging og utvikling i kommunen. Status: Forslag til Samfunnsplan for Dyrøy kommune er utarbeidet. Den bygger på følgende forutgående prosess: Utarbeidelse av planstrategi vedtatt i k-møte 17.12.12 Utarbeidelse av planprogram vedtatt i k-møte 17.02.14 2 folkemøter/arbeidsverksteder for videre konkretisering av de 9 temaområdene som er valgt Arbeidsmøte for bearbeidelse av innspill fra folkemøtene Innspill fra Dyrøyseminaret -14 Behandling i formannskapet 16.10.14 Forslag til samfunnsplan for Dyrøy skal opp i «Planforum Troms» 4. desember -14. Hvis det ikke fremkommer vesentlige innspill til planen i dette forumet, vil planforslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn/høring, før etterfølgende behandling i kommunestyret. Visjon: «Dyrøy en lærende kommune» I forslag til samfunnsplan for Dyrøy kommune står følgende: Kommunen har gjennom mange år hatt visjonen «Dyrøy den lærende kommune». Den er også sterkt fremhevet i kommunens planstrategi. Visjonen har vært knyttet til organisasjonen Dyrøy kommune og Dyrøyseminaret. Gjennom arbeidsverksteder våren 2014 har det vært tydelige tilbakemeldinger om at visjonen ikke kan gjelde for Dyrøysamfunnet som sådan, for private bedrifter mv. Visjonen skal videreutvikles og forankres hos politikere (arbeidsgiver) og hos de ansatte og den skal settes inn i en syklus for læring og kompetanseoverføring. Overordnet mål Dyrøy skal være en attraktiv kommune som skal tilrettelegge for bosetting og næringsutvikling. Værebegreper Værebegrepene skal være ledestjerner i hverdagen til alle ansatte. Værebegrepene bygger opp under mål og visjon faglig dyktig imøtekommende nyskapende Organisering av planarbeidet Arbeidet med planarbeidet er organisert ved at formannskapet er styringsgruppe. Egen sentral arbeidsgruppe er nedsatt.
Det er inngått avtale med Faveo Prosjektledelse A/S som bistår Dyrøy kommune i utarbeidelse av plandokumentene. Avtalen innbefatter: Fase I Utarbeidelse av planprogram Fase II Utarbeidelse av samfunns- og arealdel av kommuneplan 3.2 Kommuneplanens kortsiktig del - økonomiplan og årsbudsjett Økonomiplan og årsbudsjett utgjør den kortsiktige del av det kommunale planverket. I økonomiplanen skal det for hvert år i perioden anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. I økonomiplanen skal samlet bruk av midler innarbeides. Prioriteringer i økonomiplanen må ikke være i strid med kommuneplanens langsiktige del. Økonomiplanen er en handlingsplan og et styringsverktøy for kommunen som skal gi en samlet oversikt over kommunens planlagte bruk og tilgang på ressurser i perioden. Et viktig formål med økonomiplanen er å vise kommunens økonomiske handlefrihet, innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. Økonomiplanen skal legges til grunn for all øvrig planlegging og være bestemmende for kommunens ambisjonsnivå. Dersom konsekvensene av andre planer vurderes å være av vesentlig betydning for den økonomiske handlefriheten, skal økonomiplanen tas opp til ny behandling. Årsbudsjettet skal, i henhold til kommuneloven 45, vedtas av kommunestyret innen årets utgang for det kommende kalenderår, det vil si for første år av økonomiplanperioden. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Bestemmelser om innhold i årsbudsjettet, krav om kunngjøring og budsjettets bindende virkning, mv, er regulert i kommuneloven 45-47 med tilhørende forskrifter. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal behandles og vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet som er kommunens økonomiutvalg. Økonomisk målsetning Målsettingen for økonomiplanperioden er å oppnå reell balanse mellom inntekter og utgifter i kommunens driftsbudsjetter som sikrer god langsiktig økonomistyring, samtidig som tjenestetilbudet opprettholdes i tilfredsstillende omfang og kvalitet. Målsetningen for de årlige driftsbudsjetter er å oppnå et netto driftsresultat på 3 %.
4. Kommunens rammebetingelser 4.1 Befolkningsutvikling Prognose Alder/år 2000 2004 2008 2010 2012 2014 2015 2020 2025 2030 0 år 10 9 12 15 7 9 8 8 8 8 1-5 år 70 67 54 59 52 49 56 42 41 40 6-12 år 114 123 103 81 85 78 73 81 72 68 13-15 år 52 49 59 62 44 39 42 39 39 30 16-19 år 70 68 61 73 74 63 62 50 43 43 20-66 år 737 706 694 689 671 660 656 621 564 521 67-79 år 189 171 149 148 165 178 181 193 213 220 80 år og eldre 95 110 100 106 91 91 89 87 92 108 Totalt 1337 1303 1232 1233 1188 1167 1167 1121 1072 1038 Tabellen viser folketallsutviklingen i perioden 2000-2014 med SSBs prognose fram til 2030. Folketallsutviklingen er bekymringsfull og største utfordring for den kommunale drifta i Dyrøy, som nevnt foran i dokumentet. De siste 5 år, fra 2010 og fram til i dag, har vi hatt en reduksjon i kommunens innbyggertall på vel 60 personer, en reduksjon som stemmer svært godt med SSBs prognose som ble utarbeidet høsten 2009. Det er grunn til å frykte at også nåværende prognose fra SSB viser en realistisk utvikling og at innbyggertallet reduseres med ytterligere 100 personer fram til 2025. Dette understreker behovet for å arbeide med tiltak for å tilpasse kommunens drift til årlig reduksjon i inntektsgrunnlaget, jfr. pkt 2 foran i dokumentet, men samtidig bør naturligvis arbeidet med tiltak for å stabilisere kommunens innbyggertall videreføres. 4.2 Frie inntekter Frie inntekter som er en benevnelse på rammetilskudd, skatteinntekt på inntekt og formue, eiendomsskatt og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, er kommunens hovedfinansieringskilde. Skatt og rammetilskudd I følge Regjeringen er det lagt opp til en realvekst i de frie inntekter til norske kommuner på om lag 1,4 % fra 2014 til 2015, målt fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett, jfr kommuneøkonomiproposisjonen i mai 2014.
Måles veksten fra anslag på regnskap for 2014, er veksten noe høyere på grunn av skattesvikt i inneværende år, 1,8 %. For Tromskommunene er tilsvarende vekstprosent beregnet til 1,3 %. Den såkalte realveksten på dette nivået vil i hovedsak gå med til å dekke økte utgifter for kommunesektoren knyttet til økt folketall i landet, noe som betyr at bare kommuner med sterk vekst tar del i denne realveksten. Kommuner som bare makter å opprettholde bosetningen eller har tilbakegang, vil oppleve reell nedgang i sine frie inntekter. For Dyrøy er det anslått en realendring på minus 0,6 % sammenholdt med anslag regnskap for 2014 med sviktende skatteinngang. Sammenholdt med budsjettet for 2014 er denne realnedgangen om lag 1,2 %. I budsjettforslaget har rådmannen lagt inn et skatteanslag som er kr 150 000 høyere enn Regjeringens beregning i statsbudsjettet, begrunnet med konstatert svikt i skatteinngangen for 2014 ut over forutsetningene som lå i statsbudsjettet. Fordeling mellom skatt og rammetilskudd er gjort etter den såkalte Stolp-modellen. Tabellen viser utviklingen i de frie inntekter fra 2009 2014 nominelle tall (Beløp i 1000 kr). Tekst R 2010 R 2011 R 2012 R 2013 RB 2014 B 2015 Rammetilskudd 52 934 62 009 64 800 66 650 68 080 67 081 Skatteinntekter 20 276 18 031 18 700 20 082 19 940 20 609 Sum 73 210 80 040 83 500 86 732 88 020 87 690 Nominell vekst i % 9,3 4,3 3,9 1,5-0,4 Tallene i tabellen er hentet fra kommunens egne regnskaper og budsjett og er ikke helt sammenlignbare størrelser. I sammenligningen fra 2010 til 2011 må vi ta hensyn til at barnehagetilskuddene ble innlemmet i rammetilskuddet. Dette utgjorde mer enn 5 mill. kroner, og det meste av den nominelle veksten gikk med til dette. I den nominelle veksten fra 2011 til 2012 inngår vel 1,7 mill. kr som gjelder samhandlingsreformen, det vil si bevilgning som i hovedsak gikk med til kommunal medfinansiering av sykehustjenester i 2012 2014. Denne medfinansieringen utgår fra 1.1.2015 og rammetilskuddet er tilsvarende redusert. Korrigert nominell økning fra 2014 til 2015 er om lag 1,6 %. Tabellen nedenfor viser enkeltelementene i rammetilskudd og skatteinntekter i revidert budsjett 2014 og anslag budsjett 2015.(Beløp i 1000 kr). Tekst RB 2014 B 2015 Innbyggertilskudd (inkl utgiftsutjevning) 47 742 46 603 Nord-Norge-tilskudd 3 644 3 693 Småkommunetilskudd 5 316 5 475 Skjønnstilskudd 3 264 3 153 Inntektsutjevning skatt 8 114 8 157 Sum rammetilskudd 68 080 67 081 Skatteinntekter 19 940 20 609 Sum skatt og rammetilskudd 88 020 87 690 Innbyggertilskudd og utgifts utjevning beregnes på grunnlag av befolkningstall pr 1. juli i året før budsjettåret og er endelige tall, men inntektsutjevningen vil bli endret i hht oppdaterte
befolkningstall pr 31. desember i budsjettåret, og i hht faktisk skatteinngang i de enkelte kommuner. Eiendomsskatt Eiendomsskatt er eneste form for fri inntekt som kommunen selv kan beslutte. Dyrøy kommune har i dag ikke vedtatt eiendomsskatt. Det vises til egen sak om framtidige inntektsmuligheter ved innføring av eiendomsskatt. Rådmannen forholder seg til vedtak og tilbakemeldinger fra politisk nivå, senest i formannskapets arbeidsmøte 6.11.2014, om at denne inntektsmuligheten ikke skal legges inn i økonomiplanen. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra 2004. Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiften, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Rentekompensasjon for investeringer Skole: I f m Reform 97 og renovering av skoleanlegg får vi kompensert for renter. Refusjonen ligger til sammen på om lag 150 000 kroner. Refusjon etter renovering av skolen i 2011/2012 er søkt, men ikke innarbeidet i budsjettet da en eventuell kompensasjon ikke er kjent. Eldreomsorg: Vi får kompensasjon for omsorgsboliger med i alt ca. 100 000 kr. For sykehjemsplassene har vi ingen kompensasjon. Samlet rentekompensasjon utgjør om lag 250 000 kr. 4.3 Øremerkede tilskudd Største beløpsmessige øremerka tilskudd til drift er tilskuddet til ressurskrevende tjenester som er en toppfinansiering av spesielt ressurskrevende omsorgstjenester. Tilskudd ytes etterskuddsvis med dokumentasjon fra regnskapet. For inneværende år får kommunene kompensert 80 % av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester til en tjenestemottaker ut over 1,010 mill. kr. På bakgrunn av økte behov og sterk utgiftsvekst foreslår Regjeringen å gjøre ordningen dårligere for kommunene. Innslagspunktet økes derfor til 1,080 mill. kr. Øremerka tilskudd for øvrig forutsettes å være prisjustert i hht oppgitt deflator. 4.4 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås samlet lønns- og prisvekst for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2014 2015 til 3,0 %. Herav er lønnsveksten anslått til 3,3 % og prisvekst på kjøp av varer og tjenester er satt til 2,5 %. Demografikostnader og rentekostnader er ikke dekket av deflatoren. Det samme gjelder del av økning i pensjonskostnader ut over anslått lønnsvekst.
Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er premien for pensjonsutgiftene fastsatt på grunnlag av prognoser og aktuarberegninger fra kommunens pensjonsleverandører KLP og Statens Pensjonskasse. Beregningssatser i 2015, etter fradrag for de ansattes andel på 2 % - enheter: KLP 24,0 % av pensjonsgivende lønn SPK 13,0 % av pensjonsgivende lønn Arbeidsgivers pensjonskostnad skal som kjent beregnes ved årets utgang, noe som medfører differanse i forhold til innbetalte premier, såkalt premieavvik. I 2015 er det beregnet at vi får en mindre utgift (inntekt) 4,040 mill. kr som må budsjetteres i driftsbudsjettet vel 1,1 mill. kr mindre enn i 2014. Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften i vårt geografiske område er 5,1 %. Ingen endringer fra 2014 til 2015. 4.5 Renter og avdrag Renter på lån med fast rente er lagt inn etter gjeldende satser i bindingsperiodene. På lån med flytende rente er det beregnet gjennomsnittlig rente på dagens nivå og 4,0 i resten av økonomiplanperioden. Samla renteutgift på lån i 2015 er beregnet til 4,03 mill. kr. Låneavdrag i 2015 ifølge løpende låneavtaler er beregnet til nær 5,8 mill. kr. Tabellen viser kommunens låneportefølje ved inngangen til 2014. (1000 kr). Husbanken form.lån KLP Kredit form.lån Kommunalbanken KLP Kredit Sum Fast rente 32 668 32 668 Flytende rente 8 173 0 42 003 25 205 75 381 Rest nye låneopptak vedtatt budsjett 2013, ca. 8 000 Sum lånegjeld grunnlag for beregning av renter og avdrag 2014 116 049 Budsjetterte låneopptak til investeringer 2015 er på 12,5 mill. kroner, jfr. kapittel 6. Beregninger basert på regnskapet for 2013, viser at Dyrøy kommune bruker 5,5 % av sine driftsinntekter til å betale renter og avdrag. Det er nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet for landets kommuner. Situasjonen tilsier at det må utøves stor grad av forsiktighet framover på investeringssiden for å gi rom for de nødvendige låneopptak til den påbegynte vannutbygging som blir det store løftet også de neste årene. Ved en renteøkning i framtiden vil dette gi betydelige utfordringer.
- - 2015 - - 4.6 Statlige nyordninger, føringer, mv. Den delen av samhandlingsreformen som gjelder kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten avvikles 1.1.2015. Rammetilskuddet er regulert tilsvarende. Statens forventninger om kommunale satsninger finansiert med vekst av budsjettrammen for 2015 som er fordelt til kommunene: 200 mill. kr til tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Andel Dyrøy kommune ca. kr 65 000. 130 mill. kr til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Andel Dyrøy kommune ca. kr 43 000. 300 mill. kr til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til personer under 67 år med langvarig behov for personlig assistanse. Andel Dyrøy kommune ca. kr 100 000. Disse eksemplene er tatt med for å vise underfinansiering av statens ambisjoner på vegne av kommunene. 5. Drift 5.1 Organisering av tjenesteproduksjonen Dyrøy kommune har organisert budsjettet i følgende rammeområder: 1. Sentraladministrasjon og fellesdrift (inklusiv politisk virksomhet) 2. Undervisning, barnehage og kultur 3. Helse og sosialtjenesten 4. Plan, teknisk drift og næring Hvert rammeområde kan bestå av en eller flere driftsenheter, hvor kommunens tjenesteproduksjon skjer. Nedenfor gis en beskrivelse av aktiviteten innenfor de forskjellige rammeområdene, med forslag om budsjettrammer i 2015. Kommunens tallbudsjett på ansvars- og artsnivå legges imidlertid fram og forutsettes vedtatt i kommunestyret. Dyrøyseminarsenteret KF som er et kommunalt foretak i hht kommunelovens kapittel 11, vil legge fram eget budsjett til behandling i kommunestyret. 5.2 Tiltak for å oppnå balanse mellom utgifter og inntekter 2016 2017 2018 Over-/underskudd konsekvensj. budsjett 4 203 706 4 096 706 4 203 706 4 096 706 Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett 655 294 2 026 007 2 611 542 2 616 476 Valgte driftstiltak -4 859 000-6 122 713-6 815 248-6 713 182 Over-/underskudd budsjettversjon 0 0 0 0
- - Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett 655 294 2 026 007 2 611 542 2 616 476 Investeringer 2015-2018 Rådmannens forslag 655 294 2 026 007 2 611 542 2 616 476 Usorterte tiltak -4 859 000-6 122 713-6 815 248-6 713 182 Ansvar 122 - Fellesutgifter - Reduksjon annonseutgifter -50 000-50 000-50 000-50 000 Fellesutgifter (122) -50 000-50 000-50 000-50 000 Ansvar 123 - Mobilt omsorg 22 000 5 000 5 000 5 000 EDB-drift (123) 22 000 5 000 5 000 5 000 Ansvar 132 - Næringsarbeid - Utmeldelse fra Profilgruppen -25 000-25 000-25 000-25 000 Næringsarbeid (132) -25 000-25 000-25 000-25 000 Ansvar 151 - Kirkelig administrasjon - Reduksjon tilskudd -100 000-100 000-100 000-100 000 Kirkelig administrasjon (151) -100 000-100 000-100 000-100 000 Ansvar 171 - Reduksjon reservert bevilging -300 000-300 000-300 000-300 000 Tilleggs- og nye bevilgn. (171) -300 000-300 000-300 000-300 000 Ansvar 172 - Driftstilpassing i ø-planperioden 2015-2018 0 521 287-465 248-497 182 Tilfeldige utg./inntekter (172) 0 521 287-465 248-497 182 Ansvar 179 - Lønnsreg. alle ansvarsområder - Reduksjone i -584 000-1 168 000-1 168 000-1 168 000 faste stillinger - vedtak formannskapet Lønnsreg. alle ansvarsomr (179) -584 000-1 168 000-1 168 000-1 168 000 Ansvar 180 - Bredbåndprosjektet - Økning tilknytningsavgifter -60 000-60 000-60 000-60 000 Bredbåndprosjektet (180) -60 000-60 000-60 000-60 000 Ansvar 190 - Nordavindshagen - Økning leiepriser -14 000-14 000-14 000-14 000 Drift i NORDAVINDSHAGEN (190) -14 000-14 000-14 000-14 000 Ansvar 211 - Barnehagen - Leker/forbruksmateriell -10 000-10 000-10 000-10 000 Dyrøy barnehage (211) -10 000-10 000-10 000-10 000 Ansvar 211 - Barnehagen - økt minstepris -70 000-70 000-70 000-70 000 Dyrøy barnehage (211) -70 000-70 000-70 000-70 000 Ansvar 211- Barnehagen - Reduksjon stillinger -473 000-1 132 000-1 132 000-1 132 000 Dyrøy barnehage (211) -473 000-1 132 000-1 132 000-1 132 000 Ansvar 231 - Elvetun skole - Ekskursjoner -15 000-15 000-15 000-15 000 Elvetun skole (231) -15 000-15 000-15 000-15 000 Ansvar 231 - Elvetun skole - Innkjøp læremidler -100 000-100 000-100 000-100 000 Elvetun skole (231) -100 000-100 000-100 000-100 000 Ansvar 231 - Elvetun skole - Inventar/utstyr 40 000 0 0 0 Elvetun skole (231) 40 000 0 0 0 Ansvar 231 - Elvetun skole - Inventar/utstyr_reduksjon -75 000-75 000-75 000-75 000 Elvetun skole (231) -75 000-75 000-75 000-75 000 Ansvar 231 - Elvetun skole - Kurs/oppholdsutgifter -130 000-130 000-130 000-130 000
Elvetun skole (231) -130 000-130 000-130 000-130 000 Ansvar 231 - Elvetun skole - Leirskole -45 000-45 000-45 000-45 000 Elvetun skole (231) -45 000-45 000-45 000-45 000 Ansvar 231 - Elvetun skole - Midtskyss -75 000-75 000-75 000-75 000 Elvetun skole (231) -75 000-75 000-75 000-75 000 Ansvar 231 - Elvetun skole - Reduksjon lønnskostnader -300 000-600 000-600 000-600 000 Elvetun skole (231) -300 000-600 000-600 000-600 000 Ansvar 231 - Elvetun skole - Reduksjon vikarlønn -90 000-90 000-90 000-90 000 Elvetun skole (231) -90 000-90 000-90 000-90 000 Ansvar 231 - Elvetun skole - Økt lærerressurs 143 000 143 000 143 000 143 000 Elvetun skole (231) 143 000 143 000 143 000 143 000 Ansvar 251 - Kulturskolen -14 000-14 000-14 000-14 000 Dyrøy kulturskole (251) -14 000-14 000-14 000-14 000 Ansvar 251 - Kulturskolen - Opprettholdelse av tilbud 118 000 118 000 118 000 118 000 Dyrøy kulturskole (251) 118 000 118 000 118 000 118 000 Ansvar 271 - Kulturkontoret - Billettinntekter -10 000-10 000-10 000-10 000 Kulturkontor (271) -10 000-10 000-10 000-10 000 Ansvar 271 - Kulturkontoret - Støtte til stipend 6 000 6 000 6 000 6 000 Kulturkontor (271) 6 000 6 000 6 000 6 000 Ansvar 275 - Frivillighetssentralen - Økt betaling for -2 000-2 000-2 000-2 000 betalingstermial Frivillighetssentralen (275) -2 000-2 000-2 000-2 000 Ansvar 353 - Kvalifiseringsprogram - Bruk av fond -134 000-134 000-134 000 0 Kvalifiseringsprogram (353) -134 000-134 000-134 000 0 Ansvar 371 - Kjøp av takheiser 0 0 0 0 Sykehjemmet (371) 0 0 0 0 Ansvar 371 - Sykehjemmet - Red bemanning Sør -569 000-569 000-569 000-569 000 Sykehjemmet (371) -569 000-569 000-569 000-569 000 Ansvar 371 - Sykehjemmet - Redusert overtid -30 000-30 000-30 000-30 000 Sykehjemmet (371) -30 000-30 000-30 000-30 000 Ansvar 371 - Sykehjemmet - Redusert sykefravær -200 000-200 000-200 000-200 000 Sykehjemmet (371) -200 000-200 000-200 000-200 000 Ansvar 372 - Hjemmetjenesten - Omlegging drift Sør- -207 000-207 000-207 000-207 000 /Rosestuene Hjemmetjenesten (372) -207 000-207 000-207 000-207 000 Ansvar 372 - Hjemmetjenesten - Ingen vikar under permisjon -104 000-104 000 0 0 Hjemmetjenesten (372) -104 000-104 000 0 0 Ansvar 372 - Hjemmetjenesten - Reduksjon overtid -20 000-20 000-20 000-20 000 Hjemmetjenesten (372) -20 000-20 000-20 000-20 000 Ansvar 372 - Hjemmetjenesten - Redusert sykefravær -150 000-150 000-150 000-150 000
Hjemmetjenesten (372) -150 000-150 000-150 000-150 000 Ansvar 372 - PLO - Hjemmetjenesten - garderobeskap 35 000 0 0 0 Hjemmetjenesten (372) 35 000 0 0 0 Ansvar 376 - Møteplassen - Dagtilbud hjemmeboende -416 000-416 000-226 000-226 000 demente 1 dag/uke Møteplassen (376) -416 000-416 000-226 000-226 000 Ansvar 376 - Møteplassen - Dagtilbud til hjemmeboende 529 000 529 000 529 000 529 000 demente - 3 dager/uke Møteplassen (376) 529 000 529 000 529 000 529 000 Ansvar 391 - PLO - Ressurskrevende tjenester 672 000 672 000 672 000 672 000 Avdeling Rehabilitering (391) 672 000 672 000 672 000 672 000 Ansvar 391 - PLO - Ressurskrevende tjenester - reduksjon -172 000-172 000-172 000-172 000 Avdeling Rehabilitering (391) -172 000-172 000-172 000-172 000 Ansvar 391 - Rehabilitering - Redusert sykefravær -50 000-50 000-50 000-50 000 Avdeling Rehabilitering (391) -50 000-50 000-50 000-50 000 Ansvar 391 - Rus- og psykiatritjeneste - 70 000 70 000 70 000 70 000 Avdeling Rehabilitering (391) 70 000 70 000 70 000 70 000 Ansvar 403 - Renholdstjenesten - Redusert barnehagedrift -135 000-270 000-270 000-270 000 Renholdstjenesten (403) -135 000-270 000-270 000-270 000 Ansvar 410 - Administrasjonsbygg - reduksjon vedlikehold -20 000-20 000-20 000-20 000 Administrasjonsbygg (410) -20 000-20 000-20 000-20 000 Ansvar 411 - Barnehagen -15 000-30 000-30 000-30 000 Barnehagen (411) -15 000-30 000-30 000-30 000 Ansvar 413 - Omsorgssenteret - reduksjon vedlikehold -30 000-30 000-30 000-30 000 Omsorgssenteret/adm.TPU (413) -30 000-30 000-30 000-30 000 Ansvar 414 - Utleieboliger - Reduksjon vedlikehold -40 000-40 000-40 000-40 000 Utleieboliger (414) -40 000-40 000-40 000-40 000 Ansvar 418 - Kirkebygg/anlegg - reduksjon vedlikehold -25 000-25 000-25 000-25 000 Kirkebygg (418) -25 000-25 000-25 000-25 000 Ansvar 419 - Div bygg - Redusert pris fjernvarme -225 000-225 000-225 000-225 000 Diverse bygg (419) -225 000-225 000-225 000-225 000 Ansvar 427 - Finnlandsmoan industrihall - Økning leiepris og -60 000-60 000-60 000-60 000 utleieareal Industrihall Finnlandsmoan Industriområde (427) -60 000-60 000-60 000-60 000 Ansvar 437 - Kommunale veier - Reduksjon vedlikehold -200 000-200 000-200 000-200 000 Kommunale veger (437) -200 000-200 000-200 000-200 000 Ansvar 438 - Veilys - Reduksjon vedlikehold -100 000-100 000-100 000-100 000 Veglys (438) -100 000-100 000-100 000-100 000 Ansvar 439 - Utearealer bygg/anlegg - Reduksjon vedlikehold -35 000-35 000-35 000-35 000 Utearealer bygg/anlegg (439) -35 000-35 000-35 000-35 000
- - - Ansvar 481 - Brannvern - Redusert utdanning -100 000-100 000-100 000-100 000 Brannvern (481) -100 000-100 000-100 000-100 000 Ansvar 911 - Skatt på inntekt/formue -155 000-155 000-155 000-155 000 Skatt på inntekt/formue (911) -155 000-155 000-155 000-155 000 Ansvar 931 - Renter m.v. - Reduksjon renteutgifter -760 000-760 000-760 000-760 000 Renter m.v. (931) -760 000-760 000-760 000-760 000 Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Investeringer 2015-2018 FS 06112014 1 014 012 2 831 523 3 808 948 4 111 397 Investeringer 2015-2018 FS16102014 1 014 012 2 831 523 3 808 948 4 111 397 Usorterte tiltak Ansvar 100 - Ansvar: Komm/form/adm/hovedutvalg - Politisk 0 0 0 0 aktivitet Komm/form/adm/hovedutvalg (100) 0 0 0 0 Ansvar 136 - Boligtiltak - Redusert tilskudd -130 000-130 000-130 000-130 000 Boligtiltak (136) -130 000-130 000-130 000-130 000 Ansvar 190 - Nordavindshagen - Kjøp av kunst til utsmykking 30 000 0 0 0 Drift i NORDAVINDSHAGEN (190) 30 000 0 0 0 Ansvar 190 - Nordavindshagen - sommervert 2015 30 000 0 0 0 Drift i NORDAVINDSHAGEN (190) 30 000 0 0 0 Ansvar 391 - Rus- og psykiatritjeneste 708 000 708 000 708 000 708 000 Avdeling Rehabilitering (391) 708 000 708 000 708 000 708 000 Ansvar 395 - PLO - Personlig assistent - vedtak 581 000 581 000 581 000 581 000 Personlig assistent (395) 581 000 581 000 581 000 581 000 Ansvar 426 - Espenes industriområde -100 000-100 000-100 000-100 000 Espenes Industriområde (426) -100 000-100 000-100 000-100 000 Ansvar 427 - Finnlandsmoan industrihall - Salg -64 000-64 000-64 000-64 000 Industrihall Finnlandsmoan Industriområde (427) -64 000-64 000-64 000-64 000 Ansvar 452 - Interkomm. skogbrukstjeneste -80 000-80 000-80 000-80 000 Interkomm skogbrukstjeneste (452) -80 000-80 000-80 000-80 000 Ansvar 911 - Skatt på inntekt/formue - Innføring av eiendosskatt 0-1 000 000-1 500 000-2 000 000 verker og bruk/eiendommer Skatt på inntekt/formue (911) 0-1 000 000-1 500 000-2 000 000 Ansvar 951-3 % netto driftsresultat 2015-2018 3 650 000 3 650 000 3 650 000 3 650 000 Årets regnsk.m resultat (951) 3 650 000 3 650 000 3 650 000 3 650 000
5.3 Forslag til betalingsregulativ 2014 Priser eks merverdiavgift! Avgift i Økning i 2014 2015 % kr. Kommentar: Vannavgift Bolig 5 307 5 466 3 159 Fritidsbolig 5 307 5 466 3 159 Driftsbygninger 2 654 2 734 3 80 Driftsbygninger 1/4 avg. 664 684 3 20 Min.avg. vannmåler 5 307 5 466 3 159 Kontor etc - pr m2 44,23 45,56 3 1,33 Lager etc - pr m2 25,26 26,02 3 0,76 V.måler/målt pr m3 12,66 13,04 3 0,38 Min.tilknytn.avgift vann 7 915 8 152 3 237 Avløpsavgift Boliger 3 366 3 467 3 101 Fritidshus - 1/2 avgift 1 684 1 735 3 51 Min.avg. kloakkmåler 3 366 3467 3 101 Kontor etc - pr m2 28,06 28,90 3 0,84 Lager etc - pr m2 16,06 16,54 3 0,48 K.måler/målt pr m3 8,02 8,26 3 0,24 Min.tilknytn.avg. kloakk 7 915 8 152 3 237 Slamtømming Bolig 1 154 1 189 3 35 Fritidsbolig - 1/2 avgift 577 594 3 17 Renovasjon Boliger 3 517 3 623 3 106 Fritidsbolig - 1/2 avgift 1 759 1 812 3 53 Feiing Boliger 538 554 3 16 Ingen økning Fritidsboliger - 1/2 avgift 269 277 3 8 Ingen økning
Eks: Enebolig med renovasjon, vann, slam og feieravgift: 2014 2015 Økning i % Økning i kr Renovasjon 3 517 3 623 3 106 Vann 5 307 5 466 3 159 Slam 1 154 1 189 3 35 Feieavg. 538 554 3 16 Sum 10 516 10 832 316 Husleie i Økning i 2014 2015 % kr. Kommentar: Beregnet av nivå pr 31.12.2014 fra Husleie 3 01.04.2015 Brukerbetaling i Økning i Hjemmetjenesten: 2014 2015 % kr. Kommentar: Trygghetsalarm 250 258 3 8 Matombringing 15 15 0 0 Pr. porsjon Egenbetaling Hjemmehjelp: 2 G 180 185 3 5 2-3 G 800 824 3 24 3-4 G 1 300 1 339 3 39 4-5 G 1 800 1 854 3 54 5 G (ny) 2 300 2 369 3 69 Brukerbetaling i Økning i Barnehage/SFO/Kulturskole: 2014 2015 % kr. Kommentar: Barnehage 2 405 2 580 7,3 175 Ny makssats pr. måned Elevkontingent Kulturskole 1 237 1 313 3 38 Pr. semester Egenbetaling SFO: For inntil 10 t/u 1 050 1 082 3 32 Pr. måned For inntil 20 t/u 1 575 1 622 3 47 Pr. måned For inntil 28 t/u 2 300 2 369 3 69 Pr. måned Søskenmoderasjon videreføres med 30 %. Som det framgår av tabellen, foreslås de fleste betalingssatser justert med 3 % i hht generell lønns- og prisvekst. Et unntak her gjelder foreldrebetaling barnehage som foreslås økt med 7,3 % til statlig fastsatt maksimalsats, kr 2 580 pr måned for hel plass.
5.4 Rammeområdene Rammeområde 1 Sentraladministrasjon og fellesdrift Beskrivelse Rammeområdet skal dekke følgende tjenester: Politisk virksomhet i kommunestyre, formannskap, administrasjonsutvalg og hovedutvalg Eldreråd Arbeidsmiljøutvalg Valg Kontrollvirksomhet og revisjon Interkommunalt samarbeid (Midt-Troms regionråd) Rådmannskontoret Økonomienhet m/skatteinnkreving Tiltakskontor og næringsarbeid Planarbeid Forvaltning/saksbehandling motorferdselslov, alkohollov, mv Servicetorg og fellestjenesten EDB-drift Boligtiltak Administrative oppgaver for boligstiftelse og utleiebygg Tilrettelagte arbeidsplasser Kirkelig administrasjon og religiøse formål Drift av bredbånd Kommentarer Framlagte budsjettforslag for politisk virksomhet, felles administrative funksjoner og andre oppgaver som inngår i dette rammeområdet, forutsetter i hovedsak en videreføring av tjenesten uten vesentlige endringer. Vi har en nøktern fellesstab som etter rådmannens vurdering fungerer tilfredsstillende i sine administrative funksjoner. Det hadde imidlertid vært ønskelig med forskjellig fagkompetanse i rådmannens stab for å støtte driftsenhetene faglig, men det er det ikke rom for. Rammeområde 1 forslag budsjettramme 2015 (1000 kr) R 2013 RB 2014 B 2015 Utgift 22 652 15 175 15 593 Inntekt 7 770 4 436 4 650 Nettoramme 14 882 10 739 10 943 Nedtrekk og andre justeringer i forhold til konsekvensjustert budsjett framgår av kapittel 5.2. Av de foreslåtte nedtrekk nevnes tilskudd til kirkelig administrasjon (ansvar 151). Rådmannen foreslår at kr 100 000, det vil si halvparten av ekstraordinær bevilgning gitt av kommunestyret i inneværende år, ikke videreføres i tilskuddsrammen i 2015. Vedlikehold kirkebygg som er ført i teknisk enhets budsjett, forslås redusert til kr 45 000.
På bakgrunn av den vanskelige budsjettsituasjon finner rådmannen det unaturlig å opprettholde reserveposter i budsjettet. Reservert bevilgning (ansvar 171) foreslås derfor satt til 0 i 2015. Reservepost (ansvar 179) til å møte lønnsreguleringer er nedjustert fra 2,0 mill. kr i inneværende år til 1,3 mill. kr neste år. Lønnsoppgjøret i 2015 er et såkalt mellomoppgjør som erfaringsmessig kommer ut noe lavere enn hovedoppgjørene. På samme område (ansvar 179) har rådmannen lagt inn en uspesifisert innsparing tilsvarende to stillinger med virkning fra 1.7.2015, etter vedtak i formannskapet 20.11.2014. Dette er en oppfølging av budsjettpremisser gitt i budsjettet for 2014, hvor bemanning på flere områder var forutsatt vurdert, bl. a sekretær-, merkantile funksjoner og IKT. Det ble også angitt målsettinger om gjennomgang av pleie- og omsorg med vurderinger opp mot rapporten fra Telemarksforsknings analyse av drifta i 2013, samt vurdering av bemanning i forhold til behov innen forvaltning og andre tjenester i teknisk enhet. Rammeområde 2 Undervisning, barnehage og kultur Beskrivelse Rammeområdet inneholder følgende tjenester/resultatenheter Dyrøy barnehage Elvetun skole Skolefritidsordning Kultur Kommentarer Dyrøy barnehage: Enhetsleder skole har midlertidig ansvar også for barnehagedrifta mens den fast ansatte enhetslederen for Dyrøy barnehage er innvilget permisjon. Antallet barn i barnehagealder går ned og det budsjetteres for redusert drift. Fra høsten 2015 vil barnehagedrifta omfatte 3 avdelinger. Det er fortsatt utfordringer med høyt sykefravær i barnehagen og arbeid med tiltak i denne sammenheng forutsettes videreført. Elvetun skole: Det begynner 17 nye elever i første klasse høsten 2015 og medfører økt elevtall i Elvetun skole til i alt 125 elever. Skoledrifta forutsettes i utgangspunktet videreført som i inneværende år. Dyrøy har et interkommunalt samarbeid om PPT-tjeneste med Lavangen og Salangen kommuner, med sistnevnte som vertskommune. Kultur og fritid: Det budsjetteres for at kulturtilbudet skal opprettholdes neste år på samme nivå som nå.
Rammeområde 2 forslag budsjettramme 2014 (1000 kr) R 2013 RB 2014 B 2015 Utgift 25 589 24 401 24 100 Inntekt 6 552 5 289 4 607 Nettoramme 19 037 19 112 19 493 Nedtrekk i forhold til konsekvensjustert budsjett og andre justeringer av budsjettet framgår i detalj i kapittel 5.2. Største nedtrekk gjelder reduksjonen fra 4 til 3 barnehageavdelinger som utgjør en helårsvirkning på vel 1,1 mill. kr. Største foreslåtte reduksjon i skoledrifta gjelder reduserte lønnskostnader tilsvarende en stilling fra neste skoleår som utgjør ca. kr 600 000 på årsbasis. Dette tiltaket innebærer at klasser slås sammen til større grupper i flere enkeltfag. Rådmannen har ikke funnet grunnlag for å endre de forslag om justeringer og sparetiltak i 2015 som er lagt fram av enhetslederne på rammeområde 2. Rådmannen er imidlertid betenkt over at skolens budsjett står oppført uten bevilgning på læremidler/undervisningsmateriell og kurs, og ber skoleledelsen revurdere sine prioriteringer. Rammeområde 3 Helse og sosialtjenesten Beskrivelse Rammeområde inneholder følgende tjenester/resultatenheter: Helseenheten: Legetjeneste (interkommunalt samarbeid) Helsesøster Samfunnsmedisinske tjenester (interkommunalt samarbeid) Samhandlingsreformen (delvis interkommunalt samarbeid) Boligsosialt og rusfaglig arbeid Fysioterapeut og folkehelsearbeid Barnevern (interkommunalt samarbeid) NAV Dyrøy: NAV sosialadministrasjon Boligstøtte Økonomisk sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet Pleie og omsorgsenheten: Sykehjemmet Hjemmetjenesten Psykiatritjenesten PU (psykisk utviklingshemmede) Særlig ressurskrevende tjenester Støttekontakt, BPA (brukerstyrt personlig assistanse)