Entreprenøriell kompetanseutvikling gjennom utvidelse av Nasjonalt nettverk for entreprenørskap i lærerutdanningene (NEL). Sluttrapport NUV E 10/2012 Handlingsplanen s.13, Lærerutdanning utvikle studietilbud hvor opplæring i entreprenørskap integreres i lærerutdanningen med fokus på pedagogiske prinsipper og egnede verktøy. tilby etterutdanning, hospiteringsordninger, utviklingsarbeid, erfaringsutveksling eller andre former for kompetanseutvikling for lærere og skoleledere i grunnopplæringen. Rapporten er utarbeidet av førsteamanuensis Inger Karin Røe Ødegård (prosjektleder NEL)
Forord I juni 2012 søkte Nasjonalt nettverk for entreprenørskap i lærerutdanningen (NEL) Norgesuniversitetet om økonomisk støtte til utvikling/økning av antall medlemsinstitusjoner i nettverket, derigjennom også muligheter for kompetansebygging innen temafeltet pedagogisk entreprenørskap. NEL er et fagnettverk etablert på interessebasis, og er følgelig ikke en organisasjon med egen administrasjon. Koordinator for nettverket var på daværende tidspunkt ansatt ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, avd. Lærerutdanning og idrett (HiSF, avd. ALI). Det ble derfor HiSF, ALI som ble søkerinstitusjon på vegne av NEL. I september 2012 ble kr 535 000,- innvilget. NEL takker Norgesuniversitetet for tildelte midler som gjorde det mulig for oss å utvikle det nasjonale nettverket for pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanningene både faglig og med økning av medlemstallet. Sogndal 10.mai 2015 Førsteamanuensis Inger Karin Røe Ødegård (prosjektleder NEL) inger.karin.roe.odegard@hisf.no Høgskulen i Sogn og Fjordane, avd. Lærerutdanning og idrett Postboks 133, 6851 SOGNDAL 2
Innhold 1. Innledning presentasjon av NEL, organisasjon og faglig forankring...s 4 2. Organisering av prosjektet samarbeidspartner..s 5 3. Mål for prosjektet.....s 6 4. Resultater måloppnåelse.... s 7 5. Læring og kunnskap overføringsverdi...s 8 6. Formidlingsaktivitet - videre drift.....s 9 7. Referanser. s 10 8. Vedlegg.s11-15 Vedlegg 1: Program Nasjonal konferanse 19. 20. Nov. 2013 Vedlegg 2: Oppsummering og evaluering av konferansen 19. 20. Nov. 2013 Vedlegg 3: Regnskapsrapport 3
1. Innledning presentasjon av NEL Nasjonalt nettverk for entreprenørskap i lærerutdanningene (NEL) ble etablert i 2009. Initiativtakere var Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF), Høyskolen i Bodø (nå Universitetet i Nordland, UiN) og Høyskolen i Hedmark (HiH). I 2011 sluttet Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) seg til nettverket. NEL og nasjonalt råd for lærerutdanningene (NRLU) innledet samarbeid i 2012 med målsetting om at samtlige 21 statlige lærerutdanninger skulle ha medlemskap i NEL innen 2013. NEL`s arbeid er forankret i Handlingsplan for Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning, 2009-2015, lærerutdanningsreformen iverksatt høsten 2010 (ref. Rundskriv F-05-10, Nasjonale retningslinjer og Forskrift for grunnskolelærerutdanningen (GLU), samt Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning). NEL`s målsetting er å utvikle kompetanse i pedagogisk entreprenørskap gjennom forskning og utviklingsarbeid. Resultatene av samarbeidet har bl.a. ført til at alle institusjonene har entreprenørskap i sin fagportefølje. En av institusjonene (HiSF) har utviklet et pedagogisk verktøyet (REAL) for entreprenørskap som er tilpasset hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning. Kompetanseutvikling i bruk av verktøyet er gjennomført i regi av NEL ved flere institusjoner. HiSF har mange års erfaring med entreprenørskap som etter- og videreutdanning, og nært samarbeid med lokalt og regionalt arbeids- og næringsliv. UiN har etablert et Senter for pedagogisk entreprenørskap (SPEnt) som bl.a. fungerer som strategisk virkemiddel for formidling og synliggjøring av pedagogisk entreprenørskap i ulike kontekster. UiN har også lang erfaring med etter- og videreutd i sin fagportefølje, samt med implementering av entreprenørskap i alle utdannings program. I 2011 ble høyskolen i Oslo og høyskolen i Akershus fusjonert (HiOA). Den tidligere høyskolen i Akershus har over lang tid vært den nasjonale spesialisten på yrkesfag i lærerutdanningene, spesielt i forhold til praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Alle tre institusjonene arbeider med implementering av entreprenørskap i den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU). I 2012 fikk NEL i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å utarbeide en nasjonal digital ressursbank for entreprenørielle arbeidsformer i grunnopplæringen. Nasjonalt senter for IKT i utdanningen var teknisk samarbeidspart i arbeidet. Resultatet ble nettstedet http://www.pedent.no Nettressursen har betydning for implementeringen av pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanningene. Pedent er allment tilgjengelig og gir dermed materiell og læringsressurser som lærerutdanningene kan benytte i sin undervisning. Lærerstudentene har anledning til å prøve ut de entreprenørielle arbeidsformene og får dermed kunne kunnskap om, og erfaring med entreprenøriell læringstilnærming. 4
NEL`s faglige forankring pedagogisk entreprenørskap. Det kan være flere forskjellige og varierte tilnærminger i entreprenørielt læringsarbeid. Noen grunnleggende aspekter må imidlertid være til stede for at læringsarbeidet kan defineres som entreprenørielt. Aktivitet og interaksjon er bærende prinsipper. Det gir konsekvenser for læringsarbeidet som må organiseres og tilrettelegges på måter som gjør det mulig at teori og praksis kan kombineres. Et annet gjennomgripende prinsipp som knyttes til pedagogisk entreprenørskap, er samarbeidet med aktører utenfor skolen. Gode kilder for læring ligger i erfaring og kunnskap som lokalsamfunnet kan tilføre elevene gjennom kulturlivet, fritidsarenaer og arbeids- og næringslivet. Problemløsning som har relevans for elevene, er en forutsetning i entreprenørielt læringsarbeid. Mål og hensikt er at læringen skal lede eleven til nye ideer og større oppmerksomhet i egne læreprosesser, og til å se muligheter framfor hindringer. Elevenes erfaringer og kreativitet brukes aktivt i læringsarbeidet som gjerne er prosjektorganisert og tverrfaglig. Deres medbestemmelse i egen læring er enda et vesentlig aspekt i entreprenøriell tilnærminger til læring. Elevene involveres i planlegging og vurdering, likeså i valg av lærestoff og læringsaktiviteter. Hensikten er at dette skal gi innflytelse på bedre læringsresultater, i den forstand at så vel kunnskaper som ferdigheter og holdninger utvikles. I følgende figur illustreres de seks hovedaspektene i pedagogisk entreprenørskap. Fig.1. Aspekter i pedagogisk entreprenørskap (Røe Ødegård 2010) 2. Organisering av prosjektet samarbeidspartner Tittel på prosjektet: Entreprenøriell kompetanseutvikling gjennom utvidelse av nasjonalt nettverk for entreprenørskap i lærerutdanningene (NEL). 5
Varighet: 01.08.2012 20.06.2013 Finansiering: Norgesuniversitetet/NUV (75 %), HiSF, UiN, HiOA (25 %) Beløp innvilget: 535 000,- NEL`s arbeidsgruppe bestående av 7 repr. fra de tre forannevnte institusjonene var hovedaktører i prosjektet. Leder i NEL var knyttet til HiSF, hun var også leder for gjennomføring av prosjektet. Søknaden til NUV ble administrert av HiSF på vegne av NEL`s arbeidsgruppe. Deler av prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU). 3. Mål for prosjektet Overordnet mål for prosjektet var å etablere et mer omfattende nasjonalt nettverk for entreprenørskap i lærerutdanningene som kunne: initiere og organisere utvikling av entreprenørskapskompetanse i lærerutdanningene gi muligheter for deling av erfaring med entreprenørskapsarbeid og innovasjonsprosesser i lærerutdanningene stimulere forskning (faglig produksjon) innen temafeltet knyttet til lærerutdanningene. Per i dag er det relativt lite forskning med fokus på entreprenørskap i lærerutdanning. Dette mente vi best kunne oppnås bl.a. gjennom samarbeid med Nasjonalt råd for lærerutdanningene (NRLU) som har kontakt og tilgang til alle institusjonene. Det ble derfor inngått en avtale mellom nettverkets arbeidsgruppe og NRLU om samarbeid om arrangement av konferanse/seminar med tema entreprenørskap i lærerutdanningen. Delmål 1. Arrangere en nasjonal konferanse for samtlige lærerutdanningsinstitusjoner og relevante fagorganisasjoner. 2. Stimulere til forskning og utvikling (faglig produksjon) innen temaområdet i alle lærerutdanningene (GLU, BLU og PPU). For å innfri målsettingene søkte NEL midler fra NUV til å arrangere en nasjonal konferanse. Arbeidet ble gjennomført etter følgende framdriftsplan i prosjektperioden: Høst 2012 (midlene ble innvilget i oktober 2012): NEL`s arbeidsgruppe arbeidet med etablering av samarbeidsrelasjon til NRLU gjennom møter og faglig seminar hvor vi drøftet felles forståelse av pedagogisk entreprenørskap og forankring til nasjonale føringsdokumenter. Parallelt arbeidet NEL med utarbeiding av faglig bidrag til nettressursen PedEnt. 6
Vår 2013: Planlegging av nasjonal konferanse (møtevirksomhet i nettverket via telefonmøter, Adobe Connect-møter og fysiske møter). Kontakt og avtaler med forelesere, paneldebatt-deltakere og debattleder. Programproduksjon Markedsføring av konferansen. Høst 2013: Forts. planlegging fra vår 2013. Hotellavtaler, deltakerlister, konferansemateriell, utarbeide innhold til konferansemapper og lignende. Gjennomføring av konferansen. 4. Resultater - måloppnåelse a) Konferansen ble gjennomført 19. 20. nov. 2013 (se program vedlegg 1) med 70 deltakere fra 18 av 21 lærerutdanningsinstitusjoner, samt deltakere fra Ungt Entreprenørskap, KS og NHO. Konferansens målsetting var: - Å utvikle en felles forståelse av hva pedagogisk entreprenørskap innebærer i en lærerutdanningskontekst. - Å utarbeide en plattform for utvidelse av det nasjonale nettverket i betydning av medlemskap for samtlige UH- institusjoner som tilbyr lærerutdanning (Det er p.t. 21 statlige institusjoner. På konferansen deltok 18 institusjoner hvorav 12 høgskoler og 6 universitet). Evalueringen fra deltakerne tilsa at målsettingene ble mer enn innfridd (se vedlegg 2). Bl.a. mente de å ha fått bedre forståelse av pedagogisk entreprenørskap som fenomen gjennom inspirerende forelesninger. Entreprenøriell læring ble satt inn i en teoretisk kontekst. Konferansens organisering fungerte nettverksbyggende ved at deltakerne gjennom gruppearbeid fikk etablert faglig kontakt og personlige relasjoner til kolleger ved andre lærerutdanninger. Dette medførte møter/seminar lokalt og regionalt i ettertid, m.a.o genererte konferansen efaringsutveksling og kompetansebygging. Samtlige 18 lærerutdanningsinstitusjoner på konferansen meldte sin interesse som medlemmer i det nasjonale nettverket (NEL). NEL`s arbeidsutvalg ble utvidet fra 3 til 6 institusjoner, og består p.t. av følgende institusjoner med geografisk spredning over hele landet: 7
1. Høgskulen i Sogn og Fjordane, HiSF (har fortsatt lederansvaret for nettverket). 2. Universitetet i Nordland, UiN 3. Høgskolen i Oslo og Akershus (avd. Kjeller), HiOA 4. Høgskulen i Volda, HiV 5. Høgskolen i Telemark, HiT 6. Universitetet i Oslo, institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO, ILS b) Konferansen genererte fou-arbeid innen temafeltet ved flere av institusjonene. Noen har produsert fagbøker og vitenskapelige artikler og paper. Konkret kan nevnes: - HiSF: Publisert 3 fagbøker, derav 1 monografi og 2 antologier, samt 1 fagartikkel (se gul merking i referanselisten) - UiN: Faglig artikkel i antologi (se gul merking i referanselisten) Paper for fagartikkel presentert på Udir. konferanse 14.okt.2014, paper for fagartikkel i yrkespedagogikk PPU presenteres på internasjonal konferanse i Helsinki juni 2015. - HiOA: Fagartikkel i antologi (se gul merking i referanselista), paper for fagartikkel presentert på Udir. konferanse 14.okt. 2014, paper for fagartikkel i yrkespedagogikk PPU presenteres på internasjonal konferanse i Helsinki juni 2015. c) I samme periode produserte NEL`s arbeidsgruppe faglig innhold til den nasjonale nettressursen PedEnt som Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT i utdanningen er eiere av (http://www.pedent.no) 5. Læring og kunnskap overføringsverdi Lærerutdanningen står overfor betydelige utfordringer ved å være gitt et særlig ansvar for implementering av entreprenørskap i utdanning i henhold til nasjonale føringer. Det er derfor behov for et nasjonalt nettverk for entreprenørskap rettet spesifikt mot lærerutdanningene, et nettverk som kan bidra med utvikling av kunnskap og bevisstgjøring gjennom organisering av kompetanseutvikling og forskning innen temafeltet. Nettverket vil kunne bidra i lærerutdanningene med eksempler på samarbeid med instanser i lokalsamfunnet, og med undervisningsmateriell og digitale læringsressurser (ref. opplysninger foran om arbeidsgruppens arbeid med utvikling av digital ressursbank). Overføringsverdien av kunnskap innen temaområdet pedagogisk entreprenørskap blir solid ivaretatt som følge av prosjektet, både gjennom NEL`s utvidelse til 18 av 21 lærerutd.institusjoner, og samarbeidet med Nasjonalt råd for lærerutdanningene 8
(NRLU). NRLU organiserer samtlige statlige lærerutdanninger innen UH-sektoren, og er følgelig også en faglig informasjonskanal av NEL`s virksomhet. Kunnskap og erfaringer som høstes i nettverkets arbeid blir spredt og benyttes av alle lærerutdanninger som praktiserer pedagogisk entreprenørskap. 6. Formidlingsaktivitet videre drift Prosjektet ble formidlet gjennom konferansen 19. 20.nov. 2013 (ref.vedl.1). I ettertid av konferansen har NEL fått informasjon om lokale seminar arrangert av nye medlemmer. Seminarene har hatt kompetanseutviklende hensikt i temaet pedagogisk entreprenørskap. Målgruppene har vært sammensatt ut fra mål og hensikt med seminaret, noen ganger bestående av lærere i grunnopplæringen og lærerutdannere, andre ganger kun med lærerutdannere. NEL vil fortsatt bidra til styrking og utvikling av entreprenørskapskompetanse i lærerutdanningene gjennom bl.a.: - Å være medium for formidling av erfarings- og forskningsbasert kunnskap som nettverksinstitusjonene utvikler på temaområdet. - Bidra til kunnskap om og forståelse av samarbeid mellom lærerutdanningene og lokalt arbeids-, nærings- og kulturliv. Dette er arbeidsformer som kjennetegner, og er en forutsetning for entreprenøriell tilnærming til læring. - Bidra til utvikling av materiell og digitale ressurser til bruk i lærerutdanningene (ref. foran nevnte faglige bidrag på Udir. og IKTsenterets nettressurs PedEnt.no). - Videreutvikle internasjonalt samarbeid med lærerutdanninger spesielt i Norden, for eksempel Universitetet i Umeå, Sverige, University College Lillebælt (UCL) i Odense, Danmark, Islands Universitet i Reykjavik. 9
7. Referanseliste Ask og Røe Ødegård (red.). (2014). Entreprenørskap i skole og utdanning. Aktiv, praktisk og meningsfull læring. Kristiansand: Portal Forlag AS. Engum Hansen (2014). Utvikling av fag og ferdigheter i et entreprenørielt perspektiv. I Ask og Røe Ødegård (red.). Entreprenørskap i skole og utdanning. Aktiv, praktisk og meningsfull læring (s.85-100). Kristiansand: Portal Forlag AS. Haara og Røe Ødegård (red.). (2015). Grunnskolelærerutdanning gjennom pedagogisk entreprenørskap. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Johannisson, B. (2005). Entreprenörskapets väsen. Lund: Studentlitteratur. KD, Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Lokalisert på: http://www.udir.no/lareplaner/ KD, KRD, NHD (2009). Handlingsplan. Entreprenørskap i utdanningen, fra grunnskole til Høyere utdanning 2009-2014. Oslo: KD. KD, Kunnskapsdepartementet. (2010). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn og forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7.trinn og 5. 10.trinn. (Rundskriv F-05/2010). Oslo: Kunnskapsdepartementet. KD, Kunnskapsdepartementet. (2009). St.meld. nr. 11 (2008 2009). Læreren. Rollen og utdanningen. NOU 2014:7 (Norges offentlige utredninger). Elevenes læring i fremtidens sole. Et Kunnskapsgrunnlag. Oslo: Departementets sikkerhets- og serviceorganisasjon, informasjonsavd. Offerdal, I. (2007). Entreprenørskap og REAL i fagplanane. Modell for arbeid med entreprenørskap og REAL i Kunnskapsløftet. (Høgskulen i Sogn og Fjordane Rapport nr.5, 2007). Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane. Røe Ødegård, I.K. (2012). Entreprenørskap i lærerutdanningen i Norge og Namibia. En komparativ analyse av entreprenørielle tilnærminger i lærerkvalifisering (Doktoravhandling, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Oslo: Universitetet i Oslo. Røe Ødegård, I.K. (2014). Pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanning. En framtidsrettet lærinsstrategi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Røe Ødegård (2014). Pedagogisk entreprenørskap. I Johansen og Støen (red.). Entreprenørskapsutdanning i Norge. Tilnærminger, utbredelse og effekter (s. 59-79). Bergen: Fagbokforlaget Snoen og Waale (2013). Hvordan få et egg til å fly og lande uten å knuse? Kreativitet og læring i praktisk-pedagogisk utdanning. I Johansen (red.). Skapende kreativ læring. Pedagogisk entreprenørskap i forskning og utvikling av læreprosesser. Trondheim: Akademisk Forlag. Snoen, Nilsen, Pedersen (2013). Videregående skole som regional utviklingsaktør: et utviklingsprosjekt for sju sammenslåtte videregående skoler i Nordland. UIN-Rapport 2/2013. Bodø: Universitetet i Nordland. 10
8. Vedlegg Vedlegg 1: Konferanseprogram PEDAGOGISK ENTREPRENØRSKAP I LÆRERUTDANNINGENE KONFERANSE 19.-20. NOVEMBER 2013 PROGRAM Tirsdag 19.november Kl.11.00 12.00 Registrering Kl.12.00 13.00 Kl 13.00 13.15 Kl.13.15 13.30 Kl.13.30 14.15 kl. 14.15 14.30 Kl.14.30 15.45 Lunsj Velkommen ved Elisabeth Nilsen, Nasjonalt nettverk for entreprenørskap i lærerutdanningene (NEL) Åpning av konferansen ved nestleder i Nasjonalt råd for lærerutdanning dekan Rasmus Stokke, HiSF Pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanningskontekst ved Inger Karin Røe Ødegård, førsteamanuensis, HiSF Pause Paneldebatt: Hvilke utfordringer ser sentrale samarbeidspartnere for lærerutdanningene? Paneldeltakere: KS, NHO, Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene, Skoleledelse, Ungt Entreprenørskap Debatten ledes av Magne Bjørnerud http://www.magnebjørnerud.no/ommagne.aspx Kl.15.45 16.15 Kl. 16.15 17.30 Kl.19.00 Pause (overgang til parallellsesjoner) Parallellsesjoner (PS): Hvordan arbeide med pedagogisk entreprenørskap i de ulike lærerutdanningene? PS 1: Barnehagelærerutdanning ved Eivind Rogne, høgskolelektor, HiSF PS 2: Grunnskolelærerutdanningene ved Elisabeth Nilsen, universitetslektor, UiN PS 3: Praktisk-pedagogisk utdanning og yrkesfaglærerutdanning ved Else Snoen, universitetslektor, UiN, og høgskolelektorene Marit Engum Hansen, Karin Herudsløkken og Kurt Stokke, HiOA Festmiddag m/kulturinnslag 11
Vedlegg 2: Oppsummering og evaluering av konferansen 19.-20.11.2013 Nasjonal konferanse 19.-20. november 2013 på Arena Thon Hotell, Lillestrøm Tema: Pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanningene Deltakelse: 18 av 21 statlige lærerutdanninger (ca 70 deltakere) Arrangør: Nasjonalt nettverk for entreprenørskap i lærerutdanningene (NEL) Konferansen målsetting: 1. Å utvikle en felles forståelse av hva pedagogisk entreprenørskap innebærer i en lærerutdanningskontekst. 2. Å utarbeide en plattform for utvidelse av det nasjonale nettverket i betydning av medlemskap for samtlige UH- institusjoner som tilbyr lærerutdanning (Det er p.t. 21 statlige institusjoner. På konferansen deltok 18 institusjoner hvorav 12 høgskoler og 6 universitet). Oppsummering og Evaluering Som følge av konferansen ble 18 statlige lærerutdanninger tilsluttet NEL. I siste del av konferansen arbeidet deltakerne i regionale workshop (nord, øst og sør/vest) med følgende problemstillinger: På hvilken måte samarbeider institusjonene i dag? a) På hvilken måte samarbeider institusjonene i dag? b) Hvilken rolle bør NRLU ha det videre arbeidet? c) Hva kan vi forvente av politisk ledelse og departement? d) Hvordan går vi videre? e) Nye medlemmer i NEL`s (nasjonalt nettverk for entreprenørskap i lærerutdanningene) arbeidsgruppe? f) Evaluering av konferansen Hva har fungert bra? Hva kan endres på neste konferanse? På hvilken måte samarbeider institusjonene i dag? Overordnet var konklusjonen at det mangler samarbeidsorganer og formelle fora for arbeid med Entreprenørskap. Noe samarbeid foregår på tvers når det gjelder entreprenørskap, særlig i regi av Ungt Entreprenørskap. Det finnes fora for regionssamarbeid generelt. Region Nord/Region Øst etc Tidligere har det vært en del nettverkssamarbeid på tvers med finansiering til dette nettverkssamarbeidet. Når finansieringen tok slutt, tok også nettverkene slutt. 12
Hvilken rolle bør NRLU (Nasjonalt råd for lærerutdanning) ha i det videre arbeidet? Være en interesseorganisasjon for lærerutdanningene. Styrke argumentene for å jobbe med entreprenørskap i lærerutdanning. Støtte tverrinstitusjonelt samarbeid. Arrangere konferanser og seminarer. Forventninger til Politisk ledelse Være tydelige på målene for entreprenørskap i lærerutdanningene. Gjerne øremerke midler til implementering av pedagogisk entreprenørskap. Argumentere for satsning på temaet, stimulere forskning og framholde de positive effektene av entreprenørskap i lærerutdanningene. Veien videre Sørge for å sette entreprenørskap på agendaen i egen institusjon. Søke offentlige midler til kompetanseutvikling og forsøk med pedagogisk entreprenørskap i de forskjellige lærerutdanningene. Koble satsningen på entreprenørskap til satsning og implementering av IKT i utdanningen. Samarbeide med Senter for IKT i Utdanningen. IKT er en form for entreprenørskap oppfordrer til å jobbe med nye læringsmetoder og verktøy. Være ambassadører for entreprenørskap i egen institusjon, bygge egen kompetanse. Prioritere forskning innen temaet knyttet til FoU-tid. Nye medlemmer i NEL`s arbeidsgruppe. Det nasjonale nettverket skal ideelt bestå av samtlige institusjoner som tilbyr lærerutdanning. Nettverket skal koordineres og ledes av en arbeidsgruppe sammensatt av medlemmer som representerer lærerutd. institusjoner i alle regioner. Det betyr at arb.gruppen vil bestå av ca. 4-8 medlemmer (min. 1 person fra en to institusjoner i hver region). NEL`s arbeid skal forankres i ledelse, og fordi institusjonene selv må finansiere den/de som skal sitte i arbeidsgruppen. Det vil derfor bli sendt ut en generell informasjon om NEL til dekan ved alle institusjonene som deltok på konferansen. En spesiell forespørsel sendes til dekan ved de institusjonene som har person(er) som allerede har meldt interesse for å sitte i arbeidsgruppen. NEL har ikke egen økonomi med unntak av midler knyttet til eksterne oppdrag. Det betyr at arbeidsgruppens medlemmer må finansieres gjennom for eksempel FoU-tid ved egen organisasjon. Det tilsier at medlemskapet i arbeidsgruppen bør rullere årlig, eller annenhvert år, mellom deltakerinstitusjonene i NEL. 13
Gruppens oppgaver vil for eksempel være å samarbeide med aktuelle parter i forhold til kontakt og kommunikasjon med politiske og faglige skolemyndigheter. Søke offentlige midler til forskning og arrangering av kurs, seminar og konferanser. Ta eksternt finansierte oppdrag for instanser som for eksempel Utdanningsdirektoratet, IKT-senteret, og lignende. Arbeidsgruppens arbeidsform vil i hovedsak være via nett (Adobe Connect) og møtetelefon, men også fysiske møter ca. 1-2 per år. På konferansen var det også deltakere som ikke arbeider i lærerutdanning som meldte sin interesse for å gå sitte i NEL`s arbeidsgruppe. De er selvfølgelig viktige samarbeidsparter i NEL`s videre arbeid, og følgelig velkommen til å delta i generelle aktiviteter som NEL initierer og arrangerer. Men fordi NEL skal være et dedikert organ for lærerutdanningene, vil NEL`s arbeidsgruppe måtte bestå av kun lærerutdannere. Evaluering av konferansen oppsummert Hva fungerte bra? En god konferanse i rett tid Fått mye input til videre tenkning, utvikling og arbeid på egen institusjon Fått større forståelse for pedagogisk entreprenørskap som fenomen gjennom de to inspirerende forelesninger. Dette satte entreprenøriell læring inn i en teoretisk kontekst. Nettverksbyggende fått etablert faglig kontakt og personlige relasjoner til kolleger ved andre instituasjoner. Godt program, nyttige og fine innlegg, muligheter til mingling og sosiale/faglige møtepunkt. Utrolig god mat, god service og fine rom på hotellet Fortsette med parallellsesjoner og gruppearbeid. Hva kan endres på neste konferanse? Kanskje mer aktivitet i plenum - deltakerne kunne vært enda mer aktive, f.eks. ved å organisere plenum rundt gruppebord Gi mer eksempler på god praksis i LU Paneldebatten kunne vært mer relater praktisk/teoretisk implementering av ped.entr.skap i LU Konferanseinvitasjoner må nå alle ved LU-institusjonene, ikke bare dekan. Presentasjon av forskningsresultater Større rom for erfaringsutveksling i mindre grupper 14
Vedlegg 3 HiSF-regnskapsrapport - agresso per 18.03.2015 HiSF-prosjekt: "Entreprenøriell kompetansedeling gjennom utvidelse av Nasjonalt nettverk for entreprenørskap i lærerutdanningene" Aktivitet Mengde Budsjett Rekneskap Tid/antall 2012+2013 2012+2013 Prosjektledelse i nettverkets arbeidsgruppe 20% stilling L.tr. 70 164220 168 840 1 Nasjonal konferanse + 3 regionale konferanser 2+3 dager 94500 100 950 Forelesere (honorar + reise/overnatting) 2 dager 20000 21 750 Reise og overnatting for deltakerne på nasj.konf. 134000 135 700 Reiser For nettv.medl. på nasj.konf. + 3.reg.konf. 84000 85 000 inkl a Markedsføring For nasjonal konferanse 10000 poster inkl a Markedsføring For 3 regionale konferanser 30000 poster l.tr. Arb.tid for 6 medlemmer i arbeidsgruppen 1/uv x 6 66 69675 68 950 2/uv x 6 l.tr. 66 139350 137 900 Dekningsbidrag HiSF 0 119 930 Dekningsbidrag UiOA og UiN (stipulert) 0 41 000 Totalt: 745745 880 020 Finansiering Norgesuniversitetet 535000 535000 Søkerinstitusjoner tils. 25% 210 745 345 020 0 745 745 880 020 Prosjektets egenandel i %: 28,3 % 39,2 % Sogndal 18.mars 2015 Astrid Hove Ingebjørg Vikesland 15