INNKALLING TIL MØTE I JÆRRÅDET

Ordføraren Dato: 05.12.2014 Arkiv: 033 Vår ref (saksnr.): 2014000351-13 Journalpostid.: 2014029964 Dykkar ref.: INNKALLING TIL MØTE I JÆRRÅDET Til: Ordførar, varaordførar og rådmann i Klepp kommune Ordførar, varaordførar og rådmann i Hå kommune Ordførar, varaordførar og rådmann i Gjesdal kommune Ordførar, varaordførar og rådmann i Sandnes kommune Ordførar, varaordførar og rådmann i Time kommune Møtenr: 5 Møtedato: 12. desember 2014 Tidspunkt: kl. 12 - Julebuffe Stad: Bryne Kro & Hotell Saker Sak 19/14 Godkjennning av protokoll frå møtet 31.10.14 Sak 20/14 Evaluering/oppfølging etter fellessamlinga Kort oppsummering etter fellessamlinga. Sjå vedlegg. Leiaren i Jærrådet vil over nyttår invitera ordførarane til eit møte kor ein saman kan diskutera og bli einige om den vidare prosessen. Det må då tas stilling til kven som utgreier vidare og korleis dette vidare skal behandlast. Der må og lagast ein framdriftsplan for arbeidet. Konklusjon: 1. «Jærrådet tar oppsummeringen fra felles formannskapssamling 26.11.2014 og oversikten over Ekspertutvalgets sluttrapport til orientering. 2. De momenter som fremkom i Jærrådets drøfting av denne saken tas med videre til felles ordførermøte med de 8 kommunene på nyåret, som et underlag for hvordan et videre utredningsarbeid kan legges opp.» Sak 21/14 Møteplan og Tema 2015 Forslag til møteplan 2015 27. februar kl. 0830 1130 08. mai kl. 0830 1130 04. september kl. 1200 1500 (avsluttande med nåverande ordførarar/varaordførarar) 30. oktober kl. 0830 1130 04./18. desember kl. 1200-1500 Time kommune Postboks 38 4349 Bryne Tlf. 51 77 60 00 Faks 51 48 15 00 E-post post@time.kommune.no www.time.kommune.no

Tema 2015 Forslag blir tatt i møte. Bryne, 5. desember 2014 Reinert Kverneland Leiar Brit N. Edland 2

Notat til Jærrådet møtet 12.12.2014 Arkivkode : Saksnr. : Til : Jærrådet, møtet den 12.12.2014 Fra : Rådmennene i Jærrådet Dato : 02.12.2014 Kopi : OPPSUMMERING FRA FELLES FORMANNSKAPSSAMLING DEN 26.11.2014 SAMT KORT RESYMÉ AV EKSPERTUTVALGETS SLUTTRAPPORT AV 1.12.2014 1. SAKEN GJELDER I forkant av felles formannskapssamling med de 8 kommunene, ba rådmennene om at en arbeidsgruppe med en representant fra hver av kommuneadministrasjonene raskt etterpå skulle foreta en oppsummering fra samlingen. Arbeidsgruppen legger i dette notat frem sin oppsummering av resultatene og utgangspunktet har vært at det skal gi Jærrådet og etterfølgende ordførermøte (8 kommuner), et underlag til å konkretisere hvordan videre utredningsarbeid om kommunereformen bør innrettes. I og med at Ekspertutvalget la frem sin sluttrapport kort tid etter samlingen har det også blitt utarbeidet et kort resymé med hovedtrekkene fra sluttrapporten og supplert med informasjon som utvalgets leder og statsråden ga i pressekonferansen den 1.12.2014. 2. OPPSUMMERING FELLES FORMANNSKAPSSAMLING Vedlagt følger renskrevet oversikt over alle gruppene sine plakater for hhv Lokaldemokrati (vedlegg 2) og Samfunnsutviklingsområder (vedlegg 3), slik disse foreligger fra samlingen. Momenter som gruppene selv fremholdt i plenumsgjennomgangen er markert med rød skrift. Gruppene sto fritt til hvordan de ville legge frem sine resultater for eksempel med et flertall og mindretall sine syn, felles for gruppen osv. Fremleggelsene var felles fra gruppene og ved gjennomgang av detaljene er det ikke grunnlag for å trekke frem vesentlige momenter som det kan sies å være åpenbare flertall/mindretalls syn på. På dette grunnlaget er det arbeidet frem 1 side med oppsummerende SWOT for hele Lokaldemokrati perspektivet og tilsvarende 1 sides SWOT for Samfunnsutviklingsområdet (vedlegg 1). Disse to er utgangspunktet for videre drøfting og utforming av oppdrag om behov for videre utredningsarbeid. Arbeidsgruppen har sett nærmere på de to oppsummerte SWOT ene. Det anbefales at i drøftingen av hvordan et videre utredningsarbeid skal legges opp, at det også tas hensyn til hvordan sterke sider ved dagens kommunestruktur kan ivaretas i alternativer til dagens struktur. Å finne ut hvordan vi best kan beholde/ta vare på styrkene som er identifisert bør være et tema i utredningsarbeidet. Hovedbegrunnelsen for å trekke frem dette er at mulighetene som fremkommer kan se ut til å bygge videre på flere av de identifiserte sterke sidene. Tilsvarende ser en av momentene under trusler at disse har et motstykke i det som med nåsituasjonen identifiseres som styrker. Eksempelvis deltakerdemokrati med nærhet til ulike beslutningstakere, lokalkunnskapen, folkevalgtes tilgjengelighet, helhetlig planlegging Side 1 av 5

og arealforvaltning. Derfor oppfattes det som en oppgave å også skaffe mer kunnskap om hvordan ta vare på og utvikle de sterke sidene som fremkommer ved dagens kommunestruktur i alternative strukturer. Hvilke temaer som bør inngå i utredningen av nye muligheter og tiltak som kan motvirke trusler ved en ny kommunestruktur, slik det er identifisert i SWOT analysene er i stor grad politiske vurderinger og valg. I denne sammenhengen kan det velges å bruke momenter fra Ekspertutvalget sin sluttrapport, selv om den ikke gir konkrete svar på hvilke nye oppgaver kommunene kan få som resultat av reformen. Et videre utredningsarbeid kan legges opp på flere måter. Noen alternativer kan være : Det igangsettes en stor utredning som tar for seg begge hovedtemaene Lokaldemokrati og Samfunnsutviklingsområder (og som bygger videre på SWOT ene). Alternativt kan det deles opp i flere utredningsoppdrag, for eksempel ett om Lokaldemokrati og ett om Samfunnsutviklingsområdet Det går også an å tenke et utredningsløp der et oppdrag er å ta for seg sterke og svake sider på begge hovedtemaene og at et annet oppdrag tar for seg muligheter og trusler ved begge hovedtemaene. Avhengig av hvordan Jærrådet og etterfølgende ordførermøte for de 8 kommunene kommer frem til at utredningsarbeidet skal legges opp, vil det måtte tas stilling til hva kommunene selv kan utrede og hva det er aktuelt å trekke inn ekstern konsulenthjelp til. 3. KORT REYMÉ EKSPERTUTVALGETS SLUTTRAPPORT Sluttrapporten fra Ekspertutvalget tar utgangspunkt i delrapporten fra mars d.å. og kriteriene som ble lagt frem der. Utvalget har nå vurdert kommunens rolle ift. lokaldemokrati og funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Leder presiserte ved sin avlevering av rapporten at utvalget ikke har hatt i oppgave å være et oppgavefordelingsutvalg. Det er derfor lagt frem 10 eksempler på ny oppgavefordeling gitt utvalgets kriterier. Hva har utvalget lagt frem? a) Utvalget har lagt frem følgende utdypning/presisering i kriteriet om funksjonelle samfunnsutviklingsområder: Et tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune Definisjon : Arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25% eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r) Kommunene anbefales å velge enten det ene eller det andre hensynet i sitt arbeid. b) Utvalget har om oppgavedifferensiering lagt frem 3 modeller, der fordeler og ulemper med oppgavedifferensiering og generalistkommuneprinsippet må avveies. Utvalget har ikke gitt noen anbefalinger om valg av modeller, kun pekt på mulige konsekvenser ved hver av dem. Modellene er presentert slik av utvalget : Side 2 av 5

Modell 1. Videreføring av generalistkommuneprinsippet, og minst 15.000-20.000 innb. Likeverdig lokalt selvstyre Likebehandling i statlig styring Oversiktlig forvaltning Lave prosesskostnader Men; Oppgaveporteføljen bestemmes hva minste kommune kan bære Modell 2: Storkommuner med oppgavedifferensiering og som inngår i fylkeskommune/region Helhetlige løsninger f.eks. areal, transport, tjenesteprod. Vitaliserer lokalpolitikk i storkommune Men; utfordringer om oppgaveløsning for rest-fylket og innbyggernes stemme ved lokalvalg får ulik vekt. Modell 3: Storkommune m/ oppgavedifferensiering og Oslo-status Omtrent samme fordeler/ulemper som modell 2 Men; ingen demokratiproblematikk og antakelig forsterket rest-fylke / region problematikk c) Utvalget viser til at nye oppgaver ikke er en forutsetning for et sterkt lokaldemokrati, men det kan styrke lokaldemokratiet gjennom økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne. Med utgangspunkt i kommunens rolle som tjenesteprodusent og myndighetsutøver og som samfunnsutvikler, har utvalget sett nærmere på følgende 10 eksempler av oppgaver: Roller : Kommunen som tjenesteprodusent og myndighetsutøver Eksempel på oppgaver : Ansvarlig i dag Utvalgets vurdering Habilitering og rehabilitering alt ansvar etter utskrivningsklare pasienter Helseforetakene innbygger Hjelpemidler, varige hjelpebehov og Hjelpemiddelsentralene Barnevern, fosterhjem og institusjon NAV Bufetat Ja, kan overføres til kommuner på min. 15.000-20.000 Ja, kan overføres til kommuner på min. 15.000-20.000 innbygger Ja, kan overføres til kommuner på min. 15.000-20.000 innbygger Arbeidsmarkedstiltak NAV Varig tilrettelagte arbeidsplasser kan vurderes overført til kom. på min. 15.000-20.000 innbyggere Psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Helseforetakene Bør ikke overføres. Det vises til pågående prosess mellom sykehusene og DPS ene. Videregående opplæring Fylkeskommunen Ja, kan overføres dersom kom. på min. 100.000 i funksjonelt samfunnsutviklingsområde Begrunnes med samarbeid med næringsliv ift lærlingeplasser, bredden av tilbudet med praktiske fag og elevenes valgmuligheter Side 3 av 5

Roller : Kommunen som samfunnsutvikler Eksempel på oppgaver : Ansvarlig i dag Utvalgets vurdering Kollektivtransport (skoleskyss, TT-kort, jobb/fritidsreiser alt) Fylkeskommunen Ja, kan overføres dersom kom. på min. 100.000 i funksjonelt samfunnsutviklingsområde Begrunnes med funksjonalitet i hverdagsregionen Fylkesveger Fylkeskommunen Nei, bør ikke overføres, men de FV som er geografisk naturlige å omklassifisere i et funksjonelt samfunnsutviklingsområde overføres Virkemidler for lokal næringsog samfunnsutvikling Fylkeskommunen Fylkesmannen Innovasjon Norge Ja, råd, beslutninger om tilrettelegging for lokalt nær.liv og søknader om øko. tilskudd til bedrifter og etablerere kan overføres til kommuner på min. 15.000-20.000 innbygger Hva er sagt om veien videre med avklaringer om oppgavefordelingen? KMD og statsråden i pressekonferansen 1.12.2014 fremholder at det tas sikte på å legge frem en Stortingsmelding våren 2015 om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner. Det er bebudet at det i samme stortingsmelding også vil bli tatt opp forhold som gjelder det regionale nivået, samt fylkesmannsembetene sine oppgaver og roller. I pressekonferansen ble vist til at i Agder slås de to embetene sammen. 4. TILRÅDNING Rådmennene ser at det i tillegg til avklaring om hvordan videre utredningsarbeid skal innrettes også kan være hensiktsmessig at det gså avklares om det skal gjøres en videre oppfølging av utredningen som administrasjonene i Jærrådet har gjort mht. tjeneste- og myndighetsutøvelsesrollene eller ikke Jærrådet anbefales om å drøfte konkret hvordan det videre samlede utredningsarbeidet skal innrettes. Ser Jærrådet for seg at alle utredningsoppgavene gjøres felles eller kan det være aktuelt at en eller noen få utreder særskilte tema? I drøfting av disse spørsmålene og for å forsøke å konkretisere veien videre, kan en mulighet være å bruke Ekspertutvalgets 3 modeller. Hva trenger vi å vite mer om ved hver av disse modellene gitt de resultatene som foreligger fra felles formannskapssamling? Det tilrås at Jærrådet fatter slikt vedtak: 1. Jærrådet tar oppsummeringen fra felles formannskapssamling 26.11.2014 og oversikten over Ekspertutvalgets sluttrapport til orientering. 2. De momenter som fremkom i Jærrådets drøfting av denne saken tas med videre til felles ordførermøte med de 8 kommunene på nyåret, som et underlag for hvordan et videre utredningsarbeid kan legges opp. Side 4 av 5

Vedlegg 1: Sammenfattet SWOT for Lokaldemokrati og for Samfunnsutviklingsrollen Vedlegg 2: Resultatene fra arbeidet i gruppene 26.11.2014 Lokaldemokrati Vedlegg 3: Resultatene fra arbeidet i gruppene 26.11.2014 Samfunnsutviklingsrollen Vedlegg 4: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/kampanjer/kommunereform/ekspertutvalg/sluttrapport.html?id=751494 Side 5 av 5

LOKALDEMOKRATI, LOKALPOLITISK STYRING OG DELTAKELSE Vedlegg 1A OPPSUMMERING FRA ALLE GRUPPENE I ETT SWOT SKJEMA Nærhet (i ulike fasetter) Sterk politisk forankring Folks opplevelse av nærhet > ombudsmann Politikere tett er på lokale forhold Kort vei til beslutning tilgjengelige politikere og proffe folkevalgte med tid og ressurser til innbyggerne Sterk historisk lokal identitet Identitet til lokale plasser/bygda ikke til kommunen «Vanlige» folk som er folkevalgte (vanlig jobb ved siden av) Velutviklede samarbeidsstrukturer Enklere å ha oversikt over flere sektorer Lettere å ta vanskelige valg pga større avstand & mer profesjonalitet Færre habilitetsproblemer Flere politikere med frikjøp til å bruke tid på politikken Større folkevalgt styring tydeligere partier Direkte folkevalgt styring av dagens interkommunale samarbeid Raskere beslutninger Større helhetsperspektiv dempe geografiske «stridigheter», bedre arealpolitikk Større innflytelse mot sentral myndigheter, internasjonalt Størrelse stemmer med bo/arbeid Sterkere region større politisk gjennomslagskraft Større fagmiljø Felles plan for transport/areal Attraktiv som arbeidsgiver Profesjonell tjenesteyting Manglende faglig kompetanse og kapasitet f.eks. ekspertise innen PPT, barnevern Arbeidsgiveransvar Få heltidspolitikere For stor nærhet habilitet svekker politisk gjennomslagskraft, vanskelig å ta upopulære avgjørelser pga nærhet til de det gjelder Manglende helikopterperspektiv Interkom. samarbeid en trussel for lokaldemokrati viktige beslutninger tas utenfor by/kommunestyrene Tidkrevende politisk koordinering på tvers av kommuner Har ikke felles talerør fra kommunene til sentrale myndigheter Lav valgdeltakelse Små kommuner statlig overstyring Manglende samsvar mellom kommunen du bor i, jobber i og bruker tjenestetilbudet i kan ikke påvirke dem. Færre politikere heltidspolitikere og sektorpolitikere, mindre mangfold blant folkevalgte, lekprinsippet truet Kan bli dyrere politisk styring (om det ikke holdes under kontroll) Avstand til politikere øker mindre demokrati Færre engasjerer seg i politiske partier og kun folk fra de største plassene Innbyggerlegitimitet - det er ikke «oss» Lokal identitet og initiativ kan bli svekket (miste Jærske ånden) Lokalkunnskap forsvinner Enda lavere valgdeltakelse Sentralisering Risikerer en veldig stor superkommune vs de andre som blir små miniputter Mer administrativ styring økt byråkrati Ulike kulturer kan vare lenge 1

Vedlegg 1B FUNKSJONELLE SAMFUNNSUTVIKLER ROLLEN OPPSUMMERING FRA ALLE GRUPPENE I ETT SWOT SKJEMA Kjapphet i avgjørelser Lokalkunnskap Valgfrihet i satsing Kjennskap til og godt samarbeid med lokalt næringsliv Aktiv som aktør og tilrettelegger (næringsliv, bolig, offentlige formål) Nærhet til regionale beslutninger Nærhet til offentlige tjenester Oppdeling i kommuner kan gi sunn konkurranse Nærhet og tillit til styrende organer utløser lettere (helt nødvendig) frivillig arbeid Ny giv i samfunnsutviklerrollen Mer nytenkende større løft er mulig Helhetlig planlegging (felles strategier) infrastruktur, jordvern, boligbygging, miljø og ansvar for kollektiv Bedre arealforvaltning (styrket jordvern) Konkurransedyktige regionalt, nasjonalt og internasjonalt Større innflytelse / påvirkning mot sentrale myndigheter Like regler/muligheter for næringslivet Mer robuste fagmiljø bedre rekruttering Bedre tjenestetilbud til sårbare grupper Stordriftsfordeler bedre økonomi Et stort kulturprosjekt Styrke bydelsutvalgene For mange aktører Manglende/mindre kompetanse Små fagmiljø - sårbarhet Manglende helhetlig areal- og transportutv. Nærsynthet vs. helikopterperspektiv Manglende robusthet Vanskelig å finne konsensus for mange aktører Manglende effektivitet og gjennomføringskraft, svakere fremdrift i store prosjekter Presser jordvernet for «å få plass til alle» Samfunnssikkerhet manglende koordinering Mindre lokaldemokrati den lille mann blir ikke hørt Mindre lokal kunnskap og redusert valgfrihet «nå skal vi bygge her» Vanskeligere å forankre sakene politisk Styrt av fraksjoner Mindre innbyggerengasjement tap av lokal drivkraft Sentralisering svekking av lokalsamfunn, avfolking av byder i utkanten Ubalanse mellom helikoptersyn og nærhet Kulturkonflikt - det vil kunne ta lang tid å samkjøre kulturene administrativt og politisk nøkternheten forsvinner Maktforskyvning fra politisk styring til adm. kommunene blir mer administratorer Store enheter (sykehjem, skoler mv) Å bli stående som en liten kommune ved siden av en storkommune Stat og fylkeskommune avgir ikke makt og oppgaver til ny storkommune 1

VEDLEGG 2 LOKALDEMOKRATI, LOKALPOLITISK STYRING OG DELTAKELSE Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten Gruppe 1 Nærhet Sterk politisk forankring Folks opplevelse av nærhet > ombudsmann Kort avstand mellom enheter Politikere tetter på lokale forhold Mulighet til å påvirke framtiden Tett kontakt ordfører, eksempel 100 åringen Større fagmiljø Løse morgendagens utfordringer bedre sammen Felles plan for transport/areal Attraktiv som arbeidsgiver Profesjonell tjenesteyting Manglende faglig kompetanse Få heltidspolitikere For stor nærhet For lite perspektiv Manglende helikopterperspektiv Arbeidsgiveransvar Kapasitet Avstand til beslutninger lengre Mindre deltakelse Færre folkevalgte Stor byråkrati Ikke felles mål Bakstreverske holdninger Større fremmedgjøring Ingenting er som det engang var, og det har det heller aldri vært (Piet Hein) Gruppe 2 Deltakerdemokrati Engasjement fra innbyggerne Lokal identitet Samarbeid (interkommunalt) Løse oppgaver på bedre måte Større fagmiljø gjør at TTT reduseres Gir mer makt tilbake til kommunestyrene (mindre interkommunalt samarbeid) Felles politisk strategi og visjon (for et felles bo- og arbeidsmarked) Bedre eierstyring på større kommuner (interkommunale selskaper) Samarbeid > en trussel for lokaldemokrati (interkommunalt) Planlegger hver for seg Avmakt TTT = Ting Tar Tid Tid til politikk Færre politikere Mer administrativ styring Større avstand Mindre engasjement Identitet Sentralisering Tid til politikk 1

VEDLEGG 2 Gruppe 3 Felles lokal kunnskap Felles nærhet mellom innbyggere og politikere / administrasjon Randaberg + Gjesdal sterk lokal identitet Vi vet hva vi har Felles flere politikere med frikjøp til å bruke tid på politikken Lettere å ta vanskelige valg pga større avstand & mer profesjonalitet Kunne få påvirke også utenfor nåværende kommunegrense du bor, jobber, bruker servicetilbud i Færre habilitetsproblemer Bydelutvalg høre grasrota Felles manglende samsvar mellom kommunen du bor i, jobber i og bruker tjenestetilbudene i. Vi kan ikke påvirke dem. For mange hobbypolitikere (uten frikjøp) For lite tid til å sette seg inn i saker Avstand til politikere øker Innbyggerlegitimitet det er ikke oss lengre Vi vet hva har, men ikke hva vi får Vi risikerer en veldig stor superkommune med Sola, Sandnes, Randaberg, Stavanger vs de andre som sa blir små miniputter Mer tro på samarbeid enn sammenslåing Innbyggerprosess må ha med innbyggerne, informasjon er viktig Gruppe 4 Lett tilgjengelige politikere God lokal kunnskap Flere politikere/folkevalgte Bedre rekruttering Ungdomsorganisasjoner Stimulere organisasjoner og enkelt personer til å ta kontakt Lettere/laverw terskel for å ta personlig kontakt Enklere å ha oversikt over flere sektorer Sterkt lokal identitet skaper engasjement Større politisk innflytelse på IKS ene Skape ny identitet, eks. Jæren Større helhetsperspektiv Større innflytelse mot sentrale myndigheter Flere heltidspolitikere (sektor politikere) Større muligheter for å rekruttere politikere fra andre grupper (høyere status) Lettere rekruttering Størrelse som stemmer med bo/arbeid Større folkevalgt styring Kan være nære bånd/inhabilitet Interkommunale samarbeid For mye konsensus / lite dynamikk Tidkrevende politisk koordinering på tvers av kommuner Har ikke et felles talerør fra kommunene til sentrale myndigheter Manglende fremdrift i store regionale prosjekt Uklare politiske skillelinjer Svar regional identitet Heltidspolitikere Karrierepolitikere Sektorpolitikere Større avstand til folkevalgte Sterkere administrativ styring Mer byråkrati Lavere valgdeltakelse Mindre engasjerte innbyggere Lokal aksept Fremmedgjøring de/oss Lokalkunnskap forsvinner Manglende forankring 2

VEDLEGG 2 Gruppe 5 (Forkortelser : T = Time, K = Klepp, Stvg = Stavanger, Sand = Sandnes, Gjesd = Gjesdal) Hå har fått politikerstyring, ta vare på den Jærske ånden, har handlingsrom T god valgdeltakelse, kunnskap og engasjement om lokalmiljø, identitet til lokale plasser/bygda ikke til kommunen K sterk valgdeltakelse og god politikerstyring/ påvirkning Stvg. sterk historisk lokal identitet, politikerstyring utover geografisk grense, etter samfunnsoppgaver/internasjonalt/ regionalt Sand stigende lokal identitet Sola enkelt for innbyggere å delta i demokratiet / komme inn på kom.styret, kort vei fra beslutning til utøvelse Gjesd god politikerrespons fra innbyggerne Mer profesjonaliserte politikere Får mer styring i politisk valgte organer i stedet for sterke selskap Bedre jordvern & arealpolitikk ser helhet Mindre byråkrati / enklere beslutningsprosesser Mer helhetlige beslutninger der innbyggernes daglige geografiske liv stemmer bedre med kommunegrenser Gjør oss sterkere i en nasjonal sammenheng (mot Østlandsmakten) Enkelte, upopulære ting kan vøre enklere å beslutte (litt tøffere politikere) Gjesd sterk vekst presser politisk styring T få tilstrekkelig kompetent personell K får tilstrekkelig kompetanse Stvg for sterk styring i selskap vanskelig å se politisk helhet/låser pengene og lager spesialiserte heltids politikere, kommunegrensene stemmer ikke med folks daglige geografiske området (og behov) Hå sliter enda med forrige kommunereform (50 år siden) Sola nære forhold gjør det vanskelig med upopulære beslutninger, rammes legg av habilitet + konflikter, kan bli for detaljfokusert, utfordring å være profesjonell eier Sand bydelspreg enkelt steder, vanskelig når til tider uklar politisk styring (kvasiparalamentarisme) Felles små forhold med sterk kjennskap og vennskap, viktige politiske beslutninger tas i interkommunale selskaper i stedet for i kommunen Heltidspolitikere (som vi aldre får ut ) Vanskeligere for innbyggerne å ta kontakt med ordfører Dårligere lokalkunnskap Kan bli dyrere politisk styring (om det ikke holdes under kontroll) Lokal identitet og initiativ kan bli svekket (miste Jærske ånden) Får vi med innbyggerne ikke lage misfornøyde kunder, skjønner de hvorfor? 3

VEDLEGG 2 Gruppe 6 Kort avstand politikere innbyggere Identitet, historisk og geografisk Kjent og innarbeidet struktur Velutviklede samarbeidsstrukturer (lokalt tilpasset tjenestetilbud) Sterkere Jær-identitet Sterkere region, større politisk gjennomslagskraft Se og fatte mer helhetlig (næring, samferdsel, arealplan) Raskere beslutningsgang Politiske partier blir tydeligere (Manglende fagkompetanse) Mister demokratisk styring ved interkommunale selskap (dissens i gruppa) For liten mulighet til frikjøp av politikere Vanskelig å rekruttere politikere i små kommuner For liten distanse politikere administrasjon - borgere Større avstand mellom politikere og borgere Lokal identitet Mindre velgerpåvirkning på personvalg Manglende fokus på mulighetene Hvor skal vi hen? Gruppe 7 Felles - nærhet til innbyggerne (Sandnes) Stvg.+Sandnes - godt utvikla lokaldemokrati bystyret + bydelsutvalg Rask gjennomføring av vedtak i mindre kommuner Sterk identitet lokal/kan være mindre enn kommunen, regional (ikke enhetlig) Kjenner geografien Felles styringsform (FSK modellen) Større faglig kompetanse Tydelig stemme mot sentrale myndigheter Felles nye muligheter for nye møtearenaer politikere/innbyggere Ny politikerrolle mer overordna/ strategis styring Helhetlig planlegging Større oppgaveportefølje Mindre byråkrati Bygge felles identitet Mange IKSer o.l. Kjennskap og vennskap i små kommuner kan føre til særbehandling, vanskelig å ta upopulære beslutninger Små kommuner statlig overstyring Lav valgdeltakelse Avstand til innbyggerne blir større jo større kommunen er Stvg. - redusert demokrati Stvg. profesjonalisering av politikerrollen Færre politikere med mer makt Små oppleves å bli slukt av de store Større avstand til innbyggerne Enda lavere valgdeltakelse Færre som engasjerer seg i politiske partier 4

VEDLEGG 2 Gruppe 8 Sandnes og Hå folkevalgte tilgjengelige for innbyggerne Stvg proffe folkevalgte med tid og ressurser til innbyggerne Flere lokalkunnskap om egen kommune Flere kort vei til beslutning Randaberg innbyggernes påvirkningskraft er stor Gjesdal bydeler med reell makt, styrke små lokale identiteter Sandnes mer makt og myndighet til kommunalt nivå Flere flere frikjøpte folkevalgte, ressurser til å involvere grupper av innbyggere som ikke deltar Alle direkte folkevalgt styring av dagens interkommunale samarbeid Randaberg + Klepp få frikjøpte folkevalgte, lite tilgjengelige for innbyggerne Gjesdal små grupper kan så utforholdsmessig innflytelse Sandnes lite makt til lokalt nivå Stvg. stort og ugjennomtrengelig byråkrati Flere kjennskap og vennskap, habilitet svekket politisk gjennomslagskraft pga for stor nærhet Randaberg + Sandnes fylkeskommunen opprettholdes Klepp ulike kulturer som kan vare lenge Alle mindre mangfold blant folkevalgte pga fulltidsfolkevalgte (mangler næringsdrivende etc) Gruppe 9 Frivillighet Time/Gjesdal pris for lokaldemokrati Kort veg til folkevalgte (gruppemøter, tlf) Ombudsrollen viktig! Folkevalgte like å bli kontaktet av innbyggerne Høy demokratisk bevissthet Vanlige folk som er folkevalgte (vanlig jobb ved siden av) Nærhet mellom leverandør og bruker Samarbeid på tvers av kommunene Sammenligne (konkurrere med andre nabo kommuner) Mindre statlig styring Mer profesjonelle folkevalgte Bedre politisk styring (flere jobber for det samme) Kan dempe geografiske stridigheter Større innflytelse nasjonalt/ internasjonalt Fagfelt ekspertise (barnevern, PPT) Vanskelig å ta de upopulære avgjørelser nærhet til de det gjelder Interkommunale selskap kan ta beslutningsprosesser bor fra kommunestyrene For lite politisk spredning i styrer etc. Kostbart demokrati (både adm. og folkevalgte) Habilitet ( alle kjenner alle ) Store spise opp de små Identitet Mindre valgfrihet Mindre variasjon ting blir strømlinjeformet Lekprinsippet truet Politikere kun fra se største plassene 5

VEDLEGG 3 FUNKSJONELLE SAMFUNNSUTVIKLER ROLLEN Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i «runden» etter arbeidsøkten Gruppe 1 Kjapphet i avgjørelser Lokalkunnskap Valgfrihet i satsing Sentrumsutvikling utover kommunegrensen Felles jobbmarked Innovasjon Nærhet til regionale beslutninger «Big is beautiful» Helikoptersyn Ny giv i samfunnsutviklerrollen Kan jobbe raskere Mer nytenkende Mer helhetlig planlegging Et stort kulturprosjekt Færre innsigelser (fra nabokommuner) Raskere tilpasning til viktige endringer Dårlig økonomi Seg selv nok For mange aktører Manglende kompetanse Nærsynthet Manglende robusthet Vanskelig å finne konsensus Respekt for roller Mindre lokaldemokrati Ubalanse mellom helikoptersyn og nærhet Styrt av fraksjoner Kulturkonflikt Det vil kunne ta lang tid å samkjøre kulturene administrativt og politisk Gruppe 2 God lokal kunnskap Lokalt engasjement Dugnadsånd/identitet og samfunnsengasjement Styrke lokale utviklingsprosjekt eksempel sentrumsutvikling Konkurranse > drivende Helhetlig planlegging (felles strategier) infrastruktur, jordvern, boligbygging, miljø, samfunnssikkerhet/beredskap Større kompetansemiljø Konkurransedyktige regional, nasjonalt og internasjonalt Helhetlig næringsutvikling ift arealbruk/ planlegging Planlegging av infrastruktur Generell planlegging Små kommuner har ikke muskler nok til store utviklingsprosjekter Konkurranse kun internt mellom kommunene, må løfte blikket nasjonalt og internasjonalt Mindre lokal kunnskap Vanskeligere å forankre sakene politisk Mindre innbyggerengasjement Avmakt Konkurranse konkurrerer om fagkompetanse mellom kommunene 1

VEDLEGG 3 Gruppe 3 Randaberg jordvern Lokal infrastruktur Nærhet til offentlige tjenester Lokal næringsutvikling (konkurranse) Alle jordvern Regulere bedre plassering Større løft er mulig Lettere å se helhet i overordnede planer Samordnet risiko, sårbarhet og samfunnssikkerhet/beredskap Større infrastrukturtiltak mer regional tanke Større nasjonal gjennomslagskraft (kjøttvekt) Bedre planlegging- lengre perspektiv, store løft blir lettere, ny teknologi og nye ideer Slipper interkommunale løsninger «når det passer» Nå større utenlandske aktører for etablering Mindre fragmentert næringsutvikling, mer klynger Stor konkurranse om samme folk (fagfolk, bedrifter, lærere, sykepleiere) Presser jordvernet for å «få plass til alt» Kjennskap og vennskap (barnevern) Små faglige miljø En person med ansvar/små enheter Forsterker urbanisering Hva skjer med utkantene både innenfor og utenfor nye grenser? Mindre «konkurranse» om å være attraktiv næringskommune Redusert valgfrihet på bosetting «nå bygger vi her» 2

VEDLEGG 3 Gruppe 4 «vår styrke er vår svakhet» Detaljert lokalkunnskap og kontroll vedr. arealutviklingen i kommunen, inkl. skole, oppvekst, barnevern, levekår Kjennskap til lokalt næringsliv Aktiv som aktør og tilrettelegger for nær.liv Aktiv som arealutvikler for boligområder / tilrettelegger Aktiv som utvikler av arealer til off. formål Kultur og friluftsliv utvikler Større fagmiljø Større måloppnåelse i klimaspørsmål Stordriftsfordeler bedret kom.økonomi Sterkere styring med økt kommunal portefølje f.eks, barnevern, psykiatri mv. Bedre arealforvaltning (styrket jordvern) Bedre helhetsløsninger innen areal og transport Enklere å rekruttere fagpersonell Større organisasjoner kan enklere organisere seg og ta i mot f.eks lærlinger Mangel på næringsarealer Mangel på boligarealer Unaturlige grenser (kommunegrenser) Mangel på samordning over kom.grenser f.eks. parkering Utfordring i små kompetansemiljø, rekruttering Utfordrende ift samferdselsplanlegging Svakere beslutningskraft/framdrift i store prosjekter (samferdsel, regionalt) Kompetanse (planavd., barnevern) Få på plass gode regionale løsninger Den lille mann blir ikke hørt Maktforskyvning fra politisk styring til adm. At kommunene får flere oppgaver uten at det følger økonomiske midler Usikkerhet om kommunenes oppgaver Økt byråkrati Større administrasjon Kommunene blir mer en administrator Tvangssammenslåing Manglende politisk og adm. forankring Manglende forankring i befolkningen Å bli stående som liten kommune ved siden av en storkommune 3

VEDLEGG 3 Gruppe 5 Har ikke noe valg, må diskutere arealplan på tvers av store områder og gir grundige prosesser Oppdeling i kommuner kan gi sunn konkurranse Gir muligheten til spesialiserte fagmiljøer / næringsklynger «dyrke enkeltområder» Kjenner utfordringene lokalt Nærhet og tillit til styrende organer utløser lettere (helt nødvendig) frivillig arbeid Noe næringsliv profilerer seg med sin kommune Større fagmiljø Raskere beslutning helhetlig plan Jordvern større areal, større hensyn Flere oppgaver Oppfølging av næringsliv i kommunen Ansvar for kollektiv Arealplanprosesser kan ta for lang tid Grensene kan hindre nødvendig planlegging på tvers Sårbare på tun spesialistkompetanse For svak egenstyring av ressurser og oppgaver grunnet sentrale krav vs begrenset ressurser / oppgaver Bindes lett av andre nivåer/ for lite råderett Veiene slutter ikke ved kommunegrensene Unødig konkurranse om samme arb.kraften Klimamålene klarer vi ikke alene vanskelig å sette forpliktende mål Prioritering innen samferdselsprosjekter Kan miste oversikt, ineffektive Mindre tilgjengelige overfor næringsliv Økt byråkrati Nøkternheten forsvinner Gruppe 6 Tydelig rolleavklaring Lokal kjennskap Lokal påvirkning Helhetlig planlegging potensiale Større gjennomføringsevne Mer kompetanse ift utredning Bedre rekruttering av fagpersonell Vanskelig å se helheten v/planlegging (jordvern, transport etc.) Manglende distanse til sterke aktører Tidkrevende og parallell saksbehandling Begrensende på store interkommunale investeringer Begrensende på gjennomføringsevnen Marginalisering av utkantene Ta av lokal drivkraft 4

VEDLEGG 3 Gruppe 7 Lokalsamfunnsutvikling Sandnes/Gjesdal/Sola - gode på arealutnyttelse Innbyggerinvolvering Godt interkommunalt samarbeid Partnerskap med ideelle organisasjoner (dugnad) Nærhet til offentlige tjenester Større muligheter for å få flere oppgaver fra fylkesnivå og stat Helhetlig arealutnyttelse, infrastruktur, bolig, næring Større innflytelse / påvirkning mot sentrale myndigheter Like regler/ muligheter for næringslivet Effektiv drift Mer robuste fagmiljø Mangel på helhetlig arealutnyttelse, infrastruktur / bolig / næring Overstyring fra stat / fylkesstyring Ulikt regelverk for næringslivet Mindre kompetanse Større sårbarhet Lokaliseringsutfordringer (sykehjem m.m) For lang tid på utredninger / vedtak For store avstander / fremmedgjøring Sentralisering / svekking av lokalsamfunn Sandnes - mindre serviceytelser Sandnes svekket frivillig sektor Trussel for nabokommuner Gruppe 8 Klepp bedre oversikt ved små forhold Regionalplanen Nærhet til kulturtilbud Ivaretar lokalt ytre miljø Interkommunalt samarbeid Felles areal- og transportutvikling Bedre tjenestetilbud til sårbare grupper Mer mangfoldig kulturtilbud Myndighet til på beslutte bruk av bompengeinntekter og investeringsmidler til samferdsel Næringsutvikling felles Få til klyngedannelser Manglende helhetlig areal- og transportutv. Manglende effektivitet og gjennomføringskraft For mange kommunestyrer skal beslutte om samme veisystem Lokale beslutninger om regionale utfordringer Samfunnssikkerhet- manglende koordinering Hå sentralisering av næringsområder (til nord-jæren) Hå + Sandnes avfolking av bygder i utkanten Stat og fylkeskommune avgir ikke makt og oppgaver til ny storkommune 5

VEDLEGG 3 Gruppe 9 Gode på planlegging av felles områdeplaner Kjenner lokale forhold Godt eksempel bybane sør Flinke på næringsutvikling felles mål Godt samarbeid med næringslivet God variasjon flinke på mye Kommuner i vekst Arealplanlegging Samferdsel mer slagkraftig mot nasjonale myndigheter Kompetanse (bredde / deling) Like lønnsforhold kommunalt ansatte Styrke bydelsutvalgene Kjemper for hvert vårt For små til å løse alle oppgaver «tvinges» til samarbeid Samferdsel Arealplanlegging Jordvern Manglende konkurranse Byråkratisering Sentralisering Utvikling av småbygder Svakere valgdeltakelse Store enheter (sykehjem, skoler, aldershjem) 6